Hamsundagene på Hamarøy i august: Ringen sluttet

Festivalen varer fra 4.-7. august. Åpningsarrangementet ved barndomshjemmet i Hamsund 4. august kl 1030. (bildet) er åpanet og gratis for alle. Deretter er det duket for et todagers litteraturseminar og i tillegg mange forfattermøter, nydelige konserter, kunst, teater og utflukter i dagene som følger. Deler av kunstsamlinga til Hamsun-Selskapet vil bli utstilt i kafe Sult på Hamsunsenteret.

Se fullt program her: https://www.hamsunsenteret.no/hamsundagene-dagsprogram

Billett-info: Hamsundagene — Hamsunsenteret

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på festivalpass.

Hamsundagenes litteraturseminar 4. og 5. august er selvsagt høydepunktet for oss i Hamsun-Selskapet. Hamsundagene har utviklet dette i samarbeid med oss. Ansvarlige for seminaret og de som geleider deltakerne gjennom det hele er Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, begge ansatt ved fag – og forskningsavdelingen ved Hamsunsenteret. 

SEMINARPROGRAM:

Offisiell åpning ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund:

11.50 – 12.30 Den omsorgsfulle Hamsun

Det har vært hevdet at Hamsun mangler evne til å gå inn i barnets verden på alvor og dele barnets perspektiv. I foredraget «Den omsorgsfulle Hamsun» viser kulturhistoriker og forfatter Ivar Roger Hansen hvordan Knut Hamsun tvert imot uttrykte forståelse, respekt og interesse for barn og unge. I tekster med et tidsspenn på over 50 år viser Hansen eksempler på Hamsuns engasjement for unge liv. 

Æventyrsalen på Hamsunsenteret: 

14.30 Velkommen til Hamsundagenes litteraturseminar 2026 ved Alvhild Dvergsdal

14.30 – 15.15 Å oversette Hamsun til engelsk

I de senere årene har professor og forfatter Tore Rem sammen med oversetter og professor Terence Cave utarbeidet nye engelske oversettelser av Hamsuns bøker Sult og Pan. Hvorfor trengtes nye engelske oversettelser? Hvorfor akkurat disse bøkene av Hamsun? Hva er nytt med deres oversettelser? Rem og Cave forteller fra sitt oversettelsesarbeid og gi oss eksempler på utfordringer og løsninger.  

15.15 – 16.00 Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud

Birgitte Furuberg Moe er litteraturforsker og førsteamanuensis ved Nord Universitet. 

Hun fikk sin Ph.D.-grad ved Universitetet i Oslo i 2023 med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).» I avhandlingsarbeidet inngår et systematisk arbeid med brev, utkast og revisjoner av manusdeler til Paa gjengrodde Stier fra 1945 fram til endelig versjon. I foredraget «Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud» presenterer Furberg Moe perspektiver på den siste delen av Hamsuns forfatterskap.  

16.00 – 16.15 Pause

16.15 – 17.15 Novelleseminar

Er tiden inne for en revurdering av Knut Hamsuns noveller? En ny novelleantologi? Hvilke kriterier skulle i så fall gjelde for utvalget? Litteraturviter Sigurd Stranda ved Hamsunsenteret innleder og inviterer til en drøfting av disse spørsmålene. Inviterte gjester får ordet for å argumentere for hva som er Hamsuns beste novelle. Under seminaret får du høre innlegg fra Ståle Dingstad, Truls Nilsen, Lisbeth Wærp, Eirik Vassenden, Rolf Steffensen og Hege Faust.  

Æventyrsalen i Hamsunsenteret:

11.30 – 11.35 Velkommen ved dagens seminarleder Sigurd Stranda

11.35 – 12.20 Pan for vår tid

Professor Ståle Dingstad og førsteamanuensis Frode L. Boasson utarbeidet i 2024 en vitenskapelig utgave av Sult. I 2025 kom en vitenskapelig utgave av Pan som de to forskerne skal presentere nærmere. Hva er de overordnede perspektivene i den vitenskapelige utgaven? Hva tilfører den nye boka av ny forståelse angående Pan og Knut Hamsuns forfatterskap? Professor Henning H. Wærp leder til slutt en samtale med Boasson og Dingstad om deres nyeste utgivelse.  

12.20 – 13.00 Hamsuns analyse av Amerikas åndsliv

Boka Fra det moderne Amerikas åndsliv (1889) regnes blant de mindre seriøse bøkene til Hamsun. I lys av dagens politiske USA kan det se ut som om forfatteren likevel traff blink på en del punkt. Fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gir oss innblikk ii dette og spør samtidig: Kan Amerika-analysene gi økt forståelse for det moderne skjønnlitterære forfatterskapet som Hamsun var i ferd med å starte opp?   

13.00 – 13.15 Pause

13.15 – 14.00 Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskingspolitikken

Postdoktor ved Senter for Ibsenstudier Beatrice M. G. Reed forteller om et nytt bokprosjekt som hun leder, som handler om samiske karakterer og motiver i Knut Hamsuns bøker. Et viktig grunnlag for prosjektet er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024. Reed presenterer forskningsarbeidet hun og prosjektdeltagerne Ingri Løkholm Ramberg og Andreas Lødemel, er i gang med: Tankegang, planlagt innhold og noen oppdagelser så langt.                                          

14.00 – 14.45 Kjønnet språk i Hamsuns bøker?

Forfatter og språkforsker Helene Uri svarer på spørsmålet i et nyskrevet foredrag basert på analyser av språket i Markens grøde og Pan. Metodikken bygger på analyser fra boka Jeg naken drakk (2024) hvor Uri undersøkte på hvilke måter mannlige og kvinnelige forfattere skriver forskjellig.    

14.45 – 15.00 Pause

15.00 – 15.45 Hamsuns vandrere

August-skikkelsen mellom kontroll og kaos. Professor Eirik Vassenden er i gang med en ny bok om Knut Hamsuns forfatterskap som skal komme ut i 2027. Her studerer han maktbegjær, orden og kaos i Hamsuns skjønnlitteratur. Han presenterer og begrunner bokplanene nærmere, inkludert en enkeltstudie om August-skikkelsen. 

15.45 – 16.00 Avrunding og oppsummering.

NB! Frokostsamtalen med 1.am. Frode L. Boasson på kl 10-11 den 6.august er i toppetasjen i Hamsunsenteret, og den er også et bidrag fra Hamsun-Selskapet. Boasson skal ta for seg emnet «Hamsun i skolen».

Hamsunsenteret er så heldige at skaperne bak «Ednama sjatto» (2024) gjør comeback i Æventyrsalen mandag i festivaluka med ny samisk musikk til den gamle stumfilmen Markens grøde (1921). Verket spilles LIVE med sju musikere og gir en ny, vakker dimensjon til filmen. Dermed kick-starter Hamsundagene «dagen før dagen». Om du har festivalpass, koster konserten 3. august halv pris!

Av andre musikalske høydepunkter og friske avbrekk gjennom festivalen kan nevnes artister som Maja Ratkje & Matti Aikio, Susanna Wallumrød, Herborg Rundberg og Stina Stjern. Yamala og Noor fra Belgia spiller utekonsert ved barndomshjemmet i Hamsund og Juli Deák på tverrfløyte i 5. etasje på Hamsunsenteret.

Av og om Hamsun i ulike varianter

Artikkelen åpner med sin konklusjon: «Behandlingen lettet på skrivesperren, men bidro ikke til en varig endring i Hamsuns personlighet.» Akkurat det er godt kjent fra før, men artikkelen trekker inn ødipuskompleks og andre psykoanalytiske innganger til hvorfor behandlingen hjalp Hamsun med å få fart på tømmerblyanten igjen. Takk for artikkeltips, tidligere leder for Hamsun-Selskapets Oslo-avd., Christian. Schlüter!

Artikkelen: Knut Hamsuns psykoanalyse hos Johannes Irgens Strømme – betraktninger 100 år etter

På Youtube ligger det nå ute et 40 min langt videoopptak av en engasjerende og opplysende samtale mellom prof.em. Eivind Tjønneland og forlegger og redaktør i Orkana forlag, Marcus Bøhn. Det er fra 11.mars 2026. Anledninga er at det er utkommet en ny Sult-utgave med et omfattende (100 siders) etterord av Tjønneland. Første halvdel av seansen er delvis et miniforedrag som bl.a. inneholder en nyoppdaget Georg Brandes-anmeldelse av Sult.  Andre halvdel består av svar på spørsmål fra publikum, og her er det innfallsvinkler og problematiseringer som selv ivrige Hamsun-lesere vil få utbytte av. Såpass påvirkelig er Hamsun-Selskapet at vi etter å ha sett videoen på YouTube bestilte den nye Sult-utgaven med helsvart omslag (slik Hamsun i 1890 ønska det) og med Tjønnelands 100 siders etterord.

I vekeavisa Dag og tid skriver 1.am. Christopher Messelt ved Høgskolen i Østfold om den nye utgaven og hvorfor vi bør lese Sult i dag:

Bildet viser Tjønneland under samtalen. Se og lytt  her:  https://www.youtube.com/watch?v=DCMMfELdhfQ 

Kronikøren, tidligere Samtiden-journalist, nå stipendiat( Ph.d.) ved Universitetet i Oslo, Martin S. Heide, forsker på franske resepsjoner og oversettelser av Knut Hamsuns verker.

Georges Sautreau: Den glemte advokaten som formet Hamsuns arv i Frankrike

Teksten i lenka over stod nylig i Samtiden, og er en påminner omat bak verdenslitteraturens klassikere fins de kulturelle mellommenn/-kvinner som er med på å bestemme hva så vel som hvordan vi leser. Georges Sautreau var fransk, jobbet bl.a. som oversetter og ble gift med B. Bjørnsons datter Dagny. Dagny var da skilt, og hennes eksmann ingen ringere enn Albert Langen, Hamsuns tyske forlegger.

Sautreau oversatte en lang rekke Hamsun-romaner, og om Sult skriver Martin Heide bl.a.: «Sautreaus oversettelse rekonstruerer mange av Hamsuns eksperimentelle trekk for franske lesere. Samtidig minner den oss om at ingen oversettelse kan gjenskape et verk. Språket til Sautreau er mer raffinert og litterært enn Hamsuns rå prosa. Der originalen ofte er minimalistisk og muntlig, skriver Sautreau i en mer litterær fransk stil. Typografien følger franske forlagskonvensjoner, og oversetteren introduserer variasjoner der Hamsun bruker monotone gjentagelser som virkemiddel. På denne måten filtreres den norske teksten gjennom en fransk litterær smak – gjennom Sautreaus eget blikk».

Hamsun-Nytt takker Stig Larsen for tipset og låner litt tekst fra ham: «Hva har Knut Hamsun med Dire Straits å gjøre? Mark Knopfler har selv fortalt at Markens grøde gjorde sterkt inntrykk på ham. Åpningen, mannen som kommer med en sekk, er et bilde han tok med seg inn i «Telegraph Road». Det er fascinerende hvordan en norsk roman kunne finne veien inn i en britisk rockelåt om amerikansk samfunnsutvikling.»

I episode 12 av podcastserien American Tune snakker Larsen med Knut Nærum om denne koplingen Knopfler – Hamsun. Lytt selv her: https://open.spotify.com/episode/1LA2cIO1AYlzBUAWjFpuzZ?si=oggSHBK2TsSGDJJ1HD7ZUA

Forlagsomtalen til boka forteller at historiker Torgeir Sæverås utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur – fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende bestselgere.

Frode Helmich Pedersen, litteraturkritiker og professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, publiserte sin anmeldelse av Om krigen – og litteraturen 27. april 2026 i BLA, Norges eneste nettidskrift for litteraturkritikk og essayistikk. Helmich-Pedersen går tøft til verks: «Forfatteren er ikke drevet av ønsket om å lære noe, eller å få nyansert sine oppfatninger om noe som helst, men er primært interessert i å frakjenne de aller fleste norske forfattere enhver evne til å behandle den norske krigserfaringen på adekvat vis».

Anmeldelsen er en eneste lang sarkasme og ikke minst knusende i sin dom. Altså er anmeldelsen leseverdig bare av den grunn, og ikke bare fordi Hamsuns Paa gjengrodde Stier er blant bøkene historikeren Sæverås er innom. Boka anbefales ikke, men ta gjerne en titt på omtalen:  Når historikere leser litteratur.

Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.

Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august

  • 10-11: Frokostforedrag: «Tok Hamsun i bruk nazi-retorikk i de politiske artiklene 1933 – 45?»ved Alvhild Dvergsdal, forskningsleder på Hamsunsenteret. 5. etg.
  • 1200-1245: Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om
    Hamsun, kvener og livet . Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Filmpremiere: “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk
    dokumentar. Introduksjon og samtale. Æventyrsalen.
  • 1415.1500: Foredrag ved Ronald Rusaanæs: «Hamsun og juristene». Æventyrsalen.
  • 1500-1530: Oppfølgngssamtale om Hamsun og jus med styreleder i
    Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Æventyrsalen.
  • 1600-1645: Boksamtale med forfatter og festivalsjef Ingvild Solstad-Nøis
    og festivalsjef Anita Overelv. Æventyrsalen.
  • 1700: Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • 1730: Minnestund for Even Arntzen, Skogheim
  • 17-1900: Vernissasje med presentasjon av årets festivalkunstner med maler og skuespiller Jonathan Chedeville inkl. samtale mellom kunstneren og Martin Losvik, festivaldesigner. Kafe SULT. 
  • 1900-2100: Bok-bingo og Pøbb. Æventyrsalen.
  • 2100-2400: Mingling & dansing med DJ Saunasatan. Æventyrsalen.
Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskrivin

Fredag 9. august

  • 10-11: Frokostforedrag: Frode Boasson om Sult. 5. etg.
  • 1200-1245: «Velkommen til Losvik kommune» ved Martin Losvik. Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Hamsun-Selskapet presenterer: Foredrag ved Knut Michelsen: «Hamsuns drama & livets spill 1895-1906 – Veien til seg selv. Om kvalitets-endring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med
    dramaskriving». Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet.
  • 1415-1515: Forsmak på teaterforestillinga «Marie Min» og samtale med Sara B. Olsen og Thomas Espedal. Samtaleleder: Alvhild Dvergsdal. Æventyrsalen.
  • 1530-1630: Panelsamtale med Olsen og Boasson om Hamsun og dramaet. Samtaleleder: Dr.phil. Ingri Løkholm
    Ramberg. Æventyrsalen.
  • 1900-2000: «Tallboy Live». Therese Bakkevoll leser utdrag fra romanen «Tallboy» til live-musikk og sang fra Aggie Frost. Æventyrsalen.
  • 2000-2200: Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre
    som ønsker å komme på Skogheim. Underholdning, quiz, hyggelig samvær. Enkel servering. Bokbodsalg mm.
  • 2100-0200: Festivalpubb på Camp Hamarøy.
Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser

Lørdag 10. august:

  • 1230-1315: Bokprat med forfatter Tomas Espedal, ledet av Bendik Osland Kalsnes. Æventyrsalen.
  • 1330- 1430: Hamsun-selskapet presenterer: Foredrag ved bokhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlinga og dikterstua på Nørholm». Innledning ved nestleder i Hamsun-Selskapet,Truls Nilsen. Æventyrsalen.
  • 1445-1530  Boksamtale med forfatter Ivo de Figueiredo om hans biografi om Munch. Samtaleleder er Bjørn Wiik, Tranøy Galleri. 5 etg.
  • 1600-1730: Matprat og boksamtale om identitet, nordnorsk og Hamsun med forfatter av «Hamsunkokeboka, Inge Fagerbakk. Samtaleleder: Sissel Holtet. Litt smaksprøver underveis. NB! Forhåndspåmelding, også for dem med festivalpass (send sms merket «mat&prat» til 48189490). Sted: Festivalbibloteket.
  • 2000-2130: Urframføring ved Ensemble Ylajali m/band. Hamsun-inspirerte tekster av Tonje Undstad. Æventyrsalen.
  • 2100-0100: Tårnfest! På tre ulike plan på Hamsunsenteret.

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.

Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!

Jon Fosse: Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun

Av Knut J. Michelsen, vara til styret i Hamsun-Selskapet

Hamsun på sin side spredte selv forestillingen om at han var imot nynorsk, eller landsmål som det ble det kalt fram til 1929. Det var Hamsun nok også, ideologisk sett. Men i praksis er det få forfattere som har fornorsket språket sitt så grundig som nettopp ham når den nødvendige veien fra dansk til norsk skulle tråkkes opp.Hamsun utviklet fra og med romanen Sværmere i 1904 et språk «ravgalt inntil kunst», en dialektal vending med dansk-norsk i bunn, ispedd «grovt krambodspråk», elleville at-setninger, indirekte tale og overdrivelser, og der twainsk humor humres fram i bøtter og spann.
Mange har forsøkt å kopiere ham – ingen har lykkes.

Hamsun-Selskapet har imidlertid lykkes med å få et intervju med Fosse!

– Hva slags forhold har Fosse til Hamsun?

Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun. Bøker av han var mellom det
første eg las, og dei gjorde stort inntrykk på meg, til dømes Sværmere, som eg las
i tenåra. Sidan har eg igjen og igjen vendt attende til Hamsun, han er nok den
diktaren eg oftast har vendt attende til. Eg har ikkje lese alt, men mykje, det meste han
skreiv.

– Finnes det biografiske «sammenfall» eller paralleller mellom dere to som diktere – slit og strev for å bli anerkjent, for eksempel, evnen til å holde ut, til å ha troen på seg selv?

Anten andre har hatt det eller ikkje; eg har alltid hatt tru på meg sjølv som diktar. Og dei første bøkene mine fekk svært dårleg mottaking. Som person har det stått dårlegare til med sjølvtilliten.

Hamsun sa om Nobelprisen (sånn omtrent) at » ingenting endres ved at jeg har fått prisen, Marie «. Hva mener Fosse om det at han selv nå har fått denne høythengende litterære prisen?

Eg har sagt omtrent det same! Utan at eg var klar over at Hamsun hadde sagt det. Men eg meiner det altså: Eg kjem til å vera den eg er og til å skriva som før sjølv om eg no er nobelprisvinnar.
 
– Noen spesielle Hamsun-bøker Fosse vil nevne?

Sult. Mysterier. Vandrar-trilogien. Og kanskje best av alle: På gjengrodde stier. Men eg har hatt glede av alle Hamsun-bøkene eg har lese.
 
– Er også romanen
Sult grunnboka i europeisk litteratur for Jon Fosse? 

Ja. Den og Mysterier er fundamentale bøker for den modernistiske tradisjonen, som eg vel sjølv skriv i.

– Er Fosse påvirket av Hamsuns litterære språk? 

Hamsuns språk er uforklinkeleg. Det er gjennommusikalsk. Eg trur også eg skriv musikalsk. Men nokon direkte påverknad er det kanskje ikkje, sidan eg skriv ein noko tradisjonell nynorsk og Hamsun har eit slags riksmål i botn av det han skriv, rett nok påverka av dialekt og diverse norvagismar, men høgst truleg
er det snakk om ein indirekte påverknad, for å seia det slik.
 
Finnes det litterære hentydninger til Hamsun eller Hamsuns tekster i noen av Fosses bøker? 

Ikkje som eg veit om. Men så høgt eg verdset forfattarskapen er det god
mogeleg at det finst påverknad hist og her.
 
Hamsun slet med alkohol i deler av livet – rusen ble en slags ‘frigjører’, men etter hvert også en fiende. Han måtte flytte ut av byen – for å få kontroll. Hva sier Fosse om det? Erfaringer?

Same her. Eg måtte sjølv ta kraftig tak for å få styring på drikkinga. No tek eg berre eit glas i godt lag ein hende gong, og har ikkje alkohol i heimen.
 
Kan vi trekke en litterær linje mellom Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse? Hvordan skulle vi beskrive en slik linje? Bortsett fra at den er norsk? 

Eg har vanskar med å sjå ei slik linje. Kan ikkje sjå at eg har noko felles med Bjørnson. Både Undset og eg er jo katolikkar, så der er vel ein samanheng, men litterært sett er vi heilt ulike. Skal noko litterær linje rekkast, må det nok vera frå Hamsun.

Under Hamsun-dagene på Hamarøy i august 2024 er tema ‘Drama – Livets spill’.  Hamsuns teaterstykker kan være vanskelige å skjønne, men russerne likte dem visst. Hamsun skulle altså skrive Ibsen ned i støvlene jf. denne brev- replikken: ”Jeg er stor mann i Paris, jeg slår Ibsen til døde. Begrav ham!”

I den mon eg har lese stykka, har eg fått lite og ut av dei. Og dei blir godtsom aldri spelte. Kanskje i Russland, for alt eg veit. Og så var det ein tysk produksjon for nokre år sidan.

Hamsuns dragning mot dramaet – en raptus – var kanskje først og fremst økonomisk motivert? 

Har tenkt at det kanskje hadde noko å gjera med at kona var skodespelar?

Romaner gjorde ham ikke rik – og Ibsen var blitt rik?

Ibsen var aldri rik. Eg las ei jamføring med kva godt etablerte engelske dramatikarar på Ibsens tid tente, og det var utruleg mykje meir. Det hadde jo òg med det å gjera at det var vanskeleg for Ibsen å få pengar frå teatera (dette var før alle moderne avtalar var på plass – dei gjeld elles stort sett berre i Vest-
Europa). Men etter norske levestandard på hans tid var han nok velståande. Etter kvart må Hamsun ha tent også på romanane vel?

– Strindberg var også stor i utlandet, Berlin og Paris. Og Hamsun var en stor Strindberg-beundrer. Det var bare å kjøre på med dramaer?

Å gå i Stindbergs spor kan ha vore ein motivasjon (alltid lettare om nokon har gått opp ei løype).

– Det ble lite suksess ut av dramaskrivingen, men Hamsun skaper ved denne «dialog-treningen» etter hvert noen av verdens mest fantastiske dialoger – også dialoger med verdens mest fantastiske at-setninger – «et språk ravgalt inntil kunst», som han selv sier det. 

Samd! Ravgale inntil kunst! Den var ny for meg, men råkande! Og dialogane i romanane er ofte utruleg gode.

– At fyren er omtrent helt uten skolegang, er jo litt av et under. Men som Schopenhauer sier: mange kloke folk har lest seg til idioter?    

Han var i alle fall slett ingen kunnskapslaus diktar, så han må ha lese ein god del.
Leve vel!
Jon

Jon Fosse (foto: Agnete Brun, med tillatelse fra Samlaget)