Hamsundagene på Hamarøy i august: Ringen sluttet

av

 Her presenterer vi hovedinnholdet i årets Hamsundager. Spesielt gledelig er satsinga på et innholdsrikt to-dagers Hamsun-seminar, et samarbeid mellom Hamsundagene og Hamsun-Selskapet. De populære frokostsamtalene er med også i årets program.  

Festivalen varer fra 4.-7. august. Åpningsarrangementet ved barndomshjemmet i Hamsund 4. august kl 1030. (bildet) er åpanet og gratis for alle. Deretter er det duket for et todagers litteraturseminar og i tillegg mange forfattermøter, nydelige konserter, kunst, teater og utflukter i dagene som følger. Deler av kunstsamlinga til Hamsun-Selskapet vil bli utstilt i kafe Sult på Hamsunsenteret.

Se fullt program her: https://www.hamsunsenteret.no/hamsundagene-dagsprogram

Billett-info: Hamsundagene — Hamsunsenteret

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på festivalpass.

Hamsundagenes litteraturseminar 4. og 5. august er selvsagt høydepunktet for oss i Hamsun-Selskapet. Hamsundagene har utviklet dette i samarbeid med oss. Ansvarlige for seminaret og de som geleider deltakerne gjennom det hele er Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, begge ansatt ved fag – og forskningsavdelingen ved Hamsunsenteret. 

SEMINARPROGRAM:

Dag 1: Tirsdag 4. august

Offisiell åpning ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund:

11.50 – 12.30 Den omsorgsfulle Hamsun

Det har vært hevdet at Hamsun mangler evne til å gå inn i barnets verden på alvor og dele barnets perspektiv. I foredraget «Den omsorgsfulle Hamsun» viser kulturhistoriker og forfatter Ivar Roger Hansen hvordan Knut Hamsun tvert imot uttrykte forståelse, respekt og interesse for barn og unge. I tekster med et tidsspenn på over 50 år viser Hansen eksempler på Hamsuns engasjement for unge liv. 

Æventyrsalen på Hamsunsenteret: 

14.30 Velkommen til Hamsundagenes litteraturseminar 2026 ved Alvhild Dvergsdal

14.30 – 15.15 Å oversette Hamsun til engelsk

I de senere årene har professor og forfatter Tore Rem sammen med oversetter og professor Terence Cave utarbeidet nye engelske oversettelser av Hamsuns bøker Sult og Pan. Hvorfor trengtes nye engelske oversettelser? Hvorfor akkurat disse bøkene av Hamsun? Hva er nytt med deres oversettelser? Rem og Cave forteller fra sitt oversettelsesarbeid og gi oss eksempler på utfordringer og løsninger.  

15.15 – 16.00 Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud

Birgitte Furuberg Moe er litteraturforsker og førsteamanuensis ved Nord Universitet. 

Hun fikk sin Ph.D.-grad ved Universitetet i Oslo i 2023 med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).» I avhandlingsarbeidet inngår et systematisk arbeid med brev, utkast og revisjoner av manusdeler til Paa gjengrodde Stier fra 1945 fram til endelig versjon. I foredraget «Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud» presenterer Furberg Moe perspektiver på den siste delen av Hamsuns forfatterskap.  

16.00 – 16.15 Pause

16.15 – 17.15 Novelleseminar

Er tiden inne for en revurdering av Knut Hamsuns noveller? En ny novelleantologi? Hvilke kriterier skulle i så fall gjelde for utvalget? Litteraturviter Sigurd Stranda ved Hamsunsenteret innleder og inviterer til en drøfting av disse spørsmålene. Inviterte gjester får ordet for å argumentere for hva som er Hamsuns beste novelle. Under seminaret får du høre innlegg fra Ståle Dingstad, Truls Nilsen, Lisbeth Wærp, Eirik Vassenden, Rolf Steffensen og Hege Faust.  

Dag 2: Onsdag 5. august 

Æventyrsalen i Hamsunsenteret:

11.30 – 11.35 Velkommen ved dagens seminarleder Sigurd Stranda

11.35 – 12.20 Pan for vår tid

Professor Ståle Dingstad og førsteamanuensis Frode L. Boasson utarbeidet i 2024 en vitenskapelig utgave av Sult. I 2025 kom en vitenskapelig utgave av Pan som de to forskerne skal presentere nærmere. Hva er de overordnede perspektivene i den vitenskapelige utgaven? Hva tilfører den nye boka av ny forståelse angående Pan og Knut Hamsuns forfatterskap? Professor Henning H. Wærp leder til slutt en samtale med Boasson og Dingstad om deres nyeste utgivelse.  

12.20 – 13.00 Hamsuns analyse av Amerikas åndsliv

Boka Fra det moderne Amerikas åndsliv (1889) regnes blant de mindre seriøse bøkene til Hamsun. I lys av dagens politiske USA kan det se ut som om forfatteren likevel traff blink på en del punkt. Fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gir oss innblikk ii dette og spør samtidig: Kan Amerika-analysene gi økt forståelse for det moderne skjønnlitterære forfatterskapet som Hamsun var i ferd med å starte opp?   

13.00 – 13.15 Pause

13.15 – 14.00 Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskingspolitikken

Postdoktor ved Senter for Ibsenstudier Beatrice M. G. Reed forteller om et nytt bokprosjekt som hun leder, som handler om samiske karakterer og motiver i Knut Hamsuns bøker. Et viktig grunnlag for prosjektet er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024. Reed presenterer forskningsarbeidet hun og prosjektdeltagerne Ingri Løkholm Ramberg og Andreas Lødemel, er i gang med: Tankegang, planlagt innhold og noen oppdagelser så langt.                                          

14.00 – 14.45 Kjønnet språk i Hamsuns bøker?

Forfatter og språkforsker Helene Uri svarer på spørsmålet i et nyskrevet foredrag basert på analyser av språket i Markens grøde og Pan. Metodikken bygger på analyser fra boka Jeg naken drakk (2024) hvor Uri undersøkte på hvilke måter mannlige og kvinnelige forfattere skriver forskjellig.    

14.45 – 15.00 Pause

15.00 – 15.45 Hamsuns vandrere

August-skikkelsen mellom kontroll og kaos. Professor Eirik Vassenden er i gang med en ny bok om Knut Hamsuns forfatterskap som skal komme ut i 2027. Her studerer han maktbegjær, orden og kaos i Hamsuns skjønnlitteratur. Han presenterer og begrunner bokplanene nærmere, inkludert en enkeltstudie om August-skikkelsen. 

15.45 – 16.00 Avrunding og oppsummering.

NB! Frokostsamtalen med 1.am. Frode L. Boasson på kl 10-11 den 6.august er i toppetasjen i Hamsunsenteret, og den er også et bidrag fra Hamsun-Selskapet. Boasson skal ta for seg emnet «Hamsun i skolen».

Hamsun-Selskapet takker Gyldendal forlag og Kulturrådet for økonomisk støtte!

Velkommen til årsmøte og/eller sosialt treff med Hamsun-Selskapet  

Årsmøtet i Hamsun-Selskapet 2026 finner sted 4. august kl. 19:00 på Skogheim, Oppeid, Hamarøy. Innsendte saker må være styret i hende innen 21. juli. Saker kan sendes til polden@hamsun-selskapet.no. Styret sender selv inn en sak om veivalg knytta til Selskapets framtid.

Etter årsmøtet, dvs. klokka 20, er det sosialt treff på Skogheim for medlemmer og andre Hamsun-interesserte. Vi byr på hyggelig samvær, lett servering, underholdning og Hamsun-quiz samt en liten krambod med bøker og annet.

Hamsundagene tjuvstarter mandag 3. august!

Hamsunsenteret er så heldige at skaperne bak «Ednama sjatto» (2024) gjør comeback i Æventyrsalen mandag i festivaluka med ny samisk musikk til den gamle stumfilmen Markens grøde (1921). Verket spilles LIVE med sju musikere og gir en ny, vakker dimensjon til filmen. Dermed kick-starter Hamsundagene «dagen før dagen». Om du har festivalpass, koster konserten 3. august halv pris!

Av andre musikalske høydepunkter og friske avbrekk gjennom festivalen kan nevnes artister som Maja Ratkje & Matti Aikio, Susanna Wallumrød, Herborg Rundberg og Stina Stjern. Yamala og Noor fra Belgia spiller utekonsert ved barndomshjemmet i Hamsund og Juli Deák på tverrfløyte i 5. etasje på Hamsunsenteret.

Hamsun-episoden til NRKs «Historiske kjendiser»

av

Den populære podcasten har etter over 100 episoder omsider også laget en om Knut Hamsun. Programleder er Alexandra Gjerpen, og den medvirkende fagpersonen fra universitetet i Bergen er professor Erik Bjerck Hagen. Skuespiller Preben Hodneland leser korte utdrag fra Hamsuns verker underveis. Episoden varer i 56 minutter.

Her finner du den! Knut Hamsun – sulten forfatter – Historiske kjendiser – NRK Radio

Den nye Markens Grøde-filmen har premiere i september 2026!

av

Norsk filminstitutt (NFI) melder at Hans Petter Molands nye spillefilm Markens grøde, basert på Knut Hamsuns nobelprisvinnende roman fra 1917, får verdenspremiere i programmet Special Presentation på filmfestivalen i Toronto i september. Filmen er regissert av Hans Petter Moland. Markens Grøde er et av de viktigste verkene i norsk kulturhistorie. Sist det ble laget en norsk filmatisering, var i 1921, og da som stumfilm!

Hovedrollene som jordbrukerparet Isak og Inger innehas av Herbert Nordrum og Asta Kamma August. Opptakene er gjort i Luster i Sogn, og ikke i Nordland, der handlinga i romanen utspiller seg. I følge NFI kan hovedmotivet i fortellinga oppsummeres slik: » Med kjærligheten som drivkraft bygger de gården Sellanraa opp fra ingenting. Når en mørk hemmelighet kommer til overflaten, blir kjærligheten satt på prøve.»

I øvrige roller finner vi blant andre Gard B. Eidsvold og Anders Baasmo. Manuset har Moland skrevet i samarbeid med Eidsvold.

Norsk kinopremiere er 30. oktober 2026. Du kan lese mer her: Hans Petter Molands storfilm Markens grøde invitert til Toronto | NFI

Her er NRKs presentasjon fra 2025 av filmprosjektet: Går i gang med filminnspilling av «Markens grøde» på Luster – NRK Nordland

Foto: Faksimile av NRK-oppslag fra 2025.

Av og om Hamsun i ulike varianter

av

Artikkel av psykolog Per R. Anthi om Knut Hamsuns psykoanalyse hos dr. Irgens Strømme i Oslo i 1920-åra

Artikkelen åpner med sin konklusjon: «Behandlingen lettet på skrivesperren, men bidro ikke til en varig endring i Hamsuns personlighet.» Akkurat det er godt kjent fra før, men artikkelen trekker inn ødipuskompleks og andre psykoanalytiske innganger til hvorfor behandlingen hjalp Hamsun med å få fart på tømmerblyanten igjen. Takk for artikkeltips, tidligere leder for Hamsun-Selskapets Oslo-avd., Christian. Schlüter!

Artikkelen: Knut Hamsuns psykoanalyse hos Johannes Irgens Strømme – betraktninger 100 år etter

Ny Sult-utgave – med 100 siders etterord

På Youtube ligger det nå ute et 40 min langt videoopptak av en engasjerende og opplysende samtale mellom prof.em. Eivind Tjønneland og forlegger og redaktør i Orkana forlag, Marcus Bøhn. Det er fra 11.mars 2026. Anledninga er at det er utkommet en ny Sult-utgave med et omfattende (100 siders) etterord av Tjønneland. Første halvdel av seansen er delvis et miniforedrag som bl.a. inneholder en nyoppdaget Georg Brandes-anmeldelse av Sult.  Andre halvdel består av svar på spørsmål fra publikum, og her er det innfallsvinkler og problematiseringer som selv ivrige Hamsun-lesere vil få utbytte av. Såpass påvirkelig er Hamsun-Selskapet at vi etter å ha sett videoen på YouTube bestilte den nye Sult-utgaven med helsvart omslag (slik Hamsun i 1890 ønska det) og med Tjønnelands 100 siders etterord.

I vekeavisa Dag og tid skriver 1.am. Christopher Messelt ved Høgskolen i Østfold om den nye utgaven og hvorfor vi bør lese Sult i dag:

Bildet viser Tjønneland under samtalen. Se og lytt  her:  https://www.youtube.com/watch?v=DCMMfELdhfQ 

Kronikk i Samtiden 12.3.2026 om glemte franske Hamsun-oversettelser:

Kronikøren, tidligere Samtiden-journalist, nå stipendiat( Ph.d.) ved Universitetet i Oslo, Martin S. Heide, forsker på franske resepsjoner og oversettelser av Knut Hamsuns verker.

Georges Sautreau: Den glemte advokaten som formet Hamsuns arv i Frankrike

Teksten i lenka over stod nylig i Samtiden, og er en påminner omat bak verdenslitteraturens klassikere fins de kulturelle mellommenn/-kvinner som er med på å bestemme hva så vel som hvordan vi leser. Georges Sautreau var fransk, jobbet bl.a. som oversetter og ble gift med B. Bjørnsons datter Dagny. Dagny var da skilt, og hennes eksmann ingen ringere enn Albert Langen, Hamsuns tyske forlegger.

Sautreau oversatte en lang rekke Hamsun-romaner, og om Sult skriver Martin Heide bl.a.: «Sautreaus oversettelse rekonstruerer mange av Hamsuns eksperimentelle trekk for franske lesere. Samtidig minner den oss om at ingen oversettelse kan gjenskape et verk. Språket til Sautreau er mer raffinert og litterært enn Hamsuns rå prosa. Der originalen ofte er minimalistisk og muntlig, skriver Sautreau i en mer litterær fransk stil. Typografien følger franske forlagskonvensjoner, og oversetteren introduserer variasjoner der Hamsun bruker monotone gjentagelser som virkemiddel. På denne måten filtreres den norske teksten gjennom en fransk litterær smak – gjennom Sautreaus eget blikk».

Podcast! Knut Nærum om Telegraph Road, Knopfler og Hamsun

Hamsun-Nytt takker Stig Larsen for tipset og låner litt tekst fra ham: «Hva har Knut Hamsun med Dire Straits å gjøre? Mark Knopfler har selv fortalt at Markens grøde gjorde sterkt inntrykk på ham. Åpningen, mannen som kommer med en sekk, er et bilde han tok med seg inn i «Telegraph Road». Det er fascinerende hvordan en norsk roman kunne finne veien inn i en britisk rockelåt om amerikansk samfunnsutvikling.»

I episode 12 av podcastserien American Tune snakker Larsen med Knut Nærum om denne koplingen Knopfler – Hamsun. Lytt selv her: https://open.spotify.com/episode/1LA2cIO1AYlzBUAWjFpuzZ?si=oggSHBK2TsSGDJJ1HD7ZUA

Om krigen – og litteraturen. Bok av Torgeir E. Sæveraas (Dreyers forlag, 2026)

Forlagsomtalen til boka forteller at historiker Torgeir Sæverås utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur – fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende bestselgere.

Frode Helmich Pedersen, litteraturkritiker og professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, publiserte sin anmeldelse av Om krigen – og litteraturen 27. april 2026 i BLA, Norges eneste nettidskrift for litteraturkritikk og essayistikk. Helmich-Pedersen går tøft til verks: «Forfatteren er ikke drevet av ønsket om å lære noe, eller å få nyansert sine oppfatninger om noe som helst, men er primært interessert i å frakjenne de aller fleste norske forfattere enhver evne til å behandle den norske krigserfaringen på adekvat vis».

Anmeldelsen er en eneste lang sarkasme og ikke minst knusende i sin dom. Altså er anmeldelsen leseverdig bare av den grunn, og ikke bare fordi Hamsuns Paa gjengrodde Stier er blant bøkene historikeren Sæverås er innom. Boka anbefales ikke, men ta gjerne en titt på omtalen:  Når historikere leser litteratur.

Markens Grøde-komedie på Hålogaland teater i mai og juni

av

Knut Nærum har spesialskrevet et stykke for skuespilleren Kristian F. Figenschow: «Markens lille grøde». Det spilles på Hålogaland teater i Tromsø fra 9. mai til 13. juni 2026.

Hovedpersonen Roffe strever med seg selv, og karakteren er løselig basert på – eller rettere sagt – han parallelliseres med Isak Sellanraa.

Nærum har lagt handlinga til et kjøkken, og det er abeidsredskapene der som spiller hovedrollene. Komedien varer i 70 minutter og billettene går allerede unna. Ble du nysgjerrig? Les mer og bestill billetter her.

Bildet er hentet fra Hålogaland teaters hjemmesider.

Samekvinne, krigsheltinne, Hamsun-venninne

av

I november 2025 ble boka Anna i Markvatnet – Hamsuns venninne som ble krigshelt lansert og presentert på Hamarøy bibliotek. Den er skrevet av journalist og forfatter Billy Jacobsen fra Svolvær. Under lanseringen var det en samtale med tidligere ordfører Jan-Folke Sandnes, som selv har vært sterkt engasjert i å bevare minnet om den samiske kvinnen som både hjalp flyktninger under krigen og som ble en nær fortrolig av Knut Hamsun. Jacobsen har tidligere fått strålende kritikker for debutboken om visesangeren Jack Berntsen (2019).

Anna Pedersdatter (1883-1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy og levde et liv preget av dramatikk og store historiske skiftninger. Under 2. verdenskrig var hun grenselos og bidro til å føre mange flyktninger over til Sverige. Etter krigen ble Anna og mange andre loser feilaktig beskyldt for landssvik, en urett som først ble rettet opp mange tiår senere. En mindre kjent side ved Annas rikholdige liv er det nære forholdet til Hamsun. Mens hun arbeidet på Kråkmo gård i Hamarøy ble hun en av de få forfatteren slapp inn i sitt innerste rom. Marie Hamsun fikk aldri sette foten i hans skrivestue. Nesten ingen gjorde det. Men Anna var der ofte. Hun fikk til og med lese i manusene hans. Det er nesten ikke til å tro, sa Jacobsen under boklanseringen.  

Jacobsen undrer seg over at biografiene om Hamsun i liten grad har viet dette vennskapet oppmerksomhet. Dette er en underkommunisert historie, som han ikke kunne la være å ta fatt på, uttaler han til Avisa Nordland. Fire år med dokumentasjons-arbeid, arkivdykk og samtaler ligger bak dette bokprosjektet. Billy Jacobsen forteller også til Avisa Nordland at han i starten av prosjektet var spent på om det fantes nok tilgjengelig materiale om Anna til at det kunne bli en bok ut av det. Han roser i denne sammenheng historielagene i Steigen og Hamarøy for bevaring av minnene om henne.

På spørsmål om hvorfor dette nære forholdet mellom Anna og Hamsun oppstod, svarer Jacobsen at han ikke ville spekulere om dette i boka, men at han har tenkt at Anna nok var en morsom dame, og at Hamsun gjennom henne kunne få innblikk i samiske forhold. Det var sikkert en gave for ham med tanke på beskrivelsene han spenner opp i Markens grøde, som han på dette tidspunktet skrev på.  

Boka til Jacobsen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig annerkjennelse av hans arbeid. Dermed skal ut til alle norske bibliotek. Boka er dessuten viktig for å forstå både krigshistorie, fornorskningspolitikken og den raske samfunnsutviklinga i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Hamsuns vei til Gud?

av

Fortvilelsen over datteren Ellinor banet veien for forfatterens religiøse oppvåkning og gudstro, er psykolog Kim Larsens tese i en artikkel i «Tidsskrift for norsk psykologforening 62 (12)».

Kim Larsen siterer i denne artikkelen en del fra brevveksling mellom Hamsun og datteren Elinor (født 1916), som slet med depresjon, alkoholisme og spiseforstyrrelser i store deler av sitt voksne liv. Larsen reflekterer rundt hvordan Hamsun forsøkte med både formaninger og emosjonell støtte for å hjelpe Elinor ut av den fortærende situasjonen, og til sist også med appell om å vende seg til Gud (uten at det hjalp): «Nu har du det ondt, nu er det netop det rette, det eneste Øieblikk du har at gaa til din og min gode og almæktige Fader og Gud i Himlen, gjør det nu, min inderlig kjære Ellinor! » (brev av 20.3.46).

Du kan lese hele Larsens artikkel her: Knut Hamsuns vei til Gud

Etter å ha blitt skilt fra sin tyske ektemann flyttet Elinor tilbake til Nørholm i 1943. Der levde hun tett på sin far. Etter krigen ble Elinor innlagt på psykiatrisk klinikk, og hun ble to ganger lobotomert. Hennes skjebne ble ytterligere tragisk: Hun tilbrakte resten av sin levetid (dvs. over halve livet) på pleiehjem, mest i Danmark, og døde 70 år gammel.

Graven hennes befinner seg på Eide kirkegård ved Grimstad. Takket være midler fra Elinor Hamsuns fond for bevaring av Nørholm har det vært mulig å istandsette bl.a. Hamsuns dikterstue på Nørholm.

Tekstkritisk utgave av Pan er klar

av

Det norske språk- og litteraturselskap har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket publisert en tekstkritisk utgave av Hamsuns Pan nå i november 2025.

En tekstkritisk utgave undersøker hvordan en tekst har forandret seg gjennom ulike utgaver i årenes løp.

Samme selskap gav i 2023 ut en tekstkritisk utgave av Sult. Det fins også en dansk variant av denne type Sult-publikasjon.

Slike tekstkritiske utgaver rommer en skatt av kommentarer og noter som mange Hamsun-lesere vil ha stort utbytte av. I tillegg inneholder akkurat denne Pan-utgaven en velformulert akademisk innledning signert Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad. De gjør bl.a. rede for hvordan romanen ble til før utgivelsen i 1894, om diverse utgivelser siden den gang, litt om verkets komposisjon og tematikk og videre om mottagelsen av Pan og forskningstradisjoner fram til vår egen tid.

For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere , har de lagt til mange ordforklaringer og realkommentarer.

Tusen takk til Boasson og Dingstad!

Den nylig utgitte tekstkritiske Pan – utgaven kan du lese gratis her: [tittelside] | Bokselskap

Tekstkritiske utgaver av Sult fins her: Norsk utgave: Forord | Bokselskap

Dansk utgave ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab: Sult – tekstkritisk utgave av Knut Hamsun (ikke gratis nedlastbar, må kjøpes i fysisk eksemplar, men det er det verdt!)

Styret i Hamsun-Selskapet om veien videre og om navneskiftet til Nord-Salten vgs.

av

Styret i Hamsun-Selskapet drøftet i møte 7. oktober 2025 de synspunktene og oppfordringene som Alf Einar Øien tok opp i sitt innlegg på Selskapets hjemmeside i slutten av september: «Veien videre for Hamsun-Selskapet» .Vi er takknemlige for engasjementet og delingen av refleksjoner rundt Selskapets rolle og retning framover.

Samarbeidet med Hamsunsenteret var periodevis utfordrende i senterets første dekade. Men de siste årene har samarbeidet vært preget av gjensidig respekt og konstruktiv dialog, noe styret ønsker å videreføre. Hamsunsenteret har sine eiere med tilhørende mandater og føringer, og de må få gjøre egne vurderinger av hvilken Hamsun de vil formidle. Mens Hamsun-Selskapet tradisjonelt har hatt mest oppmerksomhet rettet mot de kunstneriske sidene ved forfatterens liv og verk, både i vedtekter og i daglig virke, er det langt nyere Hamsunsenteret mer preget av tidsånden det oppsto i rundt 2009/2010. Det er naturlig at de fokuserer mer på de politisk vanskelige sidene ved Hamsun og på minoritetsproblematikk.

Selskapet har deltatt i diskusjons- eller referansegruppe knyttet til fornyelse av utstillinger i senteret sammen med flere faginstanser, som universitetsprofessorer og museumsfolk. Der har vi fremmet våre ideer og synspunkter. Men det er altså opp til Hamsunsenteret og deres eiere å avgjøre hva de lander på å presentere i sitt museum/senter. Vi ser med glede fram til dialog med den nye senterdirektøren, Monica Celius, som tiltrer 1. desember.

Når det gjelder navneendringen fra Knut Hamsun videregående skole til Nord-Salten videregående skole, deler styret i Hamsun-Selskapet Øiens skuffelse over både prosessen og argumentasjonen som ledet opp til navneskiftet. At navnet Knut Hamsun fjernes på bakgrunn av enkelte nedsettende formuleringer om samer i Markens grøde (1917), slik det har framkommet i media, oppleves som en overreaksjon. Romanen skildrer datidens nybyggerkonflikter mellom nordmenn og samer, og den fiktive handlingen samt språkbruken reflekterer dessverre sider ved 1910-tallets norske koloniseringspolitikk og utbredte holdninger til samer snarere enn forfatterens personlige fiendtlighet. Ordet «lapp» var nøytralt og i bruk overalt (jf. lappiske språk, Lappland mm. ). Ordet ble først erstattet av begrepet «same» i offentlige sammenhenger utover på 1930-tallet. Nyere forskning viser dessuten at Hamsun flere ganger uttrykte interesse for og satte pris på sider ved samisk kultur. Fordommer og rasisme er ikke det samme.

Dersom det virkelig stemmer at Nordland fylkeskommunes vedtak om navneendring ble påvirket av sterke følelsesutbrudd fra enkeltpersoner, og at dette overtrumfet bred høring, faglig forankring og protokollreglene for fylkeskommunal saksbehandling, er det både uheldig og skremmende. Hvordan i all verden kan det være bra for noen av partene i saken? Samtidig støtter vi viktigheten av å lytte til minoritetsstemmer som historisk sett har blitt undertrykt, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. En såpass betent sak skulle derfor ha fått – og hadde fortjent – en mer nyansert og prinsipiell håndtering.

Forslaget Alf-Einar Øien fremmer i samme innlegg om at Hamsun-Selskapet nå bør avslutte samarbeidet med Hamarøy kommune og Hamsunsenteret fordi de ikke formidler eller verdsetter Hamsuns genialitet og regionale/nasjonale/internasjonale viktighet på samme vis som oss, oppfatter vi som et behov for å vise motstand mot utviklingen, en markering i kampens hete. Selskapets økonomi og medlemsrekruttering er begge preget av klart nedadgående kurver og har vært det lenge. Dette er godt kjent for Øien fra møter og årsmøter i Hamsun-Selskapet. Styret mener at de begrensede økonomiske ressursene vi rår over og vår tidsbruk på fritiden i ubetalte verv bør konsentreres om å opprettholde foreningsvirksomheten og formidlingen av Hamsun-nyheter og Hamsuns litterære arv. Vi vil ikke bruke tid og ressurser på flytting og høy kontorleie. En av våre tre faste styrerepresentanter er utpekt av Hamarøy kommune, slik vedtektene krever, og han arbeider videre for å sikre fortsettelse av den gunstige og rause kontoravtalen vi har på Oppeid. Kommunen har stilt opp i snart 40 år som støttespiller for Hamsun-Selskapet, og vi tror på løsning gjennom dialog og fortsatt samhandling . Av og til er det faktisk bare manglende informasjon eller kunnskap om historikk som ligger bak når kommunen foreslår endringer man blir forbannet eller oppgitt over.

Vi håper uenighetene som har oppstått ikke skaper langvarig splid mellom Selskapet, medlemmer, befolkningen i Hamarøy-området eller andre involverte. Vi avrunder med å fortelle at Øiens innlegg også har inspirert styret til mer aktivt å se etter anledninger til å delta på arrangementer andre steder i landet igjen. I Bergen har vi f.eks. aldri vært med på noe. En slik deltakelse vil være rent faglig og den vil ikke skje samtidig som det er Hamsundager. Vi har nemlig et årsmøtevedtak på å unngå «konkurranse» med Hamarøy om Hamsun-turistene/publikumet.

Vår forenings hovedformål står altså fast: å fortsette å løfte fram og formidle Hamsuns enestående litterære og språklige kunstnerskap.

Hilsen styret i Hamsun-Selskapet
Truls Nilsen – Terje Øien – Hege Faust – Ole-Andreas S. Jensen (vara)

Gyldendal er 100 år og inviterer til Sult-podcast!

av

Gyldendal norsk forlag er 100 år og har jubileumsuke 13. -22. oktober 2025. Hamsun var sentral i finansieringa av «hjemkjøpet» av store norske forfattere fra det danske Gyldendal i 1925. Kanskje er det derfor en av hans bøker får æren av å utgjøre første post på jubileumsprogrammet?

Iallfall: Kristopher Schau og Alexander Sandtorv kommer til Gyldendalhuset i Oslo sentrum med sin lesesirkel-med lave-skuldre-podkast «Menn uten midje kan også lese» den 13. oktober. De to humoristene prater seg gjennom ei bok hver måned. Nå inviterer Gyldendal deg til å være publikum under innspillinga når Schau og Sandtorv leser Hamsuns Sult.

Arrangementet er gratis, men du må ha billett for å komme inn. Det bestiller du her: Menn uten midje kan også lese Hamsuns Sult

Dørene åpner kl. 17. Arrangementet varer fra 18.00 – 19.30.

Se ellers arrangementskalenderen for å få oversikt over hele jubileumsprogrammet til Gyldendal (kalenderen er til høyre ved PC-lesing, nederst ved mobil-lesing).

Lagt til i etterkant av begivenheten: Du kan høre podcasten fra arrangementet her: 41. Sult – Knut Hamsun – Menn uten midje kan også lese | Acast