Hamsun og bildekunstneren Rudolf Reiter (1944-2019)

Av: Alf-Einar Øien

Reiter var en etablert og kjent kunstner i Tyskland før han kom som hovedutstiller til Hamarøy i 1986. Han hadde da alt i en rekke år vært sterkt opptatt av Hamsuns litteratur, og under sitt første opphold på Hamarøy uttalte han følgende: «Min fascinasjon for Knut Hamsun var avgjørende for min vei inn i kunsten».

Sammen med sine sponsorer tok kunstneren på eget initiativ kontakt med Hamarøy
for om mulig å kunne få presentere sine arbeider, og selv om han ble invitert som hovedutstiller, betalte han og samarbeidspartene hans både reise og opphold selv.

Det gjengitte trykket fra utstillingen (bildet til venstre) kan virke unnselig, men mange både på og utenfor Hamarøy har Hamsun-relaterte trykk av Reiter i sine hjem. Det er heller ikke dette enkle trykket som gjør at vi gir Reiter ekstra stor plass og omtale. Engasjementet hans og den han kaller «fascinasjonen for Knut Hamsun» gjorde at han besøkte Hamarøy også etter 1986, i alt tre ganger og med ei mindre utstilling på Skogheim i 1990. Og under besøkene på Hamarøy brukte han skisseblokka flittig, blant annet med datteren Victoria som motiv i ulike posisjoner i naturen rundt kommunesenteret Oppeid. Valget av navn på datteren var selvsagt ikke tilfeldig, og Victoria driver hans galleri i Erding videre etter hans død i 2019.

Størst betydning for Hamsundagene på Hamarøy og Hamsun-Selskapet fikk Reiter da han tok initiativ til, sto ansvarlig for og sammen med kultur- og næringslivet i Bayern var lokal arrangør i den storstilte Hamsunmarkeringen over flere dager i Erdings kulturhus i 1990. I forkant reiste han bl.a. til Bodø og møter med Nordland fylkeskommunes kulturavdeling for å presentere sin idè og sitt ønske om et større Hamsunarrangement i hjembyen sin, og ideen endte i den størst anlagte Hamsun-markeringen utenlands – både inntil da og senere.

Nordlandsposten 14. aug. 1986. (tekst: B. Trymbo, foto: B. Olsen).

Her presenterte nord-norsk kulturliv seg, og ikke minst gjennom utstillinger av Karl Erik Harr, Kajsa Zetterquist og Per Adde. Arrangementet lokalt i Erding var omfattende og et stort løft for Reiter og hans støttespillere, men det var også krevende for både Hamarøymiljøet og Hamsun-Selskapet. Verdifull støtte og hjelp fra bl.a. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, SAS, Nordland fylkeskommune og – ikke minst Norges sjømatråd og medbrakte mesterkokker fra Norge, gjorde deltakelsen fra “oss” mulig. De to mesterkokkene var forøvrig på plass i en hel uke for å forberede og under hovedarrangementet servere særlig lakseprodukter til 800 gjester på en gang!


Gjestelista i Erdings kulturhus var lang, og blant disse kan nevnes både Norges ambassadør i Tyskland, Bayerns kulturminister, Erdings borgermester, Horst Tappert («Derrick») ogTore Hamsun, foruten en rekke andre prominente gjester. Tappert fikk forøvrig gave fra Hamarøy og invitasjon til å besøke de neste Hamsundagene, noe han gjorde. (Også han uten noen kostnader for Hamarøy eller Selskapet.

Hans begeistring for Hamarøy førte som kjent til at han senere bygde seg hus/hytte på Tranøy i Hamarøy med planer om å bosette seg der.) Rudolf Reiter ble under hovedseremonien utnevnt til æresmedlem av Hamsun-Selskapet. Det skjedde gjennom overrekkelse fra scenen av det mest forseggjorte beviset Hamsun-Selskapet har utformet – i glass og ramme og tegnet av Karl Erik Harr, den nordnorske kunstneren Reiter hadde spesielt ønsket som utstiller under dagene i Erding. Utnevnelsen betydde mye for Reiter. Hovedarrangementet i Erdings kulturhus fikk betydelig oppmerksomhet med store oppslag i regionale aviser samt TV-overføringer i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hele arrangementet med oppmerksomhet og publisitet sier kanskje noe om statusen Knut Hamsun som forfatter har internasjonalt.

Jon Fosse: Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun

Av Knut J. Michelsen, vara til styret i Hamsun-Selskapet

Hamsun på sin side spredte selv forestillingen om at han var imot nynorsk, eller landsmål som det ble det kalt fram til 1929. Det var Hamsun nok også, ideologisk sett. Men i praksis er det få forfattere som har fornorsket språket sitt så grundig som nettopp ham når den nødvendige veien fra dansk til norsk skulle tråkkes opp.Hamsun utviklet fra og med romanen Sværmere i 1904 et språk «ravgalt inntil kunst», en dialektal vending med dansk-norsk i bunn, ispedd «grovt krambodspråk», elleville at-setninger, indirekte tale og overdrivelser, og der twainsk humor humres fram i bøtter og spann.
Mange har forsøkt å kopiere ham – ingen har lykkes.

Hamsun-Selskapet har imidlertid lykkes med å få et intervju med Fosse!

– Hva slags forhold har Fosse til Hamsun?

Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun. Bøker av han var mellom det
første eg las, og dei gjorde stort inntrykk på meg, til dømes Sværmere, som eg las
i tenåra. Sidan har eg igjen og igjen vendt attende til Hamsun, han er nok den
diktaren eg oftast har vendt attende til. Eg har ikkje lese alt, men mykje, det meste han
skreiv.

– Finnes det biografiske «sammenfall» eller paralleller mellom dere to som diktere – slit og strev for å bli anerkjent, for eksempel, evnen til å holde ut, til å ha troen på seg selv?

Anten andre har hatt det eller ikkje; eg har alltid hatt tru på meg sjølv som diktar. Og dei første bøkene mine fekk svært dårleg mottaking. Som person har det stått dårlegare til med sjølvtilliten.

Hamsun sa om Nobelprisen (sånn omtrent) at ” ingenting endres ved at jeg har fått prisen, Marie “. Hva mener Fosse om det at han selv nå har fått denne høythengende litterære prisen?

Eg har sagt omtrent det same! Utan at eg var klar over at Hamsun hadde sagt det. Men eg meiner det altså: Eg kjem til å vera den eg er og til å skriva som før sjølv om eg no er nobelprisvinnar.
 
– Noen spesielle Hamsun-bøker Fosse vil nevne?

Sult. Mysterier. Vandrar-trilogien. Og kanskje best av alle: På gjengrodde stier. Men eg har hatt glede av alle Hamsun-bøkene eg har lese.
 
– Er også romanen
Sult grunnboka i europeisk litteratur for Jon Fosse? 

Ja. Den og Mysterier er fundamentale bøker for den modernistiske tradisjonen, som eg vel sjølv skriv i.

– Er Fosse påvirket av Hamsuns litterære språk? 

Hamsuns språk er uforklinkeleg. Det er gjennommusikalsk. Eg trur også eg skriv musikalsk. Men nokon direkte påverknad er det kanskje ikkje, sidan eg skriv ein noko tradisjonell nynorsk og Hamsun har eit slags riksmål i botn av det han skriv, rett nok påverka av dialekt og diverse norvagismar, men høgst truleg
er det snakk om ein indirekte påverknad, for å seia det slik.
 
Finnes det litterære hentydninger til Hamsun eller Hamsuns tekster i noen av Fosses bøker? 

Ikkje som eg veit om. Men så høgt eg verdset forfattarskapen er det god
mogeleg at det finst påverknad hist og her.
 
Hamsun slet med alkohol i deler av livet – rusen ble en slags ‘frigjører’, men etter hvert også en fiende. Han måtte flytte ut av byen – for å få kontroll. Hva sier Fosse om det? Erfaringer?

Same her. Eg måtte sjølv ta kraftig tak for å få styring på drikkinga. No tek eg berre eit glas i godt lag ein hende gong, og har ikkje alkohol i heimen.
 
Kan vi trekke en litterær linje mellom Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse? Hvordan skulle vi beskrive en slik linje? Bortsett fra at den er norsk? 

Eg har vanskar med å sjå ei slik linje. Kan ikkje sjå at eg har noko felles med Bjørnson. Både Undset og eg er jo katolikkar, så der er vel ein samanheng, men litterært sett er vi heilt ulike. Skal noko litterær linje rekkast, må det nok vera frå Hamsun.

Under Hamsun-dagene på Hamarøy i august 2024 er tema ‘Drama – Livets spill’.  Hamsuns teaterstykker kan være vanskelige å skjønne, men russerne likte dem visst. Hamsun skulle altså skrive Ibsen ned i støvlene jf. denne brev- replikken: ”Jeg er stor mann i Paris, jeg slår Ibsen til døde. Begrav ham!”

I den mon eg har lese stykka, har eg fått lite og ut av dei. Og dei blir godtsom aldri spelte. Kanskje i Russland, for alt eg veit. Og så var det ein tysk produksjon for nokre år sidan.

Hamsuns dragning mot dramaet – en raptus – var kanskje først og fremst økonomisk motivert? 

Har tenkt at det kanskje hadde noko å gjera med at kona var skodespelar?

Romaner gjorde ham ikke rik – og Ibsen var blitt rik?

Ibsen var aldri rik. Eg las ei jamføring med kva godt etablerte engelske dramatikarar på Ibsens tid tente, og det var utruleg mykje meir. Det hadde jo òg med det å gjera at det var vanskeleg for Ibsen å få pengar frå teatera (dette var før alle moderne avtalar var på plass – dei gjeld elles stort sett berre i Vest-
Europa). Men etter norske levestandard på hans tid var han nok velståande. Etter kvart må Hamsun ha tent også på romanane vel?

– Strindberg var også stor i utlandet, Berlin og Paris. Og Hamsun var en stor Strindberg-beundrer. Det var bare å kjøre på med dramaer?

Å gå i Stindbergs spor kan ha vore ein motivasjon (alltid lettare om nokon har gått opp ei løype).

– Det ble lite suksess ut av dramaskrivingen, men Hamsun skaper ved denne «dialog-treningen» etter hvert noen av verdens mest fantastiske dialoger – også dialoger med verdens mest fantastiske at-setninger – “et språk ravgalt inntil kunst”, som han selv sier det. 

Samd! Ravgale inntil kunst! Den var ny for meg, men råkande! Og dialogane i romanane er ofte utruleg gode.

– At fyren er omtrent helt uten skolegang, er jo litt av et under. Men som Schopenhauer sier: mange kloke folk har lest seg til idioter?    

Han var i alle fall slett ingen kunnskapslaus diktar, så han må ha lese ein god del.
Leve vel!
Jon

Jon Fosse (foto: Agnete Brun, med tillatelse fra Samlaget)

Fargerik Pan op.22

Av: Alf-Einar Øien

Bringeland beklager at han først nå er blitt klar over denne innspillinga, siden den ble gjort alt for tre år siden, altså i 2020. For oss gjør dette neppe så mye, for viktigere er det innblikket anmeldelsen gir oss i komponisten og mosjøværingen Monrad Johansens liv og virke parallelt med vurderingen av plateinnspillingen.

Verket Pan op. 22 (den opprinnelige tittelen Pan – Symphonische Musik für Odchester op. 22),betrakter han som det vakreste i plateinnspillinga, og han trekker fram at komponisten kjente godt til den «nordlandssommerens evige dag» som løytnant Glahn svermet for og Knut Hamsun beskriver i romanen. «Det er den naturlyriske stemninga snarare enn handlinga i romanen komponisten penslar ut i tonar», skriver Bringeland, og videre:: «verkets styrke er den fargerikt impresjonistiske orkestreringa (vedunderleg bruk av horn i opninga, med ekko i solofiolinen og treblåsarane) og den stringente forma». Hele artikkelen til Sjur Haga Bringeland kan lyttes til i DAG OG TID-appen eller på dagogtid.no. Artikkelens tittel er Fargerik Pan.

David Monrad Johansen var som sagt fra Mosjøen, men flyttet til Kristiania (Oslo) i en alder av 16 år. Her studerte han fra 1905 ved Musikkonservatoriet og gav i 1912 ut sin første komposisjon. Han søkte etter det særnorske i sin musikalske diktning, men flere kritikere har pekt på at han like mye var preget av mer felleseuropeiske strømninger.

Monrad Johansen ble i samtiden en kjent komponist og kulturpersonlighet, og blant mye annet sies han å ha fornyet mannskorsangen i Norge gjennom f.eks. Verket Gamle Norig til Ivar Aasens tekst. Ellers må det nevnes at de mest monumentale bidragene hans er Voluspå op. 15 og den første store biografien om Edvard Grieg.

David Monrad Johansen ble i 1925 tildelt statens kunstnerlønn. Den var neppe nok til å leve av, og hovedinntekten hans kom fra arbeidet som musikkanmelder gjennom flere år, blant annet i Aftenposten.

Verket Pan op. 22 fra 1939 var bestilt av NRK som gave til Knut Hamsuns 80-årsdag. I de ti årene etter Hamsuns død (1952 – 1962) ble det framført en rekke ganger i mange forskjellige land. Vi kan finne visse likhetstrekk mellom Hamsuns og Monrad Johansens liv. Det gjelder ikke bare bakgrunn og inntrykk de sikkert fikk med fra barne- og ungdomstida i Nordland, men særlig kanskje måten de begge “snublet” politisk i krigsårene 1940 – 1945. Men der Hamsuns medlemstilknytning til Nasjonal Samling er noe uklar, meldte Johansen seg inn Han ble i 1946 derfor dømt til bot og fem og et halvt års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Dommen ble redusert til fire år og bortfall av boten etter anke og ny behandling.

Men der forfatteren i egen samtid ble både dømt og fordømt, reiste komponisten seg igjen etter dom og straff, ikke minst takket være gode kunstnervenner. Verkene hans ble på nytt spilt offentlig, og han kom tilbake som både komponist og skribent. At han var både rehabilitert og reetablert, ser vi blant mye annet av at han i 1958 ble medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien i Sverige, og av hyllesten samme år fra Mosjøen kommune på 70-årsdagen, da i form av orkesterfremføringer i både Oslo og Bergen.

For den som ønsker å vite mer om både komponisten David Monrad Johansen generelt og Pan op. 22 spesielt, viser vi til den omfattende biografien om ham skrevet av forsker, kulturadministrator, dirigent og programskaper i NRK, Ivar Roger Hansen. (Biografien finnes på Nasjonalbiblioteket og kan også kjøpes direkte av Hansen).

Ivar Roger Hansen gjør rede for både bakgrunnen for, arbeidet med og tilbakemeldinger på komposisjonen Pan. Blant annet uttrykte Knut Hamsun selv begeistring da han like før sin 80-årsdag fikk vite at Monrad Johansens hadde komponert et orkesterverk inspirert av romanen Pan, slik at diktningen ble uttrykt på en annen måte enn gjennom den “evindelige opplesningen”.  (Brev til Monrad Johansen, NBO.)

Hansen slår fast at: “Monrad Johansens opplegg var ikke å lage en musikalsk illustrasjon av handlingen i diktverket. Han ønsket å holde en nødvendig, ærbødig avstand til romanen. Musikken skulle oppfattes ut fra sin egen verdi, selv om assosiasjonens bånd var kyttet til den gjennom tittelen.”

Hansen poengterer at det ikke er den direkte handlingen i Pan Monrad Johansen beskriver, men “romanens grunnleggende ideer”: natur, kjærlighet og erotikk. Dermed blir komposisjonen en parallell når det gjelder “tittel og spenningskurve, og assosiajsonslinjer knyttet til flere av romanens personer og stemninger”. Komposisjonen framstår som et selvstendig verk, men henger likevel tett sammen med romanen.

4. august 1939 ble Pan op.22 urfremført i NRK av Radioorkesteret og vel tre måneder senere i en konsertsal – med svært gode anmeldelser. Hansen skriver i biografien at det er tvilsomt om Hamsun selv noen gang fikk høre verket, men at han “ga ved flere anledninger uttrykk for sin takknemlighet over å bli hedret på denne måten”. I et brev til Monrad Johansen i 1939 beklager Hamsun at han ikke kunne høre musikken:

Synd at jeg er så døv. Jeg læste nys i et Blad at nu hørte jeg utmerket ved  Hjelp av et Apparat – bare Tøv. Det er ikke Larm og Torden, men en Brenning som suser Nat og Dag i Hodet. Men jeg ser godt.                                                              

HamsunStreet fullført !

Richard Nygård har gjennom flere år tonesatt utvalgte dikt fra Hamsuns “Feberdigte” fra Det vilde Kor (1904). Riktignok kommer tekstene i denne innspillingen i engelsk oversettelse. Sammen med bandet The Beautybag har han nå fullført prosjektet. Albumet slippes 17. november. (Foto: Handout)

Nygård beveger seg innen sjangeren indie-pop. Du kan lese mer om HamsunStreet-prosjektet i denne artikkelen i tidsskriftet Samtiden: https://samtiden.no/notiser/2023/tonesatte-og-oversatte-hamsuns-feberdikt

Richard Nygård er dessuten så raus at han deler to forhåndsslupne singler/smakebiter med Hamsun-Selskapets følgere her:

SULT 2020 Denne forunderlige by… på kino fra 10. november!

Spillefilmen SULT 2020 er basert på Hamsuns bok. Den skal settes opp på kino fra 10. november. Pandemiåret 2020 utgjør tidskulissen, og utenforskap er ett av temaene filmen reflekterer rundt.

Regien er ved Jan Vardøen. I rollen som den navnløse og rastløse hovedpersonen finner vi Jonathan Chedeville , mens Ylajali spilles av Mimmi Tamba. I skuespillergalleriet dukker flere kjente kulturpersonligheter opp, som Ingar Helge Gimle, BjørnSundquist og Charlotte Frogner.

For å følge med på flere nyheter om premieren, filmanmeldelser med mer, kan du følge SULT2020 på facebook her.

I arrangementskalenderen til høyre på nettsiden vår (nederst hvis du er mobilen) viser liste over spillesteder høsten 2023.

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en “Hamsun-fri sone”. Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Ibsen- og Hamsundager i Grimstad 2.-5-aug.

For den Hamsun-interesserte er det fredag 4. august som gjelder:

14.00 Mímir Kristjánsson: Hamsunforedraget / Apotekergaarden

15.00 Litterær byvandring: Knut Hamsun / Ibsenmuseet

I tillegg er Hamsun-museet i Storgata 44 åpent klokka 11-16 hver dag fram til 16. august. Billetter: Åpningstider og billetter – Hamsun i Grimstad (gbm.no)

Her er programmet for hele festivalen:  Ibsen- Og hamsundagene/Ibsen- og Hamsundagene (ibsenhamsun.no)

Hamsuns boksamling på Nørholm er ferdig katalogisert

1.juni 2023 kunne NRK fortelle at boksamlinga Hamsun hadde i skrivestua på Nørholm er ferdig gjennomgått. Om lag 6500 av Hamsuns private bøker har i løpet av en treårsperiode (fra våren 2020) blitt renset for mugg og fuktskader så langt det er mulig. Bøkene har stått til tørk i rundt to av disse årene i et såkalt klimaregulert telt på lageret til Jernverksmuseet på Nes. Deretter har hvert enkelt eksemplar blitt renset for hånd. Nå er bøkene satt tilbake i den vesle, hvitmalte bygningen Hamsun kalte “huset mitt” på Nørholm (bildet).

Samtidig med rensearbeidet har førsteamanuensis Kamilla Aslaksen ved Høgskolen i Innlandet videreført registreringen som fylkesarkivar i Aust-Agder, Anton Olav Aalholm, begynte på i 1959. Aslaksen er har doktorgrad i bibliotekvitenskap, og er fornøyd med at bøkene ser ut til å ha tatt liten skade. Hun har blant annet systematisert samtlige av Hamsuns kommentarer i bøkene han har lesti. Disse kommentarene er videre kategorisert etter type, som f. eks. rene utbrudd (“Huff”), kommentarer til (mangelfull) innholdslogikk, ren korrektur av språk eller mer oppsummerende bemerkninger etter endt lesning.

Dikterstua på Nørholm (foto: Hege Faust)

Det er planer om å publisere denne katalogen over bøker og kommentarer. Stiftelsen Nørholm har kontaktet Aslaksen om dette. Både forskere og allmennheten vil ha interesse av at katalogiseringen blir tilgjengeliggjort. Les hele saken til NRK Sørlandet her.

Salt og søtt: Ny Hamsun-kokebok i salg nå

Av: Inge Fagerbakk

Flatbrødbaking, Nesflaten 1912. A. B. Wilse, Norsk Folkemuseum.

“Og jeg stekte den fugl”. Slik forteller løytnant Glahn om starten på forholdet til den syndig søte Edvarda Mack. Les mer om frihet, forelskelse, fugl og fisk i Hamsun-kokeboka.

Hamsuns figurer spiser i det hele tatt en del mat. Fra gjennombruddet med Sult (1890) og til og med På gjengrodde stier (1949) spekes, stekes, smakes, meskes og maules kopiøse mengder av både salt og søtt. I tillegg drikkes det: vaskevann, hårvann, cognac og champagne – og det meste der imellom. Litteratur skal riktignok leses, men kan også spises! I det minste i Hamsuns tekster. Hamsunkokeboka kom ut i 2010 på  Orkana forlag. I 2023 er boka fornyet. Noen oppskrifter er fjernet og andre lagt til. Du kan bestille boka her: Hamsunkokeboka – Orkana Forlag

På sporet av å berge verda?

Av: Torstein Garmo, Hamsunlaget i Lom

Kva samanheng er det mellom ei mogleg løysing på framtidas energimangel og Knut Hamsuns slekt i Gudbrandsdalen?

Den 13. desember 2022 kalla U.S.A. sin energiminister, Jennifer Granholm, inn til ein pressekonferanse i Washington DC, der ho informerte om at forskarar ved Lawrence Livermore National Laboratory for fyrste gong i historia hadde greid å få meir energi ut av ein såkalla kontrollert fusjonsreaksjon enn det som vart sett inn for å få reaksjonen i gang. Ho sa det slik: « I eit svært kort – men viktig øyeblikk – lyktest det å generere 50 % meir energi enn ein brukte. Dei gjer eit arbeid som vil hjelpe menneska å løyse nokre av dei mest komplekse og presserende problem som vil komme, som å skape rein energi som vil kunne bekjempe den klimakrisa vi står overfor».

Trass i at det står igjen 25 til 30 års forsking og utvikling før ein får utvikla reaktorer og anna som kan omforme fusjonsenergi til nyttbar energi, så vil nok den 5. des. 2022 bli ståande som som ein merkedag i historia, for det var den dagen den historiske fusjonen vart gjennomført.

Vi skal i denne omgang vende interessa mot den personen som gav institusjonen i California namn, nemleg Ernest Orlando Lawrence. Og den enkle grunnen til at dette blir tema på Hamsun-Selskapets nettstad, er at Ernest var i slekt meg Knut Hamsun. Mora til Ernest, Gunda Regine, var tremenning med Hamsun.

Ernest vart fødd i prærielandsbyen Canton i Sør-Dakota. Etter utdanning ved tre ulike universitet i Midt-vesten tok han doktorgraden ved University of Yale i 1925, berre 24 år gamal. Han fann opp cyclotronen i 1929.  Denne oppfinninga fekk han Nobelprisen i fysikk for i 1939, fordi det tok 10 år før det faglege miljøet fann ut kva for gjennombrot dette var. Han blei professor ved University of California i Berkeley i 1930, 28 år gamal, og han er framleis den yngste som har blitt professor der. Lawrence starta oppbygginga av Radiation Laboratory i 1931.  I 1946 vart dette Laboratoriet lagt direkte under Department of Energy i Washington og fekk da namnet Berkeley National Laboratory.

M.S. Livingston og Ernest Lawrence foran syklotronen i 1930 (Foto: falt i det fri)

I 1952 var han med  på etableringa av eit nytt laboratorium i den vesle stasjonsbyen Livermore, nokre mil søraust for universitetsområdet i Berkeley. Dette senteret vart frå starten direkte underlagt Department of Energy (DOE) og fekk namnet Livermore National Laboratory. Da Ernest døde i 1958 fatta DOE det vedtaket at laboratoria både i Berkeley og i Livermore skulle bera hans namn, og vart da til Lawrence Livermore National Laboratory, og tilsvarande i Berkeley.

Skulegang og utdanninga til Ernest står i grell kontrast til den svært så mangelfulle som Knut fekk. I fem av åra han gjekk på grunnskulen var Knut utplassert hjå onkelen Hans. Han skriv om det i På gjengrodde stier: «Jeg var åtte år da jeg kom til ham og blev oppdressert til å skrive alt for ham. Det skete under skammelig tukt.» I tillegg skriv han om manglande kosthald i denne perioden, der det bla. a. står: «Hans husholderske het Sissel (Storøygard), hun var kanske et bra menneske, men hun sulteforet meg i flere år.»  Det var vel etter instruks frå hennar arbeidsgjevar.  Dei som var skolelærarar, som dei vart kalla, var slike som hadde vore skuleflinke og derfor fekk tilbod om å ta slikt arbeid. Den eine med utdanning som Knut fekk undervisning av, var vel presten Honoratsius Halling da han gjekk til konfirmantundervisning i Lom.

Om vi skal sjå litt på slektskapsbanda mellom desse to Nobelprisvinnarane, må vi gå til ein søskenflokk på tre ungar på Nyrneshaugen i Lom. Denne plassen var husmannsplass under garden Nyrnes, og ligg på grensa til Vågå. For å få litt bedre oversikt set eg det opp litt skjematisk:

  1. IVAR f. 1795.  Barn: Mari f. 1823. Gift 1849 med Knut Skultbakken.  Da dei døypte dottera Embjørg 17. mai 1857 så er broren til denne Knut, Peder Trædet, fadder.  Knut S. var altså onkelen til Knut Hamsun, og det er vel liten tvil om at det er etter denne onkelen han har fått namnet sitt.
  2. MARI f. 1799 Gift med Ole Pedersen Garmotrædet. Barn: Thora (Torø), mor til Knut Hamsun.
  3. KNUT f. 1802 Oldefar til Nobelprisvinnar Ernest O. Lawrence. Barn: 1. Mari f. 1830  Fadder til Knut Hamsun da han vart døypt den 24. aug. 1859. 2. Marit f, 1834 Gift med Erik Garmosøygard. Besteforeldra til Ernest O. Lawrence. 3. Hans f. 1841  Fadder til Knut Hamsun

Som det går fram av dette oppsettet så var desse to familiane vevd tett saman før dei reiste frå bygda, på kvar sin kant. Ein familie nordover til Hamarøy og den andre vestover – til Dakota, USA.

I 1968 kom det ut ei bok om Ernest i U.S.A. Den hadde tittelen An American Genius. Denne boka kom eg over på eit antikvariat i Chicago. På det same antikvariatet fann eg også ei anna bok. Den hadde tittelen «Hunger» og var utgjeven i 1967 av forlaget Farrar, Strauss and Giroux.  Isaac Basehvis Singer hadde skrive ein introduksjon. Der skriv Singer bla.a. slik: «Knut Hamsun`s genius is totally a product of self-searching and introspection».

I desse bøkene blir dei to slektningane karakteriserte som geni.  Det er da lett å tenke på kven som er den som eventuelt kunne overført felles gener mellom dei to. Den næraste til det er bestemora til Knut, Mari frå Nyrneshaugen. Ho døde berre 64 år gamal, knappe to år etter at dei kom opp til Hamarøy. Tore Hamsun nemner ho i ei setning i sin biografi. Der står det slik: «Peder hadde kone og fire barn , svigerfar, svigermor og svoger med på turen (til Hamarøy). Og ettersom den gamle svigermoren nu lå død i sin grav, så kan man kanskje ikke si at de var fulltallige der de satt».  Noko anna har eg ikkje funne om henne. I ei gamal regnskapsbok etter oldefar min fann eg derimot noko interessant.  Fyrste gongen eg fann dette så stussa eg fælt, for det stod på toppen av sida slik: «Skulen i 1860 begynte den 20. August». Kva hadde oldefar med skulen å gjera, tenkte eg.  Men etter kvart så gjekk det opp eit ljos for meg.  Her i Lom så seier vi skulen med tjukk l om skurdonna. Så dette var rekneskapen med dei kvinnfolka som hadde deltatt her under skuronna i 1860. Der står midt nede på lista: «Torø Træet og Mari». Men oldefar har sett ein tynn strek over Mari, truleg for å markere at ho likevel ikkje deltok i arbeidet. Torø måtte med andre ord ha med seg mora når ho var i grannegarden på arbeid. Da var Mari over 60 år (f.1799).  Dette fortel oss vel at det var ei årsak til at det er så lite å finne om ho. Dei som hadde problem av ein eller annan art skulle ikkje nemnast. 

Eg synest no det er heilt ufatteleg at Knut Hamsun, utan utdanning, pålag sjølvlært, og som kom frå nabogarden og som for 163 år sidan truleg krabba rundt på golvet i det rommet eg nå sit og skriv ned desse tankane, skulle få ein slik attest av den store forfattaren Isaac B. Singer i ein annan verdensdel som at «he is the father of the the modern school of literature in his every aspect.»