Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De fire første dagene er det mest vekt på drama/teater, film og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillinger er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i boksamtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag, forfattermøter o.l. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og med ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august (Hamsun-Selskapets bidrag i uthevet skrift):

  • Morgen: frokostsamtale om forsoning og kontroversialitet. Forskningsleder ved Hamsunsenteret Alfhild Dvergsdal i samtale med invitert gjest.
  • Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om Hamsun, Mysterier og kvener
  • “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk doku-filmpremiere m/intro + samtale
  • Foredrag ved Ronald Rusaanæs: Hamsun og juristene
  • Påfølgende samtale om Hamsun og jus med styreleder i Hamsun-Selskapet , Hege Faust
  • Boksamtale med Ingvild Solstad-Nøis og festivalsjef Anita Overelv
  • Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • Literaturbingo og Pubb!
  •  Nattformidling i Tårnet på Hamsunsenteret

Fredag 9. august

Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskriving
  • Frokostsamtale. Tema: Hamsuns kontroversialitet
  • Et møte med Havmannpris-vinner Eirik Skrede
  • Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet før :
  • Foredrag ved Knut Michelsen: Hamsuns drama & livets spill 
    1895-1906 – Veien til seg selv
    . Om kvalitetsendring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med dramaskriving
  • Marie Min – samtale om teaterprosjektet med regissør Sara B. Olsen og manusforfatter
  • Panelsamtale om Hamsun og dramaer , ledet av dr. philos. Ingri Løkholm Ramberg, UIT
  • Toner og bok: Terese Bakkevold med tonsetting ved “Tallboy” og Aggi Frost
  • Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre som ønsker å komme på Skogheim. Kåseri, quiz, underholdning, hyggelig samvær. Enkel servering . Bokbodsalg mm.
  • Musikkarrangement i Tårnet: DJ Saunasatan, fest i Æventyrsalen

Lørdag 10. august:

Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser
  • Frokostsamtale v/Alvhild Dvergsdal: Are Tjihkkom om å oversette Hamsuns Pan til lulesamisk.
  • Bokprat med forfatter og biograf Ivo de Figueiredo om Munch og Hamsun
  • Presenterende innledning ved Truls Nilsen, Senja museum og nestleder H-Selskapet før:
  • Foredrag ved Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlingen og dikterstuen på Nørholm
  • Bokprat med Thomas Espedal ved Bendik Osland
  • Inge Fagerbakk (forfatter av Hamsunkokeboka) – Mat + bokprat med Sissel Holter. Smaksprøver underveis!
  • Urframføring ved Ylajali m/band: Korkonsert. mottekst til Det vilde Kor
  • FESTivalavslutning. DJ Kari og Lisa i Æventyrsalen + kafe Sult

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sjekk og bestill her.

Glemt svensk Hamsun-dokumentar?

Sveriges televisjon, SVT, sendte 16.august 1983 denne dokumentaren: “Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare”. Interessant å høre bl.a. den svenske avisjournalistens “forklaring” på egen opptreden i møte med Hamsun utendørs og innendørs på gamlehjemmet i Grimstad etter krigen.

Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare (SVT 1983-08-16) (youtube.com)

Varighet: 1.17.46.

Debatt om innhold og profil på Hamsundagene på Hamarøy

Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget “Hva skjedde med Hamsundagene?” ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).

Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.

Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:

Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)

Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)

Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)

Lokalpresse om saken: Avisa Nordland

(Faksimiler: Minerva og AN)

Tok doktorgraden på Hamsuns siste bok

Birgitte Furberg Moe disputerte  sankthansaften 2023 :  “Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)”.

Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?

Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»

Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en “Hamsun-fri sone”. Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Hamsun-artikler i Inge Eidsvågs “Etterslått”

For noen måneder siden utga Inge Eidsvåg sin 16. bok. Ved siden av å være forfatter, er Eidsvåg blant annet kjent for sitt lange virke som rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Hamsun-entusiaster husker kanskje også at han bidro med et svært underholdende foredrag under Hamsun-Selskapets litteraturseminar på Hamarøy i 2014.

Tittelen på den nye boka, Etterslått, signaliserer at det fortsatt spirer og gror i det spennende landskapet av betraktninger rundt og skråblikk på skandinavisk kulturliv og- især litteraturlivet – Eidsvåg er kjent for å formidle. I bokas hoveddel sammenlignes Alf Prøysen og Tor Jonsson; man gripes av religiøsiteten hos Hans Børli; Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst blir presentert; det er fordypning i yndlingspoeten Tomas Tranströmer; Edith Södergrans korte og intense liv skildres med intensitet– og ikke minst: Inge Eidsvåg skriver to lengre artikler om Knut Hamsun.

Hamsun er en dikter han har lest og undervist om i hele sitt voksne liv. Den første teksten henter tittel fra utsagnet til en annen norsk forfatter: ”Ja, nettopp av ham hadde jeg ventet noe slikt.” Undertittelen presiserer at artikkelen tar opp forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun.

Undset mistet jo i verdenskrigens første dager sin eldste sønn, Anders (27 år). Selv ble hun etter hvert flyktning i USA. Derfra kjempet hun med penn og munn for et fritt Norge. Hamsun satt på samme tid på Nørholm og skrev i avisene til støtte for den tyske okkupasjonsmakten. Hennes bøker ble fjernet fra bibliotek og bokhandler både i Tyskland og Norge. Tysk presse og radio hadde forbud mot å nevne Undsets navn. Hans bøker ble trykt i store opplag, og Markens grøde ble gitt som julegave til tyske soldater i Norge i 1944. Hun solgte sin Nobelmedalje til inntekt for Finlandshjelpen (1939). Han sendte sin som gave til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels (1943). Hun fikk i 1947 Storkorset av St. Olavs orden «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Han ble etter krigen satt i arrest, mentalundersøkt og til slutt idømt et stort erstatningsbeløp for å ha vært medlem av NS. Eidsvåg tar for seg forholdet mellom de to og gir noen svar på hvordan de havnet de der de havnet.

Det andre essayet om Hamsun har overskriften: ”- en isbrent mark med fjorgress”. Hamsun og jakten på ungdomskilden. Her er det Hamsuns forakt for alderdommen og hans higen etter ungdommelig friskhet som beskrives. Selv ble Hamsun 92 år gammel. Mon tro om han i sin alders høst leste om igjen talene sine til studenter i København og Kristiania? spør Eidsvåg. I kjent polemisk stil uttalte Hamsun at autoritet bør falle for aldersgrensen og at 80-åringen som dør, han har ”vært død i tyve, tredve år. Han har bare ikke vært begravet før”.

Boka er utgitt på Cappelen.

Inge Eidsvåg har begått Etterslått

Markens Grøde på Oslo Nye Centralteatret i juni

Verk Produksjoner satte i samarbeid med Trøndelag teater opp en burlesk og poetisk versjon av Hamsuns roman Markens Grøde høsten 2022. Nå settes stykket også opp i Oslo i forbindelse med festivalen Hedda-dagene 13.-14. juni 2023.

Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret samarbeider om et nettarrangement i slutten av april 2023 der teatersjefen på Trøndelag teater, Elisabeth Hansen, foredrar og deltar i en samtale om akkurat denne forestillingen. Oppsetningen av Hamsuns roman reiste nemlig en rekke etiske dilemmaer og skapte mye debatt.

Se mer informasjon om selve teaterstykket og om bilettsalg i arrangementskalenderen (høyre side). Medvirkende Madalena Sousa Helly- Hansen, Håkon Mathias Vassvik, Marianne Meløy, Isak Holmen Sørensen, Marina Popović. Regi Fredrik Hannestad.

Foredragssatsning på Hamsunsenteret

Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.

Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.

I institusjonens vold ?

Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.

Opptak av arrangementet er publisert på Hamsunsenterets nettside f.o.m. 25. november kl. 19 og kan når den enkelte selv ønsker. Lenke til foredraget ligger dessuten her: https://www.facebook.com/Hamsunsenteret/videos/1128499944723567/

Og her: https://youtu.be/hhLpVmc-Iik

Hamsun og samene i Markens Grøde

Av Nils Magne Knutsen

Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk».  Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.

Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.

 I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).

 Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.

 Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke  norsk på.

Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem,  stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det  kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.

 Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.

Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.

En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».

Hamsundagene 2022

Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.

Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy

Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4. og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre inviterte kl.20 den 5.august.

Den tradisjonelle åpningsseansen til Hamsundagene skjer som alltid ved barndomshjemmet i Hamsund. I år faller den på dikterens fødselsdag, ons. 4. aug. kl. 10 (buss fra Hamsunsenteret 9.20/Oppeid 9.30 for dem som trenger transport). Det store markedet på Tranøy tar plass fredag 5. aug. Man oppfordrer folk til å sjekke yr.no for eventuell fare for regn.

Mikael Niemi vil snakke om sin siste roman, Koke bjørn (foto: Peter Knutson)

Hamsunsenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art i løpet av festivalen. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet i Hamsund, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Det blir også mye musikk og debatt. I og med at det er de “skeives” år i år, vil skeiv tematikk være en del av festivalen. Noen programposter er spesielt rettet mot barn og ungdom, så her er det lett å engasjere hele familien.

Hamsunsentret står for designet av årets festivalplakat. Bildet “Stemmen” er malt av festivalkunstner for 2022, Regine Hamsun.

Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.

Fullt program for Hamsundagene 2022 finner du også her.