Ny bok: Ståle Dingstad kritiserer Hamsuns plass i den norske offentligheten

Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotasjon av boka selv.

Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.

Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har ikke registrert ett eneste innlegg som støtter Dingstad.

Hamsun-Selskapet opplever at så mye vettugt og viktig er sagt gjennom motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media, at vi velger å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag. Så kan folk selv gjøre seg opp en mening.

Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag

Dingstads essay i Morgenbladet 16.4.21 og et liknenede essay i VG 17.4.21

Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgensbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedegge senteret.

Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendat Ingrid Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget er Bernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskvannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21).

Hamsunsenteret, ved fag- og forskningsleder Alvhild Dvergsdal (Ph.D) , har selv publisert en lengre argumentasjon for sin eksistens og viktigheten av å debattere Hamsun. Artikkelen er lagt ut på senterets hjemmesider.

Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. og Klassekampen gjengir oppgitte reaksjoner fra sentrale norske Hamsun-forskere 19.4.21. Klassekampen har den 20.4.21 også et intervju med norsklærere som uttaler at Dingstad undervurderer både leserne og skoleverket: ” Du har modernisten Hamsun, psykologen Hamsun og ideologen Hamsun. Det perspektivet beholder vi.” Og stilisten Hamsun, kan vi i Hamsun-Selskapet legge til. Klassekampem har forøvrig en samleside for sin avis sin Hamsun-debatt knyttet til Dingstads bok. Her har Dingstad blant annet et langt tilsvar til en del av den negative kritikken boka hans har vakt . Produsent Stig Andersen er oppgitt over at dagens rådende moral tilsynelatende skal trumfe alt annet.

NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).

Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.

I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”.

Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”

Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.

Medaljejakt skaper reaksjoner

Medalje - Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem / DigitaltMuseum
Foto:digitalmuseum.no

NRK skriver at Hamsunsenteret oppfordrer til jakt på Nobelpris-medaljen Hamsun sendte nedover til Tysklands propagandaminister under krigen. Ikke alle er enige i at medaljejakten er en god idé. Kan man ikke slutte med denne evige rettergang mot dikteren, spør Karl Erik Harr.

I Hamsun-Nytt 3/20 kommenterer styret i Hamsun-Selskapet samme sak. Avisa Nordland har laget en reportasje 2.oktober 2020 der Hamsunsenteret svarer på innspillet fra Hamsun-Nytt (krever abonnement).

Feiring av Hamsun-Selskapet 30 år

I starten av august 2018 var det 30 år siden Hamsun-Selskapet ble stiftet. Det var derfor en glimrende anledning å kunne feire dette den 2/8, samtidig som årets litterturseminar gikk av stabelen. Gjestene var invitert til åpent hus i 5. etasje, “Tårnet”, på Hamsunsenteret, som raust lot Selskapet få benytte deres lokaler til feiringen som en gave til ‘bursdagen’. Det var også senterdirektør Arne André Solvang som holdt velkomsttalen.

Flere av stifterne av Selskapet er fortsatt aktive i foreninga, og fem av dem bidro spesielt til å sette stemning på jubileumskvelden. Alf-Einar Øien var en av disse. Han gav gjestene en underholdende og tankevekkende historietime ved hjelp av blant annet en lysbildeserie med faksimiler av gamle, kostelige avisoppslag samt bilder av sentrale personer og hendelser. Innimellom lysbildene førte han en panelsamtale med to sentrale Hamsun-Selskap-stiftere, Helga Wiik og Nils Magne Knutsen.

Alf-Einar Øien i samtale med Nils-Magne Knutsen og Helga Wiik. Faksimilen i bakgrunnen viser et leserinnlegg som omtaler Hamsun-Selskapet som såpefabrikk:)

Helga Wiik kunne bl.a. fortelle om og vise fram en koffert med Hamsuns samlede verker, mange av dem førsteutgaver, og der 1. bind har en dedikasjon fra krigens dager fra Knut til eldstesønnen Tore (se bilde). Bokkofferten var i sin tid en gave fra  Tores 2. kone, Marianne Hamsun,  til Selskapet.

I anledning 30-årsjubileet hadde kustner Karl Erik Harr  forfattet en beundringsverdig  og ikke så lite hamsunsk prolog som han selv framførte til stor glede for de frammøtte.

Harr framfører sin prolog

Konferansier Wenche Rokkan Iversen kunne stolt  vise fram et stort maleri signert Tore Hamsun og et litografi  signert Albert Engström. Begge kunstverkene har Selskapet nylig mottatt i testamentgave fra Knut Hamsuns  avdøde barnebarn Anne Marie og hennes mann Jan Thurmann-Moe. Vi er ydmyke og takknemlige for denne enestående gaven.

Wenche Rokkan Iversen viser fram to fantastiske testamentgaver

Tre gjester ble spesielt beæret med gave og navns nevnelse: Toril Halmøy, som  ga seg som sekretær for Selskapet i 2017, etter over 20 år s innsats, og Hedvig og Gert Rasmussen, som drev hjemmesiden til Selskapet  fra 1997 – 2016, og som ellers på mange vis ennå fremmer interessen for og deler av sin kunnskap om Hamsuns liv og virke ved å svare på henvendelser fra “hele verden”.

Stemningsfull avrunding på arrangementet sørget Henny Moan for da hun med gripende innlevelse framførte dikt av Knut Hamsun og André Bjerke. Det var velinformerte,  inntrykksmette og smilende gjester som forlot “Tårnet” i 23-tiden.

Hamsuns egne ord til sin sønn Tore

Stappfullt av gjester under 30-årsjubileet

JUBILEUMSUKE 20.-24. nov. i Oslo: Markens grøde

For folk i østlandsområdet er det nå en glimrende anledning til å få med seg arrangementer knyttet til 100-årsjubileet for nobelprisromanen Markens grøde. På SALT, Langkaia i Oslo (vis a vis Operaen) er det fra man 20. nov til fre 24. nov.  kun Hamsun på plakaten hver kveld: Litterære samtaler og foredrag, konsert, teater, bokbad og litterært gjestebud (middag med konsert). Navn som Selma Lønning Aarø, Bjørn Sundqvist, Aslak Sira Myhre og Kronprinsesse Mette Marit er trekkplastre. I tillegg blir det en Markens Grøde-ballett på Operaen, ved Kristian Støvind. Programmet er ikke 100 % klart, men en skisse finner du her.

Kristian Støvind danser Markens Grøde. Bildet er fra danseinfo.no

Bildet er hentet fra hamsunsenteret.no

“VARSKU”: Symposium om Markens Grøde 100 år / Tråante 2017

Forskningsdagene 2017 går av stabelen 28.-29. september i Bodø, på  Árran lulesamisk senter og på Hamsunsenteret på Hamarøy. Hovedtema for dagene er verdier og bærekraft knyttet til naturen og til mennesket.  I 2017 er det 100 år siden Hamsun ga ut Markens Grøde, men det er også 100 år siden det første samiske landsmøtet ble holdt. Tråante er en nasjonal markering av samiske verdier og identitet. Spenningen mellom natur og menneske, tradisjon og modernitet er viktig både i Markens Grøde og i samisk historie.  Hamsun selv kalte Nobelpris-romanen sin et “varsku til min norske samtid”.  Hamsunsenteret med samarbeidspartnere har laget et variert program som oser av kvalitet. Fullt program finner du her:  VARSKU! MARKENS GRØDE 100 ÅR PROGRAM SYMPOSIUM. Billetter fås  bl.a. ved å trykke på denne lenka: Hamsunsenteret.

NB! Hamsun-Selskapet er ikke medarrangør av symposiet, men medlemmer av Hamsun-Selskapet får reduserte priser! Kontakt  da Anita Overelv ved Hamsunsenteret: tlf 909 91 222

 

Àrran lulesamisk senter i Tysfjord