Verk Produksjoner satte i samarbeid med Trøndelag teater opp en burlesk og poetisk versjon av Hamsuns roman Markens Grøde høsten 2022. Nå settes stykket også opp i Oslo i forbindelse med festivalen Hedda-dagene 13.-14. juni 2023.
Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret samarbeider om et nettarrangement i slutten av april 2023 der teatersjefen på Trøndelag teater, Elisabeth Hansen, foredrar og deltar i en samtale om akkurat denne forestillingen. Oppsetningen av Hamsuns roman reiste nemlig en rekke etiske dilemmaer og skapte mye debatt.
Se mer informasjon om selve teaterstykket og om bilettsalg i arrangementskalenderen (høyre side). Medvirkende Madalena Sousa Helly- Hansen, Håkon Mathias Vassvik, Marianne Meløy, Isak Holmen Sørensen, Marina Popović. Regi Fredrik Hannestad.
Ole-Andreas Sæbø Jensen både lager spørsmålene og står for gjennomføringen av et hyggelig nettarrangement med quiz. Søndag 5/3 kl. 20 er alle interesserte hjertelig velkommen til å delta. Det blir 15-20 spørsmål, og de vil i hovedsak dreie seg rundt August-trilogien, Markens Grøde og Sult. Lenke til teams-arrangementet er her:
De av Hamsun-Selskapets medlemmer som står registrert med mail-adresse, vil også få en e-post med påminnelse og lenke til arrangementet. Premien er – foruten heder og ære – en Hamsun-Selskap-kopp: pen å se på, god å drikke av. Bildet viser forsiden, på baksiden er det et Hamsun-portrett.
Opphavsretten gir kunstnere og andre retten til sine egne verk så lenge de lever og videre i 70 år etter opphavspersonens død. Først da oppheves opphavsretten. Knut Hamsun døde i 1952. Det betyr at det fra 2023 for første gang er mulig å kopiere, framføre og videreutvikle alle hans verker uten tillatelse.
Filmatiseringer av Hamsun og Ibsen er tema når to nestorer inne film og litteratur, Jan Erik Holst og Robert Ferguson, inviterer til kurs 6. -8. februar 2023.
Tidligere direktør for Norsk filminstitutt, Jan Erik Holst, har fått med seg dramatiker og dobbelt Hamsun-og Ibsen-biograf Robert Ferguson på å holde dette kurset i langfilm og dokumentar.
Av Ibsens verker er det laget over 30 filmatiseringer og av Hamsun over 15. Hvordan har forvandlingen fra romanunivers til lerret gått? Og yter dokumentarfilmer om disse kunstneressene dem rettferdighet?
Påmelding og mer detaljer om arrangementet her: https://www.nestorkurs.com/ibsen-og-hamsun
For 4300 kr får man kurs, overnatting og alle måltider. Kurset avholdes i Melsomvik, Vestfold. Se mer informasjon i arrangementskalenderen på høyre side.
For eitt år sidan delte vi på denne nettstaden «Klok på bok»-spalta til vekeavisa Dag og Tid. Kvifor? Jo, julenummeret av avisa har alltid gåter med Hamsun-tema. Det er framleis den hemmelege “Medikus Libri” som lagar gåtene. Da vi delte «Klok på bok» på tampen av 2021, var det ca. 150 stykk som var inne og studerte spørsmåla på nettstaden vår. Altså fatta såpass mange interesse at vi prøver i år igjen!
Tar du utfordringa og sender inn svar? Fristen er 6. januar. Kva du må finne ut av og kvar du sender inn svaret, finn du sist i utklippet/biletet under her.
Niels Christian Geelmuyden har begått boka Når de døde våkner.Fra Eidsvoll til Villa Villekulla – 18 portrettintervjuer med personene som har formet oss. Fellesnevneren i disse fiktive intervjuene er spørsmålet om galskap. De som svarer, er ei rekke nordiske kulturpersonligheter, og denne måten å møte forfattere og malere på, er underholdende og lærerik og maner til ettertanke. Selv om spørsmålene er dikta opp, er svarene faktuelle.
Geelmuyden har skrevet i mange sjangre oppigjennom, blant annet biografisjangeren. Han kan derfor kunsten å vekke leserens interesse. Et vellykka grep i den nye boka er at han møter kunstnerne mens de står i krevende situasjoner, et annet grep er å la dem avsløre noen av sine «hemmeligheter». Hamsun intervjues noen år etter at Sult utkom, og da er han noe bitter på mottakelsen han har fått i hjemlandet. Kunstnerne som «våkner» er, som vi forstår av tittelen, alle døde nå. Verket til Geelmuyden bindes ellers sammen av historiske linjer gjennom 1800- og 1900-tallet, og også det er et velfungerende grep. Boka er utgitt på Gyldendal. Kanskje ei bok å legge under juletreet – til glede for en selv eller noen andre?
Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.
Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.
« I institusjonens vold ?«
Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.
I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært «Hamsun-fri sone» av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.
Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, «og det skal vi fortsette med». Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.
Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)
Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: «I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.» Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra «det skråsikre svart-hvite verdensbildet» som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og «bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute». Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)
Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt «sløret forsett»: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?
Faksimile 29.9.22 fra Juristen.no
Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var «af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.»
Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om «sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil»: Det skjer noe overilt, og det beskrives fra «lovbryterens » synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: «Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.» Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare «sløret forsett», kan Hamsun hjelpe.
Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk». Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.
Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.
I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).
Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.
Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke norsk på.
Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem, stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.
Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.
Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.
En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».
