Anmeldere om Molands filmatisering av Markens grøde

Førpremiererer rundt om i Norge de siste ukene samt den offisielle norgespremieren 30.10.26 har avfødt en lang rekke anmeldelser. De spriker i alle retninger . Den nye filmatiseringen har som vanlig også satt igang mer rituelle sidedebatter, særlig knyttet til spørsmål om ideologi. Her er noen korte oppsummeringer og lenke til anmeldelser, artikler eller debattinnlegg (oversikten er ikke fullstendig):

Filmmagasinet: Markens Grøde – Filmmagasinet Øyvind Eriksen (26.10.26) er i hovedsak positiv og skriver at det er blitt en film med gjennomført visuell stil, som inneholder flere sterke scener, rolleprestasjoner og sanseinntrykk som kan bli hengende med deg lenge etter at du kommer ut av salen». Filmens tempo er «kledelig seigt og ligger tett på Isaks egen rytme». Anmelderen innvender bl.a. at enkelte av kuttene fra romanen gjør at utviklingen innimellom føles litt for nedkortet: «noen ganger kan man lure på om noe har blitt liggende igjen på klipperommet for å holde spilletiden nede (…). Filmen kan derfor oppleves som langsom, samtidig som man faktisk kunne ønsket seg litt mer.»

Morgenbladet: (bak betalingsmur). Morgenbladet har et intervju med Moland samt med flere Hamsun-vitere innenfor akademia i en lengre artikkel av Anders F. Lunde 23.10.26: Filmatiseringen av «Markens grøde»: – Moland gir Isak den moderne mannens svakheter og vaklende psyke. Moland kommenterer sine valg om å ta seg store friheter med Hamsuns originaltekst og å dvele lenge ved bilder av natur og formidling av relasjonen mellom hovedpersonene: «– Det gir publikum en anledning til å dikte med. Vi danner oss bilder og fyller ut i romaner også, men der skriftspråket kan formidle komplekse tankerekker og resonnementer, så er ikke dette filmens pre. Det er komplekse emosjonelle problemstillinger og dilemmaer. Det er gjerne det folk lever seg inn i.» Debattinnlegg i Morgenbladet: Marit Slotnæs spør (12.10.26): Kan man elske romanen «Markens grøde», uten å anerkjenne Hitler i sitt eget hjerte?Førsteamanuensene Ingri R. Løkberg og Betarice Reed (23.10.26): Kan man ta rasismen ut av «Markens grøde» uten å renvaske Hamsun? og professor Reinhardt Henning (30.10.26): «Markens grøde» trenger rasismen mot samene. Morgenbladets anmelder Ulik Eriksen 29.10.26: «Markens grøde»-film: Som et filmatisk magadrag. Svimlende, men tung i pusten, skriver han. Samtidig er romanens higen etter å leve nærmere naturen enn sivilisasjonen et essensielt poeng ved filmens lave tempo: «Å rydde land og og skape seg et liv i ødemarken er et møysommelighetsprosjekt. Å beskrive det på film uten å formidle denne langsomheten ville vært et svik mot Isaks grunnleggende, seige drivkraft.» Eriksen understreker at kjærlighetsforholdet mellom Isak og Inger aldri blir klissete eller melodramatisk. Han mener Moland lykkes bl.a. ved at seeren på slutten stiller seg det samme spørsmålet som Isak når gruvedriften har laget store sår i landskapet og vi ser odelsgutten Eleseus ta farvel med Sellanrå for heller å emigrere til USA: Har alt strevet vært verdt det?

Minerva.no: Kristian Meisingset 14.10.26 Filmatiseringen av Markens grøde er en kjønnsideologisk katastrofe (bak betalingsmur). Påstanden i overskriften begrunnes mellom annet med at filmen ikke fremstiller den mannlige hovedkarakteren som den sterke og handlekraftige nybyggeren. Anmelder Meisingset får respons bl.a. i disse debattinnleggene av dr.philos (på Hamsun) Birgitte Furberg Moe (ikke betalingsmur): Markens grøde og kolonialismen og av generalsekretær i Senterungdommen Dane C. Skofterud: Molands Markens grøde gjør Hamsun en tjeneste. Sistnevnte er særlig opptatt av at Moland har latt ren handling/bilder erstatte mye av det som Hamsuns karakterer tenker eller uttaler: «Meisingset savner Geisslers tale fra romanen, hvor den tidligere lensmannen forklarer bondens betydning for livet fra slekt til slekt. Men det er jo nettopp gjennom Isaks fortvilelse over at sønnen vil forlate gården han bygger for kommende generasjoner, at filmens konservative grunntanker får feste.»

NRK: Storslagen filmpoesi – NRK . Birger Westmo (14.10.26) uttaler at selv om mange av Hamsun-romanens bipersoner er tatt bort i Moland og Eidsvolds manus, er romanens kjerne intakt og filmatiseringen «storslagen filmpoesi i et avmålt tempo, der 2 timer og 39 minutter er nødvendig for å yte historien rettferdighet». Han synes Oscar-kandidaten fortjener sitt kandidatur, for «Den emosjonelle slagkraften» imponerer denne anmelderen, og «kjedelig blir «Markens grøde» aldri, for den skildrer figurenes indre og ytre kamp med stramme virkemidler.»

Aftenposten: Ingrid Åbergsjord gir til kjenne sin mening om filmen på Aftenpostens VINK-sider 14.10.26 og hennes dom er terningkast to. Hun er særlig skuffet over Molands valg om å ta bort en del bipersoner og -hendelser fra Hamsuns roman, herunder samenes plass i fortellingen. Hun er også skuffet over hvordan Isak framstilles, mens rollen til Inger derimot får godt skussmål. «På tross av dramatikk i form av ulykker, utroskap og drap forblir «Markens grøde» forbløffende livløs og gammelmodig. Det føles som å se på en dvelende film fra forrige årtusen.» Les resten av anmeldelsen her (bak betalingsmur): Anmeldelse av Markens grøde: Nesten ikke til å holde ut. Andre relevante innlegg publisert i Aftenposten i forbindelse med den nye filmen, er: «Markens grøde» er et nådestøt mot den samiske reindriften og et intervju med Moland: Bak filmen Markens Grøde ligger en intens debatt om nazisten Knut Hamsun: – Må ha to tanker i hodet

Filmmagasinet: Markens Grøde – Filmmagasinet Øyvind Eriksen (26.10.26) er i hovedsak positiv og skriver at det er blitt en film med gjennomført visuell stil, som inneholder flere sterke scener, rolleprestasjoner og «sanseinntrykk som kan bli hengende med deg lenge etter at du kommer ut av salen». Filmens tempo er «kledelig seigt og ligger tett på Isaks egen rytme». Anmelderen innvender bl.a. at enkelte av kuttene fra romanen gjør at utviklingen innimellom føles litt for nedkortet: «noen ganger kan man lure på om noe har blitt liggende igjen på klipperommet for å holde spilletiden nede (…). Filmen kan derfor oppleves som langsom, samtidig som man faktisk kunne ønsket seg litt mer.»

Klassekampen : Bjørn Ivar Fyksen spør 31.10.26: «Hans Petter Moland har laget en ny «Markens grøde». Men hvorfor?» Blod og jord og samlivsdrama | Klassekampen (bak betalingsmur). Fyksen svarer på hvorfor- spørsmålet i ulike varianter selv: «Det er klart at å smøre en filmproduksjon med auraen fra en nobelprisvinner gir litt ekstra glid i ovarennet når filmen skal ta svevet ut i verden og i god V-stil sprike med beina for Oscar-akademiet. Men elegant er det ikke. Et annet delsvar er kanskje at det litt fortidige hos (…) Hamsun tilbyr en besnærende eskapisme, en vending vekk fra vår tarvelige, big tech-forsøplede samtidskultur.» Anmeldelsen er lunken til at Moland har tonet ned Isaks livskraft og Hamsuns modernitetskritikk, og heller formidler et «samlivsdrama».

Vagant.no: Audun Lindholm (20.10.26) har tatt på seg realismebrillene i kinosalen. Han lar seg seg provosere av hvordan landskapet i starten av filmen ikke egner seg til jordbruk, av hvor sakte det går før det går for fort, av ljå-teknikken (som kan utløse leserinnlegg fra bønder som kan kunsten å slå med ljå) – og mye annet. Også dramaturgi, kameravinkling og bruk av «Tsjekovs pistol»-grep i filmen blir ironisert over. Overtydelighetskritikk går igjen i Lindholm-anmeldelsen, altså avstanden til romanforelegget: «Her er lite igjen av Hamsuns intense fremstilling av mennesker hvis indre er sammensatt, altfor sammensatt, skildringer som kan være hensynsløst brutale og likevel følsomme, som liksom smyger seg inntil tilværelsens finere nyanser, også dem vi helst ikke vil vedkjenne oss, for så å brette dem heftig ut».

Prof. Eirik Vassenden (også på vagant.no) likte heller ikke Moland-versjonen av Markens grøde (30.10.26) Hva skjedde med Markens Grøde? | Vagant. Også her er det en oppramsing av ulike negative del-innvendinger om form og innhold som følger forut for følgende hovedutsagn: «Filmskaperen har forsøkt å oversette et landskap så litterært, så språklig, så gjennomtrukket av forfatterens spektakulært enestående formuleringsevne at det er uoversettelig til det språket Hans Petter Moland snakker: norsk film.» Vassenden er innom mye annet også i sin filmomtale, bl.a. andre Hamsun-verk-filmatiseringer, den norske statens mot-emigrasjonstiltak i Nord-Norge på 1910-tallet, og ikke minst anfører han etiske betraktninger rundt forfatterskapet mer generelt. Mot slutten konkluderer Vassenden: «Knut Hamsuns forfatterskap er og blir diskusjons­utløsende og kontrovers­skapende, hvilket betyr at bøkene hans fortsatt lever. Og man filmatiserer Hamsun fordi det er vanskelig, fordi det krever tydelige og modige valg av den typen Hans Petter Moland her har tatt. Men at det er modig, betyr ikke at det er bra.» 

MovieZine.no: Fem av fem stjerner. Anmeldelse: «Markens grøde» – Et mesterverk i stumfilm – Moviezine.no Andrea Herzog Sonjus anmeldelse fra 14.10.26 formidler eksempelvis at «Det visuelle er ikke bare vakkert – det er beskrivende. Det som først virker som kalde, kjedelige bilder uten handling, blir etter hvert en portrettering av naturens evolusjon. Og i mens gården til Sellanraa vokser, minsker naturen. Den reagerer, gråter, fryser, skjelver, smiler. Den har flere farger enn noen karakter – og den har mest skjermtid av alle.»

cine.no: Hans Petter Moland finner sjelen i «Markens grøde» – CINEMA Geir Kamsvåg (29.10.26) er begeistret over at Moland har funnet romanens sjel og gir fem stjerner. «Markens grøde rommer en stille ettertenksomhet som er langt sterkere enn mye av den mer melodramatiske sosialrealismen man ofte ser i dag. Fremfor alt handler denne filmen om naturens kraft, men også menneskets kraft, og hvordan disse to kreftene knyttes sammen på helt særegne måter.»

Dag og tid ved Brit Aksnes 30.10.26 «Markens grøde»: Moland filmatiserer Hamsun med Nordrum og August (bak betalingsmur) «Sjølbergingsdraumen resonerer nok bra i desse tider når ein helst vil gløyma at KI, Meta , Musk og Trump eksisterer (…)» og «Sjølberginga skjer gjennom samarbeid og kjærleik» , en ordknapp Isak og mye lyng og litt for reine hus. Aksnes kaller verket alt i alt en storfilm om småkårsfolk som fanger tidsånden.

Samtiden.no: Markens grøde på film: Kjærlighet, modernitet og Hamsuns roman formidler et essay av Sigurd Stranda, litteraturviter ansatt ved Hamsunsenteret på Hamarøy. Han er positiv til filmens prosjekt. Stranda trekker inn resepsjonshistorien til romanen i sitt essay, og peker spesielt på hvordan regissør Moland har benyttet gjenstander som symboler på moderniteten og ekteskapsdynamikken Hamsun får fram i romanen (eks. ur på veggen, Ingers symaskin): «Der romanen undersøkjer korleis nye impulsar forandrar livet på Sellanraa, lèt filmen Isak rette raseriet sitt mot gjenstandane som representerer dei. Spørsmålet om kva moderniteten, i vidare forstand, fører med seg, og kva plass han skal ha på garden, blir dermed underordna spørsmålet om kva som skjer i forholdet mellom Isak og Inger når Inger forandrar seg. Verda som slapp inn og lyste i romanen, blir i filmen først og fremst ein trussel mot den ekteskapelege ordenen.»

Stor takk til Audun Lindholm, som har hjulpet oss med tilgang til følgende anmeldelser:

Bergens Tidende ved Britt Sørensen 14.10.26:

Vårt Land 21.10.26 (anmelder ikke navngitt):

VG 28.10.26 (anmelder ikke oppgitt):

BLA-podden (og helt sikkert flere) har også publisert anmeldelser, men disse ligger bak betalingsmurer der redaksjonen i Hamsun-Selskapet ikke har abonnement).

Marie-dagen og oppsetning av «Marie min» på Hamsunsenteret 1. juni

Marie Min er et scenisk portrett over den historiske skikkelsen Marie Hamsun. Endelig blir det mulig å oppleve det nyskrevne teaterstykket Marie Min på Hamsunsenteret. Stykket hadde premiere i Bodø i fjor høst og fikk gode kritikker. 1. juni kommer forestillingen til Hamsunsenteret, som håper på fullt hus. Forfatter Tomas Espedal debuterer her som dramaskriver, mens Sara Bruteig Olsen står for regien.

For Hamsunsenteret er det særlig viktig å kunne presentere stykket for publikum på Hamarøy, da handlingen i flere scener er lagt til Skogheim og flere viktige punkt i Marie Hamsuns liv fant sted nettopp der.

Espedal og Olsen har med seg et kunstnerisk team som sørger for et spennende audio-visuelt rom: Mari Kvien Brunvoll (musikk) og Silje Sundodden Kise (scenografisk konsulent). Skuespillerne er Sunniva Birkeland Johansen, Mathias Nyhagen Asplund og Marie Skogvang-Stork.

Forestillingn er kl .17 søndag 1. juni. Før det kan publikum få en omvisning på Skogheim, hjemmet til Marie og Knut i årene 1911-17, da det bodde på Hamarøy.

Billetter her: Marie Min // Teater – Fticket

Foto: Fra premieren på Marie min i Bodø i okt. 2024. Av: Line Holand, Hamsunsenteret

Spennende Sult-animasjon til scenen i Oslo!

Produksjonen er altså basert på Martin Ernstsens prisvinnende tegneserieroman. Arrangørene lover å gi Hamsuns sultende kunstner i gjennombruddsverket fra 1890 nytt liv og en annerledes nerve. Levende musikere akkopagnerer filmen fra scenen.

Regi er ved Kristoffer Stokkerud og musikk ved Eivind Hannisdal. Den norske Sinfonia dirigeres av Lars-Thomas Holm. Sammen med andre som heier på og støtter opp om litteratur og bildende kunst, har Hamsun-Selskapet bidratt økonomisk til at filmprosjektet kunne gjennomføres.

Premieren er søndag 9. februar 2025 kl 19 på Cosmopolite Scene . Aldersgrense 18 år. Billetter kan kjøpes her: SULT | Cosmopolite live music venue

Martin Ernstsens SULT på 228 sider er fra 2019 og en merittert tegneserieversjonen av Hamsuns roman.

Ernstsens versjon av Sult fikk svært gode kritikker og vant både Brageprisens «Åpen klasse – bildebøker for barn og voksne», gull i Visueltprisen og to priser i Årets vakreste bøker: årets tegneserie og årets best tilrettelagte bok. Ernstsen tegnet allerede i 2017 tegneseriefigurer fra Hamsun-universet. Historien «Noget småtteri» i antologien Byrjing, basert på På gjengrodde stier. 

Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.

Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august

  • 10-11: Frokostforedrag: «Tok Hamsun i bruk nazi-retorikk i de politiske artiklene 1933 – 45?»ved Alvhild Dvergsdal, forskningsleder på Hamsunsenteret. 5. etg.
  • 1200-1245: Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om
    Hamsun, kvener og livet . Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Filmpremiere: “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk
    dokumentar. Introduksjon og samtale. Æventyrsalen.
  • 1415.1500: Foredrag ved Ronald Rusaanæs: «Hamsun og juristene». Æventyrsalen.
  • 1500-1530: Oppfølgngssamtale om Hamsun og jus med styreleder i
    Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Æventyrsalen.
  • 1600-1645: Boksamtale med forfatter og festivalsjef Ingvild Solstad-Nøis
    og festivalsjef Anita Overelv. Æventyrsalen.
  • 1700: Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • 1730: Minnestund for Even Arntzen, Skogheim
  • 17-1900: Vernissasje med presentasjon av årets festivalkunstner med maler og skuespiller Jonathan Chedeville inkl. samtale mellom kunstneren og Martin Losvik, festivaldesigner. Kafe SULT. 
  • 1900-2100: Bok-bingo og Pøbb. Æventyrsalen.
  • 2100-2400: Mingling & dansing med DJ Saunasatan. Æventyrsalen.
Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskrivin

Fredag 9. august

  • 10-11: Frokostforedrag: Frode Boasson om Sult. 5. etg.
  • 1200-1245: «Velkommen til Losvik kommune» ved Martin Losvik. Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Hamsun-Selskapet presenterer: Foredrag ved Knut Michelsen: «Hamsuns drama & livets spill 1895-1906 – Veien til seg selv. Om kvalitets-endring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med
    dramaskriving». Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet.
  • 1415-1515: Forsmak på teaterforestillinga «Marie Min» og samtale med Sara B. Olsen og Thomas Espedal. Samtaleleder: Alvhild Dvergsdal. Æventyrsalen.
  • 1530-1630: Panelsamtale med Olsen og Boasson om Hamsun og dramaet. Samtaleleder: Dr.phil. Ingri Løkholm
    Ramberg. Æventyrsalen.
  • 1900-2000: «Tallboy Live». Therese Bakkevoll leser utdrag fra romanen «Tallboy» til live-musikk og sang fra Aggie Frost. Æventyrsalen.
  • 2000-2200: Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre
    som ønsker å komme på Skogheim. Underholdning, quiz, hyggelig samvær. Enkel servering. Bokbodsalg mm.
  • 2100-0200: Festivalpubb på Camp Hamarøy.
Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser

Lørdag 10. august:

  • 1230-1315: Bokprat med forfatter Tomas Espedal, ledet av Bendik Osland Kalsnes. Æventyrsalen.
  • 1330- 1430: Hamsun-selskapet presenterer: Foredrag ved bokhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlinga og dikterstua på Nørholm». Innledning ved nestleder i Hamsun-Selskapet,Truls Nilsen. Æventyrsalen.
  • 1445-1530  Boksamtale med forfatter Ivo de Figueiredo om hans biografi om Munch. Samtaleleder er Bjørn Wiik, Tranøy Galleri. 5 etg.
  • 1600-1730: Matprat og boksamtale om identitet, nordnorsk og Hamsun med forfatter av «Hamsunkokeboka, Inge Fagerbakk. Samtaleleder: Sissel Holtet. Litt smaksprøver underveis. NB! Forhåndspåmelding, også for dem med festivalpass (send sms merket «mat&prat» til 48189490). Sted: Festivalbibloteket.
  • 2000-2130: Urframføring ved Ensemble Ylajali m/band. Hamsun-inspirerte tekster av Tonje Undstad. Æventyrsalen.
  • 2100-0100: Tårnfest! På tre ulike plan på Hamsunsenteret.

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.

Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!

Ordskifte om Trøndelag teaters oppsetning av Markens Grøde

I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært «Hamsun-fri sone» av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.

Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, «og det skal vi fortsette med». Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.

Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)

Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: «I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.» Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra «det skråsikre svart-hvite verdensbildet» som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og «bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute». Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)

Les hele reportasjen her: De fleste trodde bannlysninga ville vare evig. Frem til nå – adressa.no. Adressas lederskribent kommenterer også oppsetningen av Markens grøde: Det bør alltid være en skygge over Knut Hamsun på Trøndelag Teater – adressa.no. Ukeavisa Morgenbladet har en lengre artikkel om saken (bak betalingsmur). Nettstedet Midtnorsk debatt har publisert et leserinnlegg 7.10.11 om samme sak. NRK bidrar i samme forbindelse med en artikkel om Gleditsch’ skjebne :Teatersjef Henry Gleditsch ble drept for sin kamp mot nazistene – Kultur (nrk.no)