Diktardagar 2024

Diktardagar er ein festival som tar plass i Lom, Skjåk og Vågå i månadskiftet august-september kvart år. I 2024 er tittelen “Heim, det å høyre til”, og det er særleg Knut Hamsun som får merksemd i dagane 29. augist til 1. september.

Programmet er som alltid svært godt og variert, og det integrerer lokalt tilhøyre med nasjonalt og internasjonalt kunstnarskap.

Interessante namn som  Ivo de Figueiredo, Siri Helle og Brynjulf Jung Tjønn står på plakaten.  Under litteraturseminaret laurdag 31. august er det mellom anna ein paneldebatt om Knut Hamsun og Edvard Munch! Dagen etter er det tur i Hamsun og Munchs forspor.

Heile programmet finn du på nett  her    – og i pdf  her: Program Diktardagar 2024 pr. 23.05.24

Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De fire første dagene er det mest vekt på drama/teater, film og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillinger er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i boksamtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag, forfattermøter o.l. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og med ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august (Hamsun-Selskapets bidrag i uthevet skrift):

  • Morgen: frokostsamtale om forsoning og kontroversialitet. Forskningsleder ved Hamsunsenteret Alfhild Dvergsdal i samtale med invitert gjest.
  • Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om Hamsun, Mysterier og kvener
  • “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk doku-filmpremiere m/intro + samtale
  • Foredrag ved Ronald Rusaanæs: Hamsun og juristene
  • Påfølgende samtale om Hamsun og jus med styreleder i Hamsun-Selskapet , Hege Faust
  • Boksamtale med Ingvild Solstad-Nøis og festivalsjef Anita Overelv
  • Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • Literaturbingo og Pubb!
  •  Nattformidling i Tårnet på Hamsunsenteret

Fredag 9. august

Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskriving
  • Frokostsamtale. Tema: Hamsuns kontroversialitet
  • Et møte med Havmannpris-vinner Eirik Skrede
  • Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet før :
  • Foredrag ved Knut Michelsen: Hamsuns drama & livets spill 
    1895-1906 – Veien til seg selv
    . Om kvalitetsendring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med dramaskriving
  • Marie Min – samtale om teaterprosjektet med regissør Sara B. Olsen og manusforfatter
  • Panelsamtale om Hamsun og dramaer , ledet av dr. philos. Ingri Løkholm Ramberg, UIT
  • Toner og bok: Terese Bakkevold med tonsetting ved “Tallboy” og Aggi Frost
  • Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre som ønsker å komme på Skogheim. Kåseri, quiz, underholdning, hyggelig samvær. Enkel servering . Bokbodsalg mm.
  • Musikkarrangement i Tårnet: DJ Saunasatan, fest i Æventyrsalen

Lørdag 10. august:

Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser
  • Frokostsamtale v/Alvhild Dvergsdal: Are Tjihkkom om å oversette Hamsuns Pan til lulesamisk.
  • Bokprat med forfatter og biograf Ivo de Figueiredo om Munch og Hamsun
  • Presenterende innledning ved Truls Nilsen, Senja museum og nestleder H-Selskapet før:
  • Foredrag ved Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlingen og dikterstuen på Nørholm
  • Bokprat med Thomas Espedal ved Bendik Osland
  • Inge Fagerbakk (forfatter av Hamsunkokeboka) – Mat + bokprat med Sissel Holter. Smaksprøver underveis!
  • Urframføring ved Ylajali m/band: Korkonsert. mottekst til Det vilde Kor
  • FESTivalavslutning. DJ Kari og Lisa i Æventyrsalen + kafe Sult

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sjekk og bestill her.

Hamsuns programartikkel fra 1890 på eksamen i norsk hovedmål for vg3

Skriv en fagartikkel der du gjør rede for den modernistiske tradisjonen og drøfter om modernistisk litteratur kan gi unge mennesker større forståelse for hvordan det er å være menneske. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.

Vedlegg: Knut Hamsun: “Fra det ubevisste sjeleliv” (Samtiden, 1890), utdrag fra artikkel. Tarjei Vesaas: “Innbying” (1953), fra diktsamlinga Løynde eldars land. Jon Fosse : Kvitleik – forteljing (2023), romanutdrag. 

Faksimile fra vedlegg til eksamensoppgaver våren 2024

Kjøp og salg: Hamsuns samlede brev

Ett av våre medlemmer i Tromsø ønsker å selge Hamsuns samlede brev i 7 bind.

Professor Harald S. Næss utga 1994-2001 Knut Hamsuns samlede brev
1879-1950 på Gyldendal. Det er 6 bind+ et supplementsbind. Brevene er ordnet kronologisk med nummerering og noter, med flere forskjellige registre.

Selges for kr 1.500. Bruk Vipps. Kan sendes i posten mot at kjøper betaler porto. Kontakt bjarne.eilertsen@gmail.com.

Hamsun og bildekunstneren Rudolf Reiter (1944-2019)

Av: Alf-Einar Øien

Reiter var en etablert og kjent kunstner i Tyskland før han kom som hovedutstiller til Hamarøy i 1986. Han hadde da alt i en rekke år vært sterkt opptatt av Hamsuns litteratur, og under sitt første opphold på Hamarøy uttalte han følgende: «Min fascinasjon for Knut Hamsun var avgjørende for min vei inn i kunsten».

Sammen med sine sponsorer tok kunstneren på eget initiativ kontakt med Hamarøy
for om mulig å kunne få presentere sine arbeider, og selv om han ble invitert som hovedutstiller, betalte han og samarbeidspartene hans både reise og opphold selv.

Det gjengitte trykket fra utstillingen (bildet til venstre) kan virke unnselig, men mange både på og utenfor Hamarøy har Hamsun-relaterte trykk av Reiter i sine hjem. Det er heller ikke dette enkle trykket som gjør at vi gir Reiter ekstra stor plass og omtale. Engasjementet hans og den han kaller «fascinasjonen for Knut Hamsun» gjorde at han besøkte Hamarøy også etter 1986, i alt tre ganger og med ei mindre utstilling på Skogheim i 1990. Og under besøkene på Hamarøy brukte han skisseblokka flittig, blant annet med datteren Victoria som motiv i ulike posisjoner i naturen rundt kommunesenteret Oppeid. Valget av navn på datteren var selvsagt ikke tilfeldig, og Victoria driver hans galleri i Erding videre etter hans død i 2019.

Størst betydning for Hamsundagene på Hamarøy og Hamsun-Selskapet fikk Reiter da han tok initiativ til, sto ansvarlig for og sammen med kultur- og næringslivet i Bayern var lokal arrangør i den storstilte Hamsunmarkeringen over flere dager i Erdings kulturhus i 1990. I forkant reiste han bl.a. til Bodø og møter med Nordland fylkeskommunes kulturavdeling for å presentere sin idè og sitt ønske om et større Hamsunarrangement i hjembyen sin, og ideen endte i den størst anlagte Hamsun-markeringen utenlands – både inntil da og senere.

Nordlandsposten 14. aug. 1986. (tekst: B. Trymbo, foto: B. Olsen).

Her presenterte nord-norsk kulturliv seg, og ikke minst gjennom utstillinger av Karl Erik Harr, Kajsa Zetterquist og Per Adde. Arrangementet lokalt i Erding var omfattende og et stort løft for Reiter og hans støttespillere, men det var også krevende for både Hamarøymiljøet og Hamsun-Selskapet. Verdifull støtte og hjelp fra bl.a. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, SAS, Nordland fylkeskommune og – ikke minst Norges sjømatråd og medbrakte mesterkokker fra Norge, gjorde deltakelsen fra “oss” mulig. De to mesterkokkene var forøvrig på plass i en hel uke for å forberede og under hovedarrangementet servere særlig lakseprodukter til 800 gjester på en gang!


Gjestelista i Erdings kulturhus var lang, og blant disse kan nevnes både Norges ambassadør i Tyskland, Bayerns kulturminister, Erdings borgermester, Horst Tappert («Derrick») ogTore Hamsun, foruten en rekke andre prominente gjester. Tappert fikk forøvrig gave fra Hamarøy og invitasjon til å besøke de neste Hamsundagene, noe han gjorde. (Også han uten noen kostnader for Hamarøy eller Selskapet.

Hans begeistring for Hamarøy førte som kjent til at han senere bygde seg hus/hytte på Tranøy i Hamarøy med planer om å bosette seg der.) Rudolf Reiter ble under hovedseremonien utnevnt til æresmedlem av Hamsun-Selskapet. Det skjedde gjennom overrekkelse fra scenen av det mest forseggjorte beviset Hamsun-Selskapet har utformet – i glass og ramme og tegnet av Karl Erik Harr, den nordnorske kunstneren Reiter hadde spesielt ønsket som utstiller under dagene i Erding. Utnevnelsen betydde mye for Reiter. Hovedarrangementet i Erdings kulturhus fikk betydelig oppmerksomhet med store oppslag i regionale aviser samt TV-overføringer i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hele arrangementet med oppmerksomhet og publisitet sier kanskje noe om statusen Knut Hamsun som forfatter har internasjonalt.

Glemt svensk Hamsun-dokumentar?

Sveriges televisjon, SVT, sendte 16.august 1983 denne dokumentaren: “Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare”. Interessant å høre bl.a. den svenske avisjournalistens “forklaring” på egen opptreden i møte med Hamsun utendørs og innendørs på gamlehjemmet i Grimstad etter krigen.

Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare (SVT 1983-08-16) (youtube.com)

Varighet: 1.17.46.

Debatt om innhold og profil på Hamsundagene på Hamarøy

Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget “Hva skjedde med Hamsundagene?” ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).

Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.

Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:

Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)

Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)

Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)

Lokalpresse om saken: Avisa Nordland

(Faksimiler: Minerva og AN)

Jon Fosse: Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun

Av Knut J. Michelsen, vara til styret i Hamsun-Selskapet

Hamsun på sin side spredte selv forestillingen om at han var imot nynorsk, eller landsmål som det ble det kalt fram til 1929. Det var Hamsun nok også, ideologisk sett. Men i praksis er det få forfattere som har fornorsket språket sitt så grundig som nettopp ham når den nødvendige veien fra dansk til norsk skulle tråkkes opp.Hamsun utviklet fra og med romanen Sværmere i 1904 et språk «ravgalt inntil kunst», en dialektal vending med dansk-norsk i bunn, ispedd «grovt krambodspråk», elleville at-setninger, indirekte tale og overdrivelser, og der twainsk humor humres fram i bøtter og spann.
Mange har forsøkt å kopiere ham – ingen har lykkes.

Hamsun-Selskapet har imidlertid lykkes med å få et intervju med Fosse!

– Hva slags forhold har Fosse til Hamsun?

Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun. Bøker av han var mellom det
første eg las, og dei gjorde stort inntrykk på meg, til dømes Sværmere, som eg las
i tenåra. Sidan har eg igjen og igjen vendt attende til Hamsun, han er nok den
diktaren eg oftast har vendt attende til. Eg har ikkje lese alt, men mykje, det meste han
skreiv.

– Finnes det biografiske «sammenfall» eller paralleller mellom dere to som diktere – slit og strev for å bli anerkjent, for eksempel, evnen til å holde ut, til å ha troen på seg selv?

Anten andre har hatt det eller ikkje; eg har alltid hatt tru på meg sjølv som diktar. Og dei første bøkene mine fekk svært dårleg mottaking. Som person har det stått dårlegare til med sjølvtilliten.

Hamsun sa om Nobelprisen (sånn omtrent) at ” ingenting endres ved at jeg har fått prisen, Marie “. Hva mener Fosse om det at han selv nå har fått denne høythengende litterære prisen?

Eg har sagt omtrent det same! Utan at eg var klar over at Hamsun hadde sagt det. Men eg meiner det altså: Eg kjem til å vera den eg er og til å skriva som før sjølv om eg no er nobelprisvinnar.
 
– Noen spesielle Hamsun-bøker Fosse vil nevne?

Sult. Mysterier. Vandrar-trilogien. Og kanskje best av alle: På gjengrodde stier. Men eg har hatt glede av alle Hamsun-bøkene eg har lese.
 
– Er også romanen
Sult grunnboka i europeisk litteratur for Jon Fosse? 

Ja. Den og Mysterier er fundamentale bøker for den modernistiske tradisjonen, som eg vel sjølv skriv i.

– Er Fosse påvirket av Hamsuns litterære språk? 

Hamsuns språk er uforklinkeleg. Det er gjennommusikalsk. Eg trur også eg skriv musikalsk. Men nokon direkte påverknad er det kanskje ikkje, sidan eg skriv ein noko tradisjonell nynorsk og Hamsun har eit slags riksmål i botn av det han skriv, rett nok påverka av dialekt og diverse norvagismar, men høgst truleg
er det snakk om ein indirekte påverknad, for å seia det slik.
 
Finnes det litterære hentydninger til Hamsun eller Hamsuns tekster i noen av Fosses bøker? 

Ikkje som eg veit om. Men så høgt eg verdset forfattarskapen er det god
mogeleg at det finst påverknad hist og her.
 
Hamsun slet med alkohol i deler av livet – rusen ble en slags ‘frigjører’, men etter hvert også en fiende. Han måtte flytte ut av byen – for å få kontroll. Hva sier Fosse om det? Erfaringer?

Same her. Eg måtte sjølv ta kraftig tak for å få styring på drikkinga. No tek eg berre eit glas i godt lag ein hende gong, og har ikkje alkohol i heimen.
 
Kan vi trekke en litterær linje mellom Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse? Hvordan skulle vi beskrive en slik linje? Bortsett fra at den er norsk? 

Eg har vanskar med å sjå ei slik linje. Kan ikkje sjå at eg har noko felles med Bjørnson. Både Undset og eg er jo katolikkar, så der er vel ein samanheng, men litterært sett er vi heilt ulike. Skal noko litterær linje rekkast, må det nok vera frå Hamsun.

Under Hamsun-dagene på Hamarøy i august 2024 er tema ‘Drama – Livets spill’.  Hamsuns teaterstykker kan være vanskelige å skjønne, men russerne likte dem visst. Hamsun skulle altså skrive Ibsen ned i støvlene jf. denne brev- replikken: ”Jeg er stor mann i Paris, jeg slår Ibsen til døde. Begrav ham!”

I den mon eg har lese stykka, har eg fått lite og ut av dei. Og dei blir godtsom aldri spelte. Kanskje i Russland, for alt eg veit. Og så var det ein tysk produksjon for nokre år sidan.

Hamsuns dragning mot dramaet – en raptus – var kanskje først og fremst økonomisk motivert? 

Har tenkt at det kanskje hadde noko å gjera med at kona var skodespelar?

Romaner gjorde ham ikke rik – og Ibsen var blitt rik?

Ibsen var aldri rik. Eg las ei jamføring med kva godt etablerte engelske dramatikarar på Ibsens tid tente, og det var utruleg mykje meir. Det hadde jo òg med det å gjera at det var vanskeleg for Ibsen å få pengar frå teatera (dette var før alle moderne avtalar var på plass – dei gjeld elles stort sett berre i Vest-
Europa). Men etter norske levestandard på hans tid var han nok velståande. Etter kvart må Hamsun ha tent også på romanane vel?

– Strindberg var også stor i utlandet, Berlin og Paris. Og Hamsun var en stor Strindberg-beundrer. Det var bare å kjøre på med dramaer?

Å gå i Stindbergs spor kan ha vore ein motivasjon (alltid lettare om nokon har gått opp ei løype).

– Det ble lite suksess ut av dramaskrivingen, men Hamsun skaper ved denne «dialog-treningen» etter hvert noen av verdens mest fantastiske dialoger – også dialoger med verdens mest fantastiske at-setninger – “et språk ravgalt inntil kunst”, som han selv sier det. 

Samd! Ravgale inntil kunst! Den var ny for meg, men råkande! Og dialogane i romanane er ofte utruleg gode.

– At fyren er omtrent helt uten skolegang, er jo litt av et under. Men som Schopenhauer sier: mange kloke folk har lest seg til idioter?    

Han var i alle fall slett ingen kunnskapslaus diktar, så han må ha lese ein god del.
Leve vel!
Jon

Jon Fosse (foto: Agnete Brun, med tillatelse fra Samlaget)

Fargerik Pan op.22

Av: Alf-Einar Øien

Bringeland beklager at han først nå er blitt klar over denne innspillinga, siden den ble gjort alt for tre år siden, altså i 2020. For oss gjør dette neppe så mye, for viktigere er det innblikket anmeldelsen gir oss i komponisten og mosjøværingen Monrad Johansens liv og virke parallelt med vurderingen av plateinnspillingen.

Verket Pan op. 22 (den opprinnelige tittelen Pan – Symphonische Musik für Odchester op. 22),betrakter han som det vakreste i plateinnspillinga, og han trekker fram at komponisten kjente godt til den «nordlandssommerens evige dag» som løytnant Glahn svermet for og Knut Hamsun beskriver i romanen. «Det er den naturlyriske stemninga snarare enn handlinga i romanen komponisten penslar ut i tonar», skriver Bringeland, og videre:: «verkets styrke er den fargerikt impresjonistiske orkestreringa (vedunderleg bruk av horn i opninga, med ekko i solofiolinen og treblåsarane) og den stringente forma». Hele artikkelen til Sjur Haga Bringeland kan lyttes til i DAG OG TID-appen eller på dagogtid.no. Artikkelens tittel er Fargerik Pan.

David Monrad Johansen var som sagt fra Mosjøen, men flyttet til Kristiania (Oslo) i en alder av 16 år. Her studerte han fra 1905 ved Musikkonservatoriet og gav i 1912 ut sin første komposisjon. Han søkte etter det særnorske i sin musikalske diktning, men flere kritikere har pekt på at han like mye var preget av mer felleseuropeiske strømninger.

Monrad Johansen ble i samtiden en kjent komponist og kulturpersonlighet, og blant mye annet sies han å ha fornyet mannskorsangen i Norge gjennom f.eks. Verket Gamle Norig til Ivar Aasens tekst. Ellers må det nevnes at de mest monumentale bidragene hans er Voluspå op. 15 og den første store biografien om Edvard Grieg.

David Monrad Johansen ble i 1925 tildelt statens kunstnerlønn. Den var neppe nok til å leve av, og hovedinntekten hans kom fra arbeidet som musikkanmelder gjennom flere år, blant annet i Aftenposten.

Verket Pan op. 22 fra 1939 var bestilt av NRK som gave til Knut Hamsuns 80-årsdag. I de ti årene etter Hamsuns død (1952 – 1962) ble det framført en rekke ganger i mange forskjellige land. Vi kan finne visse likhetstrekk mellom Hamsuns og Monrad Johansens liv. Det gjelder ikke bare bakgrunn og inntrykk de sikkert fikk med fra barne- og ungdomstida i Nordland, men særlig kanskje måten de begge “snublet” politisk i krigsårene 1940 – 1945. Men der Hamsuns medlemstilknytning til Nasjonal Samling er noe uklar, meldte Johansen seg inn Han ble i 1946 derfor dømt til bot og fem og et halvt års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Dommen ble redusert til fire år og bortfall av boten etter anke og ny behandling.

Men der forfatteren i egen samtid ble både dømt og fordømt, reiste komponisten seg igjen etter dom og straff, ikke minst takket være gode kunstnervenner. Verkene hans ble på nytt spilt offentlig, og han kom tilbake som både komponist og skribent. At han var både rehabilitert og reetablert, ser vi blant mye annet av at han i 1958 ble medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien i Sverige, og av hyllesten samme år fra Mosjøen kommune på 70-årsdagen, da i form av orkesterfremføringer i både Oslo og Bergen.

For den som ønsker å vite mer om både komponisten David Monrad Johansen generelt og Pan op. 22 spesielt, viser vi til den omfattende biografien om ham skrevet av forsker, kulturadministrator, dirigent og programskaper i NRK, Ivar Roger Hansen. (Biografien finnes på Nasjonalbiblioteket og kan også kjøpes direkte av Hansen).

Ivar Roger Hansen gjør rede for både bakgrunnen for, arbeidet med og tilbakemeldinger på komposisjonen Pan. Blant annet uttrykte Knut Hamsun selv begeistring da han like før sin 80-årsdag fikk vite at Monrad Johansens hadde komponert et orkesterverk inspirert av romanen Pan, slik at diktningen ble uttrykt på en annen måte enn gjennom den “evindelige opplesningen”.  (Brev til Monrad Johansen, NBO.)

Hansen slår fast at: “Monrad Johansens opplegg var ikke å lage en musikalsk illustrasjon av handlingen i diktverket. Han ønsket å holde en nødvendig, ærbødig avstand til romanen. Musikken skulle oppfattes ut fra sin egen verdi, selv om assosiasjonens bånd var kyttet til den gjennom tittelen.”

Hansen poengterer at det ikke er den direkte handlingen i Pan Monrad Johansen beskriver, men “romanens grunnleggende ideer”: natur, kjærlighet og erotikk. Dermed blir komposisjonen en parallell når det gjelder “tittel og spenningskurve, og assosiajsonslinjer knyttet til flere av romanens personer og stemninger”. Komposisjonen framstår som et selvstendig verk, men henger likevel tett sammen med romanen.

4. august 1939 ble Pan op.22 urfremført i NRK av Radioorkesteret og vel tre måneder senere i en konsertsal – med svært gode anmeldelser. Hansen skriver i biografien at det er tvilsomt om Hamsun selv noen gang fikk høre verket, men at han “ga ved flere anledninger uttrykk for sin takknemlighet over å bli hedret på denne måten”. I et brev til Monrad Johansen i 1939 beklager Hamsun at han ikke kunne høre musikken:

Synd at jeg er så døv. Jeg læste nys i et Blad at nu hørte jeg utmerket ved  Hjelp av et Apparat – bare Tøv. Det er ikke Larm og Torden, men en Brenning som suser Nat og Dag i Hodet. Men jeg ser godt.                                                              

HamsunStreet fullført !

Richard Nygård har gjennom flere år tonesatt utvalgte dikt fra Hamsuns “Feberdigte” fra Det vilde Kor (1904). Riktignok kommer tekstene i denne innspillingen i engelsk oversettelse. Sammen med bandet The Beautybag har han nå fullført prosjektet. Albumet slippes 17. november. (Foto: Handout)

Nygård beveger seg innen sjangeren indie-pop. Du kan lese mer om HamsunStreet-prosjektet i denne artikkelen i tidsskriftet Samtiden: https://samtiden.no/notiser/2023/tonesatte-og-oversatte-hamsuns-feberdikt

Richard Nygård er dessuten så raus at han deler to forhåndsslupne singler/smakebiter med Hamsun-Selskapets følgere her: