I november 2025 ble boka Anna i Markvatnet – Hamsuns venninne som ble krigshelt lansert og presentert på Hamarøy bibliotek. Den er skrevet av journalist og forfatter Billy Jacobsen fra Svolvær. Under lanseringen var det en samtale med tidligere ordfører Jan-Folke Sandnes, som selv har vært sterkt engasjert i å bevare minnet om den samiske kvinnen som både hjalp flyktninger under krigen og som ble en nær fortrolig av Knut Hamsun. Jacobsen har tidligere fått strålende kritikker for debutboken om visesangeren Jack Berntsen (2019).
Anna Pedersdatter (1883-1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy og levde et liv preget av dramatikk og store historiske skiftninger. Under 2. verdenskrig var hun grenselos og bidro til å føre mange flyktninger over til Sverige. Etter krigen ble Anna og mange andre loser feilaktig beskyldt for landssvik, en urett som først ble rettet opp mange tiår senere. En mindre kjent side ved Annas rikholdige liv er det nære forholdet til Hamsun. Mens hun arbeidet på Kråkmo gård i Hamarøy ble hun en av de få forfatteren slapp inn i sitt innerste rom. Marie Hamsun fikk aldri sette foten i hans skrivestue. Nesten ingen gjorde det. Men Anna var der ofte. Hun fikk til og med lese i manusene hans. Det er nesten ikke til å tro, sa Jacobsen under boklanseringen.
Jacobsen undrer seg over at biografiene om Hamsun i liten grad har viet dette vennskapet oppmerksomhet. Dette er en underkommunisert historie, som han ikke kunne la være å ta fatt på, uttaler han til Avisa Nordland. Fire år med dokumentasjons-arbeid, arkivdykk og samtaler ligger bak dette bokprosjektet. Billy Jacobsen forteller også til Avisa Nordland at han i starten av prosjektet var spent på om det fantes nok tilgjengelig materiale om Anna til at det kunne bli en bok ut av det. Han roser i denne sammenheng historielagene i Steigen og Hamarøy for bevaring av minnene om henne.
På spørsmål om hvorfor dette nære forholdet mellom Anna og Hamsun oppstod, svarer Jacobsen at han ikke ville spekulere om dette i boka, men at han har tenkt at Anna nok var en morsom dame, og at Hamsun gjennom henne kunne få innblikk i samiske forhold. Det var sikkert en gave for ham med tanke på beskrivelsene han spenner opp i Markens grøde, som han på dette tidspunktet skrev på.
Boka til Jacobsen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig annerkjennelse av hans arbeid. Dermed skal ut til alle norske bibliotek. Boka er dessuten viktig for å forstå både krigshistorie, fornorskningspolitikken og den raske samfunnsutviklinga i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.
Det norske språk- og litteraturselskap har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket publisert en tekstkritisk utgave av Hamsuns Pan nå i november 2025.
En tekstkritisk utgave undersøker hvordan en tekst har forandret seg gjennom ulike utgaver i årenes løp.
Samme selskap gav i 2023 ut en tekstkritisk utgave av Sult. Det fins også en dansk variant av denne type Sult-publikasjon.
Slike tekstkritiske utgaver rommer en skatt av kommentarer og noter som mange Hamsun-lesere vil ha stort utbytte av. I tillegg inneholder akkurat denne Pan-utgaven en velformulert akademisk innledning signert Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad. De gjør bl.a. rede for hvordan romanen ble til før utgivelsen i 1894, om diverse utgivelser siden den gang, litt om verkets komposisjon og tematikk og videre om mottagelsen av Pan og forskningstradisjoner fram til vår egen tid.
For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere , har de lagt til mange ordforklaringer og realkommentarer.
Dansk utgave ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab: Sult – tekstkritisk utgave av Knut Hamsun (ikke gratis nedlastbar, må kjøpes i fysisk eksemplar, men det er det verdt!)
Styret i Hamsun-Selskapet drøftet i møte 7. oktober 2025 de synspunktene og oppfordringene som Alf Einar Øien tok opp i sitt innlegg på Selskapets hjemmeside i slutten av september: «Veien videre for Hamsun-Selskapet» .Vi er takknemlige for engasjementet og delingen av refleksjoner rundt Selskapets rolle og retning framover.
Samarbeidet med Hamsunsenteret var periodevis utfordrende i senterets første dekade. Men de siste årene har samarbeidet vært preget av gjensidig respekt og konstruktiv dialog, noe styret ønsker å videreføre. Hamsunsenteret har sine eiere med tilhørende mandater og føringer, og de må få gjøre egne vurderinger av hvilken Hamsun de vil formidle. Mens Hamsun-Selskapet tradisjonelt har hatt mest oppmerksomhet rettet mot de kunstneriske sidene ved forfatterens liv og verk, både i vedtekter og i daglig virke, er det langt nyere Hamsunsenteret mer preget av tidsånden det oppsto i rundt 2009/2010. Det er naturlig at de fokuserer mer på de politisk vanskelige sidene ved Hamsun og på minoritetsproblematikk.
Selskapet har deltatt i diskusjons- eller referansegruppe knyttet til fornyelse av utstillinger i senteret sammen med flere faginstanser, som universitetsprofessorer og museumsfolk. Der har vi fremmet våre ideer og synspunkter. Men det er altså opp til Hamsunsenteret og deres eiere å avgjøre hva de lander på å presentere i sitt museum/senter. Vi ser med glede fram til dialog med den nye senterdirektøren, Monica Celius, som tiltrer 1. desember.
Når det gjelder navneendringen fra Knut Hamsun videregående skole til Nord-Salten videregående skole, deler styret i Hamsun-Selskapet Øiens skuffelse over både prosessen og argumentasjonen som ledet opp til navneskiftet. At navnet Knut Hamsun fjernes på bakgrunn av enkelte nedsettende formuleringer om samer i Markens grøde (1917), slik det har framkommet i media, oppleves som en overreaksjon. Romanen skildrer datidens nybyggerkonflikter mellom nordmenn og samer, og den fiktive handlingen samt språkbruken reflekterer dessverre sider ved 1910-tallets norske koloniseringspolitikk og utbredte holdninger til samer snarere enn forfatterens personlige fiendtlighet. Ordet «lapp» var nøytralt og i bruk overalt (jf. lappiske språk, Lappland mm. ). Ordet ble først erstattet av begrepet «same» i offentlige sammenhenger utover på 1930-tallet. Nyere forskning viser dessuten at Hamsun flere ganger uttrykte interesse for og satte pris på sider ved samisk kultur. Fordommer og rasisme er ikke det samme.
Dersom det virkelig stemmer at Nordland fylkeskommunes vedtak om navneendring ble påvirket av sterke følelsesutbrudd fra enkeltpersoner, og at dette overtrumfet bred høring, faglig forankring og protokollreglene for fylkeskommunal saksbehandling, er det både uheldig og skremmende. Hvordan i all verden kan det være bra for noen av partene i saken? Samtidig støtter vi viktigheten av å lytte til minoritetsstemmer som historisk sett har blitt undertrykt, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. En såpass betent sak skulle derfor ha fått – og hadde fortjent – en mer nyansert og prinsipiell håndtering.
Forslaget Alf-Einar Øien fremmer i samme innlegg om at Hamsun-Selskapet nå bør avslutte samarbeidet med Hamarøy kommune og Hamsunsenteret fordi de ikke formidler eller verdsetter Hamsuns genialitet og regionale/nasjonale/internasjonale viktighet på samme vis som oss, oppfatter vi som et behov for å vise motstand mot utviklingen, en markering i kampens hete. Selskapets økonomi og medlemsrekruttering er begge preget av klart nedadgående kurver og har vært det lenge. Dette er godt kjent for Øien fra møter og årsmøter i Hamsun-Selskapet. Styret mener at de begrensede økonomiske ressursene vi rår over og vår tidsbruk på fritiden i ubetalte verv bør konsentreres om å opprettholde foreningsvirksomheten og formidlingen av Hamsun-nyheter og Hamsuns litterære arv. Vi vil ikke bruke tid og ressurser på flytting og høy kontorleie. En av våre tre faste styrerepresentanter er utpekt av Hamarøy kommune, slik vedtektene krever, og han arbeider videre for å sikre fortsettelse av den gunstige og rause kontoravtalen vi har på Oppeid. Kommunen har stilt opp i snart 40 år som støttespiller for Hamsun-Selskapet, og vi tror på løsning gjennom dialog og fortsatt samhandling . Av og til er det faktisk bare manglende informasjon eller kunnskap om historikk som ligger bak når kommunen foreslår endringer man blir forbannet eller oppgitt over.
Vi håper uenighetene som har oppstått ikke skaper langvarig splid mellom Selskapet, medlemmer, befolkningen i Hamarøy-området eller andre involverte. Vi avrunder med å fortelle at Øiens innlegg også har inspirert styret til mer aktivt å se etter anledninger til å delta på arrangementer andre steder i landet igjen. I Bergen har vi f.eks. aldri vært med på noe. En slik deltakelse vil være rent faglig og den vil ikke skje samtidig som det er Hamsundager. Vi har nemlig et årsmøtevedtak på å unngå «konkurranse» med Hamarøy om Hamsun-turistene/publikumet.
Vår forenings hovedformål står altså fast: å fortsette å løfte fram og formidle Hamsuns enestående litterære og språklige kunstnerskap.
Hilsen styret i Hamsun-Selskapet Truls Nilsen – Terje Øien – Hege Faust – Ole-Andreas S. Jensen (vara)
Gyldendal norsk forlag er 100 år og har jubileumsuke 13. -22. oktober 2025. Hamsun var sentral i finansieringa av «hjemkjøpet» av store norske forfattere fra det danske Gyldendal i 1925. Kanskje er det derfor en av hans bøker får æren av å utgjøre første post på jubileumsprogrammet?
Iallfall: Kristopher Schau og Alexander Sandtorv kommer til Gyldendalhuset i Oslo sentrum med sin lesesirkel-med lave-skuldre-podkast «Menn uten midje kan også lese» den 13. oktober. De to humoristene prater seg gjennom ei bok hver måned. Nå inviterer Gyldendal deg til å være publikum under innspillinga når Schau og Sandtorv leser Hamsuns Sult.
Dørene åpner kl. 17. Arrangementet varer fra 18.00 – 19.30.
Se ellers arrangementskalenderen for å få oversikt over hele jubileumsprogrammet til Gyldendal (kalenderen er til høyre ved PC-lesing, nederst ved mobil-lesing).
Meningsinnlegg av : Alf-Einar Øien, en av stifterne, æresmedlem og tidligere leder av Selskapet
Jeg kan like godt starte umiddelbart med min konklusjon, nemlig å be Hamsun-Selskapets styre om å avvikle sitt hovedkontor, si opp postadressen i Hamarøy (jfr. § 2 i vedtektene) og tilknytningen til Hamarøy kommune.
Vedtektenes § 1 slår fast at (sitat): «Selskapets formål er å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning og å øke kunnskapen om hans forfatterskap og de kulturhistoriske forhold som knytter seg til dette.»
Flere forhold og episoder, og ikke minst atmosfæren lokalt den senere tid i vertskommunen Hamarøy, gjør Selskapets oppgave mildt sagt svært vanskelig.
For ikke å bli for omfattende, nøyer jeg meg her med å trekke fram to skjellsettende hendelser.
Den første velger jeg å kalle en systematisk overfokusering i regi av Hamsunsenteret på Hamsuns politiske holdninger (les: nazisympatier). Konsekvensene av dette fikk vi til fulle oppleve under fjorårets Hamsundager, da både Hamsundagene, senteret selv og Hamsun-Selskapet fikk besøk av representanter fra ytterste høyre fløy. I sine svarte dresser møtte de opp og hadde funnet sted og festival som feiret «deres» Hamsun! At Selskapet deltok med foredrag, årsmøte og sosialt treff som hadde helt andre innfallsvinkler og tema, syntes ikke å endre totalbildet. For Selskapet toppet det seg under det sosiale treffet for medlemmene.
Som om ikke disse opplevelsene var nok, fant for kort tid siden såkalt kloke hoder ut at den kommende generasjonen i regionen burde slippe å møte Hamsun-navnet i sin videregående opplæring på Hamarøy. Så belastende og krenkende, fant Nordland fylkeskommune ut, at man like godt fjernet navnet Knut Hamsun fra skolen. For de fornærmede og krenkede var Hamsun ikke bare nazist, men også nå i tillegg rasist, visst nok dokumentert gjennom hans karakteristikker av samene i Markens grøde. Med stort engasjement fjernet man altså det navnet som hele regionen og ikke minst kommunen møysommelig og gjennom mange år hadde bygd opp sitt omdømme rundt.
Det er med dette som bakteppe og i den atmosfæren jeg mener det ikke vil være mulig for det nasjonale Hamsun-Selskapet å holde fram forfatteren Knut Hamsun? Hvor vil det innenfor de rammene som gis lokalt bli av den verdenskjente forfatteren, han som fra sin svært enkle bakgrunn både skapte ny litteratur, språklige formuleringer og uttrykk som både har begeistret og forundret, som har beskrevet mennesker og menneskesinnet som få andre – og i tillegg laget stor litteratur med et nordlandssamfunn i utvikling som tilbakevendende tema?
Derfor formidler jeg min konklusjon og anmodning om at Selskapet frigjør seg fra forankringen i Hamarøy for rett og slett å kunne virke i samsvar med sine egne vedtekter og det store leserflertallets meninger.
For den Hamsun-interesserte presenterer Grimstad by Museer noen supre tips til steder du selv kan oppsøke og utforske rundt om i sørlandsbyen. Stedene har ulike typer spor eller referanser til Hamsuns liv og diktning.
Hva er f. eks. forbindelsen mellom Hamsun og Postverkets gamle brevboks i gågata? Det og mye annet kan du finne ut av ved å trykke på denne lenka: Hamsun på egenhånd – Hamsun i Grimstad, og/eller spasere hele eller deler av runden når anledninga måtte by seg.
Nordland fylkeskommune har mottatt innspill bl.a. fra samiske elever som har opplevd rasistiske tilrop og at selve skolenavnet «Knut Hamsun vgs» er belastende for dem. Fylkeskommunen ønsker å framheve lulesamisk språk og kultur og få slutt på mobbingen, fortelles det i et NRK-oppslag. Navneskiftet på skolen er ett av flere tiltak.
Skolen skal heretter hete Nord-Salten videregående skole / Nuortta-Sálto joarkkaskåvllå.
På Avisa Nordlands debattsider har Jørgen Sollie skrevet en sterkt kritisk reaksjon på navnebyttet og begrunnelsen som kommer fram i NRKs oppslag. Du kan lese innlegget hans fra 10.9.2025 her:
Kristin Johannesen, langvarig medlem av Hamsun-Selskapet, tipser om at NRKs leseklubb har valgt seg Markens Grøde som høstens store leseprosjekt. Det er en podcast-rekke, og den relativt ferske bonden Jon Almås er gjest. Det inviteres som regel også andre gjester og eksperter til podcast-studioet til vertene, «Christine og Kristoffer» etter hvert som lesinga skrider framover. Leseklubbens podcaster er kjent for å være både inspirerende, morsomme og lærerike.
Heng med på de ukentlige episodene utover høsten, da vel! (Om du velger å vente litt med å følge med, kan du høre tidligere episoder nærmest til evig tid.)
Sult litteraturfestival er det nye navnet på det som tidligere het IbsenHamsun-dagene i Grimstad. I år varte festivalen fra 6. til 9. august.
Hamsun-foredraget 2025 ble holdt av professor Eirik Vassenden, UiB.
Fredag 8. august ga særlig oppmerksomheten til Hamsun:
Først ute var professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen, som holdt Hamsun-foredraget klokka 14. Han tok for seg hvordan Hamsun hadde debattert og tilkjennegitt sterke meninger allerede før gjennombruddet med Sult i 1890, og at det deretter gikk slag i slag gjennom 60 år med konfrontasjoner, krangling, «trefninger» og angrep på anerkjente verdier. Hamsun presenterte et syn på verden som beveget seg mellom «det vareste og det hardeste», poengterte Vassenden.
Deretter beveget han seg inn på lesninger av Hamsun i dagens høyreekstreme miljøer, både utenlands og i Norge. I disse miljøene leses Hamsun (og da fortrinnsvis Markens Grøde) både fordi forfatteren støttet opp om den tyske siden under begge verdenskrigene og i tida i mellom dem, men også fordi det ER noe i Hamsuns tekster som sådan, og særlig i sakprosaen hans, som vi ikke kan underslå at kan appellere til tankegods som omfavnes av mannosfæren ytterst til høyre i det politiske landskapet. Vassenden mente bl.a. at «Hamsun skriver i en hierarkisk ånd» og at det «farlige» hos Hamsun er beundringen for makt og dominans. Han kommenterte også at den nevnte mannosfæren gjerne anser seg selv som bedre til å forstå Hamsun enn andre lesere, og at forfatteren i noen grad oppfattes som en martyr i det miljøet.
Anita Estensen avslutta sin litterære vandring i Hamsuns fotspor foran Hamsun-museet i Storgata.
Straks dette foredraget var over, tok leder for Grimstad bys museer, Anita Estensen, med seg en gjeng som talte et 30-talls personer med på litterær vandring i Hamsuns fotspor i Grimstad sentrum. Etter en sprudlende og interessevekkende innledning ved Apotekergaarden var det to stopp: først ved Ibsen-museet og deretter i Storgata foran det som i dag er et Hamsun-museum. Museet ligger i bygget som tidligere huset Grimstad Sparebank i 1. etg. (der Hamsun var kunde og bl.a. tok opp lån for å kunne kjøpe Nørholm rundt 1917) og som også fungerte som Sands herredsrett i 2. etg., der både Knut og Marie ble stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Museet viser en kort film om Hamsuns liv og forfatterskap. Ellers er det nokså sparsomt med innhold foreløpig. I 2. etg. er det satt opp stoler merket med navn og funksjonstitler som illustrerer hvem som satt hvor under erstatningssaken mot Hamsun, som altså ble ført der i desember 1947.
Klokka 18 ble scenen i Apotekergaarden inntatt av den britiskfødte Hamsun- og Ibsen-biograf Robert Ferguson. Det var duket for samtale mellom ham og tidligere leder for IbsenHamsun-dagene, Torolf Kroglund. Tema? Om kunsten å skrive om forfatteres liv. Kroglund er en modig mann, det er tøft å gjennomføre en intervjusamtale – på engelsk – om tre så store litterære emner som Ibsen, Hamsun og biografien som sjanger i løpet av en snau time.
I Enigma: The Life of Knut Hamsun (1987) utforsker Ferguson Hamsuns verker, hans komplekse personlighet og utfordrende politiske preferanser. For den Hamsun-interesserte publikummer var det fint å oppleve at selv kontroversielle og moralske aspekter ble håndtert med både alvor og glimt i øyet av de to på scenen. Ferguson avrundet med bramfritt å erklære at Knausgård er den nye Hamsun i Norge.
Hamsun-(og Ibsen-)biograf Robert Ferguson (t.h.) i en herlig samtale med Torolf Kroglund
For den som hadde tatt turen til Grimstad denne så vel sol- som innholdsrike augustfredagen, var det vel verdt investeringen det var å ta en dag fri fra jobb og reise til sørlandsbyen. Takk til festivalstyret for godt program og vel gjennomført dag!
Godt med besøkende i Apotekergaarden da biograf Ferguson var scenens hovedperson.
Hans Petter Moland er regissør på den nye «Markens grøde»-filmen. Opptakene starter i midten av juni, mens premieren blir i løpet av høsten 2026.
Innspillingen skjer ikke i Nordland, men innerst i Sognefjorden. Det har skapt noe debatt – særlig i Nord-Norge. NRK.no skriver at nordlendinger helt opp på professor- og regjeringsnivå finner dette umulig. Isak er tatt ut av sitt naturlige habitat, lyder en av reaksjonene. En annen reaksjon lyder: Vestlandet har ikke mørketid og midnattssol, og dermed vil sammenhengen mellom sted og sinn mangle i filmen.
Se innslag om filmatiseringa i NRK Dagsrevyen den 1. juli 2025. Nyhetsinnslaget begynner kl. 21.10! Dagsrevyen 21 – NRK TV
– Filmteamet har lett i flere år etter et sted som kunne bære Sellanraa på film. Å finne et riktig sted har vært helt avgjørende for å kunne fortelle historien, forteller Moland i en pressemelding (her referert etter TV2).
Herbert Nordrum og Asta August gestalter rollene som hhv. Isak og Inger i Hamsuns Nobelpris-belønte historie fra 1917. Romanen Markens Grøde har et vell av temaer, blant annet kjærlighet, nybyggerstrev, overtro, teknologisk utvikling, barnedrap, svik og tilgivelse.
På lista over biroller finnes flere gjenkjennelige navn, blant dem Anders Baasmo, Bjørn Sundquist og Gard Eidsvoll. Sistnevnte er for øvrig også manusforfatter sammen med Moland.
Bilde: Faksimile fra tv2.no 6.6.2025
Hamsun-kjenner Ronald Nystad-Rusaanes er bl.a. tidligere litteraturformidler ved Hamsunsenteret og i dag arrangør av festivalen Det vilde Ord i Bodø. Han er blant dem som har reagert på det geografiske valget som er tatt for filminnspillingen. Innlegget under er blant annet publisert som kronikk i Avisa Nordland den 12.6.2025 (Debatt, Knut Hamsun | Om å ta Nordland ut av Hamsun). Det gjengis her etter skribentens tillatelse:
OM Å TA NORDLAND UT AV HAMSUN av Ronald Nystad-Rusaanes. 12.6.2025
Når innspillinga av Knut Hamsun «Markens grøde» tar til denne uka, er det fra Ormeli gard i Luster «inst i Sognefjorden». Dette skriver journalist Håvard Nyhus i en artikkel fra NRK Vestland 7. juni. Filmregissør Hans Petter Moland har journalisten ikke fått i tale, men henviser til en pressemelding hvor Moland uttaler: «Filmteamet har lett i fleire år etter ein stad som kunne bere Sellanraa på film. Å finne ein rett stad har vore heilt avgjerende for å kunne fortelje historia.»
I Avisa Nordland 18.3.24 var Moland opptatt av å fortelle om hvor dyrt det er å lage film i nord. Han henviste til innspillingen av «Landstrykere» på Hamarøy i 1988: «Pengene bare rant ut fordi det var valgt et innspillingssted, Sørdal, som lå veldig ubeleilig til». Nå uttaler altså Moland at filmteamet har brukt årevis på å finne sitt Sellanraa, og har bestemt seg for et sted lengst inne i Sognefjorden!
Ronald Nystad-Rusaanes
Om Luster er lavkostnad i forhold til det Saltenlandet Hamsun skrev om i «Markens grøde», sier NRK-artikkelen ingenting om. Stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth blir sitert på at «det ikkje gir meining å nappe Isak Sellanraa ut av sitt `naturlige habitat». I et facebookinnlegg har Mossleth utdypet sitt svar og det er mange grunner til å være enig i hennes innvendinger.
Hvis det utelukkende er økonomi som har vært avgjørende for Molands valg av innspillingssted for «Markens grøde», burde en nyinnspilling av Hamsuns nobelprisroman vært lagt på is. Å lykkes med Hamsuns bokstavelig talt forbilledlige romankunst på film er noe av det vanskeligste en regissør kan gi seg ut på. Filmhistorien er full av hamsunske flopper og vi trenger ikke flere. Stumfilmversjonen av «Markens grøde» fra 1921, innspilt flere steder på Helgeland er fortsatt en av de mest vellykkede overføringene av Hamsun til film.
Både geografi og samfunn i «Markens grøde» gjør valget av Sognefjorden til et uforståelig valg. Dette både i forhold til naturen i seg selv, og romanens budskap om selvberging i nord. «Markens grøde» handler også om et viktig samisk perspektiv som peker fremover mot den tvangsflyttingen reindriftsamene i nord skulle bli utsatt for som en følge av Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige fra 1919.
Nordland var på slutten av 1860-tallet nybrottslandet, eller «fattigdoms Amerika» hvor folk fra spesielt Gudbrandsdalen kunne dra til nord for å skape seg et utkomme. Utfordringene i forhold til beiteområder som dette medførte både for samer og nyrydningsfolket, løste Hamsun med å skrive reindrifts-samene ut av sin fortelling.
At Hamsun la handlingen om markgreven Isak til sitt eget Salten tilhører grunnfjellet i «Markens grøde». I det nordlandske spennet mellom nomader og bofaste har regissør Hans Petter Moland en unik inngang til å utfordre Hamsuns litterære historiesyn. «Markens grøde» aktualiserer spenninger mellom samer og kolonisering som ingen norsk film tidligere har skildret. Debatt, Knut Hamsun | «Kom det an på summens størrelse? En million»
Når NRK Vestlands-journalist Håvard Nyhus skriver at «Hamsun-romanen inneheld få `geodata`…utover ein referanse» om svenskegrensa, er dette ikke riktig. «Markens grøde» sine henvisninger til Helgeland, Trondheim, Stadhavet, Bergen, Vesterbotten og den «store Allmenning som ingen eiet, det herreløse Land», gjør at leserne aldri er i tvil om hvor i Norge vi befinner oss. Eller som det heter når Isaks kone, Inger kommer hjem fra Trondheim med: «en Symaskine i denne Landsdel!»
At «Markens grøde» foregår i Salten er like avgjørende for handlingen som at nordlandshymnen «Pan» (1894) utspiller seg ved havet et sted nord for Bodø. Som skjønnlitterær forfatter var det for Hamsun viktig å gi litterære navn til mange av de stedene han skildret. Kjerringøy ble slik til «Sirilund», etter samekonen Siri som skal ha vært den første til å drive handel på stedet.
To år etter den 1. verdenskrigens slutt i 1918 mottok Knut Hamsun nobelprisen for «Markens grøde». For første gang i nobelhistorien fikk en forfatter prisen for ett verk. For Svenska Akademien var det universelle budskapet i «Markens grøde» om selvberging og kortreist mat viktigst av alt.
«Markens grøde» er likevel de facto en nordlandsk historie; om hva som skjedde her i Salten da slåmaskinen, handelen, loven og mineralutvinning utfordret agrarsamfunnets nedfelte verdier. Gruvedriften i «Markens grøde» har slik sin parallell med de svenske investorer som initierte driften av Sulitjelmafjellene.
Høyt oppe over fjorden i Sørfold ligger husmannsplassen Kjelvik, nært fiskevann og med «bare fjellet over til Sverige» som det står i «Markens grøde». Hva dette stedet mangler som location for «Markens grøde» i forhold til Luster på Vestlandet, hadde det vært oppklarende om Hans Petter Moland kunne gi en forklaring på.
Ved at Moland velger å lage en vestlandsk «Markens grøde», så fratar han som regissør Hamsuns retten til sin egen fortelling. Du kan ta Hamsun ut av Nordland, men du tar ikke Nordland ut av Knut Hamsun.
