Hamsunsenteret

Hamsundagene på Hamarøy i august: Ringen sluttet

av

 Her presenterer vi hovedinnholdet i årets Hamsundager. Spesielt gledelig er satsinga på et innholdsrikt to-dagers Hamsun-seminar, et samarbeid mellom Hamsundagene og Hamsun-Selskapet. De populære frokostsamtalene er med også i årets program.  

Festivalen varer fra 4.-7. august. Åpningsarrangementet ved barndomshjemmet i Hamsund 4. august kl 1030. (bildet) er åpanet og gratis for alle. Deretter er det duket for et todagers litteraturseminar og i tillegg mange forfattermøter, nydelige konserter, kunst, teater og utflukter i dagene som følger. Deler av kunstsamlinga til Hamsun-Selskapet vil bli utstilt i kafe Sult på Hamsunsenteret.

Se fullt program her: https://www.hamsunsenteret.no/hamsundagene-dagsprogram

Billett-info: Hamsundagene — Hamsunsenteret

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på festivalpass.

Hamsundagenes litteraturseminar 4. og 5. august er selvsagt høydepunktet for oss i Hamsun-Selskapet. Hamsundagene har utviklet dette i samarbeid med oss. Ansvarlige for seminaret og de som geleider deltakerne gjennom det hele er Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, begge ansatt ved fag – og forskningsavdelingen ved Hamsunsenteret. 

SEMINARPROGRAM:

Dag 1: Tirsdag 4. august

Offisiell åpning ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund:

11.50 – 12.30 Den omsorgsfulle Hamsun

Det har vært hevdet at Hamsun mangler evne til å gå inn i barnets verden på alvor og dele barnets perspektiv. I foredraget «Den omsorgsfulle Hamsun» viser kulturhistoriker og forfatter Ivar Roger Hansen hvordan Knut Hamsun tvert imot uttrykte forståelse, respekt og interesse for barn og unge. I tekster med et tidsspenn på over 50 år viser Hansen eksempler på Hamsuns engasjement for unge liv. 

Æventyrsalen på Hamsunsenteret: 

14.30 Velkommen til Hamsundagenes litteraturseminar 2026 ved Alvhild Dvergsdal

14.30 – 15.15 Å oversette Hamsun til engelsk

I de senere årene har professor og forfatter Tore Rem sammen med oversetter og professor Terence Cave utarbeidet nye engelske oversettelser av Hamsuns bøker Sult og Pan. Hvorfor trengtes nye engelske oversettelser? Hvorfor akkurat disse bøkene av Hamsun? Hva er nytt med deres oversettelser? Rem og Cave forteller fra sitt oversettelsesarbeid og gi oss eksempler på utfordringer og løsninger.  

15.15 – 16.00 Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud

Birgitte Furuberg Moe er litteraturforsker og førsteamanuensis ved Nord Universitet. 

Hun fikk sin Ph.D.-grad ved Universitetet i Oslo i 2023 med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).» I avhandlingsarbeidet inngår et systematisk arbeid med brev, utkast og revisjoner av manusdeler til Paa gjengrodde Stier fra 1945 fram til endelig versjon. I foredraget «Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud» presenterer Furberg Moe perspektiver på den siste delen av Hamsuns forfatterskap.  

16.00 – 16.15 Pause

16.15 – 17.15 Novelleseminar

Er tiden inne for en revurdering av Knut Hamsuns noveller? En ny novelleantologi? Hvilke kriterier skulle i så fall gjelde for utvalget? Litteraturviter Sigurd Stranda ved Hamsunsenteret innleder og inviterer til en drøfting av disse spørsmålene. Inviterte gjester får ordet for å argumentere for hva som er Hamsuns beste novelle. Under seminaret får du høre innlegg fra Ståle Dingstad, Truls Nilsen, Lisbeth Wærp, Eirik Vassenden, Rolf Steffensen og Hege Faust.  

Dag 2: Onsdag 5. august 

Æventyrsalen i Hamsunsenteret:

11.30 – 11.35 Velkommen ved dagens seminarleder Sigurd Stranda

11.35 – 12.20 Pan for vår tid

Professor Ståle Dingstad og førsteamanuensis Frode L. Boasson utarbeidet i 2024 en vitenskapelig utgave av Sult. I 2025 kom en vitenskapelig utgave av Pan som de to forskerne skal presentere nærmere. Hva er de overordnede perspektivene i den vitenskapelige utgaven? Hva tilfører den nye boka av ny forståelse angående Pan og Knut Hamsuns forfatterskap? Professor Henning H. Wærp leder til slutt en samtale med Boasson og Dingstad om deres nyeste utgivelse.  

12.20 – 13.00 Hamsuns analyse av Amerikas åndsliv

Boka Fra det moderne Amerikas åndsliv (1889) regnes blant de mindre seriøse bøkene til Hamsun. I lys av dagens politiske USA kan det se ut som om forfatteren likevel traff blink på en del punkt. Fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gir oss innblikk ii dette og spør samtidig: Kan Amerika-analysene gi økt forståelse for det moderne skjønnlitterære forfatterskapet som Hamsun var i ferd med å starte opp?   

13.00 – 13.15 Pause

13.15 – 14.00 Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskingspolitikken

Postdoktor ved Senter for Ibsenstudier Beatrice M. G. Reed forteller om et nytt bokprosjekt som hun leder, som handler om samiske karakterer og motiver i Knut Hamsuns bøker. Et viktig grunnlag for prosjektet er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024. Reed presenterer forskningsarbeidet hun og prosjektdeltagerne Ingri Løkholm Ramberg og Andreas Lødemel, er i gang med: Tankegang, planlagt innhold og noen oppdagelser så langt.                                          

14.00 – 14.45 Kjønnet språk i Hamsuns bøker?

Forfatter og språkforsker Helene Uri svarer på spørsmålet i et nyskrevet foredrag basert på analyser av språket i Markens grøde og Pan. Metodikken bygger på analyser fra boka Jeg naken drakk (2024) hvor Uri undersøkte på hvilke måter mannlige og kvinnelige forfattere skriver forskjellig.    

14.45 – 15.00 Pause

15.00 – 15.45 Hamsuns vandrere

August-skikkelsen mellom kontroll og kaos. Professor Eirik Vassenden er i gang med en ny bok om Knut Hamsuns forfatterskap som skal komme ut i 2027. Her studerer han maktbegjær, orden og kaos i Hamsuns skjønnlitteratur. Han presenterer og begrunner bokplanene nærmere, inkludert en enkeltstudie om August-skikkelsen. 

15.45 – 16.00 Avrunding og oppsummering.

NB! Frokostsamtalen med 1.am. Frode L. Boasson på kl 10-11 den 6.august er i toppetasjen i Hamsunsenteret, og den er også et bidrag fra Hamsun-Selskapet. Boasson skal ta for seg emnet «Hamsun i skolen».

Hamsun-Selskapet takker Gyldendal forlag og Kulturrådet for økonomisk støtte!

Velkommen til årsmøte og/eller sosialt treff med Hamsun-Selskapet  

Årsmøtet i Hamsun-Selskapet 2026 finner sted 4. august kl. 19:00 på Skogheim, Oppeid, Hamarøy. Innsendte saker må være styret i hende innen 21. juli. Saker kan sendes til polden@hamsun-selskapet.no. Styret sender selv inn en sak om veivalg knytta til Selskapets framtid.

Etter årsmøtet, dvs. klokka 20, er det sosialt treff på Skogheim for medlemmer og andre Hamsun-interesserte. Vi byr på hyggelig samvær, lett servering, underholdning og Hamsun-quiz samt en liten krambod med bøker og annet.

Hamsundagene tjuvstarter mandag 3. august!

Hamsunsenteret er så heldige at skaperne bak «Ednama sjatto» (2024) gjør comeback i Æventyrsalen mandag i festivaluka med ny samisk musikk til den gamle stumfilmen Markens grøde (1921). Verket spilles LIVE med sju musikere og gir en ny, vakker dimensjon til filmen. Dermed kick-starter Hamsundagene «dagen før dagen». Om du har festivalpass, koster konserten 3. august halv pris!

Av andre musikalske høydepunkter og friske avbrekk gjennom festivalen kan nevnes artister som Maja Ratkje & Matti Aikio, Susanna Wallumrød, Herborg Rundberg og Stina Stjern. Yamala og Noor fra Belgia spiller utekonsert ved barndomshjemmet i Hamsund og Juli Deák på tverrfløyte i 5. etasje på Hamsunsenteret.

Styret i Hamsun-Selskapet om veien videre og om navneskiftet til Nord-Salten vgs.

av

Styret i Hamsun-Selskapet drøftet i møte 7. oktober 2025 de synspunktene og oppfordringene som Alf Einar Øien tok opp i sitt innlegg på Selskapets hjemmeside i slutten av september: «Veien videre for Hamsun-Selskapet» .Vi er takknemlige for engasjementet og delingen av refleksjoner rundt Selskapets rolle og retning framover.

Samarbeidet med Hamsunsenteret var periodevis utfordrende i senterets første dekade. Men de siste årene har samarbeidet vært preget av gjensidig respekt og konstruktiv dialog, noe styret ønsker å videreføre. Hamsunsenteret har sine eiere med tilhørende mandater og føringer, og de må få gjøre egne vurderinger av hvilken Hamsun de vil formidle. Mens Hamsun-Selskapet tradisjonelt har hatt mest oppmerksomhet rettet mot de kunstneriske sidene ved forfatterens liv og verk, både i vedtekter og i daglig virke, er det langt nyere Hamsunsenteret mer preget av tidsånden det oppsto i rundt 2009/2010. Det er naturlig at de fokuserer mer på de politisk vanskelige sidene ved Hamsun og på minoritetsproblematikk.

Selskapet har deltatt i diskusjons- eller referansegruppe knyttet til fornyelse av utstillinger i senteret sammen med flere faginstanser, som universitetsprofessorer og museumsfolk. Der har vi fremmet våre ideer og synspunkter. Men det er altså opp til Hamsunsenteret og deres eiere å avgjøre hva de lander på å presentere i sitt museum/senter. Vi ser med glede fram til dialog med den nye senterdirektøren, Monica Celius, som tiltrer 1. desember.

Når det gjelder navneendringen fra Knut Hamsun videregående skole til Nord-Salten videregående skole, deler styret i Hamsun-Selskapet Øiens skuffelse over både prosessen og argumentasjonen som ledet opp til navneskiftet. At navnet Knut Hamsun fjernes på bakgrunn av enkelte nedsettende formuleringer om samer i Markens grøde (1917), slik det har framkommet i media, oppleves som en overreaksjon. Romanen skildrer datidens nybyggerkonflikter mellom nordmenn og samer, og den fiktive handlingen samt språkbruken reflekterer dessverre sider ved 1910-tallets norske koloniseringspolitikk og utbredte holdninger til samer snarere enn forfatterens personlige fiendtlighet. Ordet «lapp» var nøytralt og i bruk overalt (jf. lappiske språk, Lappland mm. ). Ordet ble først erstattet av begrepet «same» i offentlige sammenhenger utover på 1930-tallet. Nyere forskning viser dessuten at Hamsun flere ganger uttrykte interesse for og satte pris på sider ved samisk kultur. Fordommer og rasisme er ikke det samme.

Dersom det virkelig stemmer at Nordland fylkeskommunes vedtak om navneendring ble påvirket av sterke følelsesutbrudd fra enkeltpersoner, og at dette overtrumfet bred høring, faglig forankring og protokollreglene for fylkeskommunal saksbehandling, er det både uheldig og skremmende. Hvordan i all verden kan det være bra for noen av partene i saken? Samtidig støtter vi viktigheten av å lytte til minoritetsstemmer som historisk sett har blitt undertrykt, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. En såpass betent sak skulle derfor ha fått – og hadde fortjent – en mer nyansert og prinsipiell håndtering.

Forslaget Alf-Einar Øien fremmer i samme innlegg om at Hamsun-Selskapet nå bør avslutte samarbeidet med Hamarøy kommune og Hamsunsenteret fordi de ikke formidler eller verdsetter Hamsuns genialitet og regionale/nasjonale/internasjonale viktighet på samme vis som oss, oppfatter vi som et behov for å vise motstand mot utviklingen, en markering i kampens hete. Selskapets økonomi og medlemsrekruttering er begge preget av klart nedadgående kurver og har vært det lenge. Dette er godt kjent for Øien fra møter og årsmøter i Hamsun-Selskapet. Styret mener at de begrensede økonomiske ressursene vi rår over og vår tidsbruk på fritiden i ubetalte verv bør konsentreres om å opprettholde foreningsvirksomheten og formidlingen av Hamsun-nyheter og Hamsuns litterære arv. Vi vil ikke bruke tid og ressurser på flytting og høy kontorleie. En av våre tre faste styrerepresentanter er utpekt av Hamarøy kommune, slik vedtektene krever, og han arbeider videre for å sikre fortsettelse av den gunstige og rause kontoravtalen vi har på Oppeid. Kommunen har stilt opp i snart 40 år som støttespiller for Hamsun-Selskapet, og vi tror på løsning gjennom dialog og fortsatt samhandling . Av og til er det faktisk bare manglende informasjon eller kunnskap om historikk som ligger bak når kommunen foreslår endringer man blir forbannet eller oppgitt over.

Vi håper uenighetene som har oppstått ikke skaper langvarig splid mellom Selskapet, medlemmer, befolkningen i Hamarøy-området eller andre involverte. Vi avrunder med å fortelle at Øiens innlegg også har inspirert styret til mer aktivt å se etter anledninger til å delta på arrangementer andre steder i landet igjen. I Bergen har vi f.eks. aldri vært med på noe. En slik deltakelse vil være rent faglig og den vil ikke skje samtidig som det er Hamsundager. Vi har nemlig et årsmøtevedtak på å unngå «konkurranse» med Hamarøy om Hamsun-turistene/publikumet.

Vår forenings hovedformål står altså fast: å fortsette å løfte fram og formidle Hamsuns enestående litterære og språklige kunstnerskap.

Hilsen styret i Hamsun-Selskapet
Truls Nilsen – Terje Øien – Hege Faust – Ole-Andreas S. Jensen (vara)

Marie-dagen og oppsetning av «Marie min» på Hamsunsenteret 1. juni

av

«Jeg skriver. Jeg skriver dikt. Jeg skriver fortellinger. Jeg er forfatter. Jeg er fri. Jeg lever et fritt og rikt liv. Jeg utgir bøker. Jeg spiller teater. Jeg er en vellykket kvinne. Jeg er ensom. Jeg venter.»

Marie Min er et scenisk portrett over den historiske skikkelsen Marie Hamsun. Endelig blir det mulig å oppleve det nyskrevne teaterstykket Marie Min på Hamsunsenteret. Stykket hadde premiere i Bodø i fjor høst og fikk gode kritikker. 1. juni kommer forestillingen til Hamsunsenteret, som håper på fullt hus. Forfatter Tomas Espedal debuterer her som dramaskriver, mens Sara Bruteig Olsen står for regien.

For Hamsunsenteret er det særlig viktig å kunne presentere stykket for publikum på Hamarøy, da handlingen i flere scener er lagt til Skogheim og flere viktige punkt i Marie Hamsuns liv fant sted nettopp der.

Espedal og Olsen har med seg et kunstnerisk team som sørger for et spennende audio-visuelt rom: Mari Kvien Brunvoll (musikk) og Silje Sundodden Kise (scenografisk konsulent). Skuespillerne er Sunniva Birkeland Johansen, Mathias Nyhagen Asplund og Marie Skogvang-Stork.

Forestillingn er kl .17 søndag 1. juni. Før det kan publikum få en omvisning på Skogheim, hjemmet til Marie og Knut i årene 1911-17, da det bodde på Hamarøy.

Billetter her: Marie Min // Teater – Fticket

Foto: Fra premieren på Marie min i Bodø i okt. 2024. Av: Line Holand, Hamsunsenteret

Den kontroversielle Hamsun

av

Av: Marit Aamodt, litteraturvitar/lektor, Bergen.

Markens grøde (MG), som Knut Hamsun fekk Nobelprisen i litteratur for i 1920, handlar om å vende tilbake til jorda og om nybrotsmannen Isak Sellanraa og familien hans. Romanen blir ofte tolka som ein kritikk av urbanisering og tapet av tradisjonelle verdiar. Med sin enkle bodskap om å vende tilbake til jorda trefte MG ei krigstrøytt befolkning over heile Europa. Og ein blir sugd inn i Hamsun si unike evne til å skildre karakterar. Kva for karakterar han vil skildre, står han som forfattar sjølvsagt fritt til å velje.

Difor møtte eit innslag frå Hamsunsenteret meg med stor undring i sommar. Under tittelen “Den kontroversielle Hamsun” hadde utstillinga videoforedrag frå ulike aktørar som veksla på å bli spelt av i den eine salen. Eit av desse foredraga stod litteraturvitar Vivian Aira for, og hennar bidrag oppfattar eg ikkje som anna enn ein kritikk av Hamsun sitt val av karakterar! Ho vil omskrive MG (høyrde eg rett?) og få det samiske folket og Sàpmi inn i boka. For dei samiske karakterane i MG blir ofte latterlgggjort. Og dei er flate og utan “dybde og ånd” seier ho. Javel, men no er altså dette ein roman og ikkje ei avhandling om det samiske! Som litteraturvitar bør Aira vite at i romanar er det forfattaren sitt djupe og einaste privilegium å velje sine karakterar. I denne romanen er det Isak og familien hans. Og tema er opplagt ikkje samisk kultur.

Marit Aamodt , her ved Tranøy fyr.

Aira seier at når ho les MG får den ho til å føle seg framand. Den er skriven i “hennar” heim, “hennar” landskap, seier ho, medan Isak som er framand i landskapet (hevdar Aira), føler seg “heime”, og dette blir understreka som eit paradoks. Men kvifor han skal vere “framand” her, lurer eg på. Som nordnorsk vandrar og seinare bonde, har vel han minst like sterke røter i dette landskapet som samane?

Diskusjonen om kven som “kom først” har som kjent prega debatten her heime i nyare tid, utan at eg skal meine noko om det. Men at eit internasjonalt åndsverk som MG skulle gjerast til ein kamparena for samiske rettar og urettar, blir for drøyt. Og det blir så alt for smått. Hamsuns bøker vekte rettnok avsky og harme rett etter 2. verdskrigen då diktaren viste seg å vere nazist. Men at denne geniale romanen skal bli ofra på “krenka” samar sitt alter og bli tatt til inntekt for norsk “kolonialisering” har eg svært vondt for å svelge. Romanen begynner slik: “Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket den opp? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.” Her vil Aira bytte ut orda “mannen” og “han” med “samen”. Ingen kommentar.

Markens Grøde – Gyldendals 2002-utgave illustrert av Karl Erik Harr.

At ein kan sakne noko, eventuelt rase mot haldningar mm. i enkelte romanar, er berre å akseptere. Men her må ein profesjonell litteraturvitar legge til sides si private rolle. Eg kan heller ikkje med min beste vilje forstå at Aira sitt foredrag er representativt for korleis store deler av den (nord)samiske befolkninga oppfattar Hamsun. Men det er kanskje ikkje heilt “stovereint” for tida å protestere mot slikt? Å snevre inn eller endre på verdslitteratur eller annan kunst slik at den passar inn i ein notidig kontekst eller trend, er uansett å oppfatte som useriøst. Og kva blir det neste? Som kjent bur det også svært mange samar i Oslo – skulle ein t.d. krevje at Munchs Skrik-figur blir måla om til ein koftekledd same?

At Knut Hamsun latterleggjer enkelte samar opplever eg på same måte som når han latterleggjer andre lokale personar i bøkene sine. Og då ler han ofte både av og med dei. Humoren følgjer forresten tett på i dei fleste personskildringane til Hamsun. Dette kunne Aira ha trekt fram i foredraget sitt, men det vel ho å oversjå – eller ho manglar humoristisk sans. I det eg tumlar ut frå Hamsun-senteret veit eg ikkje om eg skal le eller gråte av videoinnslaget til Aira. Men ein ting er eg ganske så sikker på; Hamsun ville sjølv ha ledd – godt og lenge!

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

av
Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Strømme-arrangement: Om å dramatisere Hamsun i vår tid

av

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde som teater høsten 2022. Dette var kontroversielt, da teatrets sjef under krigen ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef endret altså på dette, med hovedargumentet at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen og begrunnelsen  førte til debatt både i pressen og i et eget seminar arrangert av teateret. I samtale med en av Hamsunsenterets Alvhild Dvergsdal vil Hansen formidle hva hun sitter igjen med av erfaringer og inntrykk etter teaterhøsten 2022: Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Arrangementet er gratis, og det er et samarbeid mellom Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret. Det skulle egentlig gå av stabelen 27. 4., men er grunnet sykdom flyttet til 7. september kl 19 i Æventyrsalen på Hamsunsenteret. Men det strømmes altså også! Her er Lenke til strømminga  (https://www.youtube.com/watch?v=Qyn8uvgoUC4)

Les også her: Samtale – Ikke lenger Hamsun-fri sone! (hamsunsenteret.no)

«Imot institusjonen»: Foredrag om Hamsun og Skrams institusjonsbøker

av
Hamsunsenteret på Hamarøy holder et foredrags-arrangement både fysisk OG de strømmer det digitalt.  Opptaket legges så ut på nettsidene deres slik at det blir tilgjengelig for alle en tid etterpå. Hamsun-Selskapet er med og foreslår ett av de to foredragene som er planlagt strømmet hvert år framover, og bidrar også økonomisk til gjennomføringen.

Det første foredraget avholdes og sendes 24.november kl. 19.00: «Imot institusjonen»

Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022 , der hun analyserer tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).

Sted: Æventyrsalen. Lenke til strømmingen publiseres her så snart den er klar!

Foredragssatsning på Hamsunsenteret

av
Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.

Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.

« I institusjonens vold ?«

Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.

Opptak av arrangementet er publisert på Hamsunsenterets nettside f.o.m. 25. november kl. 19 og kan når den enkelte selv ønsker. Lenke til foredraget ligger dessuten her: https://www.facebook.com/Hamsunsenteret/videos/1128499944723567/

Og her: https://youtu.be/hhLpVmc-Iik