I en serie kalt «Fra Ibsen til Knausgård» har førsteamanuensis i littearturvitenskap Even Arntzen skrevet bindet om Hamsun. Boka lanseres under «Den 7. internasjonale Hamsun-konferansen, UiT», som starter onsdag 18. september 2019. Tittelen Hamsuns verden. Opprør, skapelse og sirkulasjon gir oss en viss retning på hva som utdypes og diskuteres her. Even Arntzen er, mellom mye annet, også tidligere leder av Hamsun-Selskapet, og trofaste medlemmer har fått oppleve mange engasjerende foredrag på seminarene våre og ikke minst lest artiklene hans i skriftserien.
Hamsuns private bibliotek, som han oppbevarte i den lille hvite dikterstua si på Nørholm, ble for ca. tre år siden redda ut derfra for å forhindre at den led muggsoppdøden. Men hva skjer med boksamlinga nå? Den skal vel tilbake i hyllene i dikterstua? Hør mer om dette her i et opptak fra Nrk P2s nyhetssending kl 06.30 22/8-2019.
For den Hamsun-interesserte var det godbit etter godbit i årets program for IbsenHamsun-dagene i Grimstad. Allerede åpningskvelden benka publikum seg i Reimannsgården for å oppleve høytlesing fra Victoria. Kristine Nordbergs gripende formidling ble ekstra stemningsfull fordi tilhørerne samtidig kunne la øynene hvile på Elisabeth Werps kunstneriske fortolkninger av samme verk.
Både torsdag og søndag var det utflukt til den nyrestaurerte dikterstua på Hamsuns herregård Nørholm, der han bodde fra 1918 til sin død i 1952. Det var svært begrensa med plasser på utflukten, og billettene til dette arrangementet ble revet vekk straks begivenheten ble kunngjort i juni. Gården Nørholm er i privat eie, og det er Hamsuns oldebarn Ole-Andreas som i dag driver bruket. Familien tillater at Grimstad Museum kan ha noen svært begrensede visninger av dikterstua. «Huset mitt», som Hamsun kalte den lille hvite bygninga, er egentlig en av to tidligere husmannsstuer som lå under Nørholm. Hamsun fikk flytta stua ned til baksida av det gedigne våningshuset for slik å kunne ha et sted å skrive relativt uforstyrra i tillegg oppbevare flesteparten av bøkene sine. Dikterstua har i årevis holdt på å råtne på rot, men takket være midler fra fylkeskommunnen i Aust-Agder, Kulturdepartementet og andre, er det nå gjennomført reparasjoner av gulv, vegger og tak. Videre har det blitt installert brannsikring. Bøkene som befant seg i dette Hamsuns private bibliotek (ca 6200 titler), er foreløpig til konservering, men det trengs mer økonomiske midler før de kan tilbakeføres til hyllene i dikterstua.
Museumssjefen i Grimstad, Anita Estensen, var leder på den mildt sagt eksklusive visitten, og gav også de heldige deltakerne en halvtimes forelesning om Hamsun og «huset». Hun tillot gjestene å sette seg ved Hamsuns skrivebord og se ut på den samme utsikten som han hadde mens han strevde med å få sortert lappene sine og stokka ordene slik at de sa det han ville ha dem til . Bildene forteller mer.
Nyoppussa dikterstue
Ved Grimstad havn ligger seilskuta «Solrik». Torsdag i festivaluka ble den scene for «Hamsuns poesi om kjærlighet», en opplesning akkopagnert av lutt, ved skuespiller Inger-Helen Kilsti og musiker Espen Sørensen. I steikende augustvarme satt tilhørerne på bryggekanten og hørte en rekke Hamsun-dikt bli framført med innlevelse og vemod. Seansen varte en times tid. En bokstavelig talt solrik opplevelse som varma på alle måter.
Fredagens hamsunske innslag var byvandring i Grimstad sentrum. Igjen var det museumsleder Estensen som leda an. Denne gangen måtte Hamsun dele på oppmerksomheten med Ibsen og spora etter ham i sørlandsbyen. På torget midt i Storgata henger den røde lille postkassa Hamsun brukte til å poste et «ulovlig» brevkort hjem til Nørholm for å be om nye sko mens han satt i arrest på sykehjemmet i Grimstad i 1945. Historien er utførlig skildra i Paa gjengrodde stier. Mer interessant er imidlertid en bygning et stykke lenger opp i samme gate. Bygget har inntil nylig huset bybiblioteket, men før det var dette både Grimstad sparebank (i 1. etg, der Hamsun fikk boliglån slik at han i sin tid kunne kjøpe Nørholm) og herredsretten (i 2. etg), som etter krigen idømte Hamsun erstatninsansvar og en stor bot, da man mente det påvist at dikteren var medlem av NS. I dag er bygget helt tomt, og det er er et ønske fra Grimstad museums side å gjøre det om til et Hamsun-museum (et Ibsen-museum finnes allerede). Som alltid når det gjelder minnesmerker knytta til Hamsun, er saken kontroversiell for kommunens politikere og innbyggere. Grimstad har så langt døpt plassen utenfor bygninga for Knut Hamsuns plass, og en Hamsun-byste laget av Nina Sundbye står også der. De vel 60 som deltok på byvandringa fikk komme inn i bygget, og det er fortsatt mulig å se spor etter herredsretten i dekoren på veggene 2. etg, selv om det nå er svært mange år siden retten holdt hus her (se bilder).
Avslutningsvis: For dem som ennå ikke har kjent sin besøkelsestid og deltatt i Grimstad under festivaldagene i begynnelsen av august hvert år, så kommer det nye muligheter. Her på Hamsun-Selskapets hjemmeside er det bare referert fra årets Hamsun-relevante begivenheter, men det totale festivalprogrammet var som alltid variert , tettpakka, oppdatert på det siste innafor kulturfeltet og ikke minst med noe for enhver smak. Takk til IbsenHamsun-dagens styre og alle de andre som bidro til en fabelatig gjennomføring av årets festival.
Dersom du er Hamsun-interessert og samtidig skulle befinne deg i Kristiansund, kan du være kulTURell og gå «Hamsun-løypa» gjennom byen.
Hva gjorde Hamsun i Kristiansund – og hva kan du gjøre?
Høsten 1891 var Hamsun på sin berømte og beryktede foredragsreise om psykologisk litteratur langs norskekysten. Etter å ha vært i Trondheim, dro han til Kristiansund, der han gikk i land for vinteren. Han var da igang med Mysterier, og trengte skrivero til å fullføre romanen. Gjennom vintermånedene knytta han kontakt med flere familier, og biografiene forteller at han både hadde et kjærlighetsforhold til Lulli (Julie A. Lous) og ble forfulgt og oppsøkt av en sjalu Anna Munch (les mer om dette i romanen Hennes løgnaktige ytre, av Selma L. Aarø). «Mysterieløypa» gjennom Kristiansund har tatt utgangspunkt i disse tre personene, og har mange lærerike og morsomme stoppunkter med lokale vinklinger på fakta og romanutdrag. Slik lærer man både om byens historie og Hamsuns liv og virke. Ved å lese seg litt opp på informasjonen om de enkelte stoppene i forkant,øker utbyttet av turen betraktelig. Fotturen er markert som grønn rute: lett, men er ikke egna for rullestolbrukere. Du kan lese mer her. Ha en fin tur!