Av og om Hamsun i ulike varianter

Artikkelen åpner med sin konklusjon: «Behandlingen lettet på skrivesperren, men bidro ikke til en varig endring i Hamsuns personlighet.» Akkurat det er godt kjent fra før, men artikkelen trekker inn ødipuskompleks og andre psykoanalytiske innganger til hvorfor behandlingen hjalp Hamsun med å få fart på tømmerblyanten igjen. Takk for artikkeltips, tidligere leder for Hamsun-Selskapets Oslo-avd., Christian. Schlüter!

Artikkelen: Knut Hamsuns psykoanalyse hos Johannes Irgens Strømme – betraktninger 100 år etter

På Youtube ligger det nå ute et 40 min langt videoopptak av en engasjerende og opplysende samtale mellom prof.em. Eivind Tjønneland og forlegger og redaktør i Orkana forlag, Marcus Bøhn. Det er fra 11.mars 2026. Anledninga er at det er utkommet en ny Sult-utgave med et omfattende (100 siders) etterord av Tjønneland. Første halvdel av seansen er delvis et miniforedrag som bl.a. inneholder en nyoppdaget Georg Brandes-anmeldelse av Sult.  Andre halvdel består av svar på spørsmål fra publikum, og her er det innfallsvinkler og problematiseringer som selv ivrige Hamsun-lesere vil få utbytte av. Såpass påvirkelig er Hamsun-Selskapet at vi etter å ha sett videoen på YouTube bestilte den nye Sult-utgaven med helsvart omslag (slik Hamsun i 1890 ønska det) og med Tjønnelands 100 siders etterord.

Bildet viser Tjønneland under samtalen, faksimilen over her er fra Morgenbladet. Se og lytt  her:  https://www.youtube.com/watch?v=DCMMfELdhfQ 

Kronikøren, tidligere Samtiden-journalist, nå stipendiat( Ph.d.) ved Universitetet i Oslo, Martin S. Heide, forsker på franske resepsjoner og oversettelser av Knut Hamsuns verker.

Georges Sautreau: Den glemte advokaten som formet Hamsuns arv i Frankrike

Teksten i lenka over stod nylig i Samtiden, og er en påminner omat bak verdenslitteraturens klassikere fins de kulturelle mellommenn/-kvinner som er med på å bestemme hva så vel som hvordan vi leser. Georges Sautreau var fransk, jobbet bl.a. som oversetter og ble gift med B. Bjørnsons datter Dagny. Dagny var da skilt, og hennes eksmann ingen ringere enn Albert Langen, Hamsuns tyske forlegger.

Sautreau oversatte en lang rekke Hamsun-romaner, og om Sult skriver Martin Heide bl.a.: «Sautreaus oversettelse rekonstruerer mange av Hamsuns eksperimentelle trekk for franske lesere. Samtidig minner den oss om at ingen oversettelse kan gjenskape et verk. Språket til Sautreau er mer raffinert og litterært enn Hamsuns rå prosa. Der originalen ofte er minimalistisk og muntlig, skriver Sautreau i en mer litterær fransk stil. Typografien følger franske forlagskonvensjoner, og oversetteren introduserer variasjoner der Hamsun bruker monotone gjentagelser som virkemiddel. På denne måten filtreres den norske teksten gjennom en fransk litterær smak – gjennom Sautreaus eget blikk».

Hamsun-Nytt takker Stig Larsen for tipset og låner litt tekst fra ham: «Hva har Knut Hamsun med Dire Straits å gjøre? Mark Knopfler har selv fortalt at Markens grøde gjorde sterkt inntrykk på ham. Åpningen, mannen som kommer med en sekk, er et bilde han tok med seg inn i «Telegraph Road». Det er fascinerende hvordan en norsk roman kunne finne veien inn i en britisk rockelåt om amerikansk samfunnsutvikling.»

I episode 12 av podcastserien American Tune snakker Larsen med Knut Nærum om denne koplingen Knopfler – Hamsun. Lytt selv her: https://open.spotify.com/episode/1LA2cIO1AYlzBUAWjFpuzZ?si=oggSHBK2TsSGDJJ1HD7ZUA

Forlagsomtalen til boka forteller at historiker Torgeir Sæverås utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur – fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende bestselgere.

Frode Helmich Pedersen, litteraturkritiker og professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, publiserte sin anmeldelse av Om krigen – og litteraturen 27. april 2026 i BLA, Norges eneste nettidskrift for litteraturkritikk og essayistikk. Helmich-Pedersen går tøft til verks: «Forfatteren er ikke drevet av ønsket om å lære noe, eller å få nyansert sine oppfatninger om noe som helst, men er primært interessert i å frakjenne de aller fleste norske forfattere enhver evne til å behandle den norske krigserfaringen på adekvat vis».

Anmeldelsen er en eneste lang sarkasme og ikke minst knusende i sin dom. Altså er anmeldelsen leseverdig bare av den grunn, og ikke bare fordi Hamsuns Paa gjengrodde Stier er blant bøkene historikeren Sæverås er innom. Boka anbefales ikke, men ta gjerne en titt på omtalen:  Når historikere leser litteratur.

Hålogaland teater: Markens lille grøde

70 minutter lang er forestillinga «Markens lille grøde». Manus er ved Knut Nærum, og stykket er basert på Hamsuns «Markens grøde».  Hålogaland teater skriver at det er «kjøkkenredskaper i alle rollene». Komedien foregår på et nordnorsk kjøkken der hovedpersonen Roffe oppi alle sine utfordringer begynner å se paralleller mellom seg selv og Isak på Sellanraa.  Roffe spilles av Kristian F. Figenschow  – og rollen er visstnok spesialskrevet for ham av Nærum!

 

Urpremieren er 9. mai på Scene Øst

Spørsmål om billettkjøp sendes inntil videre til kundeservice@ht.tr.no

Samekvinne, krigsheltinne, Hamsun-venninne

Anna Pedersdatter (1883-1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy og levde et liv preget av dramatikk og store historiske skiftninger. Under 2. verdenskrig var hun grenselos og bidro til å føre mange flyktninger over til Sverige. Etter krigen ble Anna og mange andre loser feilaktig beskyldt for landssvik, en urett som først ble rettet opp mange tiår senere. En mindre kjent side ved Annas rikholdige liv er det nære forholdet til Hamsun. Mens hun arbeidet på Kråkmo gård i Hamarøy ble hun en av de få forfatteren slapp inn i sitt innerste rom. Marie Hamsun fikk aldri sette foten i hans skrivestue. Nesten ingen gjorde det. Men Anna var der ofte. Hun fikk til og med lese i manusene hans. Det er nesten ikke til å tro, sa Jacobsen under boklanseringen.  

Jacobsen undrer seg over at biografiene om Hamsun i liten grad har viet dette vennskapet oppmerksomhet. Dette er en underkommunisert historie, som han ikke kunne la være å ta fatt på, uttaler han til Avisa Nordland. Fire år med dokumentasjons-arbeid, arkivdykk og samtaler ligger bak dette bokprosjektet. Billy Jacobsen forteller også til Avisa Nordland at han i starten av prosjektet var spent på om det fantes nok tilgjengelig materiale om Anna til at det kunne bli en bok ut av det. Han roser i denne sammenheng historielagene i Steigen og Hamarøy for bevaring av minnene om henne.

På spørsmål om hvorfor dette nære forholdet mellom Anna og Hamsun oppstod, svarer Jacobsen at han ikke ville spekulere om dette i boka, men at han har tenkt at Anna nok var en morsom dame, og at Hamsun gjennom henne kunne få innblikk i samiske forhold. Det var sikkert en gave for ham med tanke på beskrivelsene han spenner opp i Markens grøde, som han på dette tidspunktet skrev på.  

Boka til Jacobsen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig annerkjennelse av hans arbeid. Dermed skal ut til alle norske bibliotek. Boka er dessuten viktig for å forstå både krigshistorie, fornorskningspolitikken og den raske samfunnsutviklinga i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Markens Grøde spilles på Bygdøy kongsgård

Nå kan du for siste gang oppleve Markens Grøde dramatiser av Juni Dahr og Gard Eidsvold på fruktlåven på Bygdøy kongsgård. (Låven skal snart bli ysteri). Forestillingen i seg selv – med bare to skuespillere som gestalter 0 alle roller – er gripende inntil det magiske. Publikums sanser stimuleres også av ramma rundt: enkle, grove, symbolske  rekvisitter og lukt av bondeland.

 

Visjoner Teater ved Marianne Roland står for produksjonen, regi ved  Yngve Sundvor.

Musikk: Lars Horntveth og Tore Brunborg.

Det er to forestillinger: 9.sept. 2025 og 11.sept. 2025. Begge starter kl. 19.

Fruktlåven er merka tydelig med banner, og det er mulig å parkere rett ved låven.

Forestillinga varer i 1 time og 40 min. (uten pause)

Pris: 490,-

Billetter fås her: Teaterforestilling på Fruktlåven: Markens Grøde | NORSK FOLKEMUSEUM

Markens Grøde blir filmatisert igjen

Innspillingen skjer ikke i Nordland, men innerst i Sognefjorden. Det har skapt noe debatt – særlig i Nord-Norge. NRK.no skriver at nordlendinger helt opp på professor- og regjeringsnivå finner dette umulig. Isak er tatt ut av sitt naturlige habitat, lyder en av reaksjonene. En annen reaksjon lyder: Vestlandet har ikke mørketid og midnattssol, og dermed vil sammenhengen mellom sted og sinn mangle i filmen.

Se innslag om filmatiseringa i NRK Dagsrevyen den 1. juli 2025. Nyhetsinnslaget begynner kl. 21.10! Dagsrevyen 21 – NRK TV

– Filmteamet har lett i flere år etter et sted som kunne bære Sellanraa på film. Å finne et riktig sted har vært helt avgjørende for å kunne fortelle historien, forteller Moland i en pressemelding (her referert etter TV2).

Herbert Nordrum og Asta August gestalter rollene som hhv. Isak og Inger i Hamsuns Nobelpris-belønte historie fra 1917. Romanen Markens Grøde har et vell av temaer, blant annet kjærlighet, nybyggerstrev, overtro, teknologisk utvikling, barnedrap, svik og tilgivelse.

På lista over biroller finnes flere gjenkjennelige navn, blant dem Anders Baasmo, Bjørn Sundquist og Gard Eidsvoll. Sistnevnte er for øvrig også manusforfatter sammen med Moland.

Bilde: Faksimile fra tv2.no 6.6.2025

Hamsun-kjenner Ronald Nystad-Rusaanes er bl.a. tidligere litteraturformidler ved Hamsunsenteret og i dag arrangør av festivalen Det vilde Ord i Bodø. Han er blant dem som har reagert på det geografiske valget som er tatt for filminnspillingen. Innlegget under er blant annet publisert som kronikk i Avisa Nordland den 12.6.2025 (Debatt, Knut Hamsun | Om å ta Nordland ut av Hamsun). Det gjengis her etter skribentens tillatelse:

Når innspillinga av Knut Hamsun «Markens grøde» tar til denne uka, er det fra Ormeli gard i Luster «inst i Sognefjorden». Dette skriver journalist Håvard Nyhus i en artikkel fra NRK Vestland 7. juni. Filmregissør Hans Petter Moland har journalisten ikke fått i tale, men henviser til en pressemelding hvor Moland uttaler: «Filmteamet har lett i fleire år etter ein stad som kunne bere Sellanraa på film. Å finne ein rett stad har vore heilt avgjerende for å kunne fortelje historia.»

Avisa Nordland 18.3.24 var Moland opptatt av å fortelle om hvor dyrt det er å lage film i nord. Han henviste til innspillingen av «Landstrykere» på Hamarøy i 1988: «Pengene bare rant ut fordi det var valgt et innspillingssted, Sørdal, som lå veldig ubeleilig til». Nå uttaler altså Moland at filmteamet har brukt årevis på å finne sitt Sellanraa, og har bestemt seg for et sted lengst inne i Sognefjorden!

Ronald Nystad-Rusaanes

Om Luster er lavkostnad i forhold til det Saltenlandet Hamsun skrev om i «Markens grøde», sier NRK-artikkelen ingenting om. Stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth blir sitert på at «det ikkje gir meining å nappe Isak Sellanraa ut av sitt `naturlige habitat». I et facebookinnlegg har Mossleth utdypet sitt svar og det er mange grunner til å være enig i hennes innvendinger.

Hvis det utelukkende er økonomi som har vært avgjørende for Molands valg av innspillingssted for «Markens grøde», burde en nyinnspilling av Hamsuns nobelprisroman vært lagt på is. Å lykkes med Hamsuns bokstavelig talt forbilledlige romankunst på film er noe av det vanskeligste en regissør kan gi seg ut på. Filmhistorien er full av hamsunske flopper og vi trenger ikke flere. Stumfilmversjonen av «Markens grøde» fra 1921, innspilt flere steder på Helgeland er fortsatt en av de mest vellykkede overføringene av Hamsun til film.

Både geografi og samfunn i «Markens grøde» gjør valget av Sognefjorden til et uforståelig valg. Dette både i forhold til naturen i seg selv, og romanens budskap om selvberging i nord. «Markens grøde» handler også om et viktig samisk perspektiv som peker fremover mot den tvangsflyttingen reindriftsamene i nord skulle bli utsatt for som en følge av Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige fra 1919.

Nordland var på slutten av 1860-tallet nybrottslandet, eller «fattigdoms Amerika» hvor folk fra spesielt Gudbrandsdalen kunne dra til nord for å skape seg et utkomme. Utfordringene i forhold til beiteområder som dette medførte både for samer og nyrydningsfolket, løste Hamsun med å skrive reindrifts-samene ut av sin fortelling.

At Hamsun la handlingen om markgreven Isak til sitt eget Salten tilhører grunnfjellet i «Markens grøde». I det nordlandske spennet mellom nomader og bofaste har regissør Hans Petter Moland en unik inngang til å utfordre Hamsuns litterære historiesyn. «Markens grøde» aktualiserer spenninger mellom samer og kolonisering som ingen norsk film tidligere har skildret. Debatt, Knut Hamsun | «Kom det an på summens størrelse? En million»

Når NRK Vestlands-journalist Håvard Nyhus skriver at «Hamsun-romanen inneheld få `geodata`…utover ein referanse» om svenskegrensa, er dette ikke riktig. «Markens grøde» sine henvisninger til Helgeland, Trondheim, Stadhavet, Bergen, Vesterbotten og den «store Allmenning som ingen eiet, det herreløse Land», gjør at leserne aldri er i tvil om hvor i Norge vi befinner oss. Eller som det heter når Isaks kone, Inger kommer hjem fra Trondheim med: «en Symaskine i denne Landsdel!»

At «Markens grøde» foregår i Salten er like avgjørende for handlingen som at nordlandshymnen «Pan» (1894) utspiller seg ved havet et sted nord for Bodø. Som skjønnlitterær forfatter var det for Hamsun viktig å gi litterære navn til mange av de stedene han skildret. Kjerringøy ble slik til «Sirilund», etter samekonen Siri som skal ha vært den første til å drive handel på stedet.

To år etter den 1. verdenskrigens slutt i 1918 mottok Knut Hamsun nobelprisen for «Markens grøde». For første gang i nobelhistorien fikk en forfatter prisen for ett verk. For Svenska Akademien var det universelle budskapet i «Markens grøde» om selvberging og kortreist mat viktigst av alt.

«Markens grøde» er likevel de facto en nordlandsk historie; om hva som skjedde her i Salten da slåmaskinen, handelen, loven og mineralutvinning utfordret agrarsamfunnets nedfelte verdier. Gruvedriften i «Markens grøde» har slik sin parallell med de svenske investorer som initierte driften av Sulitjelmafjellene.

Høyt oppe over fjorden i Sørfold ligger husmannsplassen Kjelvik, nært fiskevann og med «bare fjellet over til Sverige» som det står i «Markens grøde». Hva dette stedet mangler som location for «Markens grøde» i forhold til Luster på Vestlandet, hadde det vært oppklarende om Hans Petter Moland kunne gi en forklaring på.

Ved at Moland velger å lage en vestlandsk «Markens grøde», så fratar han som regissør Hamsuns retten til sin egen fortelling. Du kan ta Hamsun ut av Nordland, men du tar ikke Nordland ut av Knut Hamsun.

Om å lese Markens Grøde i kontekst

Morgenbladet 16. mai 2025 formidler et bokessay av professor Lisbeth Wærp ved Universitetet i Tromsø. Hun tar for seg Markens Grøde og diskuterer romansitater som hyppig trekkes fram som rasistiske omtaler av samer. Wærp ser faren for at krefter på ytre høyre kan misbruke sitatene, særlig når de står løsrevet fra kontekst. Lest i kontekst kan de imidlertid forstås som klart mer moderate og åpne for ulike tolkninger. Men, skriver Wærp, de samme romanpassasjene kan også «appellere til ideologikritiske, for ikke å si Hamsun-kritiske, lesere og forskere […] også de kan misbruke slike tekstpassasjer gjennom å redusere og entydiggjøre både passasjene og tekstene de hører hjemme i, til karikaturer av det de er.»

Les hele essayet her, eller forstørr teksten i faksimilen (gjengitt med tillatelse fra Lisbeth Wærp).

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Strømme-arrangement: Om å dramatisere Hamsun i vår tid

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde som teater høsten 2022. Dette var kontroversielt, da teatrets sjef under krigen ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef endret altså på dette, med hovedargumentet at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen og begrunnelsen  førte til debatt både i pressen og i et eget seminar arrangert av teateret. I samtale med en av Hamsunsenterets Alvhild Dvergsdal vil Hansen formidle hva hun sitter igjen med av erfaringer og inntrykk etter teaterhøsten 2022: Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Arrangementet er gratis, og det er et samarbeid mellom Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret. Det skulle egentlig gå av stabelen 27. 4., men er grunnet sykdom flyttet til 7. september kl 19 i Æventyrsalen på Hamsunsenteret. Men det strømmes altså også! Her er Lenke til strømminga  (https://www.youtube.com/watch?v=Qyn8uvgoUC4)

Les også her: Samtale – Ikke lenger Hamsun-fri sone! (hamsunsenteret.no)

Markens Grøde på Oslo Nye Centralteatret i juni

Verk Produksjoner satte i samarbeid med Trøndelag teater opp en burlesk og poetisk versjon av Hamsuns roman Markens Grøde høsten 2022. Nå settes stykket også opp i Oslo i forbindelse med festivalen Hedda-dagene 13.-14. juni 2023.

Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret samarbeider om et nettarrangement i slutten av april 2023 der teatersjefen på Trøndelag teater, Elisabeth Hansen, foredrar og deltar i en samtale om akkurat denne forestillingen. Oppsetningen av Hamsuns roman reiste nemlig en rekke etiske dilemmaer og skapte mye debatt.

Se mer informasjon om selve teaterstykket og om bilettsalg i arrangementskalenderen (høyre side). Medvirkende Madalena Sousa Helly- Hansen, Håkon Mathias Vassvik, Marianne Meløy, Isak Holmen Sørensen, Marina Popović. Regi Fredrik Hannestad.

Markens Grøde på Centralteatret i Oslo

Trøndelag Teaters oppsetning av Markens grøde skapte en del blest i mediene og har fått gode anmeldelser.

Nå settes denne forestillingen også opp i Oslo, og det kun to ganger.

13. juni kl 19 og 14. juni kl 13 på Oslo Nye Centralteatret i Rosenkranzgt.

Varighet: 3 timer.

Verk Produksjoner er kjent for burleske, vanvittige og poetiske forestillinger.

  • Medvirkende Madalena Sousa Helly- Hansen, Håkon Mathias Vassvik, Marianne Meløy, Isak Holmen Sørensen, Marina Popović
  • Regi Fredrik Hannestad

Les mer om forestillinga her: Markens grøde | Heddadagene

Billetter her: MARKENS GRØDE billetter og datoer | Ticketmaster