Artikkel av psykolog Per R. Anthi om Knut Hamsuns psykoanalyse hos dr. Irgens Strømme i Oslo i 1920-åra
Artikkelen åpner med sin konklusjon: «Behandlingen lettet på skrivesperren, men bidro ikke til en varig endring i Hamsuns personlighet.» Akkurat det er godt kjent fra før, men artikkelen trekker inn ødipuskompleks og andre psykoanalytiske innganger til hvorfor behandlingen hjalp Hamsun med å få fart på tømmerblyanten igjen. Takk for artikkeltips, tidligere leder for Hamsun-Selskapets Oslo-avd., Christian. Schlüter!
Artikkelen: Knut Hamsuns psykoanalyse hos Johannes Irgens Strømme – betraktninger 100 år etter
Ny Sult-utgave – med 100 siders etterord
På Youtube ligger det nå ute et 40 min langt videoopptak av en engasjerende og opplysende samtale mellom prof.em. Eivind Tjønneland og forlegger og redaktør i Orkana forlag, Marcus Bøhn. Det er fra 11.mars 2026. Anledninga er at det er utkommet en ny Sult-utgave med et omfattende (100 siders) etterord av Tjønneland. Første halvdel av seansen er delvis et miniforedrag som bl.a. inneholder en nyoppdaget Georg Brandes-anmeldelse av Sult. Andre halvdel består av svar på spørsmål fra publikum, og her er det innfallsvinkler og problematiseringer som selv ivrige Hamsun-lesere vil få utbytte av. Såpass påvirkelig er Hamsun-Selskapet at vi etter å ha sett videoen på YouTube bestilte den nye Sult-utgaven med helsvart omslag (slik Hamsun i 1890 ønska det) og med Tjønnelands 100 siders etterord.
Bildet viser Tjønneland under samtalen, faksimilen over her er fra Morgenbladet. Se og lytt her: https://www.youtube.com/watch?v=DCMMfELdhfQ
Kronikk i Samtiden 12.3.2026 om glemte franske Hamsun-oversettelser:
Kronikøren, tidligere Samtiden-journalist, nå stipendiat( Ph.d.) ved Universitetet i Oslo, Martin S. Heide, forsker på franske resepsjoner og oversettelser av Knut Hamsuns verker.
Georges Sautreau: Den glemte advokaten som formet Hamsuns arv i Frankrike
Teksten i lenka over stod nylig i Samtiden, og er en påminner omat bak verdenslitteraturens klassikere fins de kulturelle mellommenn/-kvinner som er med på å bestemme hva så vel som hvordan vi leser. Georges Sautreau var fransk, jobbet bl.a. som oversetter og ble gift med B. Bjørnsons datter Dagny. Dagny var da skilt, og hennes eksmann ingen ringere enn Albert Langen, Hamsuns tyske forlegger.
Sautreau oversatte en lang rekke Hamsun-romaner, og om Sult skriver Martin Heide bl.a.: «Sautreaus oversettelse rekonstruerer mange av Hamsuns eksperimentelle trekk for franske lesere. Samtidig minner den oss om at ingen oversettelse kan gjenskape et verk. Språket til Sautreau er mer raffinert og litterært enn Hamsuns rå prosa. Der originalen ofte er minimalistisk og muntlig, skriver Sautreau i en mer litterær fransk stil. Typografien følger franske forlagskonvensjoner, og oversetteren introduserer variasjoner der Hamsun bruker monotone gjentagelser som virkemiddel. På denne måten filtreres den norske teksten gjennom en fransk litterær smak – gjennom Sautreaus eget blikk».
Podcast! Knut Nærum om Telegraph Road, Knopfler og Hamsun
Hamsun-Nytt takker Stig Larsen for tipset og låner litt tekst fra ham: «Hva har Knut Hamsun med Dire Straits å gjøre? Mark Knopfler har selv fortalt at Markens grøde gjorde sterkt inntrykk på ham. Åpningen, mannen som kommer med en sekk, er et bilde han tok med seg inn i «Telegraph Road». Det er fascinerende hvordan en norsk roman kunne finne veien inn i en britisk rockelåt om amerikansk samfunnsutvikling.»
I episode 12 av podcastserien American Tune snakker Larsen med Knut Nærum om denne koplingen Knopfler – Hamsun. Lytt selv her: https://open.spotify.com/episode/1LA2cIO1AYlzBUAWjFpuzZ?si=oggSHBK2TsSGDJJ1HD7ZUA
Om krigen – og litteraturen. Bok av Torgeir E. Sæveraas (Dreyers forlag, 2026)
Forlagsomtalen til boka forteller at historiker Torgeir Sæverås utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur – fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende bestselgere.
Frode Helmich Pedersen, litteraturkritiker og professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, publiserte sin anmeldelse av Om krigen – og litteraturen 27. april 2026 i BLA, Norges eneste nettidskrift for litteraturkritikk og essayistikk. Helmich-Pedersen går tøft til verks: «Forfatteren er ikke drevet av ønsket om å lære noe, eller å få nyansert sine oppfatninger om noe som helst, men er primært interessert i å frakjenne de aller fleste norske forfattere enhver evne til å behandle den norske krigserfaringen på adekvat vis».
Anmeldelsen er en eneste lang sarkasme og ikke minst knusende i sin dom. Altså er anmeldelsen leseverdig bare av den grunn, og ikke bare fordi Hamsuns Paa gjengrodde Stier er blant bøkene historikeren Sæverås er innom. Boka anbefales ikke, men ta gjerne en titt på omtalen: Når historikere leser litteratur.
