Forskning

Samekvinne, krigsheltinne, Hamsun-venninne

av

I november 2025 ble boka Anna i Markvatnet – Hamsuns venninne som ble krigshelt lansert og presentert på Hamarøy bibliotek. Den er skrevet av journalist og forfatter Billy Jacobsen fra Svolvær. Under lanseringen var det en samtale med tidligere ordfører Jan-Folke Sandnes, som selv har vært sterkt engasjert i å bevare minnet om den samiske kvinnen som både hjalp flyktninger under krigen og som ble en nær fortrolig av Knut Hamsun. Jacobsen har tidligere fått strålende kritikker for debutboken om visesangeren Jack Berntsen (2019).

Anna Pedersdatter (1883-1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy og levde et liv preget av dramatikk og store historiske skiftninger. Under 2. verdenskrig var hun grenselos og bidro til å føre mange flyktninger over til Sverige. Etter krigen ble Anna og mange andre loser feilaktig beskyldt for landssvik, en urett som først ble rettet opp mange tiår senere. En mindre kjent side ved Annas rikholdige liv er det nære forholdet til Hamsun. Mens hun arbeidet på Kråkmo gård i Hamarøy ble hun en av de få forfatteren slapp inn i sitt innerste rom. Marie Hamsun fikk aldri sette foten i hans skrivestue. Nesten ingen gjorde det. Men Anna var der ofte. Hun fikk til og med lese i manusene hans. Det er nesten ikke til å tro, sa Jacobsen under boklanseringen.  

Jacobsen undrer seg over at biografiene om Hamsun i liten grad har viet dette vennskapet oppmerksomhet. Dette er en underkommunisert historie, som han ikke kunne la være å ta fatt på, uttaler han til Avisa Nordland. Fire år med dokumentasjons-arbeid, arkivdykk og samtaler ligger bak dette bokprosjektet. Billy Jacobsen forteller også til Avisa Nordland at han i starten av prosjektet var spent på om det fantes nok tilgjengelig materiale om Anna til at det kunne bli en bok ut av det. Han roser i denne sammenheng historielagene i Steigen og Hamarøy for bevaring av minnene om henne.

På spørsmål om hvorfor dette nære forholdet mellom Anna og Hamsun oppstod, svarer Jacobsen at han ikke ville spekulere om dette i boka, men at han har tenkt at Anna nok var en morsom dame, og at Hamsun gjennom henne kunne få innblikk i samiske forhold. Det var sikkert en gave for ham med tanke på beskrivelsene han spenner opp i Markens grøde, som han på dette tidspunktet skrev på.  

Boka til Jacobsen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig annerkjennelse av hans arbeid. Dermed skal ut til alle norske bibliotek. Boka er dessuten viktig for å forstå både krigshistorie, fornorskningspolitikken og den raske samfunnsutviklinga i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Hamsuns vei til Gud?

av

Fortvilelsen over datteren Ellinor banet veien for forfatterens religiøse oppvåkning og gudstro, er psykolog Kim Larsens tese i en artikkel i «Tidsskrift for norsk psykologforening 62 (12)».

Kim Larsen siterer i denne artikkelen en del fra brevveksling mellom Hamsun og datteren Elinor (født 1916), som slet med depresjon, alkoholisme og spiseforstyrrelser i store deler av sitt voksne liv. Larsen reflekterer rundt hvordan Hamsun forsøkte med både formaninger og emosjonell støtte for å hjelpe Elinor ut av den fortærende situasjonen, og til sist også med appell om å vende seg til Gud (uten at det hjalp): «Nu har du det ondt, nu er det netop det rette, det eneste Øieblikk du har at gaa til din og min gode og almæktige Fader og Gud i Himlen, gjør det nu, min inderlig kjære Ellinor! » (brev av 20.3.46).

Du kan lese hele Larsens artikkel her: Knut Hamsuns vei til Gud

Etter å ha blitt skilt fra sin tyske ektemann flyttet Elinor tilbake til Nørholm i 1943. Der levde hun tett på sin far. Etter krigen ble Elinor innlagt på psykiatrisk klinikk, og hun ble to ganger lobotomert. Hennes skjebne ble ytterligere tragisk: Hun tilbrakte resten av sin levetid (dvs. over halve livet) på pleiehjem, mest i Danmark, og døde 70 år gammel.

Graven hennes befinner seg på Eide kirkegård ved Grimstad. Takket være midler fra Elinor Hamsuns fond for bevaring av Nørholm har det vært mulig å istandsette bl.a. Hamsuns dikterstue på Nørholm.

Tekstkritisk utgave av Pan er klar

av

Det norske språk- og litteraturselskap har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket publisert en tekstkritisk utgave av Hamsuns Pan nå i november 2025.

En tekstkritisk utgave undersøker hvordan en tekst har forandret seg gjennom ulike utgaver i årenes løp.

Samme selskap gav i 2023 ut en tekstkritisk utgave av Sult. Det fins også en dansk variant av denne type Sult-publikasjon.

Slike tekstkritiske utgaver rommer en skatt av kommentarer og noter som mange Hamsun-lesere vil ha stort utbytte av. I tillegg inneholder akkurat denne Pan-utgaven en velformulert akademisk innledning signert Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad. De gjør bl.a. rede for hvordan romanen ble til før utgivelsen i 1894, om diverse utgivelser siden den gang, litt om verkets komposisjon og tematikk og videre om mottagelsen av Pan og forskningstradisjoner fram til vår egen tid.

For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere , har de lagt til mange ordforklaringer og realkommentarer.

Tusen takk til Boasson og Dingstad!

Den nylig utgitte tekstkritiske Pan – utgaven kan du lese gratis her: [tittelside] | Bokselskap

Tekstkritiske utgaver av Sult fins her: Norsk utgave: Forord | Bokselskap

Dansk utgave ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab: Sult – tekstkritisk utgave av Knut Hamsun (ikke gratis nedlastbar, må kjøpes i fysisk eksemplar, men det er det verdt!)

Hamsundagen under «Sult litteraturfestival» i Grimstad

av

Sult litteraturfestival er det nye navnet på det som tidligere het IbsenHamsun-dagene i Grimstad. I år varte festivalen fra 6. til 9. august.

Hamsun-foredraget 2025 ble holdt av professor Eirik Vassenden, UiB.

Fredag 8. august ga særlig oppmerksomheten til Hamsun:

Først ute var professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen, som holdt Hamsun-foredraget klokka 14. Han tok for seg hvordan Hamsun hadde debattert og tilkjennegitt sterke meninger allerede før gjennombruddet med Sult i 1890, og at det deretter gikk slag i slag gjennom 60 år med konfrontasjoner, krangling, «trefninger» og angrep på anerkjente verdier. Hamsun presenterte et syn på verden som beveget seg mellom «det vareste og det hardeste», poengterte Vassenden.

Deretter beveget han seg inn på lesninger av Hamsun i dagens høyreekstreme miljøer, både utenlands og i Norge. I disse miljøene leses Hamsun (og da fortrinnsvis Markens Grøde) både fordi forfatteren støttet opp om den tyske siden under begge verdenskrigene og i tida i mellom dem, men også fordi det ER noe i Hamsuns tekster som sådan, og særlig i sakprosaen hans, som vi ikke kan underslå at kan appellere til tankegods som omfavnes av mannosfæren ytterst til høyre i det politiske landskapet. Vassenden mente bl.a. at «Hamsun skriver i en hierarkisk ånd» og at det «farlige» hos Hamsun er beundringen for makt og dominans. Han kommenterte også at den nevnte mannosfæren gjerne anser seg selv som bedre til å forstå Hamsun enn andre lesere, og at forfatteren i noen grad oppfattes som en martyr i det miljøet.

Anita Estensen avslutta sin litterære vandring i Hamsuns fotspor foran Hamsun-museet i Storgata.

Straks dette foredraget var over, tok leder for Grimstad bys museer, Anita Estensen, med seg en gjeng som talte et 30-talls personer med på litterær vandring i Hamsuns fotspor i Grimstad sentrum. Etter en sprudlende og interessevekkende innledning ved Apotekergaarden var det to stopp: først ved Ibsen-museet og deretter i Storgata foran det som i dag er et Hamsun-museum. Museet ligger i bygget som tidligere huset Grimstad Sparebank i 1. etg. (der Hamsun var kunde og bl.a. tok opp lån for å kunne kjøpe Nørholm rundt 1917) og som også fungerte som Sands herredsrett i 2. etg., der både Knut og Marie ble stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.

Museet viser en kort film om Hamsuns liv og forfatterskap. Ellers er det nokså sparsomt med innhold foreløpig. I 2. etg. er det satt opp stoler merket med navn og funksjonstitler som illustrerer hvem som satt hvor under erstatningssaken mot Hamsun, som altså ble ført der i desember 1947.

Klokka 18 ble scenen i Apotekergaarden inntatt av den britiskfødte Hamsun- og Ibsen-biograf Robert Ferguson. Det var duket for samtale mellom ham og tidligere leder for IbsenHamsun-dagene, Torolf Kroglund. Tema? Om kunsten å skrive om forfatteres liv. Kroglund er en modig mann, det er tøft å gjennomføre en intervjusamtale – på engelsk – om tre så store litterære emner som Ibsen, Hamsun og biografien som sjanger i løpet av en snau time.

I Enigma: The Life of Knut Hamsun (1987) utforsker Ferguson Hamsuns verker, hans komplekse personlighet og utfordrende politiske preferanser. For den Hamsun-interesserte publikummer var det fint å oppleve at selv kontroversielle og moralske aspekter ble håndtert med både alvor og glimt i øyet av de to på scenen. Ferguson avrundet med bramfritt å erklære at Knausgård er den nye Hamsun i Norge.

Hamsun-(og Ibsen-)biograf Robert Ferguson (t.h.) i en herlig samtale med Torolf Kroglund

For den som hadde tatt turen til Grimstad denne så vel sol- som innholdsrike augustfredagen, var det vel verdt investeringen det var å ta en dag fri fra jobb og reise til sørlandsbyen. Takk til festivalstyret for godt program og vel gjennomført dag!

Godt med besøkende i Apotekergaarden da biograf Ferguson var scenens hovedperson.

Om å lese Markens Grøde i kontekst

av

Morgenbladet 16. mai 2025 formidler et bokessay av professor Lisbeth Wærp ved Universitetet i Tromsø. Hun tar for seg Markens Grøde og diskuterer romansitater som hyppig trekkes fram som rasistiske omtaler av samer. Wærp ser faren for at krefter på ytre høyre kan misbruke sitatene, særlig når de står løsrevet fra kontekst. Lest i kontekst kan de imidlertid forstås som klart mer moderate og åpne for ulike tolkninger. Men, skriver Wærp, de samme romanpassasjene kan også «appellere til ideologikritiske, for ikke å si Hamsun-kritiske, lesere og forskere […] også de kan misbruke slike tekstpassasjer gjennom å redusere og entydiggjøre både passasjene og tekstene de hører hjemme i, til karikaturer av det de er.»

Les hele essayet her, eller forstørr teksten i faksimilen (gjengitt med tillatelse fra Lisbeth Wærp).

Hamsun-tematikk i Morgenbladet

av

Professor Eirik Vassenden ved Universitetet i Bergen er Hamsun-kjenner. I ukeavisa Morgenbladet nr. 10/2025 hadde han på trykk en fem siders kronikk om lesing av Hamsun i ytre-høyre-sfæren, en sfære som bl.a. omfavner mye av ideologien til USAs president Trump. Vassenden frykter at analyser av Knut Hamsuns skjønnlitteratur kan misbrukes dersom den som analyserer ikke samtidig eksplisitt uttrykker kritikk av Hamsuns politiske syn i og/eller utenfor fiksjonen. Ytre høyre har nemlig ifølge professoren bl.a. en strategi der de «legitimerer» sine ekstreme ideologiske lesninger av Hamsun ved å plukke der det passer dem fra mer mainstram-forskning. Ifølge Vassenden må man derfor fra nå av unngå «rene estetiske» analyser av verkene.

Lenke til hele Vassendens kronikk (krever abonnement) finner du her. Morgenbladets kulturjournalist Arne Borge fulgte opp Vassendens redegjørelse i samme nummer med en nokså likelydende kommentar (lenke her).

Uka etter, altså i Morgenbladet nr.11 2025, presenterte ukeavisa reaksjoner på kronikken til Vassenden. Avisa hadde sendt de to samme spørsmålene til fem Hamsun-kjennere. En av disse mottakerne av spørsmål var Hamsun-Selskapet ved leder Hege Faust. De andre var professor Hennig H. Wærp (Universitetet i Tromsø), forfatter Karl Ove Knausgård , den relativt nyslåtte dr.philos (på Hamsun) Birgitte F. Moe og Hamsunsenteret på Hamarøy ved forskningsleder Alvhild Dvergsdal. Grunnet opphavsrettigheter kan ikke alle svarene gjengis her. Knausgård omtalte formuleringen av spørsmålene fra Morgenbladet som om de var «spørsmål fra Bakvendtland». Han var heller ikke enig med Vasssenden. Det var heller ikke Wærp i særlig grad. De to siste var mer enige med problemstillingene som ble presentert i nr. 10.

Det vi KAN gjøre her på hjemmesiden vår, er å presentere – i sin helhet – det innspillet som Hamsun-Selskapet selv bidro med som svar på spørsmålene . Lenke til Morgenbladet nr. 11 med reaksjonene finnes for øvrig her.

De to spørsmålene fra Morgenbladets redaksjon lød:

  1. Den radikale høyresiden med Trump i spissen opplever for tiden massiv fremgang. Hvordan påvirker det forståelsen av Hamsuns forfatterskap og hans «litterære dobbeltkommunikasjon»?
  2. Lar Hamsuns politiske synspunkter seg lenger skille fra forfatterskapet, om de noensinne har gjort det? 

Hamsun-Selskapets svar:
1.
All ære til Vassenden for redegjørelsen om dyrkinga av Hamsun i det høyreradikale
landskapet. Nye ideologiske tolkninger fra ytre høyre som venstre er selvsagt
interessante å lese: Hva påstår de og hva er argumentene? Etter krigen har det
knapt vært mulig å lese Hamsun uten naziskyggen over seg, så der Vassenden
skriver at «fortryllelsen må brytes», blir han uklar. Men: Framgangen til ytre høyre-
mannosfæren må utvilsomt få nye konsekvenser for forståelsen av forfatterskapet. Vi
må tilegne oss mer kunnskap om neofascistene og lese både dem og Hamsun med
mer skjerpa blikk. I artikkelen trekkes en parallell mellom Hamsuns litterære
dobbeltkommunikasjon (flerstemmighet, selvmotsigelser, ironi, paradokser) – og
nettets mem-dobbeltkommunikasjon i den nevnte mannosfæren. Mem brukes
primært for å trolle (provosere og manipulere) folk man er uenig med på en ironisk
eller ondsinna måte, eller til å spre innforståtte synspunkter innvidde imellom.
Parallelliseringen virker derfor søkt og tabloid for meg. Flerstemmighet er et
kvalitetstegn ved skjønnlitteratur. Bergens tidende hadde i 1978 et poeng da de skrev
at Hamsun i sin litteratur overvant sin verste fiende, Hamsun. Et hamsunsk grep å
merke seg er imidlertid hans alltid dypt menneskelige fortellerinstans: subjektiv,
disharmonisk, mannlig, hvit, fordomsfull. Og ikke sjelden toppes utsagn med en
humoristisk tone. Er det det Vassenden tolker som kommunikasjonstrolling? Ingen
tanke var for øvrig fjernere for Hamsun enn å formidle balanserte demokratiske
holdningskampanjer i romanform.


2.  Professsor Erik Bjerck Hagen skrev i Morgenbladet at han tilhører dem som
er «målløse over Hamsuns litterære kvaliteter», men ikke forsøker å bortforklare
politikken i romanene. Stein Mehren sa: Vi måtte dømme Hamsun, men selv ikke
Hamsun kan ødelegge det beste i sine verker. Jeg er så enig med dem. Vassenden
frykter at «ren» estetisk analyse (hans ord) som ikke formidler kritikk av verkets moral fort kan bli mat for koko-høyre. Men skal frykt for slikt misbruk sette deler av
litteraturfagets egenart til side? Det er mangler i den estetiske lesninga, for
eksempel finnes ingen sammenhengende stilstudie av Hamsuns bøker fra 1913 og
utover. Og så er det mye med Hamsun som er mer interessant enn
nazisten: Hvilken litterær hendelse var mest betydningsfull av å skrive en bok
som Sult og nekrologen over Hitler? Han som skrev Sult og nekrologen er den
samme. Men forfatterskapet i alle tiårene imellom er enestående, nyskapende og
sammensatt. Er det ikke da akademisk fallitt å studere det som ideologi framfor alt?

Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

av

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.

Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august

  • 10-11: Frokostforedrag: «Tok Hamsun i bruk nazi-retorikk i de politiske artiklene 1933 – 45?»ved Alvhild Dvergsdal, forskningsleder på Hamsunsenteret. 5. etg.
  • 1200-1245: Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om
    Hamsun, kvener og livet . Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Filmpremiere: “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk
    dokumentar. Introduksjon og samtale. Æventyrsalen.
  • 1415.1500: Foredrag ved Ronald Rusaanæs: «Hamsun og juristene». Æventyrsalen.
  • 1500-1530: Oppfølgngssamtale om Hamsun og jus med styreleder i
    Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Æventyrsalen.
  • 1600-1645: Boksamtale med forfatter og festivalsjef Ingvild Solstad-Nøis
    og festivalsjef Anita Overelv. Æventyrsalen.
  • 1700: Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • 1730: Minnestund for Even Arntzen, Skogheim
  • 17-1900: Vernissasje med presentasjon av årets festivalkunstner med maler og skuespiller Jonathan Chedeville inkl. samtale mellom kunstneren og Martin Losvik, festivaldesigner. Kafe SULT. 
  • 1900-2100: Bok-bingo og Pøbb. Æventyrsalen.
  • 2100-2400: Mingling & dansing med DJ Saunasatan. Æventyrsalen.
Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskrivin

Fredag 9. august

  • 10-11: Frokostforedrag: Frode Boasson om Sult. 5. etg.
  • 1200-1245: «Velkommen til Losvik kommune» ved Martin Losvik. Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Hamsun-Selskapet presenterer: Foredrag ved Knut Michelsen: «Hamsuns drama & livets spill 1895-1906 – Veien til seg selv. Om kvalitets-endring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med
    dramaskriving». Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet.
  • 1415-1515: Forsmak på teaterforestillinga «Marie Min» og samtale med Sara B. Olsen og Thomas Espedal. Samtaleleder: Alvhild Dvergsdal. Æventyrsalen.
  • 1530-1630: Panelsamtale med Olsen og Boasson om Hamsun og dramaet. Samtaleleder: Dr.phil. Ingri Løkholm
    Ramberg. Æventyrsalen.
  • 1900-2000: «Tallboy Live». Therese Bakkevoll leser utdrag fra romanen «Tallboy» til live-musikk og sang fra Aggie Frost. Æventyrsalen.
  • 2000-2200: Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre
    som ønsker å komme på Skogheim. Underholdning, quiz, hyggelig samvær. Enkel servering. Bokbodsalg mm.
  • 2100-0200: Festivalpubb på Camp Hamarøy.
Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser

Lørdag 10. august:

  • 1230-1315: Bokprat med forfatter Tomas Espedal, ledet av Bendik Osland Kalsnes. Æventyrsalen.
  • 1330- 1430: Hamsun-selskapet presenterer: Foredrag ved bokhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlinga og dikterstua på Nørholm». Innledning ved nestleder i Hamsun-Selskapet,Truls Nilsen. Æventyrsalen.
  • 1445-1530  Boksamtale med forfatter Ivo de Figueiredo om hans biografi om Munch. Samtaleleder er Bjørn Wiik, Tranøy Galleri. 5 etg.
  • 1600-1730: Matprat og boksamtale om identitet, nordnorsk og Hamsun med forfatter av «Hamsunkokeboka, Inge Fagerbakk. Samtaleleder: Sissel Holtet. Litt smaksprøver underveis. NB! Forhåndspåmelding, også for dem med festivalpass (send sms merket «mat&prat» til 48189490). Sted: Festivalbibloteket.
  • 2000-2130: Urframføring ved Ensemble Ylajali m/band. Hamsun-inspirerte tekster av Tonje Undstad. Æventyrsalen.
  • 2100-0100: Tårnfest! På tre ulike plan på Hamsunsenteret.

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.

Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!

Tok doktorgraden på Hamsuns siste bok

av

Birgitte Furberg Moe disputerte  sankthansaften 2023 :  «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)».

Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?

Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»

Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)