Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt «sløret forsett»: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?
Faksimile 29.9.22 fra Juristen.no
Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var «af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.»
Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om «sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil»: Det skjer noe overilt, og det beskrives fra «lovbryterens » synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: «Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.» Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare «sløret forsett», kan Hamsun hjelpe.
Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk». Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.
Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.
I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).
Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.
Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke norsk på.
Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem, stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.
Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.
Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.
En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».
Så var Hamsundagene på Hamarøy over for 2022. Et av årets høydepunkter var møtet med festivalkunstner Regine Hamsun. Bildene hennes er store av format og kledde godt å bli utstilt på veggene i den røffe steinkjelleren til låven på barndomshjemmet i Hamsund.
Årets festivalkunstner Regine Hamsun (t.h.) , her sammen med forfatteren Mikael Niemi på tunet ved Hamsuns barndomshjem på Hamarøy.
Hamsunsenterets leder, Solveig Hirsch, hadde på åpningsdagen en samtale med Regine Hamsun, som altså er Knut Hamsuns yngste barnebarn. Etternavnet forplikter, fortalte maleren, og la til at å lese Hamsun var en del av «utdannelsen» hennes. I tillegg har hun selvsagt alltid måttet forholde seg til at begge foreldrene hennes også var bildende kunstnere. Da hører det med å kjenne på angsten for ikke å få det til: «men det har vært en fruktbar kamp fylt med kjærlighet».
Om bildene til festivalutstillinga sa Regine Hamsun at de uttrykker en viss kamp: å skape kunst er en farlig øvelse, men samtidig uttrykker bildene stemmer fra livsfasen hun nå er i (50 +), der man blir modigere, mer utprøvende. Arbeidene ville hun selv karakterisere som en blanding av figurative og abstrakte: » menneskets saftige natur i farger, form, rytmer, ytre og indre liv ispedd distanse, selvironi, humor, frustrasjon og lengsel». Stemmene i bildene er varme, indre skrik, og «ja, de uttrykker en sult», avsluttet Regine Hamsun med glimt i øyet. Årets festivalplakat (ses i oppslaget under dette) viser nettopp bildet «Stemmen». Til stor overraskelse for de frammøtte kunne ordfører Brit Kristoffersen i Hamarøy fortelle at kommunen har kjøpt inn nettopp dette bildet og forærer det til Hamsunsenteret i anledning Hamsundagenes 40-årsjubileum i år.
Festivalåpningen falt sammen med datoen for Hamsuns fødselsdag , 4. august. Tidligere var det en tradisjon med taler og kransenedleggelse ved Hamsun-bysten i Hamsund. De siste årene har festivalen valgt å ikke ha dette på programmet. Hamsun-Selskapets avtroppende nestleder Randi Eilertsen tok derfor bokstavelig talt saken i egne hender og flettet en nydelig krans som ble lagt ved bysten. Gratulerer med dagen til Knut!
Ellers var det nok – iallfall for de litteraturinteressertes del – den svenske forfatteren Mikael Niemi som ble det andre kulturelle høydepunktet. I en fullstappet Æventyrsal ved Hamsunsenteret ble Niemi bokbadet 4. august om sin siste roman, Koke bjørn. Niemi imponerte ikke bare med sine litterære refleksjoner, han viste seg også å være et formidlertalent av de sjeldne. Publikumsreaksjonene underveis vekslet mellom åndenød, gapskratt og trampeklapp. Det samme gjentok seg da Niemi dagen etter skulle anbefale bøker: Han serverte fine boktips og underholdende anekdoter på løpende bånd.
Tidligere leder av Hamsunsenteret, Arne Andre Solvang, bokbader Mikael Niemi i Æventyrsalen.
Signering av bøker hører med på festival.
Hamsun-Selskapets årsmøte ble avviklet i løpet av Hamsundagene. Det var ikke meldt inn noen speislelle saker til møtet. Den vedtektsbestemte agendaen ble fulgt. Om punktet «valg» er følgende å berette: Nestleder de siste årene, Randi Eilertsen fra Narvik, hadde meddelt valgkomiteen at hun ønsket å tre ut av styret. Valgkomiteen foreslo som ny nestleder Truls Nilsen fra Senja. I tillegg ønsket 3.vara Erik Gjestvang fra Vinje å trekke seg etter 14 års tjeneste, og han erstattes av Knut Michelsen, Ås. Nilsen og Michelsen ble valgt inn enstemmig.
Hamsun-Selskapet arrangerte også et sosialt treff på Skogheim kvelden den 5. august. Her møttes styret, kjente og kjære medlemmer fra hele landet, Hamsun-familien, senterledelsen og folk fra kommunen. På programmet stod underholdning, Hamsun-prat, mimring og mingling. Kvelden ble svært hyggelig!
Rørende musikkinnslag fra unge Hamarøy-musikere på Selskapets sosiale treff på Skogheim
Også Knut Hamsun selv (Tor Walle) tok ordet på Skogheim fredagskvelden:)
Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.
Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy
Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4. og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre inviterte kl.20 den 5.august.
Den tradisjonelle åpningsseansen til Hamsundagene skjer som alltid ved barndomshjemmet i Hamsund. I år faller den på dikterens fødselsdag, ons. 4. aug. kl. 10 (buss fra Hamsunsenteret 9.20/Oppeid 9.30 for dem som trenger transport). Det store markedet på Tranøy tar plass fredag 5. aug. Man oppfordrer folk til å sjekke yr.no for eventuell fare for regn.
Mikael Niemi vil snakke om sin siste roman, Koke bjørn (foto: Peter Knutson)
Hamsunsenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art i løpet av festivalen. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet i Hamsund, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Det blir også mye musikk og debatt. I og med at det er de «skeives» år i år, vil skeiv tematikk være en del av festivalen. Noen programposter er spesielt rettet mot barn og ungdom, så her er det lett å engasjere hele familien.
Hamsunsentret står for designet av årets festivalplakat. Bildet «Stemmen» er malt av festivalkunstner for 2022, Regine Hamsun.
Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.
Fullt program for Hamsundagene 2022 finner du også her.
Den splitter nye sommerutstillinga er å se i Storgata 44. Det er samme bygg som både sparebanken der Hamsun tok opp lån for å kjøpe Nørholm i 1918 engang lå, og som rettssaken mot Hamsun etter krigen fant sted. Den som tar turen til Grimstads nye kulturtilbud vil derfor oppleve historisk-biografisk sus både i eksteriør og interiør.
Museet/utstillinga holder åpent hver dag i tidsrommet 1. juli – 14. august kl. 11-16. Billetter kan bl.a. kjøpes her.
Museet er lett å finne, sentralt som det ligger midt i sentrum av Grimstad
Hamsun-bysten utenfor det nyåpnede museet i Storgata
Kari Sundet har komponert musikken til de nye Hamsun-lydbøkene.
Gyldendal forlag slipper i disse dager en lang rekke nye Hamsun-lydbøker: Sult, Landstrykere, Benoni, Rosa, På gjengrodde stier, Ringen sluttet, Mysterier, Pan og Victoria. Og snart kommer også Markens grøde ut. Det forteller Trond C. Madsen i Gyldendals lydbokredaksjon . Hver lydbok har sitt eget musikktema komponert av Kari Sundet .
Komponisten selv forteller til Hamsun-Selskapet: Først og fremst vil jeg si at det var en glede og en ære å få sette musikk til disse bøkene. Jeg er i tillegg til å være komponist, også meget litteratur- og språkinteressert, så muligheten til å jobbe med noen av de fremste verkene i norsk literaturhistorie var svært inspirerende.
Sundet utdyper videre: I mitt virke som komponist jobber jeg også mye med visuelle assosiasjoner – en slags filmmusikk uten filmen. Derfor var det veldig gøy å få arbeide med nettopp lydbøker. Det er en anledning til å uttrykke mine egne indre bilder i lyd, og å forhåpentligvis kunne fremkalle indre bilder hos lytteren. For meg var det viktig å tilføre, men ikke påføre,verkene musikk. Musikk er nesten aldri nøytral – hvertfall ikke hvis den er oppriktig og gjennomtenkt. Den har en sterk evne til å vekke følelser og assosiasjoner, og kan være med på å understøtte eller undergrave. Musikk kan være et kraftig retorisk verktøy.
For meg var det viktig å være veldig bevisst på hva musikken sier og formidler gjennom hele prosessen. Jeg har naturlig nok nærmet meg dette prosjektet med en viss ydmykhet. Det er utfordrende å skulle sette toner til bøker som er så kjente, og som så mange har et forhold til. I tillegg er Hamsun selv en av våre mest kjente forfattere og en kontroversiell, historisk skikkelse.
For å kunne yte verkene så mye rettferdighet som mulig, bestemte jeg meg for at i stedet for å lure på hva slags musikk man skriver til et verk som har fått nobelprisen i litteratur, eller til en ikonisk forfatter, så valgte jeg å fokusere på menneskene som befolker bøkene: Ikke å skrive musikken til Hamsun, forfatteren, eller verkene hans – men til karakterene hans. Det er deres historie som fortelles i bøkene, så da er det deres historie jeg leter etter i musikken. Den navnløse vandreren i Sult, Abel, Nagel, Isak, Inger, Victoria, Rosa, Benoni, Løytnant Glahn og Edvarda – det er dem jeg vil være lojal mot.
På gjengrodde stier er eneste unntak. I møte med dette verket var det spesielt viktig å være bevisst på hva musikken formidler. Når verket er forfatterens egen røst, med en klar agenda, bør man ha varsom tilnærming. For å holde retorikken unna musikken, valgte jeg å bygge et lydlandskap som kunne sette an tonen, bl.a med noen av naturlydene som representerer Hamsun selv – men det lydlige er meget sobert, og med et visst alvor.
Musikken til alle bøkene er bygd opp rundt det samme firetoners motivet, men med stor variasjon i stil og ganglag. Temaene er ofte plassert ut i landskap bestående av sjø, vind, fulglekvitter og andre naturlyder. Jeg ville ha en rød tråd som binder bøkene sammen, samtidig som de har sin egen karakter og signatur.
Det var viktig å gi landskapet og naturen nok plass i musikken. Jeg bruker ofte feltopptak eller arkivopptak i mye av min musikk. Lyden av hav og vind kan være et like sterkt musikalsk element som noe. Siden naturrommet er så sentralt i Hamsuns verker, måtte det få være en sentral del av helheten.
Mange av bøkene sentrerer seg rundt en eller flere kjærlighetshistorier. Alle disse har jeg gitt en underliggende tretakt – de er dansen mellom to mennesker. Victoria har fått en ungdommelig vals, hvor både sjøen og tonene bruser, mens Løytnant Glahn fra Pan har fått en melodi som er ensom og vandrende, i et skoglandskap hvor vinden rusker i trekronene. Inger og Isak har fått en folkemusikkpreget vals, med sterke innslag av naturlyder. I Markens grøde er naturen og landskapet så sentralt, at temaet tilslutt får lov til å forsvinne inn i vinden som stryker gjennom gresset.
Flere verk har fått musikk drevet mer av karakterenes psyke og personligheter. Mysteriers Nagel, med sin gule dress, har fått et tema som er mer sløyt og snikete, med en svak eim av arroganse. Den navnløse karakteren i Sult har fått musikk som syder, koker og bobler, der han vandrer gjennom bylandskapet i tett regn. Begge disse karakterene har fått urverk som klirrer og knirker – det tikker og går under overflaten. Den resignerte Abel fra Ringen sluttet, får temaet strukket ut i blåtoner, omringet av havet. Det er tyngre, langsommere, og forsvinner til slutt inn i bølgene.
Det var en fornøyelse å arbeide med karakterene i Hamsuns bøker, og å finne frem til personlighetene og lyden av deres indre univers. Nå kan jeg bare håpe at også lytteren vil gjenkjenne løytnant Glahn i de ensomme feletonene, og se Isak stryke hånden gjennom gresset når de hører valsen til Markens grøde, avslutter Sundet.
Gyldendals produksjonsmedarbeider Madsen kan formidle at det i tillegg til ny musikk også er benyttet kjente kunstnere til de nye innlesningene: Sult: Anders Danielsen Lie, Landstrykere: Trond Espen Seim, Benoni og Rosa: Mattis Herman Nyquist, Pan: Odin Waage, Victoria: Kingsford Siayor, Mysterier: Randeep Singh Bajwa, Ringen sluttet: Jacob Oftebro, På gjengrodde stier: Erik Hivju, Markens Grøde: Karl Erik Harr.
Faksimile av ark.nos side med de nye Hamsun-lydbøkene
Lydbøkene kan bestilles blant annet her: ARK.NO, nettbokhandel. Lydbøkene kan også strømmes, blant annet i Fabel.
Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.
I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .
Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast «samliv» være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?
Faksimile fra uit.no/nyheter
Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.
Folkelivsskildreren Jacob Breda Bull (1853-1930) var antakelig den første som parodierte den myteomspunne Knut Hamsun i romanen «Livets triumf» fra 1911, der Hamsun kalles Hans Willum.
Hamsun-kjenneren Knut Michlesen følger tar op tråden fra opp Jacob Breda Bulls Hamsun-parodi Livets triumf ( 1911)
Hamsun-entusiasten Knut Michelsen har i flere år ment at Bulls roman burde få en oppdatert oppfølger som spiller ut Hamsuns lange liv og der høydepunktet er når han begynner å parodiere seg selv. Michelsen lar flere Hamsun-forskere opptre i lett forkledning med sine ultimate tolkninger og forsøk på å sette dikteren på formel. «Men dikteren Hamsun vinner alltid kampen om sitt eget rykte til slutt. De greier ikke avkle livet hans spillets mystikk». For litteratur er noe mer enn containere fylt med ideologi, siterer Michelsen den «nestbeste av alle Hamsun-forskere», før han fortsetter: For Hamsun var nazismen og anti-semittismen bare utenverker i hans litterære univers, utenverker som riktignok fylte ham døgnet rundt da han som gammel ikke greide å dikte lenger. Det som betydde mest i hans liv, bensinen på bålet, var driften mot kunsten, mot rusen, skriverusen, den rette skjelven – og med det pengene som fulgte med suksessen. Men pengene var kun middelet, måleverdien på suksess, det var den amerikanske lærdommen til forfatteren og dikteren Hamsun.
Knut Michelsen har begått en Hamsun-biografi md skjønnlitterære kvaliteter.
Å klatre over andre i kampen for pengene var altså ikke bare ren drift, det var plikt. Og i bunnen lå livsdriften etter anseelse, og det var noe mer enn banal berømmelse. Anseelse – løfte seg opp fra mislykketheten, fattigdom og fortapelse. Den som har kjent lukten av rennesteinen eller fattigdommen, glemmer det aldri. Å tape anseelse, tape ansikt er verre enn den verste død. For vertikalstreberen Hamsun ble det hans skjebne, livskamp. Knut Michelsen røper at boka har en twist til slutt som det bare er å glede seg til.
I 2018 ble Hamsuns roman Sult omgjort til en kombinert danse- og teaterforestilling. Den ble blant annet framført av Nasjonalballetten på Operaen i Oslo. Komponist Maja S.K. Ratkje stod for musikken, og det er disse musikkstykkene som nå er nominert til «Årets verk» for perioden 2018-2021. Ratkje er en av 20 innstilte blant 171 innsendte forslag. Det er tre priser, hver på 50 000 kroner.
Jo Strømgren stod for manustekst og regi mm. da Sult ble framført på Den norske opera og ballett i april-mai 2018.
«Ideen om lyd fra 1800-tallet, da Hamsun skrev romanen «Sult» , var utgangspunktet. Jeg tenkte det skulle være litt mekanisk; gi assosiasjoner til lirekasse, tidlig industri og gatebilde» , uttaler komponisten selv om verket sitt på Norsk komponistforenings hjemmesider. Du finner samtlige lydspor samt et videoklipp fra den sceniske framføringa hvis du skroller et lite stykke ned på denne siden.
På facebook finnes dessuten en liten video med intervju med regissør og manusforfatter Jo Strømgren om denne nokså surrealistiske Sult-forestillinga.
