Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsunsenteret. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august, og på de fire første dagene er det vekt på drama/teater, film og musikk. Den mest litterære delen med tradisjonelle foredrag, forfatterintervjuer o.l. er fra 8.-10. august, og det er disse tre siste døgnene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi vil være i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker.

Torsdag 8. august (Hamsun-Selskapets bidrag i uthevet skrift):

  • Morgen: frokostsamtale v/Hamsunsenteret og forfatter/fagperson. Tema: den kontroversielle Hamsun (varianter av dette temaet også på frokostsamtalene 9. og 10. august.)
  • Post med Hamsun-tematikk (foredrag/samtale)
  • Foredrag med tematikk knytta til Hamsun og jurister+ påfølgende plenumssamtale
  • Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • Walk and talk med forfatter invitert av Hamsun-Selskapet
  •  Konsert

Fredag 9. august

Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskriving
  • Frokostsamtale v/Hamsunsenteret med forfatter/fagperson jf. 8/8-24
  • Utdeling av kulturpris til en lokal prisvinner
  • Foredrag ved Knut Michelsen: Kvalitetsendring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med dramaskriving
  • Walk and talk: Hamsunsenteret med gjest  
  • Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre som ønsker å komme på Skogheim. Kåseri, quiz, underholdning, hyggelig samvær. Servering av drikke og snacks. Krambodsalg.
  • Musikkarr../fest

Lørdag 10. august:

Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser
  • Frokostsamtale v/Hamsunsenteret med forfatter/fagperson jf. 8/8-24
  • Bokprat med forfatter
  • Presenterende innledning ved Truls Nilsen, Senja museum og nestleder H-Selskapet før:
  • Foredrag ved Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlingen og dikterstuen på Nørholm
  • Walk and talk med forfatter
  • Paneldebatt med fagpersoner inkl. en fra Hamsun-Selskapet
  • Urframføring knytta til Det vilde Kor
  • Fest/avslutning

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet på hamsunsenteret.no > Hamsundagene etter hvert som det slippes. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på hele festivalpass. Sjekk og bestill her.

Debatt om innhold og profil på Hamsundagene på Hamarøy

Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget “Hva skjedde med Hamsundagene?” ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).

Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.

Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:

Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)

Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)

Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)

Lokalpresse om saken: Avisa Nordland

(Faksimiler: Minerva og AN)

Jon Fosse: Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun

Av Knut J. Michelsen, vara til styret i Hamsun-Selskapet

Hamsun på sin side spredte selv forestillingen om at han var imot nynorsk, eller landsmål som det ble det kalt fram til 1929. Det var Hamsun nok også, ideologisk sett. Men i praksis er det få forfattere som har fornorsket språket sitt så grundig som nettopp ham når den nødvendige veien fra dansk til norsk skulle tråkkes opp.Hamsun utviklet fra og med romanen Sværmere i 1904 et språk «ravgalt inntil kunst», en dialektal vending med dansk-norsk i bunn, ispedd «grovt krambodspråk», elleville at-setninger, indirekte tale og overdrivelser, og der twainsk humor humres fram i bøtter og spann.
Mange har forsøkt å kopiere ham – ingen har lykkes.

Hamsun-Selskapet har imidlertid lykkes med å få et intervju med Fosse!

– Hva slags forhold har Fosse til Hamsun?

Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun. Bøker av han var mellom det
første eg las, og dei gjorde stort inntrykk på meg, til dømes Sværmere, som eg las
i tenåra. Sidan har eg igjen og igjen vendt attende til Hamsun, han er nok den
diktaren eg oftast har vendt attende til. Eg har ikkje lese alt, men mykje, det meste han
skreiv.

– Finnes det biografiske «sammenfall» eller paralleller mellom dere to som diktere – slit og strev for å bli anerkjent, for eksempel, evnen til å holde ut, til å ha troen på seg selv?

Anten andre har hatt det eller ikkje; eg har alltid hatt tru på meg sjølv som diktar. Og dei første bøkene mine fekk svært dårleg mottaking. Som person har det stått dårlegare til med sjølvtilliten.

Hamsun sa om Nobelprisen (sånn omtrent) at ” ingenting endres ved at jeg har fått prisen, Marie “. Hva mener Fosse om det at han selv nå har fått denne høythengende litterære prisen?

Eg har sagt omtrent det same! Utan at eg var klar over at Hamsun hadde sagt det. Men eg meiner det altså: Eg kjem til å vera den eg er og til å skriva som før sjølv om eg no er nobelprisvinnar.
 
– Noen spesielle Hamsun-bøker Fosse vil nevne?

Sult. Mysterier. Vandrar-trilogien. Og kanskje best av alle: På gjengrodde stier. Men eg har hatt glede av alle Hamsun-bøkene eg har lese.
 
– Er også romanen
Sult grunnboka i europeisk litteratur for Jon Fosse? 

Ja. Den og Mysterier er fundamentale bøker for den modernistiske tradisjonen, som eg vel sjølv skriv i.

– Er Fosse påvirket av Hamsuns litterære språk? 

Hamsuns språk er uforklinkeleg. Det er gjennommusikalsk. Eg trur også eg skriv musikalsk. Men nokon direkte påverknad er det kanskje ikkje, sidan eg skriv ein noko tradisjonell nynorsk og Hamsun har eit slags riksmål i botn av det han skriv, rett nok påverka av dialekt og diverse norvagismar, men høgst truleg
er det snakk om ein indirekte påverknad, for å seia det slik.
 
Finnes det litterære hentydninger til Hamsun eller Hamsuns tekster i noen av Fosses bøker? 

Ikkje som eg veit om. Men så høgt eg verdset forfattarskapen er det god
mogeleg at det finst påverknad hist og her.
 
Hamsun slet med alkohol i deler av livet – rusen ble en slags ‘frigjører’, men etter hvert også en fiende. Han måtte flytte ut av byen – for å få kontroll. Hva sier Fosse om det? Erfaringer?

Same her. Eg måtte sjølv ta kraftig tak for å få styring på drikkinga. No tek eg berre eit glas i godt lag ein hende gong, og har ikkje alkohol i heimen.
 
Kan vi trekke en litterær linje mellom Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse? Hvordan skulle vi beskrive en slik linje? Bortsett fra at den er norsk? 

Eg har vanskar med å sjå ei slik linje. Kan ikkje sjå at eg har noko felles med Bjørnson. Både Undset og eg er jo katolikkar, så der er vel ein samanheng, men litterært sett er vi heilt ulike. Skal noko litterær linje rekkast, må det nok vera frå Hamsun.

Under Hamsun-dagene på Hamarøy i august 2024 er tema ‘Drama – Livets spill’.  Hamsuns teaterstykker kan være vanskelige å skjønne, men russerne likte dem visst. Hamsun skulle altså skrive Ibsen ned i støvlene jf. denne brev- replikken: ”Jeg er stor mann i Paris, jeg slår Ibsen til døde. Begrav ham!”

I den mon eg har lese stykka, har eg fått lite og ut av dei. Og dei blir godtsom aldri spelte. Kanskje i Russland, for alt eg veit. Og så var det ein tysk produksjon for nokre år sidan.

Hamsuns dragning mot dramaet – en raptus – var kanskje først og fremst økonomisk motivert? 

Har tenkt at det kanskje hadde noko å gjera med at kona var skodespelar?

Romaner gjorde ham ikke rik – og Ibsen var blitt rik?

Ibsen var aldri rik. Eg las ei jamføring med kva godt etablerte engelske dramatikarar på Ibsens tid tente, og det var utruleg mykje meir. Det hadde jo òg med det å gjera at det var vanskeleg for Ibsen å få pengar frå teatera (dette var før alle moderne avtalar var på plass – dei gjeld elles stort sett berre i Vest-
Europa). Men etter norske levestandard på hans tid var han nok velståande. Etter kvart må Hamsun ha tent også på romanane vel?

– Strindberg var også stor i utlandet, Berlin og Paris. Og Hamsun var en stor Strindberg-beundrer. Det var bare å kjøre på med dramaer?

Å gå i Stindbergs spor kan ha vore ein motivasjon (alltid lettare om nokon har gått opp ei løype).

– Det ble lite suksess ut av dramaskrivingen, men Hamsun skaper ved denne «dialog-treningen» etter hvert noen av verdens mest fantastiske dialoger – også dialoger med verdens mest fantastiske at-setninger – “et språk ravgalt inntil kunst”, som han selv sier det. 

Samd! Ravgale inntil kunst! Den var ny for meg, men råkande! Og dialogane i romanane er ofte utruleg gode.

– At fyren er omtrent helt uten skolegang, er jo litt av et under. Men som Schopenhauer sier: mange kloke folk har lest seg til idioter?    

Han var i alle fall slett ingen kunnskapslaus diktar, så han må ha lese ein god del.
Leve vel!
Jon

Jon Fosse (foto: Agnete Brun, med tillatelse fra Samlaget)

Tok doktorgraden på Hamsuns siste bok

Birgitte Furberg Moe disputerte  sankthansaften 2023 :  “Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)”.

Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?

Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»

Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)

“Mysterier” under lupen i Bergen

I arrangementsrekka “Månedens klassiker” står Hamsuns Mysterier (1892) på plakaten tirsdag 19. september kl. 18.

Bergen offentlige bibliotek er arrangør. I panlesamtalen om denne nokså eksperimentelle Hamsun-romanen deltar litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden og Hamsunsentrets forskningssjef Alvhild Dvergsdal. Leder for samtalen er bibliotekets formidler Robin van de Walle.

De skal bl.a. reflektere rundt romanes aktualitet og merkelighet.

NB! Til hver klassiker Bergensbiblioteket arrangerer, følger en introduksjon, en panelsamtale, en podkast-episode og en lesesirkel. Podcast-episoden kan være av interesse for Hamsun-lesere. Du kan – etter  at arrangementet er over – finne Mysterier-episoden her: Stream BOBCAST | Listen to Månedens klassiker (spilleliste) playlist online for free on SoundCloud

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en “Hamsun-fri sone”. Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Ibsen- og Hamsundager i Grimstad 2.-5-aug.

For den Hamsun-interesserte er det fredag 4. august som gjelder:

14.00 Mímir Kristjánsson: Hamsunforedraget / Apotekergaarden

15.00 Litterær byvandring: Knut Hamsun / Ibsenmuseet

I tillegg er Hamsun-museet i Storgata 44 åpent klokka 11-16 hver dag fram til 16. august. Billetter: Åpningstider og billetter – Hamsun i Grimstad (gbm.no)

Her er programmet for hele festivalen:  Ibsen- Og hamsundagene/Ibsen- og Hamsundagene (ibsenhamsun.no)

Foredragssatsning på Hamsunsenteret

Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.

Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.

I institusjonens vold ?

Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.

Opptak av arrangementet er publisert på Hamsunsenterets nettside f.o.m. 25. november kl. 19 og kan når den enkelte selv ønsker. Lenke til foredraget ligger dessuten her: https://www.facebook.com/Hamsunsenteret/videos/1128499944723567/

Og her: https://youtu.be/hhLpVmc-Iik

Hamsun og samene i Markens Grøde

Av Nils Magne Knutsen

Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk».  Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.

Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.

 I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).

 Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.

 Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke  norsk på.

Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem,  stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det  kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.

 Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.

Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.

En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».

Hamsundagene 2022

Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.

Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy

Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4. og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre inviterte kl.20 den 5.august.

Den tradisjonelle åpningsseansen til Hamsundagene skjer som alltid ved barndomshjemmet i Hamsund. I år faller den på dikterens fødselsdag, ons. 4. aug. kl. 10 (buss fra Hamsunsenteret 9.20/Oppeid 9.30 for dem som trenger transport). Det store markedet på Tranøy tar plass fredag 5. aug. Man oppfordrer folk til å sjekke yr.no for eventuell fare for regn.

Mikael Niemi vil snakke om sin siste roman, Koke bjørn (foto: Peter Knutson)

Hamsunsenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art i løpet av festivalen. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet i Hamsund, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Det blir også mye musikk og debatt. I og med at det er de “skeives” år i år, vil skeiv tematikk være en del av festivalen. Noen programposter er spesielt rettet mot barn og ungdom, så her er det lett å engasjere hele familien.

Hamsunsentret står for designet av årets festivalplakat. Bildet “Stemmen” er malt av festivalkunstner for 2022, Regine Hamsun.

Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.

Fullt program for Hamsundagene 2022 finner du også her.