Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt “sløret forsett”: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?
Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var “af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.”
Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om “sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil”: Det skjer noe overilt, og det beskrives fra “lovbryterens ” synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: “Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.” Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare “sløret forsett”, kan Hamsun hjelpe.
Les hele innlegget her: Hamsun og sløret forsett (juristen.no)