film og medier

Gyldendal forlag slipper i disse dager en lang rekke nye Hamsun-lydbøker: Sult, Landstrykere, Benoni, Rosa, På gjengrodde stier, Ringen sluttet, Mysterier, Pan og Victoria. Og snart kommer også Markens grøde ut. Det forteller Trond C. Madsen i Gyldendals lydbokredaksjon . Hver lydbok har sitt eget musikktema komponert av Kari Sundet .

Komponisten selv forteller til Hamsun-Selskapet: Først og fremst vil jeg si at det var en glede og en ære å få sette musikk til disse bøkene. Jeg er i tillegg til å være komponist, også meget litteratur- og språkinteressert, så muligheten til å jobbe med noen av de fremste verkene i norsk literaturhistorie var svært inspirerende. 

Sundet utdyper videre: I mitt virke som komponist jobber jeg også mye med visuelle assosiasjoner – en slags filmmusikk uten filmen. Derfor var det veldig gøy å få arbeide med nettopp lydbøker. Det er en anledning til å uttrykke mine egne indre bilder i lyd, og å forhåpentligvis kunne fremkalle indre bilder hos lytteren. For meg var det viktig å tilføre, men ikke påføre,verkene musikk. Musikk er nesten aldri nøytral – hvertfall ikke hvis den er oppriktig og gjennomtenkt. Den har en sterk evne til å vekke følelser og assosiasjoner, og kan være med på å understøtte eller undergrave. Musikk kan være et kraftig retorisk verktøy.

For meg var det viktig å være veldig bevisst på hva musikken sier og formidler gjennom hele prosessen. Jeg har naturlig nok nærmet meg dette prosjektet med en viss ydmykhet. Det er utfordrende å skulle sette toner til bøker som er så kjente, og som så mange har et forhold til. I tillegg er Hamsun selv en av våre mest kjente forfattere og en kontroversiell, historisk skikkelse.  

For å kunne yte verkene så mye rettferdighet som mulig, bestemte jeg meg for at i stedet for å lure på hva slags musikk man skriver til et verk som har fått nobelprisen i litteratur, eller til en ikonisk forfatter, så valgte jeg å fokusere på menneskene som befolker bøkene: Ikke å skrive musikken til Hamsun, forfatteren, eller verkene hans – men til karakterene hans. Det er deres historie som fortelles i bøkene, så da er det deres historie jeg leter etter i musikken. Den navnløse vandreren i Sult, Abel, Nagel, Isak, Inger, Victoria, Rosa, Benoni, Løytnant Glahn og Edvarda – det er dem jeg vil være lojal mot. 

 På gjengrodde stier er eneste unntak. I møte med dette verket var det spesielt viktig å være bevisst på hva musikken formidler. Når verket er forfatterens egen røst, med en klar agenda, bør man ha varsom tilnærming. For å holde retorikken unna musikken, valgte jeg å bygge et lydlandskap som kunne sette an tonen, bl.a med noen av naturlydene som representerer Hamsun selv – men det lydlige er meget sobert, og med et visst alvor. 

Musikken til alle bøkene er bygd opp rundt det samme firetoners motivet, men med stor variasjon i stil og ganglag. Temaene er ofte plassert ut i landskap bestående av sjø, vind, fulglekvitter og andre naturlyder. Jeg ville ha en rød tråd som binder bøkene sammen, samtidig som de har sin egen karakter og signatur.  

Det var viktig å gi landskapet og naturen nok plass i musikken. Jeg bruker ofte feltopptak eller arkivopptak i mye av min musikk. Lyden av hav og vind kan være et like sterkt musikalsk element som noe. Siden naturrommet er så sentralt i Hamsuns verker, måtte det få være en sentral del av helheten. 

Mange av bøkene sentrerer seg rundt en eller flere kjærlighetshistorier. Alle disse har jeg gitt en underliggende tretakt – de er dansen mellom to mennesker.  Victoria har fått en ungdommelig vals, hvor både sjøen og tonene bruser, mens Løytnant Glahn fra Pan har fått en melodi som er ensom og vandrende, i et skoglandskap hvor vinden rusker i trekronene. Inger og Isak har fått en folkemusikkpreget vals, med sterke innslag av naturlyder. I Markens grøde er naturen og landskapet så sentralt, at temaet tilslutt får lov til å forsvinne inn i vinden som stryker gjennom gresset. 

Flere verk har fått musikk drevet mer av karakterenes psyke og personligheter. Mysteriers Nagel, med sin gule dress, har fått et tema som er mer sløyt og snikete, med en svak eim av arroganse.  Den navnløse karakteren i Sult har fått musikk som syder, koker og bobler, der han vandrer gjennom bylandskapet i tett regn. Begge disse karakterene har fått urverk som klirrer og knirker – det tikker og går under overflaten. Den resignerte Abel fra Ringen sluttet, får temaet strukket ut i blåtoner, omringet av havet. Det er tyngre, langsommere, og forsvinner til slutt inn i bølgene. 

Det var en fornøyelse å arbeide med karakterene i Hamsuns bøker, og å finne frem til personlighetene og lyden av deres indre univers. Nå kan jeg bare håpe at også lytteren vil gjenkjenne løytnant Glahn i de ensomme feletonene, og se Isak stryke hånden gjennom gresset når de hører valsen til Markens grøde, avslutter Sundet.

Gyldendals produksjonsmedarbeider Madsen kan formidle at det i tillegg til ny musikk også er benyttet kjente kunstnere til de nye innlesningene: Sult: Anders Danielsen Lie, Landstrykere: Trond Espen Seim, Benoni og Rosa: Mattis Herman Nyquist, Pan: Odin Waage, Victoria: Kingsford Siayor, Mysterier: Randeep Singh Bajwa, Ringen sluttet: Jacob Oftebro, På gjengrodde stier: Erik Hivju, Markens Grøde: Karl Erik Harr.

Lydbøkene kan bestilles blant annet her: ARK.NO, nettbokhandel. Lydbøkene kan også strømmes, blant annet i Fabel.