Fargerik Pan op.22

Av: Alf-Einar Øien

Bringeland beklager at han først nå er blitt klar over denne innspillinga, siden den ble gjort alt for tre år siden, altså i 2020. For oss gjør dette neppe så mye, for viktigere er det innblikket anmeldelsen gir oss i komponisten og mosjøværingen Monrad Johansens liv og virke parallelt med vurderingen av plateinnspillingen.

Verket Pan op. 22 (den opprinnelige tittelen Pan – Symphonische Musik für Odchester op. 22),betrakter han som det vakreste i plateinnspillinga, og han trekker fram at komponisten kjente godt til den «nordlandssommerens evige dag» som løytnant Glahn svermet for og Knut Hamsun beskriver i romanen. «Det er den naturlyriske stemninga snarare enn handlinga i romanen komponisten penslar ut i tonar», skriver Bringeland, og videre:: «verkets styrke er den fargerikt impresjonistiske orkestreringa (vedunderleg bruk av horn i opninga, med ekko i solofiolinen og treblåsarane) og den stringente forma». Hele artikkelen til Sjur Haga Bringeland kan lyttes til i DAG OG TID-appen eller på dagogtid.no. Artikkelens tittel er Fargerik Pan.

David Monrad Johansen var som sagt fra Mosjøen, men flyttet til Kristiania (Oslo) i en alder av 16 år. Her studerte han fra 1905 ved Musikkonservatoriet og gav i 1912 ut sin første komposisjon. Han søkte etter det særnorske i sin musikalske diktning, men flere kritikere har pekt på at han like mye var preget av mer felleseuropeiske strømninger.

Monrad Johansen ble i samtiden en kjent komponist og kulturpersonlighet, og blant mye annet sies han å ha fornyet mannskorsangen i Norge gjennom f.eks. Verket Gamle Norig til Ivar Aasens tekst. Ellers må det nevnes at de mest monumentale bidragene hans er Voluspå op. 15 og den første store biografien om Edvard Grieg.

David Monrad Johansen ble i 1925 tildelt statens kunstnerlønn. Den var neppe nok til å leve av, og hovedinntekten hans kom fra arbeidet som musikkanmelder gjennom flere år, blant annet i Aftenposten.

Verket Pan op. 22 fra 1939 var bestilt av NRK som gave til Knut Hamsuns 80-årsdag. I de ti årene etter Hamsuns død (1952 – 1962) ble det framført en rekke ganger i mange forskjellige land. Vi kan finne visse likhetstrekk mellom Hamsuns og Monrad Johansens liv. Det gjelder ikke bare bakgrunn og inntrykk de sikkert fikk med fra barne- og ungdomstida i Nordland, men særlig kanskje måten de begge “snublet” politisk i krigsårene 1940 – 1945. Men der Hamsuns medlemstilknytning til Nasjonal Samling er noe uklar, meldte Johansen seg inn Han ble i 1946 derfor dømt til bot og fem og et halvt års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Dommen ble redusert til fire år og bortfall av boten etter anke og ny behandling.

Men der forfatteren i egen samtid ble både dømt og fordømt, reiste komponisten seg igjen etter dom og straff, ikke minst takket være gode kunstnervenner. Verkene hans ble på nytt spilt offentlig, og han kom tilbake som både komponist og skribent. At han var både rehabilitert og reetablert, ser vi blant mye annet av at han i 1958 ble medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien i Sverige, og av hyllesten samme år fra Mosjøen kommune på 70-årsdagen, da i form av orkesterfremføringer i både Oslo og Bergen.

For den som ønsker å vite mer om både komponisten David Monrad Johansen generelt og Pan op. 22 spesielt, viser vi til den omfattende biografien om ham skrevet av forsker, kulturadministrator, dirigent og programskaper i NRK, Ivar Roger Hansen. (Biografien finnes på Nasjonalbiblioteket og kan også kjøpes direkte av Hansen).

Ivar Roger Hansen gjør rede for både bakgrunnen for, arbeidet med og tilbakemeldinger på komposisjonen Pan. Blant annet uttrykte Knut Hamsun selv begeistring da han like før sin 80-årsdag fikk vite at Monrad Johansens hadde komponert et orkesterverk inspirert av romanen Pan, slik at diktningen ble uttrykt på en annen måte enn gjennom den “evindelige opplesningen”.  (Brev til Monrad Johansen, NBO.)

Hansen slår fast at: “Monrad Johansens opplegg var ikke å lage en musikalsk illustrasjon av handlingen i diktverket. Han ønsket å holde en nødvendig, ærbødig avstand til romanen. Musikken skulle oppfattes ut fra sin egen verdi, selv om assosiasjonens bånd var kyttet til den gjennom tittelen.”

Hansen poengterer at det ikke er den direkte handlingen i Pan Monrad Johansen beskriver, men “romanens grunnleggende ideer”: natur, kjærlighet og erotikk. Dermed blir komposisjonen en parallell når det gjelder “tittel og spenningskurve, og assosiajsonslinjer knyttet til flere av romanens personer og stemninger”. Komposisjonen framstår som et selvstendig verk, men henger likevel tett sammen med romanen.

4. august 1939 ble Pan op.22 urfremført i NRK av Radioorkesteret og vel tre måneder senere i en konsertsal – med svært gode anmeldelser. Hansen skriver i biografien at det er tvilsomt om Hamsun selv noen gang fikk høre verket, men at han “ga ved flere anledninger uttrykk for sin takknemlighet over å bli hedret på denne måten”. I et brev til Monrad Johansen i 1939 beklager Hamsun at han ikke kunne høre musikken:

Synd at jeg er så døv. Jeg læste nys i et Blad at nu hørte jeg utmerket ved  Hjelp av et Apparat – bare Tøv. Det er ikke Larm og Torden, men en Brenning som suser Nat og Dag i Hodet. Men jeg ser godt.                                                              

Høytlesning av Pan på Hamsunsenteret i påsken!

Hver dag i åpsen fra palmesøndag til 1. påskedag fra kl 17-17.40 er det høytlesning fra Hamsuns første nordlandsroman,  Pan , på Hamsunsenteret på Hamarøy.  Pan (novel) - Wikipedia

Senteret arrangerer samtidig en påske-konkurranse der ei bokpakke fra museumsbutikken venter  vinnerern. Hver kveld stilles ett spørsmål fra dagens tekstutdrag, og ivrige lyttere kan sende inn sitt svarforslag på SMS.

De som leser:
Palmesøndag 5/4: Lars Magnus Krogh Utne
Mandag 6/4: Erling Ramskjell
Tirsdag 7/4: Solveig Hirsch
Onsdag 8/4: Lars Magnus Krogh Utne
Skjærtorsdag: Anita Overelv
Langfredag: Arne André Solvang
Påskeaften: Alvhild Dvergsdal
1.påskedag: Alfred Liabäck

Velkommen!

Vanderern, bonden og samene i Hamsuns Nordland

Torsdag 25. april klokka 19:00 kan du ta turen til Sortland bibliotek (Inngang gjennom Sortland Museum).  Da kommer Andreas Lødemel og besøker Kulturfabrikken på Sortland med sitt foredrag «Vandreren, bonden og samene i Hamsuns Nordland». Foredraget arrangeres av Nordland Akademi og Sortland Museum.
Hamsuns Pan (1894) inneholder mellom mye annet hjertebankende, poetiske skildringer av nordlandssommeren. Men under overflaten rører det seg mindre idylliske sider ved Mack, Glahn og Edvardas Sirilund. Under foredraget vil det vises klipp fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel er universitetslektor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT, og har bl.a.  jobbet på Hamsunsenteret på Hamarøy. Nå arbeider han med en doktorgrad om Hamsun.

Kr 100,- for voksne, gratis for alle under 18 år.

Velkommen!

Vigdis Hjorth og Henning H. Wærp i litterær samtale om Hamsun

Knut Hamsun: språket og naturen. Hjorth og Wærp møtes til samtale på Sørlandets Kunstmuseum  midt i sentrum av Kristiansand.

Vigdis Hjorth har skrevet en rekke eksistensielle romaner om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Hun har også holdt foredrag om og skrevet artikler om Hamsuns litterære språk. Henning Howlid Wærp, som er professor i nordisk litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet, lanserte på Hamsun-dagene på Hamarøy i fjor boka Hele livet en vandrer i naturen. Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns romaner.

Sørlandets Kunstmuseum stiller samtidig ut Håkon Gullvågs Pan-serie.

Wærps bok er for øvrig viet et eget radioprogram på NRK P2, der han diskuterer Hamsun med professor Sissel Furuseth ved UiO og førsteamanuensis Frode Boasson ved NTNU. Programleder Per Kristian Olsen. Lenke til programmet: https://radio.nrk.no/serie/hva-skjere/DNRR62002718/21-10-2018

Pan på Rogaland teater

Fra omtalen av oppsetninga på Rogaland teater har vi sakset følgende: “Når teatersjef Arne Nøst denne høsten gir seg i kast med Hamsuns ikoniske verk har han både regi, scenografi og musikk. Han vektlegger drømmeperspektivet i Pan og lar hele handlingen utspille seg i en drømmeaktig fantasiverden, der personene dukker opp og forsvinner igjen i strid med all logikk. (…) I PAN tar Arne Nøst for seg de sterke følelsene kjærlighet og forelskelse og skildrer hvordan disse følelsene kan vekke de mørkeste sidene i mennesket. Den røde tråden i stykket er en mystisk ond kraft som lurer i det skjulte uten at man får helt grep på hva det er.”

Rogaland teater hadde Pan på sendeplanen i november og desember 2018, og tar en runde til i mai-juni 2019!

Medvrikende:
Anders Dale, Ragnhild Arnestad Mønness, Helga Guren, Marko Kanic. Espen Hana, Roar Kjølv Jenssen