To minneord til Henny Moan (1936 -2024)

Under Hamsun-Selskapets sosiale sammenkomst for medlemmene på Hamsundagene i Hamarøy 9. august i år, spurte flere etter Henny, for hun hadde jo så å si alltid vært sammen med oss. Problemene hennes med synet kjente vi til, og at lengre reiser kunne være vanskelig, men ikke visste vi da at vi ikke skulle få treffe henne flere ganger.

Helt fra oppstarten av Hamsundagene i 1982 hadde Henny vært en så naturlig og sentral deltaker på arrangementene, og hun bidro mer enn gjerne som kunstner. Honorar ville hun aldri høre noe av! Gleden ved å få være med var betaling nok.

Da en rekke nasjonalt kjente kulturpersoner rundt midten av 1980-tallet tok til orde for å danne et Hamsun-selskap, var Henny selvsagt blant de ivrigste initiativtakerne. Ikke noe var da mer naturlig enn at hun også med sitt engasjement gikk inn som ett av styremedlemmene da Hamsun-Selskapet formelt ble dannet under et konstituerende møte 11. august 1988.

I så å si alle år fram til og med 30-årsjubileet for Hamsun-Selskapet på Hamarøy i 2018, var hun til stede, bidro med kunstneriske uttrykk, og på selve jubileet spontant med resitering av Hamsun-tekst. Vakkert og gripende av den da 82 år gamle og fremdeles livskraftige skuespilleren og Hamsunvennen.

Hennys bragder og status som landskjent scenekunstner er vel kjente. Det så vi klart bl.a. da NRK like etter hennes død la ut filmen De dødes tjern der Henny hadde hovedrollen. Hennes omfattende CV kunne lett gitt henne nykker som tilhører en diva, men det passet slett ikke for Henny, så for oss i Selskapet forble hun alltid den nære, varme, engasjerte og enkle Hamsunvennen. Ordet enkel er her ment utelukkende positivt, for hun ville ikke på noen måte ta ekstra plass. Et eksempel på det er da hun ved det ovenfor nevnte jubileet insisterte på ikke å bo på stedets motell, men ligge på et langt enklere hybelhus – slik hun alltid hadde gjort tidligere år. Og – selvsagt for henne – bidro hun som alltid uten å ville ha honorar, hun bidro av sin kjærlighet til kunsten og Hamsun, for selve saken, som hun uttrykte det.

For Hamsundagene og for Hamsun-Selskapet har en nær og varm venn lagt inn årene for godt, og vi lyser fred over Hennys minne.

Bildet av Henny, tatt av daværende nestleder i Hamsun-Selskapet, Randi Eilertsen, i forbindelse med jubileet i august 2018. Det illustrerer på en fortreffelig måte Hennys liv og virke: Kystkvinnen Henny Moan fra Gratangen i vind og blåst som holder om Ingun Dahlins ene skulptur av Kystkvinnene i Kunstparken på Tranøy i Hamarøy.  

Henny Elisabeth Moan var en stor og modig kunstner! Jeg husker henne best i rollen som den fantastiske Edvarda i NRK-serien Benoni og Rosa, der hun hadde replikker som ble framført med en blanding av lidenskap og desperasjon, replikker som for alle andre var umulig å framføre! Og sin nordlandstone i dialekten klarte hun heldigvis aldri å kvitte seg helt med!

Jeg var i 10 år leder i Hamsun-Selskapet, og hun var en fast gjest på alle seminarer. Hun deltok med klare synspunkter i debattene, og hun var en dyktig og velartikulert forsvarer av Knut Hamsuns diktning.

I min 75-årsdag hadde jeg gleden av å ha Henny som gjest, og hun gledet hele selskapet med å framføre Hamsuns dikt «Nordland», hans gripende og inntrengende kjærlighetserklæring til Nord-Norge.

Jeg bøyer mitt hode i dyp sorg og med stor respekt for Henny Moans omfattende innsats for norsk teater, film og litteratur. Og først og fremst: Jeg vil huske henne som en uforglemmelig og storartet kunstner og menneske!

Henny Moan i samtale med Nils Magne Knutsen under Hamsun-Selskapets seminar på Kjerringøy, 2015. (Foto: May Beate Jensen)

Nytt æresmedlem i Hamsun-Selskapet

På årsmøtet i Hamsun-Selskapet 8.august 2024 ble et nytt æresmedlem utnevnt: Mina Ellingen fra Hamarøy. Æresmedlemmer utnevnes på bakgrunn av en ekstraordinær innsats for å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning og liv. Nederst i dette innlegget kan du se liste over alle æresmedlemmer.

Mina Ellingsen tildeles æresmedlemskap fordi hun gjennom en årrekke stilte opp – bokstavelig talt i kulissene – som en lite synlig, men helt avgjørende person for at Hamarøy teaterlag skulle klare å sett opp forestillinger basert på Knut Hamsuns diktning. Disse forestillingene ble satt opp under Hamsundagene og holdt høy kunstnerisk kvalitet. Selskapet hedrer den snart 91 år gamle Mina Ellingsen for innstasen som syer og tilpasser av kostymene i alle år. Mye av arbeidet skjedde på kvelds- og nattestid, og hun kjente ikke ordet “nei” når forespørslene kom. I tillegg var hun til stede på øvelser i teaterlaget, der hennes mann deltok, og Mina gjorde suffløroppgaver og trakterte skuespillerne med kaffe og noe å bite i når det var pause.

Fram til 2020var det slik at æresmedlemmer fikk gratis medlemskap i Hamsun-Selskapet på livstid. Det har aldri vært utdelt noen flott plakett eller liknende. I dag, når vi ikke lenger har medlemsavgift, får æresmedlemmet “kun” et kort som begrunner utnevnelsen samt heder og ære og en kopp med Hamsun-Selskapets logo. Vi er svært glad for å kunne innlemme Ellingsen på den celebre lista over æresmedlemmer. Hun er en av de uunnværlige sliterne som stiller opp og aldri tar betalt. Avisa Nordland dekket begivenheten med en reportasje som stod på trykk 12.8.24, ved journalist Øyvind A. Olsen. Faksimilen viser Mina Ellingsen sammen med leder i Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Selve tildelingen skjedde på Skogheim på Oppeid, Hamarøy, 9.august 2024.

Æresmedlemmer i Hamsun-Selskapet: 1988: Tore Hamsun og Elvine Skavikeng. 1989: Rudolf Reiter. 1990: Jenny Johnsen og Leif Mevik. 1994: Lars Frode Larsen. 1996: Hamarøy teaterlag. 1998: Harald S. Næss. 2000: Karl Erik Harr, Nils Magne Knutsen og Regis Boyer. 2012: Even Arntzen. 2016: Alf-Einar Øien. 2018: Leif Hamsun og Helga Wiik. 2024: Mina Ellingsen.

I tillegg er det delt ut ærespris (stipend) slik: 1992: Tove Karoline Knutsen. 2000: Regis Boyer. 2004: Hedvig Rasmussen og Nils Magne Knutsen. 2006: Frydenlund videregående skole, Narvik. 2008: Eleonora Pankratova. 2014: Henny Moan.

Even Arntzen (1962-2024) til minne

Even Arntzen på Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Even Arntzens bortgang. Familien har vår dypeste medfølelse. Litteratur-Norge har mistet en bror, Hamsun-miljøet en nestor. Even Arntzen var professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Selv om doktorgradsarbeidet hans var om Hans Kinck, var det Hamsun som ble Evens livslange prosjekt. Spesielt var han opptatt av intertekstualitet og andre typer påvirkning forfattere imellom. Even kunne sin Hamsun og strødde om seg med med anekdoter og romansitater som fikk folk til å gapskratte.

Even Arntzen var styreleder i Hamsun-Selskapet i perioden 2000 til 2012. Han hadde da ansvar for litteraturseminarene til Selskapet, ofte i samarbeid med blant andre en annen Tromsø-basert professor, Nils Magne Knutsen. Seminaret på Sortland i 2012 var et fantastisk høydepunkt i omfang og innhold under Evens ledelse. Han var også redaktør for hele 12 bøker i Hamsun-Selskapets skriftserie. Disse bokutgivelsene inneholder i hovedsak foredrag fra seminarene eller fra de internasjonale Hamsun-konferansene i Tromsø. Ikke sjelden bidro han selv med foredrag. Bibliografien hans viser også en roman og selvsagt flere akademiske verker. I 2019 kunne vi glede oss over Hamsuns verden – opprør, skapelse og sirkulasjon : fra Ibsen til Knausgård.

Takk for alle de gode minnene, Even. Håper du har fred der du er nå.

(Even Arntzen ble bisatt i Lødingen 12. juli i en lukket seremoni kun for nærmeste familie og inviterte venner)

Sommer med Sværmere

Av: Nils Aagaard-Nilsen

Som sommerlektyre leser jeg for tiden Hamsuns fornøyelige bok Sværmere (1904). Jeg har lest den før, flere ganger, men man greier liksom ikke å forlate Rosengaard med Mack, telegrafist Rolandsen, Marie van Loos, Elise Mack, for ikke å snakke om kumpanene Levion og Enok. Hvem fryder seg ikke over Hamsuns mesterlige beskrivelse av slåsskampen mellom “store Ulrik” og Rolandsen. Aldri har vel et knyttneveslag blitt beskrevet så detaljert og poetisk som det telegrafisten tildelte Ulrik: “det lange og seige slag med flat tværhånd mot kjevebenet; slaget skal treffe på siden av haken. Det går gjennom hodet en uhyre rystelse av dette slag, alt blir en hvirvel i en og man styrter til jorden. (…) Hans ben kom i kors, de faldt sammen under ham som om de døde, hvirvelen hadde bemæktiget sig ham.”

Når man leser en bok flere ganger så er det vel kjent at teksten kommer tettere på leseren. Detaljer som man ofte ikke legger merke til ved første gangs lesning, kommer tydeligere frem. Slik ble jeg oppmerksom på et merkelig brudd i Hamsuns tidsperspektiv i Sværmere. 

Telegrafist Rolandsen holder på med en oppfinnelse, og trenger derfor penger for å kunne realisere prosjektet. Han svindler handelsmann Mack for fire hundre daler, og rømmer så til en øy ute i havgapet, og håper oppfinnelsen hans blir godkjent mens han oppholder seg der. Som en ensom skipbrudden på kropp og sjel, lever han en kummerlig tilværelse. Sulten og maroder strever han med å finne nok mat. Hundedagene var over. (…) Rolandsen var sulten og han tænkte først å sanke sig et godt snes måkeæg til et måltid. Men det viste seg at æggene var blit med unger. 

Det er her Hamsun, som ellers var kjent for å kunne sin Almanakk, gjør en litterær merkverdighet. Hundedagene har vi i perioden 23. (24.) juli til 23. (24.) august, og det er nærmest en gåte at Hamsun skriver om måkeæg og at æggene var blit med unger i slutten av august! Slår vi opp i fuglebøker, så finner vi at måkene har sin hekketid tidlig på våren, gjerne i april-mai-juni. Her “bommer” faktisk Hamsun med to-tre måneder. Det er altså aldeles at Rolandsen på den øde øy skulle kunne finne måsegg med unger i i slutten av august! Hamsun, som ellers i sin oppvekst på Hamsund fartet rundt i naturen, registrerte årstidenes gang, la grunnen for sin naturfølelse, har altså “bommet” på hundedager og måkehekking! 

Hvordan skal vi kunne forklare denne “blunder” fra Hamsun? Hamsun-forskningen har påvist at Knut Hamsun hadde en nokså lettbent omgang med biografiske data, årstall, stedsnavn. Lars Frode Larsen skriver i sin bok Den unge Hamsun 1859-1888: 

Knut Hamsun var gjennomgående lite påpasselig når det gjaldt å kontrollere hvorvidt biografiske opplysninger (..) var korrekte . (…). Når det gjelder utsagn om eget liv og egen bakgrunn, er Hamsun derfor i utgangspunktet svært upålitelig. (..) Helt frem til 1910 oppga han for eksempel ved gjentatte anledninger feilaktig fødselsår – 1860 – i stedet for det korrekte 1859. (..) I et selvbiografisk riss fra 1894 forteller han at han er “født 4 august 1860 i Lom eller maaske Vaage.”


Kan dette være svaret på Hamsuns litterære kortslutning i Sværmere? Han skrev og skrev, brydde seg lite om trivielle ting. Hadde nok med sine romaner. 

Uansett. Her står vi altså overfor en litteraturhistorisk pussighet fra den store forfatters side. Men han er tilgitt, for Sværmere er så full av språklige krumspring, morsomme episoder, artige personskildringer at man fristes til å lese boken atter en gang.