Hamsundagenes litteraturseminar gikk over to dager, 4. og 5. august, og var utvikla i et samarbeid mellom Hamsunsenteret og Hamsun-Selskapet.
Tirsdag 4. august starta med en blomsternedleggelse (i regi av Hamsun-Selskapet) ved Hamsun-bysten i Hamsund på dikterens 165-årsdag.
Deretter var det tid for offisiell åpning av Hamndagene-festivalen, også den i Hamsund. På grunn av regn ble åpninga flytta fra hagen til Hamsuns barndomshjem og til grendehuset like ved. Flere bidro med høytidelige rammer i form av taler og konsert før selve åpningsforedraget: «Den omsorgsfulle Hamsun». Kulturhistoriker Ivar Roger Hansen (til høyre i bildet over) sitt foredrag var krydra med illustrerende bilder, brevsitat og andre kilder som viste omsorgsider hos Hamsun gjennom hans lange liv. Underholdningsverdien på presentasjonen var høy, og den proppfulle salen fikk innblikk i en sjelden vinkling på forfatterens engasjement for sine medskapninger.
Seminarets hovedansvarlige, som også geleida oss gjennom det hele, var Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, mens organisatorisk primus motor var Anita Overlev. Alle disse tre er ansatt ved Hamsunsenteret.
I Æventyrsalen på Hamsunsenteret var første post professorene Tore Rem og Terence Cave, som presenterte arbeidet sitt med nye engelske oversettelser av Sult og Pan. De ga konkrete eksempler på dilemmaer og løsninger de endte opp med. Hamsun er ikke alltid enkel å oversette, noen ord kan ha ulike nyanser ogvalører, alt avhengig av konteksten de inngår i. Førsteam. Birgitte Furuberg Moe fulgte deretter med en presentasjon om religiøse perspektiver knytta til tilblivelsen av Paa gjengrodde Stier (1949) og skyld-tematikk i verket. Hun er helt overbevist om at Hamsun ble troende kristen mot slutten av 1940-tallet. På siste post den første seminardagen stilte litteraturviter Sigurd Stranda følgende spørsmål til et knippe Hamsun-kjennere: «Hva er favoritt-Hamsun-novella di og hvorfor? Du har 7 minutter på å svare». Prof. Ståle Dingstad valgte «Paa Tourné», nestleder i Hamsun-Selskapet Truls Nilsen tok «Paa Blaamandsø», prof. Lisbeth Wærp «Livets Røst», prof. Eirik Vassenden «Erobreren», tidligere sogneprest i Hamarøy Rolf Steffensen blinket seg ut «Damen fra Tivoli» og leder i Hamsun-Selskapet, Hege Faust avrunda med «Dronningen av Saba». Et morsomt konsept som vekka leseslysten til salen!
Onsdag 5. august, seminarets dag to, starta med at professor Ståle Dingstad og førsteam. Frode L. Boasson presenterte sin vitenskapelige utgave av Pan (publisert digitalt i 2025). Foruten å redegjøre for overordnede perspektiver i denne utgava, drøfta de hva det fyldige forordet og noteapparatet deres kan tilføre forståelsen av Pan (og i enda større perspektiv: Knut Hamsuns forfatterskap). Professor Henning H. Wærp fulgte opp med å samtale med de to, som ikke var enige med hverandre om alt de mente noe om, som språkkvaliteten i og holdninger som fremmes i verket.
Hamsuns noe flåsete Amerika-pamflett fra 1889, Fra det moderne Amerikas Aandsliv, var temaet til fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret, Alvhild Dvergsdal. I lys av dagens politiske USA kan noen av Hamsuns analyser fortsatt oppfattes som treffende. Hamsuns synspunkter og skriveteknikker i Amerika-boka kan dessuten bidra til å forstå mer av det moderne skjønnlitterære forfatterskapet Hamsun holdt på å utvikle rundt 1890, poengterte Dvergsdal. Seminaret bevega seg så fra over dammen og til det høye nord: Postdoktor Beatrice Reed er i gang med et bokprosjekt om samiske karakterer og motiver i Hamsuns bøker, bl.a. på bakgrunn av innsikter fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2024). Reed fortalte om prosjektet og presenterte eksempler på funn, i hovedsak lite flatterende utsagn, hun og to andre prosjektdeltakere, Ingri L. Ramberg og Andreas Lødemel, har gjort så langt.
Helene Uri, forfatteren og språkforskeren, valgte en morsom og engasjerende form på sitt foredrag med eksempler på kjønnet språk, herunder forskjeller i frekvens av bestemte ord hos norske forfattere generelt, og hos Hamsun spesielt. Etter henne var det tid for siste seminarpost, gjennomført av professor Eirik Vassenden. En ny bok er planlagt fra hans hånd i 2027, og skal ta for seg vandrernes maktbegjær mellom kontroll og kaos hos Hamsun.
Bildet over viser noen av seminardeltakerne i mer avslappende omgivelser på kafe Sult etter seminarslutt. Fra venstre: Dingstad, Vassenden, Rem og dessuten forfatter Lars Elling.
I tillegg til å være med medarrangør av seminaret, finansierte Hamsun-Selskapet en faglig frokost-samtale den 6. august med tittelen «Hamsun i skolen», og på podiet satt førsteam. Frode L. Boasson. Han underviser bl.a. lektorstudenter i nordisk ved UiB. Han hadde hadde viktige poenger på hjertet, særlig knytta til læreplanens syn på litteraturens mål i norsk for videregående skole. Når det gjelder det etisk problematiske versus det estetisk glitrende hos Hamsun, må begge deler alltid med når Hamsuns skjønnlitterære tekster er tema i undervisninga, mente Boasson.
Årsmøtet i Hamsun-Selskapet 2026
På Årsmøtet 4. august 2026 på Skogheim, ble det i tillegg til de vanlige postene med årsberetning og økonomi, en debatt rundt veien videre for Hamsun-Selskapet. Styret foreslo å starte et arbeid med å lage utkast til revideringer av vedtektene, og årsmøtet godkjente dette. Forslagene skal legges fram til avstemming på årsmøtet i 2028. Under punktet valg ble de to faste styrerepresentantene hvis verv var på valg i år, gjenvalgt for en ny fireårsperiode. Blant varamedlemmene var det to som hadde varsla at de ønska å trekke seg nå, blant dem prof.em. Nils Magne Knutsen ved UiT, som har vært med i styret siden Hamsun-Selskapets begynnelse i 1988 (!). To nye varaer ble valgt. Du kan lese hvem det var og øvrig årsmøtereferat i protokollen her.
Etter årsmøtet var det klart for en sosial kveld på Skogheim med servering, gitar og sang ved Arve Gunnar Heløy, Hamsun-quiz (bildet), deling av gode historier og som alltid trivelig mingling. Kvelden var godt besøkt, men det er alltid plass til flere!
