debatt

Anmeldere om Molands filmatisering av Markens grøde

av

Førpremiererer rundt om i Norge de siste ukene samt den offisielle norgespremieren 30.10.26 har avfødt en lang rekke anmeldelser. De spriker i alle retninger . Den nye filmatiseringen har som vanlig også satt igang mer rituelle sidedebatter, særlig knyttet til spørsmål om ideologi. Her er noen korte oppsummeringer og lenke til anmeldelser, artikler eller debattinnlegg (oversikten er ikke fullstendig):

Filmmagasinet: Markens Grøde – Filmmagasinet Øyvind Eriksen (26.10.26) er i hovedsak positiv og skriver at det er blitt en film med gjennomført visuell stil, som inneholder flere sterke scener, rolleprestasjoner og sanseinntrykk som kan bli hengende med deg lenge etter at du kommer ut av salen». Filmens tempo er «kledelig seigt og ligger tett på Isaks egen rytme». Anmelderen innvender bl.a. at enkelte av kuttene fra romanen gjør at utviklingen innimellom føles litt for nedkortet: «noen ganger kan man lure på om noe har blitt liggende igjen på klipperommet for å holde spilletiden nede (…). Filmen kan derfor oppleves som langsom, samtidig som man faktisk kunne ønsket seg litt mer.»

Morgenbladet: (bak betalingsmur). Moirgenbladet har et intervju med Moland samt med flere Hamsun-vitere innenfor akademia i en lengre artikkel av Anders F. Lunde 23.10.26: Filmatiseringen av «Markens grøde»: – Moland gir Isak den moderne mannens svakheter og vaklende psyke. Moland kommenterer sine valg om å ta seg store friheter med Hamsuns originaltekst og å dvele lenge ved bilder av natur og formidling av relasjonen mellom hovedpersonene: «– Det gir publikum en anledning til å dikte med. Vi danner oss bilder og fyller ut i romaner også, men der skriftspråket kan formidle komplekse tankerekker og resonnementer, så er ikke dette filmens pre. Det er komplekse emosjonelle problemstillinger og dilemmaer. Det er gjerne det folk lever seg inn i.» Debattinnlegg i Morgenbladet: Marit Slotnæs spør (12.10.26): Kan man elske romanen «Markens grøde», uten å anerkjenne Hitler i sitt eget hjerte?Førsteamanuensene Ingrid R. Løkberg og Betarice Reed (23.10.26): Kan man ta rasismen ut av «Markens grøde» uten å renvaske Hamsun? og professor Reinhardt Henning (30.10.26): : «Markens grøde» trenger rasismen mot samene.

Minerva.no: Kristian Meisingset 14.10.26 Filmatiseringen av Markens grøde er en kjønnsideologisk katastrofe (bak betalingsmur). Påstanden i overskriften begrunnes mellom annet med at filmen ikke fremstiller den mannlige hovedkarakteren som den sterke og handlekraftige nybyggeren. Anmelder Meisingset får respons bl.a. i disse debattinnleggene av dr.philos (på Hamsun) Birgitte Furberg Moe (ikke betalingsmur): Markens grøde og kolonialismen og av generalsekretær i Senterungdommen Dane C. Skofterud: Molands Markens grøde gjør Hamsun en tjeneste. Sistnevnte er særlig opptatt av at Moland har latt ren handling/bilder erstatte mye av det som Hamsuns karakterer tenker eller uttaler: «Meisingset savner Geisslers tale fra romanen, hvor den tidligere lensmannen forklarer bondens betydning for livet fra slekt til slekt. Men det er jo nettopp gjennom Isaks fortvilelse over at sønnen vil forlate gården han bygger for kommende generasjoner, at filmens konservative grunntanker får feste.»

NRK: Storslagen filmpoesi – NRK . Birger Westmo (14.10.26) uttaler at selv om mange av Hamsun-romanens bipersoner er tatt bort i Moland og Eidsvolds manus, er romanens kjerne intakt og filmatiseringen «storslagen filmpoesi i et avmålt tempo, der 2 timer og 39 minutter er nødvendig for å yte historien rettferdighet. Han synes Oscar-kandidaten fortjener sitt kandidatur, for «Den emosjonelle slagkraften» imponerer denne anmelderen, og «kjedelig blir «Markens grøde» aldri, for den skildrer figurenes indre og ytre kamp med stramme virkemidler.»

Aftenposten: Ingrid Åbergsjord gir til kjenne sin mening om filmen på Aftenpostens VINK-sider 14.10.26 og hennes dom er terningkast to. Hun er særlig skuffet over Molands valg om å ta bort en del bipersoner og -hendelser fra Hamsuns roman, herunder samenes plass i fortellingen. Hun er også skuffet over hvordan Isak framstilles, mens rollen til Inger derimot får godt skussmål. «På tross av dramatikk i form av ulykker, utroskap og drap forblir «Markens grøde» forbløffende livløs og gammelmodig. Det føles som å se på en dvelende film fra forrige årtusen.» Les resten av anmeldelsen her (bak betalingsmur): Anmeldelse av Markens grøde: Nesten ikke til å holde ut. Andre relevante publisert i Aftenposten i forbindelse med den nye filmen: «Markens grøde» er et nådestøt mot den samiske reindriften og et intervju med Moland: Bak filmen Markens Grøde ligger en intens debatt om nazisten Knut Hamsun: – Må ha to tanker i hodet

Filmmagasinet: Markens Grøde – Filmmagasinet Øyvind Eriksen (26.10.26) er i hovedsak positiv og skriver at det er blitt en film med gjennomført visuell stil, som inneholder flere sterke scener, rolleprestasjoner og «sanseinntrykk som kan bli hengende med deg lenge etter at du kommer ut av salen». Filmens tempo er «kledelig seigt og ligger tett på Isaks egen rytme». anmelderen innvender bl.a. at enkelte av kuttene fra romanen gjør at utviklingen innimellom føles litt for nedkortet: «noen ganger kan man lure på om noe har blitt liggende igjen på klipperommet for å holde spilletiden nede (…). Filmen kan derfor oppleves som langsom, samtidig som man faktisk kunne ønsket seg litt mer.»

Klassekampen : Bjørn Ivar Fyksen spør 31.10.26: «Hans Petter Moland har laget en ny «Markens grøde». Men hvorfor?» Blod og jord og samlivsdrama | Klassekampen (bak betalingsmur). Fyksen svarer på det spørsmålet i ulike varianter selv: «Det er klart at å smøre en filmproduksjon med auraen fra en nobelprisvinner gir litt ekstra glid i ovarennet når filmen skal ta svevet ut i verden og i god V-stil sprike med beina for Oscar-akademiet. Men elegant er det ikke. Et annet delsvar er kanskje at det litt fortidige hos (…)Hamsun tilbyr en besnærende eskapisme, en vending vekk fra vår tarvelige, big tech-forsøplede samtidskultur.» Anmeldelsen er lunken til at Moland har tonet ned Isaks livskraft og Hamsuns modernitetskritikk, og heller formidler et «samlivsdrama».

MovieZine.no: Fem av fem stjerner. Anmeldelse: «Markens grøde» – Et mesterverk i stumfilm – Moviezine.no Andrea Herzog Sonju sin anmeldelse fra 14.10.26 formidler eksempelvis at «Det visuelle er ikke bare vakkert – det er beskrivende. Det som først virker som kalde, kjedelige bilder uten handling, blir etter hvert en portrettering av naturens evolusjon. Og i mens gården til Sellanraa vokser, minsker naturen. Den reagerer, gråter, fryser, skjelver, smiler. Den har flere farger enn noen karakter – og den har mest skjermtid av alle.»

cine.no: Hans Petter Moland finner sjelen i «Markens grøde» – CINEMA Geir Kamsvåg (29.10.26) er begeistret over at Moland har funnet romanens sjel og gir fem stjerner. «Markens grøde rommer en stille ettertenksomhet som er langt sterkere enn mye av den mer melodramatiske sosialrealismen man ofte ser i dag. Fremfor alt handler denne filmen om naturens kraft, men også menneskets kraft, og hvordan disse to kreftene knyttes sammen på helt særegne måter.»

Hamsun og Hamarøy – veien videre for Hamsun-Selskapet?

av

Meningsinnlegg av : Alf-Einar Øien, en av stifterne, æresmedlem og tidligere leder av Selskapet

 Jeg kan like godt starte umiddelbart med min konklusjon, nemlig å be Hamsun-Selskapets styre om å avvikle sitt hovedkontor, si opp postadressen i Hamarøy (jfr. § 2 i vedtektene) og tilknytningen til Hamarøy kommune.

Vedtektenes § 1 slår fast at (sitat): «Selskapets formål er å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning og å øke kunnskapen om hans forfatterskap og de kulturhistoriske forhold som knytter seg til dette.»

Flere forhold og episoder, og ikke minst atmosfæren lokalt den senere tid i vertskommunen Hamarøy, gjør Selskapets oppgave mildt sagt svært vanskelig.

For ikke å bli for omfattende, nøyer jeg meg her med å trekke fram to skjellsettende hendelser.

Den første velger jeg å kalle en systematisk overfokusering i regi av Hamsunsenteret på Hamsuns politiske holdninger (les: nazisympatier). Konsekvensene av dette fikk vi til fulle oppleve under fjorårets Hamsundager, da både Hamsundagene, senteret selv og Hamsun-Selskapet fikk besøk av representanter fra ytterste høyre fløy. I sine svarte dresser møtte de opp og hadde funnet sted og festival som feiret «deres» Hamsun! At Selskapet deltok med foredrag, årsmøte og sosialt treff som hadde helt andre innfallsvinkler og tema, syntes ikke å endre totalbildet. For Selskapet toppet det seg under det sosiale treffet for medlemmene.

Som om ikke disse opplevelsene var nok, fant for kort tid siden såkalt kloke hoder ut at den kommende generasjonen i regionen burde slippe å møte Hamsun-navnet i sin videregående opplæring på Hamarøy. Så belastende og krenkende, fant Nordland fylkeskommune ut, at man like godt fjernet navnet Knut Hamsun fra skolen. For de fornærmede og krenkede var Hamsun ikke bare nazist, men også nå i tillegg rasist, visst nok dokumentert gjennom hans karakteristikker av samene i Markens grøde. Med stort engasjement fjernet man altså det navnet som hele regionen og ikke minst kommunen møysommelig og gjennom mange år hadde bygd opp sitt omdømme rundt.

Det er med dette som bakteppe og i den atmosfæren jeg mener det ikke vil være mulig for det nasjonale Hamsun-Selskapet å holde fram forfatteren Knut Hamsun? Hvor vil det innenfor de rammene som gis lokalt bli av den verdenskjente forfatteren, han som fra sin svært enkle bakgrunn både skapte ny litteratur, språklige formuleringer og uttrykk som både har begeistret og forundret, som har beskrevet mennesker og menneskesinnet som få andre – og i tillegg laget stor litteratur med et nordlandssamfunn i utvikling som tilbakevendende tema?   

Derfor formidler jeg min konklusjon og anmodning om at Selskapet frigjør seg fra forankringen i Hamarøy for rett og slett å kunne virke i samsvar med sine egne vedtekter og det store leserflertallets meninger.