Richard Nygård har gjennom flere år tonesatt utvalgte dikt fra Hamsuns «Feberdigte» fra Det vilde Kor (1904). Riktignok kommer tekstene i denne innspillingen i engelsk oversettelse. Sammen med bandet The Beautybag har han nå fullført prosjektet. Albumet slippes 17. november. (Foto: Handout)
Spillefilmen SULT 2020 er basert på Hamsuns bok. Den skal settes opp på kino fra 10. november. Pandemiåret 2020 utgjør tidskulissen, og utenforskap er ett av temaene filmen reflekterer rundt.
Regien er ved Jan Vardøen. I rollen som den navnløse og rastløse hovedpersonen finner vi Jonathan Chedeville , mens Ylajali spilles av Mimmi Tamba. I skuespillergalleriet dukker flere kjente kulturpersonligheter opp, som Ingar Helge Gimle, BjørnSundquist og Charlotte Frogner.
For å følge med på flere nyheter om premieren, filmanmeldelser med mer, kan du følge SULT2020 på facebook her.
I arrangementskalenderen til høyre på nettsiden vår (nederst hvis du er mobilen) viser liste over spillesteder høsten 2023.
Birgitte Furberg Moe disputerte sankthansaften 2023 : «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)».
Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?
Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»
Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)
I arrangementsrekka «Månedens klassiker» står Hamsuns Mysterier (1892) på plakaten tirsdag 19. september kl. 18.
Bergen offentlige bibliotek er arrangør. I panlesamtalen om denne nokså eksperimentelle Hamsun-romanen deltar litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden og Hamsunsentrets forskningssjef Alvhild Dvergsdal. Leder for samtalen er bibliotekets formidler Robin van de Walle.
De skal bl.a. reflektere rundt romanes aktualitet og merkelighet.
NRK-serien Agenda sendte på høsten 1998 en episode som handlet om filmatisering av bl.a. Hamsun-novella «Hemmelig ve» i St.Petersburg, Russland. Dette programmet på 28 minutter bar tittelen «Hamsun og post-sovjetika». Det ble frigitt av NRK nå i april 2023. Norsk medregissør: Maria Warsinski.
En rekke russere uttaler seg her om Hamsuns litteratur og politiske standpunkt under krigen. Synes du det er verdt en titt i disse tider med et ekstra anstrengt forhold til vår nabo i øst, kan du se det her!
Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy
Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer. Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.
Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.
Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater
Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.
Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.
Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?
Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)
1.juni 2023 kunne NRK fortelle at boksamlinga Hamsun hadde i skrivestua på Nørholm er ferdig gjennomgått. Om lag 6500 av Hamsuns private bøker har i løpet av en treårsperiode (fra våren 2020) blitt renset for mugg og fuktskader så langt det er mulig. Bøkene har stått til tørk i rundt to av disse årene i et såkalt klimaregulert telt på lageret til Jernverksmuseet på Nes. Deretter har hvert enkelt eksemplar blitt renset for hånd. Nå er bøkene satt tilbake i den vesle, hvitmalte bygningen Hamsun kalte «huset mitt» på Nørholm (bildet).
Samtidig med rensearbeidet har førsteamanuensis Kamilla Aslaksen ved Høgskolen i Innlandet videreført registreringen som fylkesarkivar i Aust-Agder, Anton Olav Aalholm, begynte på i 1959. Aslaksen er har doktorgrad i bibliotekvitenskap, og er fornøyd med at bøkene ser ut til å ha tatt liten skade. Hun har blant annet systematisert samtlige av Hamsuns kommentarer i bøkene han har lesti. Disse kommentarene er videre kategorisert etter type, som f. eks. rene utbrudd («Huff»), kommentarer til (mangelfull) innholdslogikk, ren korrektur av språk eller mer oppsummerende bemerkninger etter endt lesning.
Dikterstua på Nørholm (foto: Hege Faust)
Det er planer om å publisere denne katalogen over bøker og kommentarer. Stiftelsen Nørholm har kontaktet Aslaksen om dette. Både forskere og allmennheten vil ha interesse av at katalogiseringen blir tilgjengeliggjort. Les hele saken til NRK Sørlandet her.
For noen måneder siden utga Inge Eidsvåg sin 16. bok. Ved siden av å være forfatter, er Eidsvåg blant annet kjent for sitt lange virke som rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Hamsun-entusiaster husker kanskje også at han bidro med et svært underholdende foredrag under Hamsun-Selskapets litteraturseminar på Hamarøy i 2014.
Tittelen på den nye boka, Etterslått, signaliserer at det fortsatt spirer og gror i det spennende landskapet av betraktninger rundt og skråblikk på skandinavisk kulturliv og- især litteraturlivet – Eidsvåg er kjent for å formidle. I bokas hoveddel sammenlignes Alf Prøysen og Tor Jonsson; man gripes av religiøsiteten hos Hans Børli; Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst blir presentert; det er fordypning i yndlingspoeten Tomas Tranströmer; Edith Södergrans korte og intense liv skildres med intensitet– og ikke minst: Inge Eidsvåg skriver to lengre artikler om Knut Hamsun.
Hamsun er en dikter han har lest og undervist om i hele sitt voksne liv. Den første teksten henter tittel fra utsagnet til en annen norsk forfatter: ”Ja, nettopp av ham hadde jeg ventet noe slikt.” Undertittelen presiserer at artikkelen tar opp forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun.
Undset mistet jo i verdenskrigens første dager sin eldste sønn, Anders (27 år). Selv ble hun etter hvert flyktning i USA. Derfra kjempet hun med penn og munn for et fritt Norge. Hamsun satt på samme tid på Nørholm og skrev i avisene til støtte for den tyske okkupasjonsmakten. Hennes bøker ble fjernet fra bibliotek og bokhandler både i Tyskland og Norge. Tysk presse og radio hadde forbud mot å nevne Undsets navn. Hans bøker ble trykt i store opplag, og Markens grøde ble gitt som julegave til tyske soldater i Norge i 1944. Hun solgte sin Nobelmedalje til inntekt for Finlandshjelpen (1939). Han sendte sin som gave til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels (1943). Hun fikk i 1947 Storkorset av St. Olavs orden «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Han ble etter krigen satt i arrest, mentalundersøkt og til slutt idømt et stort erstatningsbeløp for å ha vært medlem av NS. Eidsvåg tar for seg forholdet mellom de to og gir noen svar på hvordan de havnet de der de havnet.
Det andre essayet om Hamsun har overskriften: ”- en isbrent mark med fjorgress”. Hamsun og jakten på ungdomskilden. Her er det Hamsuns forakt for alderdommen og hans higen etter ungdommelig friskhet som beskrives. Selv ble Hamsun 92 år gammel. Mon tro om han i sin alders høst leste om igjen talene sine til studenter i København og Kristiania? spør Eidsvåg. I kjent polemisk stil uttalte Hamsun at autoritet bør falle for aldersgrensen og at 80-åringen som dør, han har ”vært død i tyve, tredve år. Han har bare ikke vært begravet før”.
I Hamsun-Nytt 2/23 ble det vist et bilde av en håndskrevet gloseliste bakerst i en sliten, fransk eventyrbok. Bildeteksten fortalte at dette var notater gjort av Knut Hamsun. Det er ikke rett. Glosene er skrevet av Marianne Hamsun. To lesere/medlemmer har gjort oss oppmerksom på feilen. Vi beklager inderlig at dette ikke ble sjekket opp godt nok før nyhetsbulletinen gikk ut. Vi lover å skjerpe oss!
