Hamsun-Selskapet

Styret i Hamsun-Selskapet drøftet i møte 7. oktober 2025 de synspunktene og oppfordringene som Alf Einar Øien tok opp i sitt innlegg på Selskapets hjemmeside i slutten av september: «Veien videre for Hamsun-Selskapet» .Vi er takknemlige for engasjementet og delingen av refleksjoner rundt Selskapets rolle og retning framover.

Samarbeidet med Hamsunsenteret var periodevis utfordrende i senterets første dekade. Men de siste årene har samarbeidet vært preget av gjensidig respekt og konstruktiv dialog, noe styret ønsker å videreføre. Hamsunsenteret har sine eiere med tilhørende mandater og føringer, og de må få gjøre egne vurderinger av hvilken Hamsun de vil formidle. Mens Hamsun-Selskapet tradisjonelt har hatt mest oppmerksomhet rettet mot de kunstneriske sidene ved forfatterens liv og verk, både i vedtekter og i daglig virke, er det langt nyere Hamsunsenteret mer preget av tidsånden det oppsto i rundt 2009/2010. Det er naturlig at de fokuserer mer på de politisk vanskelige sidene ved Hamsun og på minoritetsproblematikk.

Selskapet har deltatt i diskusjons- eller referansegruppe knyttet til fornyelse av utstillinger i senteret sammen med flere faginstanser, som universitetsprofessorer og museumsfolk. Der har vi fremmet våre ideer og synspunkter. Men det er altså opp til Hamsunsenteret og deres eiere å avgjøre hva de lander på å presentere i sitt museum/senter. Vi ser med glede fram til dialog med den nye senterdirektøren, Monica Celius, som tiltrer 1. desember.

Når det gjelder navneendringen fra Knut Hamsun videregående skole til Nord-Salten videregående skole, deler styret i Hamsun-Selskapet Øiens skuffelse over både prosessen og argumentasjonen som ledet opp til navneskiftet. At navnet Knut Hamsun fjernes på bakgrunn av enkelte nedsettende formuleringer om samer i Markens grøde (1917), slik det har framkommet i media, oppleves som en overreaksjon. Romanen skildrer datidens nybyggerkonflikter mellom nordmenn og samer, og den fiktive handlingen samt språkbruken reflekterer dessverre sider ved 1910-tallets norske koloniseringspolitikk og utbredte holdninger til samer snarere enn forfatterens personlige fiendtlighet. Ordet «lapp» var nøytralt og i bruk overalt (jf. lappiske språk, Lappland mm. ). Ordet ble først erstattet av begrepet «same» i offentlige sammenhenger utover på 1930-tallet. Nyere forskning viser dessuten at Hamsun flere ganger uttrykte interesse for og satte pris på sider ved samisk kultur. Fordommer og rasisme er ikke det samme.

Dersom det virkelig stemmer at Nordland fylkeskommunes vedtak om navneendring ble påvirket av sterke følelsesutbrudd fra enkeltpersoner, og at dette overtrumfet bred høring, faglig forankring og protokollreglene for fylkeskommunal saksbehandling, er det både uheldig og skremmende. Hvordan i all verden kan det være bra for noen av partene i saken? Samtidig støtter vi viktigheten av å lytte til minoritetsstemmer som historisk sett har blitt undertrykt, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger. En såpass betent sak skulle derfor ha fått – og hadde fortjent – en mer nyansert og prinsipiell håndtering.

Forslaget Alf-Einar Øien fremmer i samme innlegg om at Hamsun-Selskapet nå bør avslutte samarbeidet med Hamarøy kommune og Hamsunsenteret fordi de ikke formidler eller verdsetter Hamsuns genialitet og regionale/nasjonale/internasjonale viktighet på samme vis som oss, oppfatter vi som et behov for å vise motstand mot utviklingen, en markering i kampens hete. Selskapets økonomi og medlemsrekruttering er begge preget av klart nedadgående kurver og har vært det lenge. Dette er godt kjent for Øien fra møter og årsmøter i Hamsun-Selskapet. Styret mener at de begrensede økonomiske ressursene vi rår over og vår tidsbruk på fritiden i ubetalte verv bør konsentreres om å opprettholde foreningsvirksomheten og formidlingen av Hamsun-nyheter og Hamsuns litterære arv. Vi vil ikke bruke tid og ressurser på flytting og høy kontorleie. En av våre tre faste styrerepresentanter er utpekt av Hamarøy kommune, slik vedtektene krever, og han arbeider videre for å sikre fortsettelse av den gunstige og rause kontoravtalen vi har på Oppeid. Kommunen har stilt opp i snart 40 år som støttespiller for Hamsun-Selskapet, og vi tror på løsning gjennom dialog og fortsatt samhandling . Av og til er det faktisk bare manglende informasjon eller kunnskap om historikk som ligger bak når kommunen foreslår endringer man blir forbannet eller oppgitt over.

Vi håper uenighetene som har oppstått ikke skaper langvarig splid mellom Selskapet, medlemmer, befolkningen i Hamarøy-området eller andre involverte. Vi avrunder med å fortelle at Øiens innlegg også har inspirert styret til mer aktivt å se etter anledninger til å delta på arrangementer andre steder i landet igjen. I Bergen har vi f.eks. aldri vært med på noe. En slik deltakelse vil være rent faglig og den vil ikke skje samtidig som det er Hamsundager. Vi har nemlig et årsmøtevedtak på å unngå «konkurranse» med Hamarøy om Hamsun-turistene/publikumet.

Vår forenings hovedformål står altså fast: å fortsette å løfte fram og formidle Hamsuns enestående litterære og språklige kunstnerskap.

Hilsen styret i Hamsun-Selskapet
Truls Nilsen – Terje Øien – Hege Faust – Ole-Andreas S. Jensen (vara)