Filmatiseringer av Hamsun og Ibsen er tema når to nestorer inne film og litteratur, Jan Erik Holst og Robert Ferguson, inviterer til kurs 6. -8. februar 2023.
Tidligere direktør for Norsk filminstitutt, Jan Erik Holst, har fått med seg dramatiker og dobbelt Hamsun-og Ibsen-biograf Robert Ferguson på å holde dette kurset i langfilm og dokumentar.
Av Ibsens verker er det laget over 30 filmatiseringer og av Hamsun over 15. Hvordan har forvandlingen fra romanunivers til lerret gått? Og yter dokumentarfilmer om disse kunstneressene dem rettferdighet?
Påmelding og mer detaljer om arrangementet her: https://www.nestorkurs.com/ibsen-og-hamsun
For 4300 kr får man kurs, overnatting og alle måltider. Kurset avholdes i Melsomvik, Vestfold. Se mer informasjon i arrangementskalenderen på høyre side.
For eitt år sidan delte vi på denne nettstaden «Klok på bok»-spalta til vekeavisa Dag og Tid. Kvifor? Jo, julenummeret av avisa har alltid gåter med Hamsun-tema. Det er framleis den hemmelege “Medikus Libri” som lagar gåtene. Da vi delte «Klok på bok» på tampen av 2021, var det ca. 150 stykk som var inne og studerte spørsmåla på nettstaden vår. Altså fatta såpass mange interesse at vi prøver i år igjen!
Tar du utfordringa og sender inn svar? Fristen er 6. januar. Kva du må finne ut av og kvar du sender inn svaret, finn du sist i utklippet/biletet under her.
Niels Christian Geelmuyden har begått boka Når de døde våkner.Fra Eidsvoll til Villa Villekulla – 18 portrettintervjuer med personene som har formet oss. Fellesnevneren i disse fiktive intervjuene er spørsmålet om galskap. De som svarer, er ei rekke nordiske kulturpersonligheter, og denne måten å møte forfattere og malere på, er underholdende og lærerik og maner til ettertanke. Selv om spørsmålene er dikta opp, er svarene faktuelle.
Geelmuyden har skrevet i mange sjangre oppigjennom, blant annet biografisjangeren. Han kan derfor kunsten å vekke leserens interesse. Et vellykka grep i den nye boka er at han møter kunstnerne mens de står i krevende situasjoner, et annet grep er å la dem avsløre noen av sine «hemmeligheter». Hamsun intervjues noen år etter at Sult utkom, og da er han noe bitter på mottakelsen han har fått i hjemlandet. Kunstnerne som «våkner» er, som vi forstår av tittelen, alle døde nå. Verket til Geelmuyden bindes ellers sammen av historiske linjer gjennom 1800- og 1900-tallet, og også det er et velfungerende grep. Boka er utgitt på Gyldendal. Kanskje ei bok å legge under juletreet – til glede for en selv eller noen andre?
Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.
Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.
« I institusjonens vold ?«
Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.
I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært «Hamsun-fri sone» av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.
Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, «og det skal vi fortsette med». Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.
Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)
Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: «I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.» Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra «det skråsikre svart-hvite verdensbildet» som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og «bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute». Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)
Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt «sløret forsett»: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?
Faksimile 29.9.22 fra Juristen.no
Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var «af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.»
Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om «sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil»: Det skjer noe overilt, og det beskrives fra «lovbryterens » synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: «Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.» Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare «sløret forsett», kan Hamsun hjelpe.
Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk». Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.
Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.
I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).
Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.
Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke norsk på.
Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem, stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.
Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.
Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.
En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».
Så var Hamsundagene på Hamarøy over for 2022. Et av årets høydepunkter var møtet med festivalkunstner Regine Hamsun. Bildene hennes er store av format og kledde godt å bli utstilt på veggene i den røffe steinkjelleren til låven på barndomshjemmet i Hamsund.
Årets festivalkunstner Regine Hamsun (t.h.) , her sammen med forfatteren Mikael Niemi på tunet ved Hamsuns barndomshjem på Hamarøy.
Hamsunsenterets leder, Solveig Hirsch, hadde på åpningsdagen en samtale med Regine Hamsun, som altså er Knut Hamsuns yngste barnebarn. Etternavnet forplikter, fortalte maleren, og la til at å lese Hamsun var en del av «utdannelsen» hennes. I tillegg har hun selvsagt alltid måttet forholde seg til at begge foreldrene hennes også var bildende kunstnere. Da hører det med å kjenne på angsten for ikke å få det til: «men det har vært en fruktbar kamp fylt med kjærlighet».
Om bildene til festivalutstillinga sa Regine Hamsun at de uttrykker en viss kamp: å skape kunst er en farlig øvelse, men samtidig uttrykker bildene stemmer fra livsfasen hun nå er i (50 +), der man blir modigere, mer utprøvende. Arbeidene ville hun selv karakterisere som en blanding av figurative og abstrakte: » menneskets saftige natur i farger, form, rytmer, ytre og indre liv ispedd distanse, selvironi, humor, frustrasjon og lengsel». Stemmene i bildene er varme, indre skrik, og «ja, de uttrykker en sult», avsluttet Regine Hamsun med glimt i øyet. Årets festivalplakat (ses i oppslaget under dette) viser nettopp bildet «Stemmen». Til stor overraskelse for de frammøtte kunne ordfører Brit Kristoffersen i Hamarøy fortelle at kommunen har kjøpt inn nettopp dette bildet og forærer det til Hamsunsenteret i anledning Hamsundagenes 40-årsjubileum i år.
Festivalåpningen falt sammen med datoen for Hamsuns fødselsdag , 4. august. Tidligere var det en tradisjon med taler og kransenedleggelse ved Hamsun-bysten i Hamsund. De siste årene har festivalen valgt å ikke ha dette på programmet. Hamsun-Selskapets avtroppende nestleder Randi Eilertsen tok derfor bokstavelig talt saken i egne hender og flettet en nydelig krans som ble lagt ved bysten. Gratulerer med dagen til Knut!
Ellers var det nok – iallfall for de litteraturinteressertes del – den svenske forfatteren Mikael Niemi som ble det andre kulturelle høydepunktet. I en fullstappet Æventyrsal ved Hamsunsenteret ble Niemi bokbadet 4. august om sin siste roman, Koke bjørn. Niemi imponerte ikke bare med sine litterære refleksjoner, han viste seg også å være et formidlertalent av de sjeldne. Publikumsreaksjonene underveis vekslet mellom åndenød, gapskratt og trampeklapp. Det samme gjentok seg da Niemi dagen etter skulle anbefale bøker: Han serverte fine boktips og underholdende anekdoter på løpende bånd.
Tidligere leder av Hamsunsenteret, Arne Andre Solvang, bokbader Mikael Niemi i Æventyrsalen.
Signering av bøker hører med på festival.
Hamsun-Selskapets årsmøte ble avviklet i løpet av Hamsundagene. Det var ikke meldt inn noen speislelle saker til møtet. Den vedtektsbestemte agendaen ble fulgt. Om punktet «valg» er følgende å berette: Nestleder de siste årene, Randi Eilertsen fra Narvik, hadde meddelt valgkomiteen at hun ønsket å tre ut av styret. Valgkomiteen foreslo som ny nestleder Truls Nilsen fra Senja. I tillegg ønsket 3.vara Erik Gjestvang fra Vinje å trekke seg etter 14 års tjeneste, og han erstattes av Knut Michelsen, Ås. Nilsen og Michelsen ble valgt inn enstemmig.
Hamsun-Selskapet arrangerte også et sosialt treff på Skogheim kvelden den 5. august. Her møttes styret, kjente og kjære medlemmer fra hele landet, Hamsun-familien, senterledelsen og folk fra kommunen. På programmet stod underholdning, Hamsun-prat, mimring og mingling. Kvelden ble svært hyggelig!
Rørende musikkinnslag fra unge Hamarøy-musikere på Selskapets sosiale treff på Skogheim
Også Knut Hamsun selv (Tor Walle) tok ordet på Skogheim fredagskvelden:)
Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.
Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy
Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4. og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre inviterte kl.20 den 5.august.
Den tradisjonelle åpningsseansen til Hamsundagene skjer som alltid ved barndomshjemmet i Hamsund. I år faller den på dikterens fødselsdag, ons. 4. aug. kl. 10 (buss fra Hamsunsenteret 9.20/Oppeid 9.30 for dem som trenger transport). Det store markedet på Tranøy tar plass fredag 5. aug. Man oppfordrer folk til å sjekke yr.no for eventuell fare for regn.
Mikael Niemi vil snakke om sin siste roman, Koke bjørn (foto: Peter Knutson)
Hamsunsenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art i løpet av festivalen. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet i Hamsund, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Det blir også mye musikk og debatt. I og med at det er de «skeives» år i år, vil skeiv tematikk være en del av festivalen. Noen programposter er spesielt rettet mot barn og ungdom, så her er det lett å engasjere hele familien.
Hamsunsentret står for designet av årets festivalplakat. Bildet «Stemmen» er malt av festivalkunstner for 2022, Regine Hamsun.
Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.
Fullt program for Hamsundagene 2022 finner du også her.
