Flatbrødbaking, Nesflaten 1912. A. B. Wilse, Norsk Folkemuseum.
“Og jeg stekte den fugl”. Slik forteller løytnant Glahn om starten på forholdet til den syndig søte Edvarda Mack. Les mer om frihet, forelskelse, fugl og fisk i Hamsun-kokeboka.
Hamsuns figurer spiser i det hele tatt en del mat. Fra gjennombruddet med Sult (1890) og til og med På gjengrodde stier (1949) spekes, stekes, smakes, meskes og maules kopiøse mengder av både salt og søtt. I tillegg drikkes det: vaskevann, hårvann, cognac og champagne – og det meste der imellom. Litteratur skal riktignok leses, men kan også spises! I det minste i Hamsuns tekster. Hamsunkokeboka kom ut i 2010 på Orkana forlag. I 2023 er boka fornyet. Noen oppskrifter er fjernet og andre lagt til. Du kan bestille boka her: Hamsunkokeboka – Orkana Forlag
Opphavsretten gir kunstnere og andre retten til sine egne verk så lenge de lever og videre i 70 år etter opphavspersonens død. Først da oppheves opphavsretten. Knut Hamsun døde i 1952. Det betyr at det fra 2023 for første gang er mulig å kopiere, framføre og videreutvikle alle hans verker uten tillatelse.
Kari Sundet har komponert musikken til de nye Hamsun-lydbøkene.
Gyldendal forlag slipper i disse dager en lang rekke nye Hamsun-lydbøker: Sult, Landstrykere, Benoni, Rosa, På gjengrodde stier, Ringen sluttet, Mysterier, Pan og Victoria. Og snart kommer også Markens grøde ut. Det forteller Trond C. Madsen i Gyldendals lydbokredaksjon . Hver lydbok har sitt eget musikktema komponert av Kari Sundet .
Komponisten selv forteller til Hamsun-Selskapet: Først og fremst vil jeg si at det var en glede og en ære å få sette musikk til disse bøkene. Jeg er i tillegg til å være komponist, også meget litteratur- og språkinteressert, så muligheten til å jobbe med noen av de fremste verkene i norsk literaturhistorie var svært inspirerende.
Sundet utdyper videre: I mitt virke som komponist jobber jeg også mye med visuelle assosiasjoner – en slags filmmusikk uten filmen. Derfor var det veldig gøy å få arbeide med nettopp lydbøker. Det er en anledning til å uttrykke mine egne indre bilder i lyd, og å forhåpentligvis kunne fremkalle indre bilder hos lytteren. For meg var det viktig å tilføre, men ikke påføre,verkene musikk. Musikk er nesten aldri nøytral – hvertfall ikke hvis den er oppriktig og gjennomtenkt. Den har en sterk evne til å vekke følelser og assosiasjoner, og kan være med på å understøtte eller undergrave. Musikk kan være et kraftig retorisk verktøy.
For meg var det viktig å være veldig bevisst på hva musikken sier og formidler gjennom hele prosessen. Jeg har naturlig nok nærmet meg dette prosjektet med en viss ydmykhet. Det er utfordrende å skulle sette toner til bøker som er så kjente, og som så mange har et forhold til. I tillegg er Hamsun selv en av våre mest kjente forfattere og en kontroversiell, historisk skikkelse.
For å kunne yte verkene så mye rettferdighet som mulig, bestemte jeg meg for at i stedet for å lure på hva slags musikk man skriver til et verk som har fått nobelprisen i litteratur, eller til en ikonisk forfatter, så valgte jeg å fokusere på menneskene som befolker bøkene: Ikke å skrive musikken til Hamsun, forfatteren, eller verkene hans – men til karakterene hans. Det er deres historie som fortelles i bøkene, så da er det deres historie jeg leter etter i musikken. Den navnløse vandreren i Sult, Abel, Nagel, Isak, Inger, Victoria, Rosa, Benoni, Løytnant Glahn og Edvarda – det er dem jeg vil være lojal mot.
På gjengrodde stier er eneste unntak. I møte med dette verket var det spesielt viktig å være bevisst på hva musikken formidler. Når verket er forfatterens egen røst, med en klar agenda, bør man ha varsom tilnærming. For å holde retorikken unna musikken, valgte jeg å bygge et lydlandskap som kunne sette an tonen, bl.a med noen av naturlydene som representerer Hamsun selv – men det lydlige er meget sobert, og med et visst alvor.
Musikken til alle bøkene er bygd opp rundt det samme firetoners motivet, men med stor variasjon i stil og ganglag. Temaene er ofte plassert ut i landskap bestående av sjø, vind, fulglekvitter og andre naturlyder. Jeg ville ha en rød tråd som binder bøkene sammen, samtidig som de har sin egen karakter og signatur.
Det var viktig å gi landskapet og naturen nok plass i musikken. Jeg bruker ofte feltopptak eller arkivopptak i mye av min musikk. Lyden av hav og vind kan være et like sterkt musikalsk element som noe. Siden naturrommet er så sentralt i Hamsuns verker, måtte det få være en sentral del av helheten.
Mange av bøkene sentrerer seg rundt en eller flere kjærlighetshistorier. Alle disse har jeg gitt en underliggende tretakt – de er dansen mellom to mennesker. Victoria har fått en ungdommelig vals, hvor både sjøen og tonene bruser, mens Løytnant Glahn fra Pan har fått en melodi som er ensom og vandrende, i et skoglandskap hvor vinden rusker i trekronene. Inger og Isak har fått en folkemusikkpreget vals, med sterke innslag av naturlyder. I Markens grøde er naturen og landskapet så sentralt, at temaet tilslutt får lov til å forsvinne inn i vinden som stryker gjennom gresset.
Flere verk har fått musikk drevet mer av karakterenes psyke og personligheter. Mysteriers Nagel, med sin gule dress, har fått et tema som er mer sløyt og snikete, med en svak eim av arroganse. Den navnløse karakteren i Sult har fått musikk som syder, koker og bobler, der han vandrer gjennom bylandskapet i tett regn. Begge disse karakterene har fått urverk som klirrer og knirker – det tikker og går under overflaten. Den resignerte Abel fra Ringen sluttet, får temaet strukket ut i blåtoner, omringet av havet. Det er tyngre, langsommere, og forsvinner til slutt inn i bølgene.
Det var en fornøyelse å arbeide med karakterene i Hamsuns bøker, og å finne frem til personlighetene og lyden av deres indre univers. Nå kan jeg bare håpe at også lytteren vil gjenkjenne løytnant Glahn i de ensomme feletonene, og se Isak stryke hånden gjennom gresset når de hører valsen til Markens grøde, avslutter Sundet.
Gyldendals produksjonsmedarbeider Madsen kan formidle at det i tillegg til ny musikk også er benyttet kjente kunstnere til de nye innlesningene: Sult: Anders Danielsen Lie, Landstrykere: Trond Espen Seim, Benoni og Rosa: Mattis Herman Nyquist, Pan: Odin Waage, Victoria: Kingsford Siayor, Mysterier: Randeep Singh Bajwa, Ringen sluttet: Jacob Oftebro, På gjengrodde stier: Erik Hivju, Markens Grøde: Karl Erik Harr.
Faksimile av ark.nos side med de nye Hamsun-lydbøkene
Lydbøkene kan bestilles blant annet her: ARK.NO, nettbokhandel. Lydbøkene kan også strømmes, blant annet i Fabel.
Vi i Hamsun-Selskapet hjelper gjerne til med å bringe spesielle Hamsun-bøker og andre Hamsun-klenodier til nye hjem og eiere som vil ta godt vare på – og ha glede av – dem. Ta kontakt med oss på epost: polden@hamsun-selskapet.no.
Vil du selge noe? Legg ved bilde, prisantydning og kontaktinfo. Er du ute etter noe spesielt, f.eks. en førsteutgave, et bestemt teaterprogram, bilde, frimerke, mynt el.l., så beskriv så godt du kan (eller google et bilde av gjenstanden), så formidler vi din etterlysning her.
Selges: Førsteutgave av Livet ivold
1.utg. 1910 med marmorert snitt. Ingen skader. Gyldendalske boghandel/Nordisk forlag. Pent eksemplar. Pris: høystbydende over kr 1000. Leveres med degtilmeg.no for 75 kr i porto. Kontakt Tove Andersson : tove.frilanser@live.no
Platecoveret til Sang Foto: platekompaniet.no Pris: 179,- (Finnes også på Spotify)
CD’en Sang utkom på tampen av 2019, og inneholder en rekke kjente poetitiske tekster som Tore Johansen har tonsatt opp gjennom årene. Knut Hamsun, Tor Jonsson, Inger Hagerup og Tomas Tranströmer er representert. Hamsuns “Hvad suser i natten?” utropes som det absolutt beste sporet av musikkanmelder Lars Mossefinn i avisa Dag og tid 17.01.20, men hele denne jazzplata får strålende omtale. Musikken fremføres foruten Johansen selv, av Eva B. Haugen, Tor Yttredal, Vigleik Storaas og Johannes Eick.
Blant rekka av foredragsholdere under Hamsun-konferansen på UiT i september, dukka en student med nylig avlagt masteroppgave fra Universitetet i Oslo opp. Mari Klettes bokhistorisk analyse av Hamsuns novellesamling fra 1903, Kratskog, handler om prosessen bak utgivelsen av boka samt mottakelsen av den. Under arbeidet med å lese seg gjennom gamle omtaler av novellesamlinga, kom Klette over en til nå ukjent Hamsun-artikkel. Det var denne teskten som ga selv sprenglærde Hamsun-forskere i salen en liten skjelven. Les mer om både dette funnet og om andre emner fra Tromsø-symposiet på https://nordnorskdebatt.no/article/ukjent-hamsun-tekst-funnet
Tveit Lionsklubb i Kristiansand arrangerer
hver november en messe kalt Julebonanzaen i Tveithallen ved Ve skole (nær Kjevik
flyplass). Årets julemesse omfatter bl.a. salg av boksamlingen på over 2000 bøker
som tilhørte avdøde litteraturprofessor og Hamsun-forsker Harald S. Næss. Han
var professor i skandinavisk litteratur ved Madison University, Minnesota, fra 1959
til 1991. Som pensjonist flyttet han tilbake til hjembyen Kristiansand og fortsatte
studiene av særlig Hamsuns korrespondanse. Dette resulterte i den bindsterke
serien Hamsuns brev.
Tveit Lions åpner for generelt
salg når publikum slipper til søndag 10. november kl. 11. Sett i lys av at det
ikke dreier seg om bøker fra et vanlig dødsbo, vil klubben imidlertid gi
tilgang til bøkene allerede fra lørdag 9. november kl. 15 til
et fåtall personer som forventes å ha særlig interesse for den typen bøker Næss
hadde. Medlemmer av Hamsun-Selskapet og representanter for Bokbyen og
Universitetet i Agder er særlig aktuelle, og invitasjonen for 9. nov. gjelder
spesielt for disse.
Bøkene ble av Lions mottatt nedpakket i kartonger, og de har
ingen oversikt over hva boksamlingen faktisk inneholder. Dersom interessen for forhåndskjøp lørdag er liten, tar Tveit
Lions forbehold om at også andre vil kunne bli invitert til forhåndssalget.
Lørdagssalget vil starte med kr.
100 pr. bok fra “øverste hylle”. Det kan betales
med Vipps eller kontanter.
Fra Lions side er det ønskelig at alt som er salgbart finner
nye eiere innen arrangementet avsluttes, og bøkene selges derfor på søndag til
følgende priser pr. stk:
Kl.11: kr. 50, kl.12: kr. 30, kl. 13: kr.10, kl.14: Ti bøker
for kr. 50,-. Etter kl.15: gratis!
Tveit
Lions kontaktperson er Hans Malterud. Dersom du vil komme lørdag 9. nov. kl 15,
send ham en påmeldingsmail i god tid før dette til sfidje@online.no
NB! Gjenstående forestillinger i Riksteatrets Sult-turné avlyses som en del av tiltakspakka for å begrense Korona-smitte.
Hele 62 forestillinger med SULT av Hamsun vil Riksteatret spille over hele Norge fra januar 2020 og utover hele våren. Hele turneplanen finner du her.
Har du noen gang følt deg utenfor?
Dette er en av innfallsvinklene regissør Anders T. Andersen har til dramatiseringa av Hamsuns gjennombruddsroman. Fysisk sult og psykisk pine hos den navnløse hovedpersonen fascinerer og oppleves fortsatt som moderne. I promoteringsprogrammet kan vi lese:
“Hvem har ikke kjent på følelsen av å ikke høre helt til, eller være oversett av andre. Med Sult har jeg lyst til å vise at det er menneskelig å føle seg utenfor”. Regissør A.T. Andersen har flere ganger tidligere laget teater av romaner, for eksempel Roy Jacobsens De usynlige og Karl Ove Knausgårds Om våren . Han gjorde også filmatiseringa av Anne B. Ragdes Berlinerpoplene for NRK, og slipper en ny spillefilm, Fuglane , basert på Tarjei Vesaas’ roman, nå høsten 2019.
Teateroppsetninga av SULT inneholder mye bilder, video og musikk – med blant andre skuespiller Preben Hodneland og musiker Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars på scenen. Det er bare å glede seg! Premieren skjer i Oslo, Nydalen ,9. januar 2020 (generalprøve 7.jan.), mens turnépremieren skjer i Stjørdal 15. januar.
SULT -som teater skal ut på turné over hele landet, med Preben Hodneland i hovedrollen. Foto: riksteatret.no
Hamsuns private bibliotek, som han oppbevarte i den lille hvite dikterstua si på Nørholm, ble for ca. tre år siden redda ut derfra for å forhindre at den led muggsoppdøden. Men hva skjer med boksamlinga nå? Den skal vel tilbake i hyllene i dikterstua? Hør mer om dette her i et opptak fra Nrk P2s nyhetssending kl 06.30 22/8-2019.