Grimstad adressetidende har 18. oktober 2020 en lang og grundig artikkel om hvordan Hamsun reagerte da avisen ringte for å høre hva han syntes om tildelingen av Nobels litteraturpris. Han visste nemlig ingenting før telefonen fra lokalavisen kom!
Faksimile fra “Adressa” 12.nov. 1920
Artikkelen i Grimstad adressetidende er skrevet av Anita Estensen, leder for Grimstad bys museer.
Den hvite bygningen litt opp i grasbakken bak hovedbygningen på Skogheim på Oppeid på Hamarøy er blitt totaloppusset og gjort om til “Hamsun Lodge”. Dikterstua drives av hamøyværingen Rolf Skogvold og hans samboer Tina Østrem fra Lurøy. Neste gang du besøker Hamsunsenteret, Tranøy, Hamsund og alle de andre hamsunske severdighetene i dette området, kan du nå også sove og bo riktig så hamsunsk.
Knut og Marie Hamsun bodde på Skogheim fra 1911 til 1917, og tre første barna deres er født der.
I juni 1916 skriver Hamsun blant annet til sin gamle venn Erik Frydenlund i Aurdal, Valdres, at han bygger et lite hus til seg selv, “en Kiosk, som jeg skal være i Sommer og Vinter, Nat og Dag og være borte fra Barnegraat (som jeg slet ikke greier). Det er da Meningen at jeg skal prøve at skrive litt, saa jeg slipper at reise saa bort naar jeg skal ha Fred.” Da hadde han i mange år lengtet etter å kunne skrive nærmere hjemmet.
Romanen han skriver på i 1916 er intet mindre enn Markens Grøde. Som de fleste nå har fått med seg, er det nettopp den romanen som får Svenska Akademien til å tildele Hamsun Nobelprisen i litteratur i 1920.
NRK skriver at Hamsunsenteret oppfordrer til jakt på Nobelpris-medaljen Hamsun sendte nedover til Tysklands propagandaminister under krigen. Ikke alle er enige i at medaljejakten er en god idé. Kan man ikke slutte med denne evige rettergang mot dikteren, spør Karl Erik Harr.
I Hamsun-Nytt 3/20 kommenterer styret i Hamsun-Selskapet samme sak. Avisa Nordland har laget en reportasje 2.oktober 2020 der Hamsunsenteret svarer på innspillet fra Hamsun-Nytt (krever abonnement).