En av Norges største litterære foreninger
Den populære podcasten har etter over 100 episoder omsider også laget en om Knut Hamsun. Programleder er Alexandra Gjerpen, og den medvirkende fagpersonen fra universitetet i Bergen er professor Erik Bjerck Hagen. Skuespiller Preben Hodneland leser korte utdrag fra Hamsuns verker underveis. Episoden varer i 56 minutter.
Her finner du den! Knut Hamsun – sulten forfatter – Historiske kjendiser – NRK Radio
Her presenterer vi hovedinnholdet i årets Hamsundager. Spesielt gledelig er satsinga på et innholdsrikt to-dagers Hamsun-seminar, et samarbeid mellom Hamsundagene og Hamsun-Selskapet. De populære frokostsamtalene er med også i årets program.
Festivalen varer fra 4.-7. august. Åpningsarrangementet ved barndomshjemmet i Hamsund 4. august kl 1030. (bildet) er åpanet og gratis for alle. Deretter er det duket for et todagers litteraturseminar og i tillegg mange forfattermøter, nydelige konserter, kunst, teater og utflukter i dagene som følger. Deler av kunstsamlinga til Hamsun-Selskapet vil bli utstilt i kafe Sult på Hamsunsenteret.
Se fullt program her: https://www.hamsunsenteret.no/hamsundagene-dagsprogram
Billett-info: Hamsundagene — Hamsunsenteret
Medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på festivalpass.
Hamsundagenes litteraturseminar 4. og 5. august er selvsagt høydepunktet for oss i Hamsun-Selskapet. Hamsundagene har utviklet dette i samarbeid med oss. Ansvarlige for seminaret og de som geleider deltakerne gjennom det hele er Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, begge ansatt ved fag – og forskningsavdelingen ved Hamsunsenteret.
SEMINARPROGRAM:
Offisiell åpning ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund:
11.50 – 12.30 Den omsorgsfulle Hamsun
Det har vært hevdet at Hamsun mangler evne til å gå inn i barnets verden på alvor og dele barnets perspektiv. I foredraget «Den omsorgsfulle Hamsun» viser kulturhistoriker og forfatter Ivar Roger Hansen hvordan Knut Hamsun tvert imot uttrykte forståelse, respekt og interesse for barn og unge. I tekster med et tidsspenn på over 50 år viser Hansen eksempler på Hamsuns engasjement for unge liv.
Æventyrsalen på Hamsunsenteret:
14.30 Velkommen til Hamsundagenes litteraturseminar 2026 ved Alvhild Dvergsdal
14.30 – 15.15 Å oversette Hamsun til engelsk
I de senere årene har professor og forfatter Tore Rem sammen med oversetter og professor Terence Cave utarbeidet nye engelske oversettelser av Hamsuns bøker Sult og Pan. Hvorfor trengtes nye engelske oversettelser? Hvorfor akkurat disse bøkene av Hamsun? Hva er nytt med deres oversettelser? Rem og Cave forteller fra sitt oversettelsesarbeid og gi oss eksempler på utfordringer og løsninger.
15.15 – 16.00 Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud
Birgitte Furuberg Moe er litteraturforsker og førsteamanuensis ved Nord Universitet.
Hun fikk sin Ph.D.-grad ved Universitetet i Oslo i 2023 med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).» I avhandlingsarbeidet inngår et systematisk arbeid med brev, utkast og revisjoner av manusdeler til Paa gjengrodde Stier fra 1945 fram til endelig versjon. I foredraget «Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud» presenterer Furberg Moe perspektiver på den siste delen av Hamsuns forfatterskap.
16.00 – 16.15 Pause
16.15 – 17.15 Novelleseminar
Er tiden inne for en revurdering av Knut Hamsuns noveller? En ny novelleantologi? Hvilke kriterier skulle i så fall gjelde for utvalget? Litteraturviter Sigurd Stranda ved Hamsunsenteret innleder og inviterer til en drøfting av disse spørsmålene. Inviterte gjester får ordet for å argumentere for hva som er Hamsuns beste novelle. Under seminaret får du høre innlegg fra Ståle Dingstad, Truls Nilsen, Lisbeth Wærp, Eirik Vassenden, Rolf Steffensen og Hege Faust.
Æventyrsalen i Hamsunsenteret:
11.30 – 11.35 Velkommen ved dagens seminarleder Sigurd Stranda
11.35 – 12.20 Pan for vår tid
Professor Ståle Dingstad og førsteamanuensis Frode L. Boasson utarbeidet i 2024 en vitenskapelig utgave av Sult. I 2025 kom en vitenskapelig utgave av Pan som de to forskerne skal presentere nærmere. Hva er de overordnede perspektivene i den vitenskapelige utgaven? Hva tilfører den nye boka av ny forståelse angående Pan og Knut Hamsuns forfatterskap? Professor Henning H. Wærp leder til slutt en samtale med Boasson og Dingstad om deres nyeste utgivelse.
12.20 – 13.00 Hamsuns analyse av Amerikas åndsliv
Boka Fra det moderne Amerikas åndsliv (1889) regnes blant de mindre seriøse bøkene til Hamsun. I lys av dagens politiske USA kan det se ut som om forfatteren likevel traff blink på en del punkt. Fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gir oss innblikk ii dette og spør samtidig: Kan Amerika-analysene gi økt forståelse for det moderne skjønnlitterære forfatterskapet som Hamsun var i ferd med å starte opp?
13.00 – 13.15 Pause
13.15 – 14.00 Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskingspolitikken
Postdoktor ved Senter for Ibsenstudier Beatrice M. G. Reed forteller om et nytt bokprosjekt som hun leder, som handler om samiske karakterer og motiver i Knut Hamsuns bøker. Et viktig grunnlag for prosjektet er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024. Reed presenterer forskningsarbeidet hun og prosjektdeltagerne Ingri Løkholm Ramberg og Andreas Lødemel, er i gang med: Tankegang, planlagt innhold og noen oppdagelser så langt.
14.00 – 14.45 Kjønnet språk i Hamsuns bøker?
Forfatter og språkforsker Helene Uri svarer på spørsmålet i et nyskrevet foredrag basert på analyser av språket i Markens grøde og Pan. Metodikken bygger på analyser fra boka Jeg naken drakk (2024) hvor Uri undersøkte på hvilke måter mannlige og kvinnelige forfattere skriver forskjellig.
14.45 – 15.00 Pause
15.00 – 15.45 Hamsuns vandrere
August-skikkelsen mellom kontroll og kaos. Professor Eirik Vassenden er i gang med en ny bok om Knut Hamsuns forfatterskap som skal komme ut i 2027. Her studerer han maktbegjær, orden og kaos i Hamsuns skjønnlitteratur. Han presenterer og begrunner bokplanene nærmere, inkludert en enkeltstudie om August-skikkelsen.
15.45 – 16.00 Avrunding og oppsummering.
NB! Frokostsamtalen med 1.am. Frode L. Boasson på kl 10-11 den 6.august er i toppetasjen i Hamsunsenteret, og den er også et bidrag fra Hamsun-Selskapet. Boasson skal ta for seg emnet «Hamsun i skolen».
Hamsun-Selskapet takker Gyldendal forlag og Kulturrådet for økonomisk støtte!
Velkommen til årsmøte og/eller sosialt treff med Hamsun-Selskapet
Årsmøtet i Hamsun-Selskapet 2026 finner sted 4. august kl. 19:00 på Skogheim, Oppeid, Hamarøy. Innsendte saker må være styret i hende innen 21. juli. Saker kan sendes til polden@hamsun-selskapet.no. Styret sender selv inn en sak om veivalg knytta til Selskapets framtid.
Etter årsmøtet, dvs. klokka 20, er det sosialt treff på Skogheim for medlemmer og andre Hamsun-interesserte. Vi byr på hyggelig samvær, lett servering, underholdning og Hamsun-quiz samt en liten krambod med bøker og annet.
Hamsundagene tjuvstarter mandag 3. august!
Hamsunsenteret er så heldige at skaperne bak «Ednama sjatto» (2024) gjør comeback i Æventyrsalen mandag i festivaluka med ny samisk musikk til den gamle stumfilmen Markens grøde (1921). Verket spilles LIVE med sju musikere og gir en ny, vakker dimensjon til filmen. Dermed kick-starter Hamsundagene «dagen før dagen». Om du har festivalpass, koster konserten 3. august halv pris!
Av andre musikalske høydepunkter og friske avbrekk gjennom festivalen kan nevnes artister som Maja Ratkje & Matti Aikio, Susanna Wallumrød, Herborg Rundberg og Stina Stjern. Yamala og Noor fra Belgia spiller utekonsert ved barndomshjemmet i Hamsund og Juli Deák på tverrfløyte i 5. etasje på Hamsunsenteret.
Styret i Hamsun-Selskapet drøftet i møte 7. oktober 2025 de synspunktene og oppfordringene som Alf Einar Øien tok opp i sitt innlegg på Selskapets hjemmeside i slutten av september: «Veien videre for Hamsun-Selskapet» .Vi er takknemlige for engasjementet og delingen av refleksjoner rundt Selskapets rolle og retning framover.
Samarbeidet med Hamsunsenteret var periodevis utfordrende i senterets første dekade. Men de siste årene har samarbeidet vært preget av gjensidig respekt og konstruktiv dialog, noe styret ønsker å videreføre. Hamsunsenteret har sine eiere med tilhørende mandater og føringer, og de må få gjøre egne vurderinger av hvilken Hamsun de vil formidle. Mens Hamsun-Selskapet tradisjonelt har hatt mest oppmerksomhet rettet mot de kunstneriske sidene ved forfatterens liv og verk, både i vedtekter og i daglig virke, er det langt nyere Hamsunsenteret mer preget av tidsånden det oppsto i rundt 2009/2010. Det er naturlig at de fokuserer mer på de politisk vanskelige sidene ved Hamsun og på minoritetsproblematikk.
Selskapet har deltatt i diskusjons- eller referansegruppe knyttet til fornyelse av utstillinger i senteret sammen med flere faginstanser, som universitetsprofessorer og museumsfolk. Der har vi fremmet våre ideer og synspunkter. Men det er altså opp til Hamsunsenteret og deres eiere å avgjøre hva de lander på å presentere i sitt museum/senter. Vi ser med glede fram til dialog med den nye senterdirektøren, Monica Celius, som tiltrer 1. desember.
Når det gjelder navneendringen fra Knut Hamsun videregående skole til Nord-Salten videregående skole, deler styret i Hamsun-Selskapet Øiens skuffelse over både prosessen og argumentasjonen som ledet opp til navneskiftet. At navnet Knut Hamsun fjernes på bakgrunn av enkelte nedsettende formuleringer om samer i Markens grøde (1917), slik det har framkommet i media, oppleves som en overreaksjon. Romanen skildrer datidens nybyggerkonflikter mellom nordmenn og samer, og den fiktive handlingen samt språkbruken reflekterer dessverre sider ved 1910-tallets norske koloniseringspolitikk og utbredte holdninger til samer snarere enn forfatterens personlige fiendtlighet. Ordet «lapp» var nøytralt og i bruk overalt (jf. lappiske språk, Lappland mm. ). Ordet ble først erstattet av begrepet «same» i offentlige sammenhenger utover på 1930-tallet. Nyere forskning viser dessuten at Hamsun flere ganger uttrykte interesse for og satte pris på sider ved samisk kultur. Fordommer og rasisme er ikke det samme.
Dersom det virkelig stemmer at Nordland fylkeskommunes vedtak om navneendring ble påvirket av sterke følelsesutbrudd fra enkeltpersoner, og at dette overtrumfet bred høring, faglig forankring og protokollreglene for fylkeskommunal saksbehandling, er det både uheldig og skremmende. Hvordan i all verden kan det være bra for noen av partene i saken? Samtidig støtter vi viktigheten av å lytte til minoritetsstemmer som historisk sett har blitt undertrykt, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. En såpass betent sak skulle derfor ha fått – og hadde fortjent – en mer nyansert og prinsipiell håndtering.
Forslaget Alf-Einar Øien fremmer i samme innlegg om at Hamsun-Selskapet nå bør avslutte samarbeidet med Hamarøy kommune og Hamsunsenteret fordi de ikke formidler eller verdsetter Hamsuns genialitet og regionale/nasjonale/internasjonale viktighet på samme vis som oss, oppfatter vi som et behov for å vise motstand mot utviklingen, en markering i kampens hete. Selskapets økonomi og medlemsrekruttering er begge preget av klart nedadgående kurver og har vært det lenge. Dette er godt kjent for Øien fra møter og årsmøter i Hamsun-Selskapet. Styret mener at de begrensede økonomiske ressursene vi rår over og vår tidsbruk på fritiden i ubetalte verv bør konsentreres om å opprettholde foreningsvirksomheten og formidlingen av Hamsun-nyheter og Hamsuns litterære arv. Vi vil ikke bruke tid og ressurser på flytting og høy kontorleie. En av våre tre faste styrerepresentanter er utpekt av Hamarøy kommune, slik vedtektene krever, og han arbeider videre for å sikre fortsettelse av den gunstige og rause kontoravtalen vi har på Oppeid. Kommunen har stilt opp i snart 40 år som støttespiller for Hamsun-Selskapet, og vi tror på løsning gjennom dialog og fortsatt samhandling . Av og til er det faktisk bare manglende informasjon eller kunnskap om historikk som ligger bak når kommunen foreslår endringer man blir forbannet eller oppgitt over.
Vi håper uenighetene som har oppstått ikke skaper langvarig splid mellom Selskapet, medlemmer, befolkningen i Hamarøy-området eller andre involverte. Vi avrunder med å fortelle at Øiens innlegg også har inspirert styret til mer aktivt å se etter anledninger til å delta på arrangementer andre steder i landet igjen. I Bergen har vi f.eks. aldri vært med på noe. En slik deltakelse vil være rent faglig og den vil ikke skje samtidig som det er Hamsundager. Vi har nemlig et årsmøtevedtak på å unngå «konkurranse» med Hamarøy om Hamsun-turistene/publikumet.
Vår forenings hovedformål står altså fast: å fortsette å løfte fram og formidle Hamsuns enestående litterære og språklige kunstnerskap.
Hilsen styret i Hamsun-Selskapet
Truls Nilsen – Terje Øien – Hege Faust – Ole-Andreas S. Jensen (vara)
Sult litteraturfestival er det nye navnet på det som tidligere het IbsenHamsun-dagene i Grimstad. I år varte festivalen fra 6. til 9. august.
Fredag 8. august ga særlig oppmerksomheten til Hamsun:
Først ute var professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen, som holdt Hamsun-foredraget klokka 14. Han tok for seg hvordan Hamsun hadde debattert og tilkjennegitt sterke meninger allerede før gjennombruddet med Sult i 1890, og at det deretter gikk slag i slag gjennom 60 år med konfrontasjoner, krangling, «trefninger» og angrep på anerkjente verdier. Hamsun presenterte et syn på verden som beveget seg mellom «det vareste og det hardeste», poengterte Vassenden.
Deretter beveget han seg inn på lesninger av Hamsun i dagens høyreekstreme miljøer, både utenlands og i Norge. I disse miljøene leses Hamsun (og da fortrinnsvis Markens Grøde) både fordi forfatteren støttet opp om den tyske siden under begge verdenskrigene og i tida i mellom dem, men også fordi det ER noe i Hamsuns tekster som sådan, og særlig i sakprosaen hans, som vi ikke kan underslå at kan appellere til tankegods som omfavnes av mannosfæren ytterst til høyre i det politiske landskapet. Vassenden mente bl.a. at «Hamsun skriver i en hierarkisk ånd» og at det «farlige» hos Hamsun er beundringen for makt og dominans. Han kommenterte også at den nevnte mannosfæren gjerne anser seg selv som bedre til å forstå Hamsun enn andre lesere, og at forfatteren i noen grad oppfattes som en martyr i det miljøet.
Straks dette foredraget var over, tok leder for Grimstad bys museer, Anita Estensen, med seg en gjeng som talte et 30-talls personer med på litterær vandring i Hamsuns fotspor i Grimstad sentrum. Etter en sprudlende og interessevekkende innledning ved Apotekergaarden var det to stopp: først ved Ibsen-museet og deretter i Storgata foran det som i dag er et Hamsun-museum. Museet ligger i bygget som tidligere huset Grimstad Sparebank i 1. etg. (der Hamsun var kunde og bl.a. tok opp lån for å kunne kjøpe Nørholm rundt 1917) og som også fungerte som Sands herredsrett i 2. etg., der både Knut og Marie ble stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Museet viser en kort film om Hamsuns liv og forfatterskap. Ellers er det nokså sparsomt med innhold foreløpig. I 2. etg. er det satt opp stoler merket med navn og funksjonstitler som illustrerer hvem som satt hvor under erstatningssaken mot Hamsun, som altså ble ført der i desember 1947.
Klokka 18 ble scenen i Apotekergaarden inntatt av den britiskfødte Hamsun- og Ibsen-biograf Robert Ferguson. Det var duket for samtale mellom ham og tidligere leder for IbsenHamsun-dagene, Torolf Kroglund. Tema? Om kunsten å skrive om forfatteres liv. Kroglund er en modig mann, det er tøft å gjennomføre en intervjusamtale – på engelsk – om tre så store litterære emner som Ibsen, Hamsun og biografien som sjanger i løpet av en snau time.
I Enigma: The Life of Knut Hamsun (1987) utforsker Ferguson Hamsuns verker, hans komplekse personlighet og utfordrende politiske preferanser. For den Hamsun-interesserte publikummer var det fint å oppleve at selv kontroversielle og moralske aspekter ble håndtert med både alvor og glimt i øyet av de to på scenen. Ferguson avrundet med bramfritt å erklære at Knausgård er den nye Hamsun i Norge.
For den som hadde tatt turen til Grimstad denne så vel sol- som innholdsrike augustfredagen, var det vel verdt investeringen det var å ta en dag fri fra jobb og reise til sørlandsbyen. Takk til festivalstyret for godt program og vel gjennomført dag!
Morgenbladet 16. mai 2025 formidler et bokessay av professor Lisbeth Wærp ved Universitetet i Tromsø. Hun tar for seg Markens Grøde og diskuterer romansitater som hyppig trekkes fram som rasistiske omtaler av samer. Wærp ser faren for at krefter på ytre høyre kan misbruke sitatene, særlig når de står løsrevet fra kontekst. Lest i kontekst kan de imidlertid forstås som klart mer moderate og åpne for ulike tolkninger. Men, skriver Wærp, de samme romanpassasjene kan også «appellere til ideologikritiske, for ikke å si Hamsun-kritiske, lesere og forskere […] også de kan misbruke slike tekstpassasjer gjennom å redusere og entydiggjøre både passasjene og tekstene de hører hjemme i, til karikaturer av det de er.»
Les hele essayet her, eller forstørr teksten i faksimilen (gjengitt med tillatelse fra Lisbeth Wærp).
Professor Eirik Vassenden ved Universitetet i Bergen er Hamsun-kjenner. I ukeavisa Morgenbladet nr. 10/2025 hadde han på trykk en fem siders kronikk om lesing av Hamsun i ytre-høyre-sfæren, en sfære som bl.a. omfavner mye av ideologien til USAs president Trump. Vassenden frykter at analyser av Knut Hamsuns skjønnlitteratur kan misbrukes dersom den som analyserer ikke samtidig eksplisitt uttrykker kritikk av Hamsuns politiske syn i og/eller utenfor fiksjonen. Ytre høyre har nemlig ifølge professoren bl.a. en strategi der de «legitimerer» sine ekstreme ideologiske lesninger av Hamsun ved å plukke der det passer dem fra mer mainstram-forskning. Ifølge Vassenden må man derfor fra nå av unngå «rene estetiske» analyser av verkene.
Lenke til hele Vassendens kronikk (krever abonnement) finner du her. Morgenbladets kulturjournalist Arne Borge fulgte opp Vassendens redegjørelse i samme nummer med en nokså likelydende kommentar (lenke her).
Uka etter, altså i Morgenbladet nr.11 2025, presenterte ukeavisa reaksjoner på kronikken til Vassenden. Avisa hadde sendt de to samme spørsmålene til fem Hamsun-kjennere. En av disse mottakerne av spørsmål var Hamsun-Selskapet ved leder Hege Faust. De andre var professor Hennig H. Wærp (Universitetet i Tromsø), forfatter Karl Ove Knausgård , den relativt nyslåtte dr.philos (på Hamsun) Birgitte F. Moe og Hamsunsenteret på Hamarøy ved forskningsleder Alvhild Dvergsdal. Grunnet opphavsrettigheter kan ikke alle svarene gjengis her. Knausgård omtalte formuleringen av spørsmålene fra Morgenbladet som om de var «spørsmål fra Bakvendtland». Han var heller ikke enig med Vasssenden. Det var heller ikke Wærp i særlig grad. De to siste var mer enige med problemstillingene som ble presentert i nr. 10.
Det vi KAN gjøre her på hjemmesiden vår, er å presentere – i sin helhet – det innspillet som Hamsun-Selskapet selv bidro med som svar på spørsmålene . Lenke til Morgenbladet nr. 11 med reaksjonene finnes for øvrig her.
De to spørsmålene fra Morgenbladets redaksjon lød:
Hamsun-Selskapets svar:
1.
All ære til Vassenden for redegjørelsen om dyrkinga av Hamsun i det høyreradikale
landskapet. Nye ideologiske tolkninger fra ytre høyre som venstre er selvsagt
interessante å lese: Hva påstår de og hva er argumentene? Etter krigen har det
knapt vært mulig å lese Hamsun uten naziskyggen over seg, så der Vassenden
skriver at «fortryllelsen må brytes», blir han uklar. Men: Framgangen til ytre høyre-
mannosfæren må utvilsomt få nye konsekvenser for forståelsen av forfatterskapet. Vi
må tilegne oss mer kunnskap om neofascistene og lese både dem og Hamsun med
mer skjerpa blikk. I artikkelen trekkes en parallell mellom Hamsuns litterære
dobbeltkommunikasjon (flerstemmighet, selvmotsigelser, ironi, paradokser) – og
nettets mem-dobbeltkommunikasjon i den nevnte mannosfæren. Mem brukes
primært for å trolle (provosere og manipulere) folk man er uenig med på en ironisk
eller ondsinna måte, eller til å spre innforståtte synspunkter innvidde imellom.
Parallelliseringen virker derfor søkt og tabloid for meg. Flerstemmighet er et
kvalitetstegn ved skjønnlitteratur. Bergens tidende hadde i 1978 et poeng da de skrev
at Hamsun i sin litteratur overvant sin verste fiende, Hamsun. Et hamsunsk grep å
merke seg er imidlertid hans alltid dypt menneskelige fortellerinstans: subjektiv,
disharmonisk, mannlig, hvit, fordomsfull. Og ikke sjelden toppes utsagn med en
humoristisk tone. Er det det Vassenden tolker som kommunikasjonstrolling? Ingen
tanke var for øvrig fjernere for Hamsun enn å formidle balanserte demokratiske
holdningskampanjer i romanform.
2. Professsor Erik Bjerck Hagen skrev i Morgenbladet at han tilhører dem som
er «målløse over Hamsuns litterære kvaliteter», men ikke forsøker å bortforklare
politikken i romanene. Stein Mehren sa: Vi måtte dømme Hamsun, men selv ikke
Hamsun kan ødelegge det beste i sine verker. Jeg er så enig med dem. Vassenden
frykter at «ren» estetisk analyse (hans ord) som ikke formidler kritikk av verkets moral fort kan bli mat for koko-høyre. Men skal frykt for slikt misbruk sette deler av
litteraturfagets egenart til side? Det er mangler i den estetiske lesninga, for
eksempel finnes ingen sammenhengende stilstudie av Hamsuns bøker fra 1913 og
utover. Og så er det mye med Hamsun som er mer interessant enn
nazisten: Hvilken litterær hendelse var mest betydningsfull av å skrive en bok
som Sult og nekrologen over Hitler? Han som skrev Sult og nekrologen er den
samme. Men forfatterskapet i alle tiårene imellom er enestående, nyskapende og
sammensatt. Er det ikke da akademisk fallitt å studere det som ideologi framfor alt?
Drama & livets spill er årets festivaltittel
Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.
Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.
Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.
Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.
Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.
Torsdag 8. august
Fredag 9. august
Lørdag 10. august:
MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!
Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.
Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!
Sveriges televisjon, SVT, sendte 16.august 1983 denne dokumentaren: «Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare». Interessant å høre bl.a. den svenske avisjournalistens «forklaring» på egen opptreden i møte med Hamsun utendørs og innendørs på gamlehjemmet i Grimstad etter krigen.
Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare (SVT 1983-08-16) (youtube.com)
Varighet: 1.17.46.
Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget «Hva skjedde med Hamsundagene?» ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).
Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.
Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:
Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)
Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)
Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)
Lokalpresse om saken: Avisa Nordland
(Faksimiler: Minerva og AN)
Birgitte Furberg Moe disputerte sankthansaften 2023 : «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)».
Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?
Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»
Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)