litteraturdebatt

Hamsundagene på Hamarøy i august: Ringen sluttet

av

 Her presenterer vi hovedinnholdet i årets Hamsundager. Spesielt gledelig er satsinga på et innholdsrikt to-dagers Hamsun-seminar, et samarbeid mellom Hamsundagene og Hamsun-Selskapet. De populære frokostsamtalene er med også i årets program.  

Festivalen varer fra 4.-7. august. Åpningsarrangementet ved barndomshjemmet i Hamsund 4. august kl 1030. (bildet) er åpanet og gratis for alle. Deretter er det duket for et todagers litteraturseminar og i tillegg mange forfattermøter, nydelige konserter, kunst, teater og utflukter i dagene som følger. Deler av kunstsamlinga til Hamsun-Selskapet vil bli utstilt i kafe Sult på Hamsunsenteret.

Se fullt program her: https://www.hamsunsenteret.no/hamsundagene-dagsprogram

Billett-info: Hamsundagene — Hamsunsenteret

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får rabatt på festivalpass.

Hamsundagenes litteraturseminar 4. og 5. august er selvsagt høydepunktet for oss i Hamsun-Selskapet. Hamsundagene har utviklet dette i samarbeid med oss. Ansvarlige for seminaret og de som geleider deltakerne gjennom det hele er Alvhild Dvergsdal og Sigurd Stranda, begge ansatt ved fag – og forskningsavdelingen ved Hamsunsenteret. 

SEMINARPROGRAM:

Dag 1: Tirsdag 4. august

Offisiell åpning ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund:

11.50 – 12.30 Den omsorgsfulle Hamsun

Det har vært hevdet at Hamsun mangler evne til å gå inn i barnets verden på alvor og dele barnets perspektiv. I foredraget «Den omsorgsfulle Hamsun» viser kulturhistoriker og forfatter Ivar Roger Hansen hvordan Knut Hamsun tvert imot uttrykte forståelse, respekt og interesse for barn og unge. I tekster med et tidsspenn på over 50 år viser Hansen eksempler på Hamsuns engasjement for unge liv. 

Æventyrsalen på Hamsunsenteret: 

14.30 Velkommen til Hamsundagenes litteraturseminar 2026 ved Alvhild Dvergsdal

14.30 – 15.15 Å oversette Hamsun til engelsk

I de senere årene har professor og forfatter Tore Rem sammen med oversetter og professor Terence Cave utarbeidet nye engelske oversettelser av Hamsuns bøker Sult og Pan. Hvorfor trengtes nye engelske oversettelser? Hvorfor akkurat disse bøkene av Hamsun? Hva er nytt med deres oversettelser? Rem og Cave forteller fra sitt oversettelsesarbeid og gi oss eksempler på utfordringer og løsninger.  

15.15 – 16.00 Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud

Birgitte Furuberg Moe er litteraturforsker og førsteamanuensis ved Nord Universitet. 

Hun fikk sin Ph.D.-grad ved Universitetet i Oslo i 2023 med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).» I avhandlingsarbeidet inngår et systematisk arbeid med brev, utkast og revisjoner av manusdeler til Paa gjengrodde Stier fra 1945 fram til endelig versjon. I foredraget «Om Paa gjengrodde Stier og Hamsuns forhold til Gud» presenterer Furberg Moe perspektiver på den siste delen av Hamsuns forfatterskap.  

16.00 – 16.15 Pause

16.15 – 17.15 Novelleseminar

Er tiden inne for en revurdering av Knut Hamsuns noveller? En ny novelleantologi? Hvilke kriterier skulle i så fall gjelde for utvalget? Litteraturviter Sigurd Stranda ved Hamsunsenteret innleder og inviterer til en drøfting av disse spørsmålene. Inviterte gjester får ordet for å argumentere for hva som er Hamsuns beste novelle. Under seminaret får du høre innlegg fra Ståle Dingstad, Truls Nilsen, Lisbeth Wærp, Eirik Vassenden, Rolf Steffensen og Hege Faust.  

Dag 2: Onsdag 5. august 

Æventyrsalen i Hamsunsenteret:

11.30 – 11.35 Velkommen ved dagens seminarleder Sigurd Stranda

11.35 – 12.20 Pan for vår tid

Professor Ståle Dingstad og førsteamanuensis Frode L. Boasson utarbeidet i 2024 en vitenskapelig utgave av Sult. I 2025 kom en vitenskapelig utgave av Pan som de to forskerne skal presentere nærmere. Hva er de overordnede perspektivene i den vitenskapelige utgaven? Hva tilfører den nye boka av ny forståelse angående Pan og Knut Hamsuns forfatterskap? Professor Henning H. Wærp leder til slutt en samtale med Boasson og Dingstad om deres nyeste utgivelse.  

12.20 – 13.00 Hamsuns analyse av Amerikas åndsliv

Boka Fra det moderne Amerikas åndsliv (1889) regnes blant de mindre seriøse bøkene til Hamsun. I lys av dagens politiske USA kan det se ut som om forfatteren likevel traff blink på en del punkt. Fag- og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal gir oss innblikk ii dette og spør samtidig: Kan Amerika-analysene gi økt forståelse for det moderne skjønnlitterære forfatterskapet som Hamsun var i ferd med å starte opp?   

13.00 – 13.15 Pause

13.15 – 14.00 Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskingspolitikken

Postdoktor ved Senter for Ibsenstudier Beatrice M. G. Reed forteller om et nytt bokprosjekt som hun leder, som handler om samiske karakterer og motiver i Knut Hamsuns bøker. Et viktig grunnlag for prosjektet er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024. Reed presenterer forskningsarbeidet hun og prosjektdeltagerne Ingri Løkholm Ramberg og Andreas Lødemel, er i gang med: Tankegang, planlagt innhold og noen oppdagelser så langt.                                          

14.00 – 14.45 Kjønnet språk i Hamsuns bøker?

Forfatter og språkforsker Helene Uri svarer på spørsmålet i et nyskrevet foredrag basert på analyser av språket i Markens grøde og Pan. Metodikken bygger på analyser fra boka Jeg naken drakk (2024) hvor Uri undersøkte på hvilke måter mannlige og kvinnelige forfattere skriver forskjellig.    

14.45 – 15.00 Pause

15.00 – 15.45 Hamsuns vandrere

August-skikkelsen mellom kontroll og kaos. Professor Eirik Vassenden er i gang med en ny bok om Knut Hamsuns forfatterskap som skal komme ut i 2027. Her studerer han maktbegjær, orden og kaos i Hamsuns skjønnlitteratur. Han presenterer og begrunner bokplanene nærmere, inkludert en enkeltstudie om August-skikkelsen. 

15.45 – 16.00 Avrunding og oppsummering.

NB! Frokostsamtalen med 1.am. Frode L. Boasson på kl 10-11 den 6.august er i toppetasjen i Hamsunsenteret, og den er også et bidrag fra Hamsun-Selskapet. Boasson skal ta for seg emnet «Hamsun i skolen».

Hamsun-Selskapet takker Gyldendal forlag og Kulturrådet for økonomisk støtte!

Velkommen til årsmøte og/eller sosialt treff med Hamsun-Selskapet  

Årsmøtet i Hamsun-Selskapet 2026 finner sted 4. august kl. 19:00 på Skogheim, Oppeid, Hamarøy. Innsendte saker må være styret i hende innen 21. juli. Saker kan sendes til polden@hamsun-selskapet.no. Styret sender selv inn en sak om veivalg knytta til Selskapets framtid.

Etter årsmøtet, dvs. klokka 20, er det sosialt treff på Skogheim for medlemmer og andre Hamsun-interesserte. Vi byr på hyggelig samvær, lett servering, underholdning og Hamsun-quiz samt en liten krambod med bøker og annet.

Hamsundagene tjuvstarter mandag 3. august!

Hamsunsenteret er så heldige at skaperne bak «Ednama sjatto» (2024) gjør comeback i Æventyrsalen mandag i festivaluka med ny samisk musikk til den gamle stumfilmen Markens grøde (1921). Verket spilles LIVE med sju musikere og gir en ny, vakker dimensjon til filmen. Dermed kick-starter Hamsundagene «dagen før dagen». Om du har festivalpass, koster konserten 3. august halv pris!

Av andre musikalske høydepunkter og friske avbrekk gjennom festivalen kan nevnes artister som Maja Ratkje & Matti Aikio, Susanna Wallumrød, Herborg Rundberg og Stina Stjern. Yamala og Noor fra Belgia spiller utekonsert ved barndomshjemmet i Hamsund og Juli Deák på tverrfløyte i 5. etasje på Hamsunsenteret.

Gyldendal er 100 år og inviterer til Sult-podcast!

av

Gyldendal norsk forlag er 100 år og har jubileumsuke 13. -22. oktober 2025. Hamsun var sentral i finansieringa av «hjemkjøpet» av store norske forfattere fra det danske Gyldendal i 1925. Kanskje er det derfor en av hans bøker får æren av å utgjøre første post på jubileumsprogrammet?

Iallfall: Kristopher Schau og Alexander Sandtorv kommer til Gyldendalhuset i Oslo sentrum med sin lesesirkel-med lave-skuldre-podkast «Menn uten midje kan også lese» den 13. oktober. De to humoristene prater seg gjennom ei bok hver måned. Nå inviterer Gyldendal deg til å være publikum under innspillinga når Schau og Sandtorv leser Hamsuns Sult.

Arrangementet er gratis, men du må ha billett for å komme inn. Det bestiller du her: Menn uten midje kan også lese Hamsuns Sult

Dørene åpner kl. 17. Arrangementet varer fra 18.00 – 19.30.

Se ellers arrangementskalenderen for å få oversikt over hele jubileumsprogrammet til Gyldendal (kalenderen er til høyre ved PC-lesing, nederst ved mobil-lesing).

Lagt til i etterkant av begivenheten: Du kan høre podcasten fra arrangementet her: 41. Sult – Knut Hamsun – Menn uten midje kan også lese | Acast

Om å lese Markens Grøde i kontekst

av

Morgenbladet 16. mai 2025 formidler et bokessay av professor Lisbeth Wærp ved Universitetet i Tromsø. Hun tar for seg Markens Grøde og diskuterer romansitater som hyppig trekkes fram som rasistiske omtaler av samer. Wærp ser faren for at krefter på ytre høyre kan misbruke sitatene, særlig når de står løsrevet fra kontekst. Lest i kontekst kan de imidlertid forstås som klart mer moderate og åpne for ulike tolkninger. Men, skriver Wærp, de samme romanpassasjene kan også «appellere til ideologikritiske, for ikke å si Hamsun-kritiske, lesere og forskere […] også de kan misbruke slike tekstpassasjer gjennom å redusere og entydiggjøre både passasjene og tekstene de hører hjemme i, til karikaturer av det de er.»

Les hele essayet her, eller forstørr teksten i faksimilen (gjengitt med tillatelse fra Lisbeth Wærp).

Hamsun-tematikk i Morgenbladet

av

Professor Eirik Vassenden ved Universitetet i Bergen er Hamsun-kjenner. I ukeavisa Morgenbladet nr. 10/2025 hadde han på trykk en fem siders kronikk om lesing av Hamsun i ytre-høyre-sfæren, en sfære som bl.a. omfavner mye av ideologien til USAs president Trump. Vassenden frykter at analyser av Knut Hamsuns skjønnlitteratur kan misbrukes dersom den som analyserer ikke samtidig eksplisitt uttrykker kritikk av Hamsuns politiske syn i og/eller utenfor fiksjonen. Ytre høyre har nemlig ifølge professoren bl.a. en strategi der de «legitimerer» sine ekstreme ideologiske lesninger av Hamsun ved å plukke der det passer dem fra mer mainstram-forskning. Ifølge Vassenden må man derfor fra nå av unngå «rene estetiske» analyser av verkene.

Lenke til hele Vassendens kronikk (krever abonnement) finner du her. Morgenbladets kulturjournalist Arne Borge fulgte opp Vassendens redegjørelse i samme nummer med en nokså likelydende kommentar (lenke her).

Uka etter, altså i Morgenbladet nr.11 2025, presenterte ukeavisa reaksjoner på kronikken til Vassenden. Avisa hadde sendt de to samme spørsmålene til fem Hamsun-kjennere. En av disse mottakerne av spørsmål var Hamsun-Selskapet ved leder Hege Faust. De andre var professor Hennig H. Wærp (Universitetet i Tromsø), forfatter Karl Ove Knausgård , den relativt nyslåtte dr.philos (på Hamsun) Birgitte F. Moe og Hamsunsenteret på Hamarøy ved forskningsleder Alvhild Dvergsdal. Grunnet opphavsrettigheter kan ikke alle svarene gjengis her. Knausgård omtalte formuleringen av spørsmålene fra Morgenbladet som om de var «spørsmål fra Bakvendtland». Han var heller ikke enig med Vasssenden. Det var heller ikke Wærp i særlig grad. De to siste var mer enige med problemstillingene som ble presentert i nr. 10.

Det vi KAN gjøre her på hjemmesiden vår, er å presentere – i sin helhet – det innspillet som Hamsun-Selskapet selv bidro med som svar på spørsmålene . Lenke til Morgenbladet nr. 11 med reaksjonene finnes for øvrig her.

De to spørsmålene fra Morgenbladets redaksjon lød:

  1. Den radikale høyresiden med Trump i spissen opplever for tiden massiv fremgang. Hvordan påvirker det forståelsen av Hamsuns forfatterskap og hans «litterære dobbeltkommunikasjon»?
  2. Lar Hamsuns politiske synspunkter seg lenger skille fra forfatterskapet, om de noensinne har gjort det? 

Hamsun-Selskapets svar:
1.
All ære til Vassenden for redegjørelsen om dyrkinga av Hamsun i det høyreradikale
landskapet. Nye ideologiske tolkninger fra ytre høyre som venstre er selvsagt
interessante å lese: Hva påstår de og hva er argumentene? Etter krigen har det
knapt vært mulig å lese Hamsun uten naziskyggen over seg, så der Vassenden
skriver at «fortryllelsen må brytes», blir han uklar. Men: Framgangen til ytre høyre-
mannosfæren må utvilsomt få nye konsekvenser for forståelsen av forfatterskapet. Vi
må tilegne oss mer kunnskap om neofascistene og lese både dem og Hamsun med
mer skjerpa blikk. I artikkelen trekkes en parallell mellom Hamsuns litterære
dobbeltkommunikasjon (flerstemmighet, selvmotsigelser, ironi, paradokser) – og
nettets mem-dobbeltkommunikasjon i den nevnte mannosfæren. Mem brukes
primært for å trolle (provosere og manipulere) folk man er uenig med på en ironisk
eller ondsinna måte, eller til å spre innforståtte synspunkter innvidde imellom.
Parallelliseringen virker derfor søkt og tabloid for meg. Flerstemmighet er et
kvalitetstegn ved skjønnlitteratur. Bergens tidende hadde i 1978 et poeng da de skrev
at Hamsun i sin litteratur overvant sin verste fiende, Hamsun. Et hamsunsk grep å
merke seg er imidlertid hans alltid dypt menneskelige fortellerinstans: subjektiv,
disharmonisk, mannlig, hvit, fordomsfull. Og ikke sjelden toppes utsagn med en
humoristisk tone. Er det det Vassenden tolker som kommunikasjonstrolling? Ingen
tanke var for øvrig fjernere for Hamsun enn å formidle balanserte demokratiske
holdningskampanjer i romanform.


2.  Professsor Erik Bjerck Hagen skrev i Morgenbladet at han tilhører dem som
er «målløse over Hamsuns litterære kvaliteter», men ikke forsøker å bortforklare
politikken i romanene. Stein Mehren sa: Vi måtte dømme Hamsun, men selv ikke
Hamsun kan ødelegge det beste i sine verker. Jeg er så enig med dem. Vassenden
frykter at «ren» estetisk analyse (hans ord) som ikke formidler kritikk av verkets moral fort kan bli mat for koko-høyre. Men skal frykt for slikt misbruk sette deler av
litteraturfagets egenart til side? Det er mangler i den estetiske lesninga, for
eksempel finnes ingen sammenhengende stilstudie av Hamsuns bøker fra 1913 og
utover. Og så er det mye med Hamsun som er mer interessant enn
nazisten: Hvilken litterær hendelse var mest betydningsfull av å skrive en bok
som Sult og nekrologen over Hitler? Han som skrev Sult og nekrologen er den
samme. Men forfatterskapet i alle tiårene imellom er enestående, nyskapende og
sammensatt. Er det ikke da akademisk fallitt å studere det som ideologi framfor alt?

Den kontroversielle Hamsun

av

Av: Marit Aamodt, litteraturvitar/lektor, Bergen.

Markens grøde (MG), som Knut Hamsun fekk Nobelprisen i litteratur for i 1920, handlar om å vende tilbake til jorda og om nybrotsmannen Isak Sellanraa og familien hans. Romanen blir ofte tolka som ein kritikk av urbanisering og tapet av tradisjonelle verdiar. Med sin enkle bodskap om å vende tilbake til jorda trefte MG ei krigstrøytt befolkning over heile Europa. Og ein blir sugd inn i Hamsun si unike evne til å skildre karakterar. Kva for karakterar han vil skildre, står han som forfattar sjølvsagt fritt til å velje.

Difor møtte eit innslag frå Hamsunsenteret meg med stor undring i sommar. Under tittelen “Den kontroversielle Hamsun” hadde utstillinga videoforedrag frå ulike aktørar som veksla på å bli spelt av i den eine salen. Eit av desse foredraga stod litteraturvitar Vivian Aira for, og hennar bidrag oppfattar eg ikkje som anna enn ein kritikk av Hamsun sitt val av karakterar! Ho vil omskrive MG (høyrde eg rett?) og få det samiske folket og Sàpmi inn i boka. For dei samiske karakterane i MG blir ofte latterlgggjort. Og dei er flate og utan “dybde og ånd” seier ho. Javel, men no er altså dette ein roman og ikkje ei avhandling om det samiske! Som litteraturvitar bør Aira vite at i romanar er det forfattaren sitt djupe og einaste privilegium å velje sine karakterar. I denne romanen er det Isak og familien hans. Og tema er opplagt ikkje samisk kultur.

Marit Aamodt , her ved Tranøy fyr.

Aira seier at når ho les MG får den ho til å føle seg framand. Den er skriven i “hennar” heim, “hennar” landskap, seier ho, medan Isak som er framand i landskapet (hevdar Aira), føler seg “heime”, og dette blir understreka som eit paradoks. Men kvifor han skal vere “framand” her, lurer eg på. Som nordnorsk vandrar og seinare bonde, har vel han minst like sterke røter i dette landskapet som samane?

Diskusjonen om kven som “kom først” har som kjent prega debatten her heime i nyare tid, utan at eg skal meine noko om det. Men at eit internasjonalt åndsverk som MG skulle gjerast til ein kamparena for samiske rettar og urettar, blir for drøyt. Og det blir så alt for smått. Hamsuns bøker vekte rettnok avsky og harme rett etter 2. verdskrigen då diktaren viste seg å vere nazist. Men at denne geniale romanen skal bli ofra på “krenka” samar sitt alter og bli tatt til inntekt for norsk “kolonialisering” har eg svært vondt for å svelge. Romanen begynner slik: “Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket den opp? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.” Her vil Aira bytte ut orda “mannen” og “han” med “samen”. Ingen kommentar.

Markens Grøde – Gyldendals 2002-utgave illustrert av Karl Erik Harr.

At ein kan sakne noko, eventuelt rase mot haldningar mm. i enkelte romanar, er berre å akseptere. Men her må ein profesjonell litteraturvitar legge til sides si private rolle. Eg kan heller ikkje med min beste vilje forstå at Aira sitt foredrag er representativt for korleis store deler av den (nord)samiske befolkninga oppfattar Hamsun. Men det er kanskje ikkje heilt “stovereint” for tida å protestere mot slikt? Å snevre inn eller endre på verdslitteratur eller annan kunst slik at den passar inn i ein notidig kontekst eller trend, er uansett å oppfatte som useriøst. Og kva blir det neste? Som kjent bur det også svært mange samar i Oslo – skulle ein t.d. krevje at Munchs Skrik-figur blir måla om til ein koftekledd same?

At Knut Hamsun latterleggjer enkelte samar opplever eg på same måte som når han latterleggjer andre lokale personar i bøkene sine. Og då ler han ofte både av og med dei. Humoren følgjer forresten tett på i dei fleste personskildringane til Hamsun. Dette kunne Aira ha trekt fram i foredraget sitt, men det vel ho å oversjå – eller ho manglar humoristisk sans. I det eg tumlar ut frå Hamsun-senteret veit eg ikkje om eg skal le eller gråte av videoinnslaget til Aira. Men ein ting er eg ganske så sikker på; Hamsun ville sjølv ha ledd – godt og lenge!

Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

av

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.

Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august

  • 10-11: Frokostforedrag: «Tok Hamsun i bruk nazi-retorikk i de politiske artiklene 1933 – 45?»ved Alvhild Dvergsdal, forskningsleder på Hamsunsenteret. 5. etg.
  • 1200-1245: Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om
    Hamsun, kvener og livet . Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Filmpremiere: “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk
    dokumentar. Introduksjon og samtale. Æventyrsalen.
  • 1415.1500: Foredrag ved Ronald Rusaanæs: «Hamsun og juristene». Æventyrsalen.
  • 1500-1530: Oppfølgngssamtale om Hamsun og jus med styreleder i
    Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Æventyrsalen.
  • 1600-1645: Boksamtale med forfatter og festivalsjef Ingvild Solstad-Nøis
    og festivalsjef Anita Overelv. Æventyrsalen.
  • 1700: Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • 1730: Minnestund for Even Arntzen, Skogheim
  • 17-1900: Vernissasje med presentasjon av årets festivalkunstner med maler og skuespiller Jonathan Chedeville inkl. samtale mellom kunstneren og Martin Losvik, festivaldesigner. Kafe SULT. 
  • 1900-2100: Bok-bingo og Pøbb. Æventyrsalen.
  • 2100-2400: Mingling & dansing med DJ Saunasatan. Æventyrsalen.
Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskrivin

Fredag 9. august

  • 10-11: Frokostforedrag: Frode Boasson om Sult. 5. etg.
  • 1200-1245: «Velkommen til Losvik kommune» ved Martin Losvik. Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Hamsun-Selskapet presenterer: Foredrag ved Knut Michelsen: «Hamsuns drama & livets spill 1895-1906 – Veien til seg selv. Om kvalitets-endring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med
    dramaskriving». Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet.
  • 1415-1515: Forsmak på teaterforestillinga «Marie Min» og samtale med Sara B. Olsen og Thomas Espedal. Samtaleleder: Alvhild Dvergsdal. Æventyrsalen.
  • 1530-1630: Panelsamtale med Olsen og Boasson om Hamsun og dramaet. Samtaleleder: Dr.phil. Ingri Løkholm
    Ramberg. Æventyrsalen.
  • 1900-2000: «Tallboy Live». Therese Bakkevoll leser utdrag fra romanen «Tallboy» til live-musikk og sang fra Aggie Frost. Æventyrsalen.
  • 2000-2200: Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre
    som ønsker å komme på Skogheim. Underholdning, quiz, hyggelig samvær. Enkel servering. Bokbodsalg mm.
  • 2100-0200: Festivalpubb på Camp Hamarøy.
Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser

Lørdag 10. august:

  • 1230-1315: Bokprat med forfatter Tomas Espedal, ledet av Bendik Osland Kalsnes. Æventyrsalen.
  • 1330- 1430: Hamsun-selskapet presenterer: Foredrag ved bokhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlinga og dikterstua på Nørholm». Innledning ved nestleder i Hamsun-Selskapet,Truls Nilsen. Æventyrsalen.
  • 1445-1530  Boksamtale med forfatter Ivo de Figueiredo om hans biografi om Munch. Samtaleleder er Bjørn Wiik, Tranøy Galleri. 5 etg.
  • 1600-1730: Matprat og boksamtale om identitet, nordnorsk og Hamsun med forfatter av «Hamsunkokeboka, Inge Fagerbakk. Samtaleleder: Sissel Holtet. Litt smaksprøver underveis. NB! Forhåndspåmelding, også for dem med festivalpass (send sms merket «mat&prat» til 48189490). Sted: Festivalbibloteket.
  • 2000-2130: Urframføring ved Ensemble Ylajali m/band. Hamsun-inspirerte tekster av Tonje Undstad. Æventyrsalen.
  • 2100-0100: Tårnfest! På tre ulike plan på Hamsunsenteret.

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.

Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!

Debatt om innhold og profil på Hamsundagene på Hamarøy

av

Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget «Hva skjedde med Hamsundagene?» ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).

Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.

Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:

Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)

Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)

Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)

Lokalpresse om saken: Avisa Nordland

(Faksimiler: Minerva og AN)

Jon Fosse: Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun

av

Av Knut J. Michelsen, vara til styret i Hamsun-Selskapet

Hamsun-selskapet ønsker å gratulere og hedre Jon Fosse for Nobelprisen i litteratur for 2023. Han er den fjerde i rekken av norske vinnere: Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse. Flere mener prisen også er viktig fordi den gikk til en nynorsk-forfatter.

Hamsun på sin side spredte selv forestillingen om at han var imot nynorsk, eller landsmål som det ble det kalt fram til 1929. Det var Hamsun nok også, ideologisk sett. Men i praksis er det få forfattere som har fornorsket språket sitt så grundig som nettopp ham når den nødvendige veien fra dansk til norsk skulle tråkkes opp.Hamsun utviklet fra og med romanen Sværmere i 1904 et språk «ravgalt inntil kunst», en dialektal vending med dansk-norsk i bunn, ispedd «grovt krambodspråk», elleville at-setninger, indirekte tale og overdrivelser, og der twainsk humor humres fram i bøtter og spann.
Mange har forsøkt å kopiere ham – ingen har lykkes.

Hamsun-Selskapet har imidlertid lykkes med å få et intervju med Fosse!

– Hva slags forhold har Fosse til Hamsun?

Eg er svært oppteken av diktinga til Hamsun. Bøker av han var mellom det
første eg las, og dei gjorde stort inntrykk på meg, til dømes Sværmere, som eg las
i tenåra. Sidan har eg igjen og igjen vendt attende til Hamsun, han er nok den
diktaren eg oftast har vendt attende til. Eg har ikkje lese alt, men mykje, det meste han
skreiv.

– Finnes det biografiske «sammenfall» eller paralleller mellom dere to som diktere – slit og strev for å bli anerkjent, for eksempel, evnen til å holde ut, til å ha troen på seg selv?

Anten andre har hatt det eller ikkje; eg har alltid hatt tru på meg sjølv som diktar. Og dei første bøkene mine fekk svært dårleg mottaking. Som person har det stått dårlegare til med sjølvtilliten.

– Hamsun sa om Nobelprisen (sånn omtrent) at » ingenting endres ved at jeg har fått prisen, Marie «. Hva mener Fosse om det at han selv nå har fått denne høythengende litterære prisen?

Eg har sagt omtrent det same! Utan at eg var klar over at Hamsun hadde sagt det. Men eg meiner det altså: Eg kjem til å vera den eg er og til å skriva som før sjølv om eg no er nobelprisvinnar.
 
– Noen spesielle Hamsun-bøker Fosse vil nevne?

Sult. Mysterier. Vandrar-trilogien. Og kanskje best av alle: På gjengrodde stier. Men eg har hatt glede av alle Hamsun-bøkene eg har lese.
 
– Er også romanen Sult grunnboka i europeisk litteratur for Jon Fosse? 

Ja. Den og Mysterier er fundamentale bøker for den modernistiske tradisjonen, som eg vel sjølv skriv i.

– Er Fosse påvirket av Hamsuns litterære språk? 

Hamsuns språk er uforklinkeleg. Det er gjennommusikalsk. Eg trur også eg skriv musikalsk. Men nokon direkte påverknad er det kanskje ikkje, sidan eg skriv ein noko tradisjonell nynorsk og Hamsun har eit slags riksmål i botn av det han skriv, rett nok påverka av dialekt og diverse norvagismar, men høgst truleg
er det snakk om ein indirekte påverknad, for å seia det slik.
 
– Finnes det litterære hentydninger til Hamsun eller Hamsuns tekster i noen av Fosses bøker? 

Ikkje som eg veit om. Men så høgt eg verdset forfattarskapen er det god
mogeleg at det finst påverknad hist og her.
 
– Hamsun slet med alkohol i deler av livet – rusen ble en slags ‘frigjører’, men etter hvert også en fiende. Han måtte flytte ut av byen – for å få kontroll. Hva sier Fosse om det? Erfaringer?

Same her. Eg måtte sjølv ta kraftig tak for å få styring på drikkinga. No tek eg berre eit glas i godt lag ein hende gong, og har ikkje alkohol i heimen.
 
– Kan vi trekke en litterær linje mellom Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse? Hvordan skulle vi beskrive en slik linje? Bortsett fra at den er norsk? 

Eg har vanskar med å sjå ei slik linje. Kan ikkje sjå at eg har noko felles med Bjørnson. Både Undset og eg er jo katolikkar, så der er vel ein samanheng, men litterært sett er vi heilt ulike. Skal noko litterær linje rekkast, må det nok vera frå Hamsun.

– Under Hamsun-dagene på Hamarøy i august 2024 er tema ‘Drama – Livets spill’.  Hamsuns teaterstykker kan være vanskelige å skjønne, men russerne likte dem visst. Hamsun skulle altså skrive Ibsen ned i støvlene jf. denne brev- replikken: ”Jeg er stor mann i Paris, jeg slår Ibsen til døde. Begrav ham!”

I den mon eg har lese stykka, har eg fått lite og ut av dei. Og dei blir godtsom aldri spelte. Kanskje i Russland, for alt eg veit. Og så var det ein tysk produksjon for nokre år sidan.

– Hamsuns dragning mot dramaet – en raptus – var kanskje først og fremst økonomisk motivert? 

Har tenkt at det kanskje hadde noko å gjera med at kona var skodespelar?

– Romaner gjorde ham ikke rik – og Ibsen var blitt rik?

Ibsen var aldri rik. Eg las ei jamføring med kva godt etablerte engelske dramatikarar på Ibsens tid tente, og det var utruleg mykje meir. Det hadde jo òg med det å gjera at det var vanskeleg for Ibsen å få pengar frå teatera (dette var før alle moderne avtalar var på plass – dei gjeld elles stort sett berre i Vest-
Europa). Men etter norske levestandard på hans tid var han nok velståande. Etter kvart må Hamsun ha tent også på romanane vel?

– Strindberg var også stor i utlandet, Berlin og Paris. Og Hamsun var en stor Strindberg-beundrer. Det var bare å kjøre på med dramaer?

Å gå i Stindbergs spor kan ha vore ein motivasjon (alltid lettare om nokon har gått opp ei løype).

– Det ble lite suksess ut av dramaskrivingen, men Hamsun skaper ved denne «dialog-treningen» etter hvert noen av verdens mest fantastiske dialoger – også dialoger med verdens mest fantastiske at-setninger – «et språk ravgalt inntil kunst», som han selv sier det. 

Samd! Ravgale inntil kunst! Den var ny for meg, men råkande! Og dialogane i romanane er ofte utruleg gode.

– At fyren er omtrent helt uten skolegang, er jo litt av et under. Men som Schopenhauer sier: mange kloke folk har lest seg til idioter?    

Han var i alle fall slett ingen kunnskapslaus diktar, så han må ha lese ein god del.
Leve vel!
Jon

Jon Fosse (foto: Agnete Brun, med tillatelse fra Samlaget)

Tok doktorgraden på Hamsuns siste bok

av

Birgitte Furberg Moe disputerte  sankthansaften 2023 :  «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)».

Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?

Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»

Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)

«Mysterier» under lupen i Bergen

av

I arrangementsrekka «Månedens klassiker» står Hamsuns Mysterier (1892) på plakaten tirsdag 19. september kl. 18.

Bergen offentlige bibliotek er arrangør. I panlesamtalen om denne nokså eksperimentelle Hamsun-romanen deltar litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden og Hamsunsentrets forskningssjef Alvhild Dvergsdal. Leder for samtalen er bibliotekets formidler Robin van de Walle.

De skal bl.a. reflektere rundt romanes aktualitet og merkelighet.

NB! Til hver klassiker Bergensbiblioteket arrangerer, følger en introduksjon, en panelsamtale, en podkast-episode og en lesesirkel. Podcast-episoden kan være av interesse for Hamsun-lesere. Du kan – etter  at arrangementet er over – finne Mysterier-episoden her: Stream BOBCAST | Listen to Månedens klassiker (spilleliste) playlist online for free on SoundCloud