Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk». Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.
Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.
I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).
Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.
Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke norsk på.
Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem, stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.
Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.
Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.
En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».
Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.
I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .
Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast “samliv” være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?
Faksimile fra uit.no/nyheter
Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.
Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotering av boka selv.
Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.
Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag.
Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med en flom av ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken moralsk og politisk påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har registrert to-tre innlegg som støtter Dingstad (se lenker lenger nede).
Hamsun-Selskapet opplever at mye vettugt og viktig er sagt gjennom innlegg, motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media. Vi velger primært å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag, så kan folk selv gjøre seg opp en mening.
Lisbeth Wærp stiller spørsmålstegn ved påstandene om samehets i Markens Grøde
Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgenbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedlegge senteret. Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendiat Ingri Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget erBernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskevannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21). – Hamsun var ikke antisamisk, skriver professor Lisbeth Wærp i en kronikk i Morgenbladet (UiT) den 11.5.21, og viser hvor begeistret Hamsun skriver om samiske Johan Turis bok (1911) om samene, og hvordan nobelprisromanen Markens Grøde er et slags “norsk” svar på noen av de reindrifts-samiske utfordringene som presenteres i Turis roman.
Den samisk-amerikanske litteraturprofessorenTroy Storfjellgir i Morgenbladet 2.5.21 støtte til noen av Dingstads poenger knyttet til samiske lesemøter med Hamsuns romaner. Journalist, forfatter, historiker , tidligere AKP’er og frontkjempersønnBjørn Westlie skriver i et personlig essay i samme avis den 21.5.21 både at han tror Hamsuns protyske politiske holdninger kan ha bidratt til at faren vervet seg til Østfronten i 1941, og at han ikke er i tvil om dette. Westlie (født i 1949) er gift med Marie Hamsun-biografen Anne Hege Simonsen. Han gav i 2008 ut boka Fars krig. Der relaterer ikke Bjørn Westlie sin fars valg om å verve seg til Østfronten til Hamsun idet hele tatt, men nå har han ombestemt seg. Årsaken? Han har lest Dingstads bok , “det var en glede”, samt funnet igjen en skoleoppgave han selv skrev om Ozzietsky-saken som 13-åring. Med disse kildene har flere brikker han har grublet på, falt på plass. Bare noen få sider etter Westlies essay i Morgenbladet 21.5.21 står kommentaren “De som elsket Hamsun” av litteraturprofessor ved UiB, Erik Bjerck Hagen. “Diskusjon har ikke Hamsuns romaner vondt av”, skriver Hagen, og deretter plukker han fra hverandre Dingstads analyser av karakterer med samisk eller (angivelig) jødisk bakgrunn i flere av Hamsuns romaner. Bjerck Hagen legger seg på linje med Sigurd Hoel og Johan Borgen, som etter krigen betraktet Hamsuns dårlige ideer og holdninger som stein i skoen og “striper i mannen”. Framstillingen av romankarakterene med samisk eller jødisk bakgrunn er onde, gode, komiske og reasitiske og burleske og sammensatte, slik som tilfellet er med alle andre karakterer , konkluderer Hagen, ja, de er “først og fremst frie borgere av Hamsuns litterære landskap”.
Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. . Aftenposten har på trykk en svært velskrevet kronikk av dr.philos. Jørgen Haugan den 9. mai. Haugans innlegg er ikke et uttalt innlegg i Dingstad-debatten, men en refleksjon over Hamsuns manglende opptatthet av moral i de skjønnlitterære tekstene han forfattet: “Hamsun kunne være en satan, men han skrev som en gud”.
NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).
Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.
I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”. Bokanmelder Sara Høgestøl mener i samme avis 30.4.21 at Dingstads bok kanskje sier mer om strømninger i vår egen tid enn om Hamsun.
Faksimile fra Avisa Nordland 28.4.21
Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”
Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.
I Dagsavisen 4. juli 2021 setter Mattis Øybø debatten om motstandsbevegelser under 2.verdenskrig i Norge, norsk anisemittisme som sådan før/under krigen, momenter i debattene rundt bøkene fra bl.a. Marte Michelet og Ståle Dingstad og mer til inn i et større bilde. Han avslutter slik: «I fremtiden vil vi kanskje kunne se for oss følgende: At avgrensingen mellom venn og fiende under krigen ikke bare går mellom gode nordmenn og nazister, mellom studenter og hird, mellom motstandsfolk og tyskere, mellom jøssinger og quislinger, men mellom jødene og alle de andre.“
For Hamsun-Selskapet er det å arrangere litteraturseminaret i august hvert annet år blant de aller viktigste oppgavene.I år tok denne begivenheten plass 2.-3. august i Æventyrsalen, vegg i vegg med Hamsunsenteret på Hamarøy. Tittelen “Motstrøms” signaliserte at det på programmet var flere poster med en vinkling på Knut Hamsun som en “litt bakvendt” mann som gikk rundt “med bunden i været og så tingene litt opp ned”, som det står i en av romanene hans, Ny jord (1893).
Nils Magne Knutsen
De ca 100 frammøtte på seminarets første dag fikk etter innledningsforedraget til leder Hege Faust, oppleve prof. em. Nils Magne Knutsen fortelle om Hamsuns forrykende produktive femårsperiode 1889-1894, der dikteren med skarp sarkasme og mye humor gikk løs på en rekke ulike emner i et spenn fra amerikansk scenekunst til norsk indremisjon.
Den neste som entret scenen var Wenche Torrissen. Hun tok for seg Hamsun og teatret. Friske perspektiver på Hamsun sett i en lang og bred teaterhistorisk kontekst, førte til mange spørsmål fra salen.
Wenche Torrissen
Siste post torsdag var samf.økonom Emil Hansen, som ga publikum en innføring i enkel spillteori og deretter viste hvordan ulike karakterer i Hamsuns romaner faktisk følger kjente “spiller”-strategier i sin agering og i forhandlingssituasjoner, blant dem Benoni og telegrafist Rolandsen (Sværmere).
Emil Hansen
Lørdag morgen benket publikum seg i stort antall for å høre om “Et samisk samfunn i møte med Knut Hamsun”. Fra Arran lulesamisk senter kom Anne Kalstad Mikkelen og holdt et personlig foredrag om det å være same og leser av Hamsuns tekster. Hun kom selvfølgelig særlig inn på omtalen av “lapper” i en roman som Marken Grøde. Foredraget ble for mange en slags “wake-up-call”, men skapte også debatt i salen. Særlig dreide uenigheten seg om hva som kan ha vært Hamsuns intensjoner; utsagn og metaforer noen opplever som krenkende eller rasistisk, mener andre er feillesning eller tolkningsmisforståelser.
Anne Kalstad Mikkelsen
Neste foredrag skapte ikke slike bølger. Lektor Johan Rosdahl, leder av Pontoppidan-Selskapet i Danmark, sammenliknet de to nobelprisvinnerne Hamsun og Pontoppidan sett i lys av Nobels formuleringer om hva som kreves av en vinner av litteraturprisen: “Det utmärktaste i idealisk riktning”. Rosdahl med sitt pedagogisk talent og sine mange humørfylte kommentarer holdt godt på publikumsinteresse, selv om Pontoppidan ikke er så kjent i Norge. Det var nok mange i salen som etterpå ville skaffe seg noen av Pontoppidans romaner.
Johan Rosdahl
Sistemann ut før lunsj var Henning Howlid Wærp, professor ved Universitetet i Tromsø. Han har lang fartstid som foreleser for Hamsun-Selskapet, og denne gangen var temaet (den motsatte) vandring som sivilisasjonskritikk. Wærps bygde sin forelesning på en artikkel fra sin rykende ferske Hamsun-bok Hele livet en vandrer i naturen.
Hennin H. Wærp
Kafé Sult i Hamsunsenteret stod for lunsj, og etter en times pause entret professor Hanna Eglinger-Bartl fra Universitetet i Erlangen – Nürnberg podiet. Hun analyserte ulike karakterers mistolkninger som “litteraturens lott(eri)” og så også på andre “kreative urimeligheter” i Hamsuns verk.
Hanna Eglinger-Bartl
Neste siste post på seminarprogrammet denne augustdagen var en kommende stjerne på den norske forfatterhimmelen. Birger Emanuelsen har nettopp utgitt sin fjerde bok, til strålende kritikker, og han har også god greie på Hamsun. Av den grunn holdt han først et velformulert og spennende innlegg med betraktninger rundt Hamsuns litteratur, og deretter stilte han til sofaintervju. Selskapets leder, Hege Faust, stilte spørsmål om både skrivekunst, Hamsun og om den nye romanen. Emanuelsens friske, intellektuelle svar så vel som karismatiske og avvæpnende stil fikk virkelig salen til å lytte.
Birger Emanuelsen (foto:nrk.no)
Etter en lang dag i Æventyrsalen avsluttet Selskapet årets seminar med låtskriver, gitarist og Dylan-oversetter Tom Roger Aadland. I form av et slags sitatkåseri med musikalske godbiter viste han oss i salen klare paralleller mellom de to nobelprisvinnerne Hamsun og Dylan. Disse ses i temaer og motiv som natur, vandring, kvinnekvaler, kunstneridentitet og det å leve livet i motvind. Da han avsluttet, var det til stående applaus, og mang en grepet publkummer hadde tårer i øynene av den vakre sårbarheten ordene, musikken og musikeren uttrykte.
Tom-Roger Aadland
Foruten de faglige innslagene på programmet, bestod seminaret også av både 30-årsfering av Hamsun-Selskapet torsdag kveld, sosialt treff fredag kveld og busstur i Hamsuns fotspor lørdag formiddag. Disse begivenhetene har fått egne nyhetsoppslag, se under. Hamsun-Selskapet ønsker å takke sine seminarsponsorer : Fritt Ord, Norsk Kulturråd og Gyldendal Forlag.
Fra det sosiale treffet fredagskvelden
Erna Jordet fra Aurdal har samlet alt Hamsun-stoff derfra på en minnepenn som hun overleverte til Selskapets leder Hege Faust.
Vårt populære litteraturseminar tar plass på Hamarøy under Hamsun-dagene i august 2018.
Presteid og Hamsunsenteret, med Æventyrsalen til venstre (bilde: seenorway.wordpress.com)
Begge dager bruker vi Æventyrsalen, som ligger vegg i vegg med Hamsunsenteret på Presteid.
Torsdag 2. august er det Årsmøte i Hamsun-Selskapet kl 13-14, og selve seminarstarten blir kl 1530. Vi avslutter den faglige delen fredag 3. august ca kl 17. Årets seminartittel er “Hamsun mot strømmen” – i tråd med Hamsun-dagenes festivalnavn “Motstrøms”.
Begge kvelder (torsdag og fredag) er det sosialt samvær for deltakerne. Torsdag kveld er vi i Tårnet, 5. etg. i Hamsunsenteret og feirer at Hamsun-Selskapt fyller 30 år! Dette starter kl 21. Åpent for alle. Fredag kveld flytter vi oss til den mer uformelle kantina ved Hamarøy sentralskole/hybelhusene. Der blir det selvfølgelig passiar, underholdningsinnslag mm., og ikke minst Hamsun-quiz.
Lørdag 4. august arrangerer vi guidet busstur i Hamsuns fotspor ca kl 10-15, med følgende rute: Glimma (med opplesning, miniforedrag, kaffe og kjeks i fjæra), Skogheim ved innendørs omvisning, Hamsund (inkl. kransenedleggelse ved bysten og hagefest med enkel servering) og til slutt Tranøy, med besøk og miniforedrag i kramboden det Hamsunarbeidet i sin ungdomstid. Tid til spasertur i skulpturparken og tid til lunsj (ikke-inkludert) blir det også, før vi returnerer til Oppeid. Man kan forhåndsreservere plass ved å kontate Hege Faust, tlf. 95085285, epost: hege.faust@gmail.com. Man kan også bare møte opp på ett av følgende steder og betale i bussdøra: Bussholdeplassen nedenfor Hamarøy sentralskole på Oppeid (kl 09.50) eller på parkeringsplassen ved Hamsunsenteret (kl 10). Maks antall er 50.
Seminarprisen er kr. 1200,- for medlemmer, og kr 1500,- for ikke-medlemmer Bussturen vil ha egen påmelding og pris på ca 250,-
Påmeldinga er åpen, billetter kan kjøpes elektronisk på denne lenka. Billetter selges også i døra.
Vi i Hamsun-Selskapet kan være behjelpelig med å videreformidle behov for overnatting hos private hybelutleiere for dem som ikke finner ledige plasser via de alminnelige kanalene. Det er da fortrinnsvis snakk om området Oppeid/Presteid og relativt enkel standard. Hamarøy fiskecamp, som ligger et steinkast fra Hamsunsenteret, og har hytter til utleie også denne sommeren, men ryktene sier at der er det fullt nå. Har man bil, er Ulvsvåg gjestgveri et alternativ, ca 14 km unna. Man kan og leie rom hos privatpersoner, behjelpelig her er Frivilligsentralen på Hamarøy, 957 20 012 – post@hamaroy.frivilligsentral.no .
For å komme deg til Hamarøy med bil eller kollektivtransport, kan du sjekke denne siden.
Vi i Hamsun-Selskapet disponerer en minibuss som kjører mellom arrangementssteder og overnattingssteder for dem som er dårlige til beins. Denne tjenesten er gratis.
Årets seminarplakat har motiv tegnet av Karl Erik Harr, og kan kjøpes under seminaret (se bilde).
Selve festivalen Hamsun-dagene tar plass 1. – 5. august, og tilbyr konserter, bokbad, debattpanel, posislam, utstillinger, aktiviteter for barn mm. Festivalen tilbyr sterkt rabattert pris på festivalpass for dem som er deltakere på litteraturseminaret. Se nærmere info på hamsunsenteret.no eller i siste Hamsun-Nytt (nr 1/18 og 2/18). Blant de store begivenhetene utenom seminaret, er ‘Hamsun møter
Tom Waits’, et slags musikkteati Hamsun-Selskapet er. Vi samarbeider tett med senteret for å supplere hverandres tilbud og vi forsøker å unngå kollisjoner mellom populære poster. Publikum vil jo gjerne ha med seg så mye Hamsun og kulturopplevelser som mulig når de først har tatt turen:)
Hamsun-Selskapet har fått lov til å publisere den sterke og viktige talen Rolf Steffensen holdt i hagen utenfor Hamsund-gården i forbindelsen med feiringen av Knut Hamsuns fødselsdag 4. august 2017. Steffensen har mange ganger bidratt med tankevekkende lesninger og kommentarer til Hamsuns tekster og biografi.
Rolf Steffenssen holder hovedtalen på Hamsuns fødselsdag 4.aug.17 på Hamsund på Hamarøy.
Kombinasjonen av presteutdanning, nordlandsk tilhørighet, kjærlighet til Hamsuns litteratur og innsikt i samisk kultur samt hans retoriske taleferdigheter og jordnære klokskap gjør Steffensen til en stemme det er verdt å lytte til. Takk, Rolf! God lesning!
Forskningsdagene 2017 går av stabelen 28.-29. september i Bodø, på Árran lulesamisk senter og på Hamsunsenteret på Hamarøy. Hovedtema for dagene er verdier og bærekraft knyttet til naturen og til mennesket. I 2017 er det 100 år siden Hamsun ga ut Markens Grøde, men det er også 100 år siden det første samiske landsmøtet ble holdt. Tråante er en nasjonal markering av samiske verdier og identitet. Spenningen mellom natur og menneske, tradisjon og modernitet er viktig både i Markens Grøde og i samisk historie. Hamsun selv kalte Nobelpris-romanen sin et “varsku til min norske samtid”. Hamsunsenteret med samarbeidspartnere har laget et variert program som oser av kvalitet. Fullt program finner du her: VARSKU! MARKENS GRØDE 100 ÅR PROGRAM SYMPOSIUM. Billetter fås bl.a. ved å trykke på denne lenka: Hamsunsenteret.
NB! Hamsun-Selskapet er ikke medarrangør av symposiet, men medlemmer av Hamsun-Selskapet får reduserte priser! Kontakt da Anita Overelv ved Hamsunsenteret: tlf 909 91 222
Forskningsdagene 2017 i Nordland arrangerer to-dagers-symposiet “Varsku!” i Bodø og på Hamarøy. Årets tema er skapning og forvaltning av verdier. Hamsunsenteret er medarrangør, og i anledning 100-årsjubileet for Markens Grøde blir verdier som fremmes i denne romanen, en sentral del av debatten under symposiet. Ltteraturforskere som Ståle Dingstad, Hennig Howlid Wærp, Britt Andersen og Eirik Vassenden deltar. Det er et spennende og varoert program! Fullt program finner du her.
m Waits’, et slags musikkteati Hamsun-Selskapet er. Vi samarbeider tett med senteret for å supplere hverandres tilbud og vi forsøker å unngå kollisjoner mellom populære poster. Publikum vil jo gjerne ha med seg så mye Hamsun og kulturopplevelser som mulig når de først har tatt turen:)
