Samekvinne, krigsheltinne, Hamsun-venninne

Anna Pedersdatter (1883-1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy og levde et liv preget av dramatikk og store historiske skiftninger. Under 2. verdenskrig var hun grenselos og bidro til å føre mange flyktninger over til Sverige. Etter krigen ble Anna og mange andre loser feilaktig beskyldt for landssvik, en urett som først ble rettet opp mange tiår senere. En mindre kjent side ved Annas rikholdige liv er det nære forholdet til Hamsun. Mens hun arbeidet på Kråkmo gård i Hamarøy ble hun en av de få forfatteren slapp inn i sitt innerste rom. Marie Hamsun fikk aldri sette foten i hans skrivestue. Nesten ingen gjorde det. Men Anna var der ofte. Hun fikk til og med lese i manusene hans. Det er nesten ikke til å tro, sa Jacobsen under boklanseringen.  

Jacobsen undrer seg over at biografiene om Hamsun i liten grad har viet dette vennskapet oppmerksomhet. Dette er en underkommunisert historie, som han ikke kunne la være å ta fatt på, uttaler han til Avisa Nordland. Fire år med dokumentasjons-arbeid, arkivdykk og samtaler ligger bak dette bokprosjektet. Billy Jacobsen forteller også til Avisa Nordland at han i starten av prosjektet var spent på om det fantes nok tilgjengelig materiale om Anna til at det kunne bli en bok ut av det. Han roser i denne sammenheng historielagene i Steigen og Hamarøy for bevaring av minnene om henne.

På spørsmål om hvorfor dette nære forholdet mellom Anna og Hamsun oppstod, svarer Jacobsen at han ikke ville spekulere om dette i boka, men at han har tenkt at Anna nok var en morsom dame, og at Hamsun gjennom henne kunne få innblikk i samiske forhold. Det var sikkert en gave for ham med tanke på beskrivelsene han spenner opp i Markens grøde, som han på dette tidspunktet skrev på.  

Boka til Jacobsen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig annerkjennelse av hans arbeid. Dermed skal ut til alle norske bibliotek. Boka er dessuten viktig for å forstå både krigshistorie, fornorskningspolitikken og den raske samfunnsutviklinga i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Tekstkritisk utgave av Pan er klar

Samme selskap gav i 2023 ut en tekstkritisk utgave av Sult. Det fins også en dansk variant av denne type Sult-publikasjon.

Slike tekstkritiske utgaver rommer en skatt av kommentarer og noter som mange Hamsun-lesere vil ha stort utbytte av. I tillegg inneholder akkurat denne Pan-utgaven en velformulert akademisk innledning signert Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad. De gjør bl.a. rede for hvordan romanen ble til før utgivelsen i 1894, om diverse utgivelser siden den gang, litt om verkets komposisjon og tematikk og videre om mottagelsen av Pan og forskningstradisjoner fram til vår egen tid.

For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere , har de lagt til mange ordforklaringer og realkommentarer.

Tusen takk til Boasson og Dingstad!

Den nylig utgitte tekstkritiske Pan – utgaven kan du lese gratis her: [tittelside] | Bokselskap

Tekstkritiske utgaver av Sult fins her: Norsk utgave: Forord | Bokselskap

Dansk utgave ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab: Sult – tekstkritisk utgave av Knut Hamsun (ikke gratis nedlastbar, må kjøpes i fysisk eksemplar, men det er det verdt!)

Lånte Sult fra Deichmans bibliotek i 107 år

Fortidens praksis med stempling av lånedato på innsiden av permen viser at Hamsuns gjennombruddsroman hyppig ble lånt ut. Det var en sliten og dels fillete Sult som ble returnert nå i påsken 2025, men Deichman uttrykker glede og fascinasjon over både bokinnlevering og bakgrunnshistorie. Det er snakk om et førsteutgave-eksemplar av Sult, rett og slett en antikvarisk skatt, altså.

Deichmanske bibliotek har for øvrig navnet sitt etter Carl Deichman, som i 1780 testamenterte hele sin egen boksamling på minst 6000 bind samt flere hundre manuskripter til offentlig bruk i Christiania. Samlinga ble utgangspunktet for hovedstadens første offentlige bibliotek. Moderniseringer innen biblioteksvesenet i retning av folkebibliotek skjedde fra slutten av 1800-tallet av. Store norske leksikon forteller at 1914 er et sentralt år fordi det var da filial Grünerløkka ble etablert i det første huset som var bygget spesielt til bibliotekformål i Norge. Først i 1933 åpna det ikoniske grønne hovedhuset på Hammersborg. I dag holder som kjent Deichmans hovedbibliotek til i et modernistisk Bjørvika-bygg. Ironisk nok ligger biblioteket ett steinkast fra der Hamsun bodde (i Tomtegata) da han gikk omkring og sultet i Kristiania i 1880-åra, og hvor han også har latt den navnløse romanhelten i Sult bo.

Les hele oppslaget og se bilder her: En førsteutgave av «Sult» ble levert tilbake etter 107 år. – Deichman.no

Sult – tilbakelevert til Deichman 107 år på overtid. Foto: privat.

Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Torsdag 5/8 er seminaret på Stormen bibliotek i Bodø (bildet). Fredag 6/8 benyttes Lille sal i Stormen konserthus tvers over gata. ( Foto: Sissel Hughes)

Hamsun-Selskapets tradisjonelle litteraturseminar går av stabelen tors.-lør. 5. – 7. august 2021 i Bodø. Vi samkjører med Nordland musikkfestuke slik at vårt arrangement harmonerer med deres program. Torsdag og fredag står en rekke foredrag og kulturinnslag på programmet. Lørdag blir det guidet utflukt med buss til Kjerringøy.

Tittelen for seminaret er «Hamsun, konflikt og krig i nord». Roy Jacobsen er med, i tillegg til litterater, en historiker, en psykiater, en filmregissører, en musikerkvintett fra Musikk i Nordland og kunstkjennere som på ulike måter vil belyse sammenhenger mellom Hamsun, litteratur fra nord, krig og konflikt. Programmet er meget variert og passer for lek og lærd.

Roy Jacobsen vil snakke om Hamsun, Nord-Norge og eget forfatterskap

HER kan du laste ned hele programmet . Se også arrangementskalenderen til høyre for informasjon og detaljer om seminarpostene.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er sadoyan-bilde-musikkskatt.png
På åpningskonserten torsdag urframføres en strykekvartett-komposisjon som armeneren Sadoian i 1990 dediserte til Hamsun og Hamsun-Selskapet.

Torsdag starter vi opp ca. kl 13.30 og holder hus på Stormen bibliotek. Gratis inngang.

Fredag kl 09 er vi i gang igjen i Stormen konserthus – Lille sal og tar 500 kroner i inngangsbillett (400,- for medlemmer i Selskapet) for et fullt dagsseminar. Vi anbefaler forhåndskjøp av billett for å sikre plass, men det vil også være billettsalg i døra fram til det er fullt (det er 120 korona-godkjente seter).

Litteraturprofessor Lisbeth Wærp kikker nærmere på Hamsuns syn på samer.
FilmprodusentTrond Eliassen tar oss med bak kulissene i den kommende storfilmen «Slaget om Narvik».

Utflukten til Kjerringøy lørdag har separat påmelding og går til det gamle handelsstedet og Karl Erik Harrs nye museum og galleriet Zahl-fjøsen rett ved siden, som begge har en betydelig Hamsun-avdeling.

KJerringøy ligger ca. 4 mil nord for Bodø. Utflukten lørdag varer i 5-6 timer.

Guiding: Underveis på bussen ved Nils Magne Knutsen, på Handelsstedet og Zahl-fjøsen ved lokale omvisere og galleriet til Harr ved kunstneren selv . Utfluktspris 300,- Varighet: kl 10-16. Her er det kun forhåndspåmelding. Deltakerne vil rekke tilbake til Bodø i tide til den store åpningskonserten til musikkfestuka.

Pris for dagsseminar fredag 6.8.: Kr. 500 for ikke-medlemmer, 400,- for medlemmer. Kjerringøyturen lørdag: 300,- Betaling til kontonr. 4509 10 43673 eller vipps til nestleder/regnskapsansvarlig Randi Eilertsen på 959 06 415. Merk med «seminar» + ev. «utflukt». Spørsmål? Kontakt oss på polden@hamsun-selskapet.no eller send en sms til 95085285 (leder Hege Faust).

Til opplysning vil forelesere og styret bo på Thon Hotel Nordlys.

Samarbeidspartnere og økonomiske støttespillere: Musikk i Nordland, Nordland fylkeskommune, Nordnorsk musikkfestuke, Gyldendal norsk forlag, Fritt ord og Kulturrådet.

En titt i UiB-bibliotekets Hamsun-skatter

En høstlørdag for noen år siden fikk Hamsun-Selskapets medlemmer i Oslo og omegn tilbud om å komme inn i Nasjonalbiblioteket (NB) sitt «aller helligste» rom, dvs. glassburet der utvalgte klenodier fra håndskriftsamlingen kan hentes fram og besiktiges i støvfrie, tempererte omgvelser. Det var den nå pensjonerte NB-bibliotekar og mangeårig Hamsun-Selskap-medlem Sigbjørn Grindheim som stod for seansen, og iført hvite bomullshansker bladde han forsiktig i noen av Hamsuns håndskrevne manus. Tykke bunker med skrift og overstrykninger på avrevne konvoluttsider, hotellbevpapir, fakturabaksider og mye annet var benyttet som manusark. En fascinerende – på grensa til magisk – opplevelse for de ca. 20 som dengang møtte fram.

Nå i digitaliseringens tidsalder har biblioteket til Universitetet i Bergen laget en egen Hamsun-side med noen av sine håndskrevne Hamsun-tekster. Her er det bl.a. hamsunske dedikasjoner du kan studere hjemme på din egen skjerm, og UiB har lagt litt ekstra vekt på formidle noe om Hamsuns kontakter i bergensområdet. Her er lenka:
http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/hamsun/hk.htm