Av: Alf-Einar Øien, medstifter og tidligere leder av Hamsun-Selskapet
Under Hamsun-Selskapets sosiale sammenkomst for medlemmene på Hamsundagene i Hamarøy 9. august i år, spurte flere etter Henny, for hun hadde jo så å si alltid vært sammen med oss. Problemene hennes med synet kjente vi til, og at lengre reiser kunne være vanskelig, men ikke visste vi da at vi ikke skulle få treffe henne flere ganger.
Helt fra oppstarten av Hamsundagene i 1982 hadde Henny vært en så naturlig og sentral deltaker på arrangementene, og hun bidro mer enn gjerne som kunstner. Honorar ville hun aldri høre noe av! Gleden ved å få være med var betaling nok.
Da en rekke nasjonalt kjente kulturpersoner rundt midten av 1980-tallet tok til orde for å danne et Hamsun-selskap, var Henny selvsagt blant de ivrigste initiativtakerne. Ikke noe var da mer naturlig enn at hun også med sitt engasjement gikk inn som ett av styremedlemmene da Hamsun-Selskapet formelt ble dannet under et konstituerende møte 11. august 1988.
I så å si alle år fram til og med 30-årsjubileet for Hamsun-Selskapet på Hamarøy i 2018, var hun til stede, bidro med kunstneriske uttrykk, og på selve jubileet spontant med resitering av Hamsun-tekst. Vakkert og gripende av den da 82 år gamle og fremdeles livskraftige skuespilleren og Hamsunvennen.
Hennys bragder og status som landskjent scenekunstner er vel kjente. Det så vi klart bl.a. da NRK like etter hennes død la ut filmen De dødes tjern der Henny hadde hovedrollen. Hennes omfattende CV kunne lett gitt henne nykker som tilhører en diva, men det passet slett ikke for Henny, så for oss i Selskapet forble hun alltid den nære, varme, engasjerte og enkle Hamsunvennen. Ordet enkel er her ment utelukkende positivt, for hun ville ikke på noen måte ta ekstra plass. Et eksempel på det er da hun ved det ovenfor nevnte jubileet insisterte på ikke å bo på stedets motell, men ligge på et langt enklere hybelhus – slik hun alltid hadde gjort tidligere år. Og – selvsagt for henne – bidro hun som alltid uten å ville ha honorar, hun bidro av sin kjærlighet til kunsten og Hamsun, for selve saken, som hun uttrykte det.
For Hamsundagene og for Hamsun-Selskapet har en nær og varm venn lagt inn årene for godt, og vi lyser fred over Hennys minne.
Bildet av Henny, tatt av daværende nestleder i Hamsun-Selskapet, Randi Eilertsen, i forbindelse med jubileet i august 2018. Det illustrerer på en fortreffelig måte Hennys liv og virke: Kystkvinnen Henny Moan fra Gratangen i vind og blåst som holder om Ingun Dahlins ene skulptur av Kystkvinnene i Kunstparken på Tranøy i Hamarøy.
Av: Nils Magne Knutsen, prof. nordisk litteratur, UiT, medstifter og tidligere leder av Hamsun-Selskapet
Henny Elisabeth Moan var en stor og modig kunstner! Jeg husker henne best i rollen som den fantastiske Edvarda i NRK-serien Benoni og Rosa, der hun hadde replikker som ble framført med en blanding av lidenskap og desperasjon, replikker som for alle andre var umulig å framføre! Og sin nordlandstone i dialekten klarte hun heldigvis aldri å kvitte seg helt med!
Jeg var i 10 år leder i Hamsun-Selskapet, og hun var en fast gjest på alle seminarer. Hun deltok med klare synspunkter i debattene, og hun var en dyktig og velartikulert forsvarer av Knut Hamsuns diktning.
I min 75-årsdag hadde jeg gleden av å ha Henny som gjest, og hun gledet hele selskapet med å framføre Hamsuns dikt «Nordland», hans gripende og inntrengende kjærlighetserklæring til Nord-Norge.
Jeg bøyer mitt hode i dyp sorg og med stor respekt for Henny Moans omfattende innsats for norsk teater, film og litteratur. Og først og fremst: Jeg vil huske henne som en uforglemmelig og storartet kunstner og menneske!
Henny Moan i samtale med Nils Magne Knutsen under Hamsun-Selskapets seminar på Kjerringøy, 2015. (Foto: May Beate Jensen)
