Gåter for Knut-lesarar

Vekeavisa Dag og Tid har ei morosam og lærerik spalte, “Klok på bok”. Under pseudonymet “Medikus Libri” presenterer avisa kvar fredag lesarane for ei litterær gåte i form av eit tekstsitat med nokre hint attåt. Medikus Libri har gjort det til ein årleg tradisjon å presentere ein “Kviss med Knut” i juleutgåva av avisa. Da er det ikkje eitt enkelt tekstsitat, men ei rekkje spørsmål frå heile forfattarskapen ein får bryne seg på.

Hamsun-Selskapet har fått lov til å dele Hamsun-gåtene denne jula her på nettstaden vår. Vi trur medlemma vil synast det er interessant å sjå gåtene. Ja, kanskje vil nokon til og med ta utfordringa og sende inn forslag til løysning! Fristen er 8. januar, og resten av informasjonen du treng, finst i utklippet under her. Lykke til!


Kommer snart: Hamsun-bok med litterær vri

Knut Michelsen slipper bok på nyåret: Rottefangeren fra Hamarøy

Folkelivsskildreren Jacob Breda Bull (1853-1930) var antakelig den første som parodierte den myteomspunne Knut Hamsun i romanen «Livets triumf» fra 1911, der Hamsun kalles Hans Willum.

Hamsun-kjenneren Knut Michlesen følger tar op tråden fra opp Jacob Breda Bulls Hamsun-parodi Livets triumf ( 1911)

Hamsun-entusiasten Knut Michelsen har i flere år ment at Bulls roman burde få en oppdatert oppfølger som spiller ut Hamsuns lange liv og der høydepunktet er når han begynner å parodiere seg selv. Michelsen lar flere Hamsun-forskere opptre i lett forkledning med sine ultimate tolkninger og forsøk på å sette dikteren på formel. «Men dikteren Hamsun vinner alltid kampen om sitt eget rykte til slutt. De greier ikke avkle livet hans spillets mystikk». For litteratur er noe mer enn containere fylt med ideologi, siterer Michelsen den «nestbeste av alle Hamsun-forskere» før han fortsetter: For Hamsun var nazismen og anti-semittismen bare utenverker i hans litterære univers, utenverker som riktignok fylte ham døgnet rundt da han som gammel ikke greide å dikte lenger. Det som betydde mest i hans liv, bensinen på bålet, var driften mot kunsten, mot rusen, skriverusen, den rette skjelven – og med det pengene som fulgte med suksessen. Men pengene var kun middelet, måleverdien på suksess, det var den amerikanske lærdommen til forfatteren og dikteren Hamsun. Å klatre over andre i kampen for pengene var altså ikke bare ren drift, det var plikt. Og i bunnen lå livsdriften etter anseelse, og det var noe mer enn banal berømmelse. Anseelse – løfte seg opp fra mislykketheten, fattigdom og fortapelse. Den som har kjent lukten av rennesteinen eller fattigdommen, glemmer det aldri. Å tape anseelse, tape ansikt er verre enn den verste død. For vertikalstreberen Hamsun ble det hans skjebne, livskamp. Knut Michelsen røper at boka har en twist til slutt som det bare er å glede seg til.