Av: Henning H. Wærp
Hamsun-Selskapet har gjort intervjuer med flere utenlandske Hamsun-forskere som har doktorgrad på Hamsun. Vi presenterer disse gjennom vinteren og våren. Først ut er Diana Lățug, universitetslærer ved Babeș-Bolyai-universitetet i Romania.
Når og hvor ble du kjent med Hamsuns forfatterskap?
Det skjedde da jeg gikk på bachelorstudiet i engelsk og norsk ved Det humanistiske fakultet ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca i perioden 2006–2009. Universitetet er det eneste i Romania der man kan studere norsk som hovedfag eller bifag på bachelornivå. Interessen min for Hamsun ble særlig vekket i 2008, da jeg valgte forfatterskapet hans som tema for bacheloroppgaven og gjennomførte et kort forskningsopphold ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.
Hva handler doktoravhandlingen din om?
Doktoravhandlingen min, veiledet av professor Sanda Tomescu Baciu, handler om mottakelsen av Knut Hamsun i rumensk kulturpresse fra 1895 til 2016, sett i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Som nevnt ble jeg kjent med Hamsuns forfatterskap under bachelorstudiet og fortsatte å arbeide med det under masterstudiet. I et kurs om kulturelle forbindelser mellom Romania og Norge, med særlig vekt på mottakelsen av norsk litteratur i Romania, skulle vi velge én forfatter. For meg kom valget nesten av seg selv: Hamsuns litterære univers hadde allerede fascinert meg. Dette ble utgangspunktet for doktorgradsprosjektet mitt.
Med utgangspunkt i 283 artikler undersøkte jeg utviklingen i den rumenske resepsjonen. Mellomkrigstiden viste seg å være den mest aktive perioden, mens interessen ble sterkt redusert etter andre verdenskrig og under kommunismen. Jeg fant også at særlig tysk kultur, men også fransk og russisk kultur, spilte en viktig rolle i formidlingen av Hamsun til Romania.
I den sammenlignende delen undersøkte jeg mottakelsen i Russland, Storbritannia, Tyskland og Frankrike som sentrale europeiske kulturer, og i Ungarn og det tidligere Jugoslavia som perifere kulturer. Russland fikk tidlig en omfattende Hamsun-resepsjon, mens mottakelsen i Storbritannia utviklet seg annerledes og var mer begrenset. Tyskland var den viktigste formidlingskulturen og bidro avgjørende til Hamsuns europeiske gjennombrudd, mens Frankrike også formidlet verkene og informasjonen om forfatteren videre til andre kulturer. Sammenligningen med Ungarn og det tidligere Jugoslavia gjorde det mulig å undersøke hvordan Hamsun ble mottatt i kulturer med en posisjon som kunne sammenlignes med Romanias. Analysen viste at den rumenske resepsjonen i stor grad fulgte utviklingslinjene i den norske og europeiske mottakelsen, men ofte med en viss forsinkelse og gjennom kulturell og språklig formidling, særlig via tysk og fransk.
Hvordan er interessen for Hamsun i Romania i dag?
Interessen er nok mer begrenset i dag enn det den var i mellomkrigstiden, og er hovedsakelig knyttet til et litterært og akademisk orientert publikum. Samtidig ser vi en tydelig fornyet interesse gjennom nyutgivelser, forskning og studentarbeider. De rumenske oversettelsene av Valeriu Munteanu er blitt utgitt på nytt av flere store forlag: Pan og Victoria i 2014, Sult i 2015 og senest en ny utgave av Sult i 2024. Totalt foreligger 14 av Hamsuns titler på rumensk, blant annet romaner, noveller og en reiseskildring.
Den akademiske interessen har også økt etter 2016, med artikler, konferansebidrag og bokutgivelsen av doktoravhandlingen min i 2020. Ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca har flere studenter skrevet bacheloroppgaver om blant annet Sult, Pan, modernisme, natur og kultur, utenforskap og filmatisering. Hamsun er derfor fortsatt aktuell i Romania, særlig gjennom nyutgivelser, forskning og undervisning, selv om kjennskapen til forfatterskapet blant det brede publikum fortsatt er relativt begrenset.
