En av Norges største litterære foreninger
Visjoner Teater setter heldigvis opp igjen den fabelaktig intime og intense Markens Grøde-versjonen med Juni Dahr og Gard Eidsvold. Her må Hamsun-elskere kjenne sin besøkelsestid!
Noen flere billetter legges ut nå. Forestillinga spilles på låven på Bygdø Kongsgård 7. september kl. 19.00.
Billetter her: https://museumsbillett.no/no/museum/17/produkt/487
Les mer på facebook.
Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.
I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .
Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast «samliv» være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?
Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.
Fra 24. september og en tid framover setter Trøndelagteater opp Markens Grøde av Hamsun på Gamle Scene.
Ifølge teateret nettsted forsøker teatret å «undersøke samtiden og gå i dialog» med teksten.
Å gi Hamsuns Markens grøde en plass på scenen ble ikke avgjort uten diskusjon. Grunnleggeren av Trøndelag Teater, Henry Gleditsch, ble nemlig skutt av nazistene i 1942. Teatret fant det riktig å «fortsette å analysere ham inn i samtiden (…) og gi publikum muligheten til å oppleve kompleksiteten og det kunstneriske nivået i hans litteratur, og dømme selv. Hvordan har Markens grøde blitt tolket, og hvordan har romanen og kunnskapen om Hamsun påvirket historien og vår forståelse av oss selv og verden?
I forbindelse med forestillingen vil det derfor bli arrangert seminarer og publikumssamtaler.
Omtalen av dette arrangementet oppdtateres etter hvert som Hamsun-Selskapets nettredaktør får mer informasjon.
Hamsunlaget i Lom skulle opprinnelig gjennomføre et flott jubileumsarrangement 10.desember 2020 i forbindelse med 100-årsdagen for tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Knut Hamsun. Grunnet restriksjoner i sammenheng med covid-19-pandemien blir hele senansen flyttet til 14. mai 2021. Arrangementskalenderen til høyre på våre nettsider vil holdes oppdatert på tidspunkt og programinnhold.
I Aftenposten 7. april 2020 skrev Birger Emanuelsen ettertenksomt og viktig om mental, materiell og moralsk beredskap for det «utenkelige» som kan ramme samfunnet vårt.
Emanuelsen var en av bidragsyterne under Hamsun-Selskapets litteraturseminar på Hamarøy i 2018, og både kåserte og ble sofa-intervjuet der. I denne dagsaktuelle kronikken trekker han paralleller mellom unntakstilstanden nå under Korona-nedstengningen og overlevelsesstrategier som karakteriserer Isak Sellanraa i Markens grøde.
I dette foredraget fra 3. april 2020, som er produsert av Nasjonalbiblioteket og lagt ut på youtube, kan du høre Emanuelsen om samme tema. Emanuelsen har planlagt å utgi bok om emnet i september/oktober 2020.
Billetter: På grunn av smittevernregler er det et begrenset antall plasser, og alle må hente gratisbillett i forkant av arrangementer på nb.no. Arrangementet strømmes direkte på facebook og nb.no.
I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved første øyekast kan synes? Hva skiller Hamsun og Undset, og hva binder dem sammen, i det de skrev i 1920-årene?
Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen møter forfatter Vigdis Hjorth til en samtale ledet av Ane Farsethås, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet.
2020 har vært et dramatisk og dyptgripende år. Konsekvensene av covid-19-pandemien kommer vi til å ta med oss langt inn i det nye tiåret, slik 1920-årene også ble merket av spanskesyken (1918–1920). I høstens serie «Tiår for tiår» begynner vi med nettopp spanskesyken og ser så nærmere på de neste tiårene frem til i dag gjennom arrangementer og digitalt innhold med materiale fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling. Hva har preget oss? Hva har vi lest, lyttet til, lært av – og hva har vi glemt?
Hamsunlaget i Lom vil den 1. oktober 2021 ha seanse med markering av at Hamsun mottok Nobelprisen i Stockholm for 100 år siden. Arrangementet ble først flyttet fra 10/12-20 til 14/5-21 grunnet restriksjoner i forbindelse med koronapandemien, og er nå altså utsatt igjen for å kunne tillate publikum tilstede. Nobelprisen ble tildelt Hamsun kun for romanen Markens Grøde (1917), ikke for forfatterskapet som helhet. Nobelkomiteen anså de øvrige bøkene til Hamsun for å være for lite «idealiske», dvs. for lite fullkomne, særlig med tanke på moralsk oppbygning.
PROGRAM
Fredag 1- oktober på Utgard kulturhus, Lom. Inngang: Vaksne kr 200,- og skuleelevar kr 100,-
18:00 Opning av utstillinga «Lengt og lagnad», tematiske bilde av Wilhelm Bjertnes
19:00 Kultursalen :
– «Om hundrede Aar er alting glemt» – song av Hanne og Synne Kjøk
– Velkomen ved styreleiar i Knut Hamsun-laget, Torstein K. Garmo
– Helsing frå Lom kommune ved ordførar Bjarne Eiolf Holø
– Hamsun og den lokale forankringa gjennom slekt, språk og opplevingar.
– Reidar Svare syng
– Knut Hamsun og kva han har betydd for andre forfattarar internasjonalt – Torunn Kjøk
– Lom junior-spelmannslag – musikkinnslag
– Foredrag av forfattar Edvard Hoem
– Bjørn Kåre og Mats Erik Odde – musikkinnslag
– Leif Hamsun les Nobeltala til Knut Hamsun
– Utdrag frå Markens Grøde i ord og tonar, av Endre Skjåk og Pål Svindland
– Regine Hamsun les utvalde tekster frå Sult
21:30 Festmiddag på Fossheim Hotel. 3 rettar og kaffi kr 500,- pluss drikke. Billettar til festmiddagen må kjøpast innan 25. september
Laurdag 2.oktober i Garmo
11:00 Vandring på Hamsuns gjengrodde stigar i Garmo, med dugurd på Nordgard Garmo. Frammøte: Hamsunstugu. Billettar må kjøpast innan 30. september. Kr 250.-
Billettar på www.diktardagar.no eller www.utgard.no. Attarhald om endringar i programmet.
2020 er året for markering av hundreårsjubileet for Nobelprisen i litteratur til Hamsun og Markens Grøde. Både Grimstad, Bodø, Hamarøy og Lom har arrangementer. Mens man venter på de endelige festivalprogrammene, kan man glede seg over et gjensyn med intervjuet med Marie Hamsun fra 13.07.1964, der hun sitter i hagen utenfor Nørholm og forteller om bl.a. Hamsuns opptreden under Nobelprisutdelinga i Stockholm og ikke minst: om festen etterpå. Denne lenka viser direkte til Nobelpris-delen av intervjuet. Hele intervjuet (fra NRK-serien «Nordiske kulturmiljøer») er dessevrre ikke lenger å se fritt på nettet.
Kilde: nrk.no
Hamsundagene 2020 på Hamarøy er en begivenhet som tar plass hvert annet år. Festivalen starter på dikterens fødselsdag tirsdag 4. august og varer i fire dager. Årets festival vil være farget av at det er 100 år siden Knut Hamsun mottok Nobelprisen for Markens grøde.
Programmet for dagene på Hamarøy ligger her.
Seminaret går over to dager, torsdag 5. og fredag 6. august. I tillegg kommer en guidet busstur til Kjerringøy lørdag 7. august med egen påmelding.
Ønsker du å melde deg på seminar eller utflukt? Send en e-post til polden@hamsun-selskapet.no, eller betal direkte med vipps til 959 06 415 (økonomiansvarlig Randi Eilertsen) eller til konto 4509 10 43673. Seminaret koster 500,- for ikke-medlemmer og 400,- for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Utflukten til Kjerringøy koster 300,- Merk betalingen med «seminar» ev. også «utflukt».
Sted: Stormen bibliotek, Bodø sentrum
Seminarstart 1430, sekretariatet åpner 1330.
Inngang: Gratis. De som har kjøpt billett til seminaret fredag får reservert plass torsdag.
Sted: Stormen konserthus – Lille sal (vis a vis Stormen bibliotek)
Seminarstart: 0930, sekretariat og krambodsalg åpner 0900.
Inngang: Dagsbillett: kr. 500,- (400,- for medlemmer i Hamsun-Selskapet).
Professor i psykiatri Terje Øiesvold: «Aa Gud – aa Gud for Falskhet og Løgn gjennom hele Forklaringen!» Hamsuns blyantskrevne kommentarer i rettsdokumentet og Paa gjengrodde stier
Unik mulighet til guidet bussutflukt til Kjerringøy! Nils-Magne Knutsen forteller om handelsstedenes plass i nordnorsk historie og Hamsuns romanunivers. Omvisning i det nye Harr-museet ved kunstneren Karl Erik Harr selv. Fri vandring i Zahl-fjøsen, som har en stor Hamsun-avdeling. Omvisning på Handelsstedet ved lokale guider. Dette er plassen der Hamsun lånte penger av handelsbaron Zahl for å realisere forfatterdrømmen som endte i Nobelpris.
Utfluktens varighet: Kl. 10-16. Oppmøte på sentrumsterminalen i Bodø (Tollbugata 8-10), med avreise 10.00. Lunsjpause underveis (lunsj er ikke inkludert i prisen). Kun forhåndspåmelding: polden@hamsun-selskapet.no eller ring/send sms til tlf 95085285. Pris: kr 300,- Vipps eller kontonr. som nevnt øverst i ingressen.
Åpningskonserten til musikkfestuka er lørdag kveld. Der vil altså bli rikelig med anledninger til kulturelle opplevelser i Bodø også utenom seminaret. Musikkfestukas program finner du her.
Kampen mot fattigdommen i nordnorsk litteratur
Mellomkrigstida var en stor periode for nordnorsk litteratur. Det største navnet var selvsagt Knut Hamsun, men andre som fikk mye oppmerksomhet og oppnådde store salgstall var bl.a. Andreas Markusson fra Ofoten og Lars Berg fra Tromsø, Andreas Haukland og Jul. Sundsvik fra Helgeland, Sigurd Sivertsen fra Raftsundet og Regine Normann fra Ves
terålen.
Utgangspunktet for de fleste romankarakterene er at de er fattige. Hovedproblemet for dem er derved å finne veier ut av fattigdommen, ut av gjelden og de økonomiske bekymringene. Hva slags muligheter og hva slags framtid er det da disse skikkelsene ser for seg? Slit og strev og sparsommelighet, i tråd med de de har lært av sine foreldre, er den mest nærliggende handlemåten. Men en rekke av mellomkrigstidas forfattere nekter selv å følge i foreldrenes fotspor, de hevder at andre grep må til om man skal holde fattigdommen fra livet.
I åpningsforedraget på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø 7.-9. august vil professor em. Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø gi en oversikt over det som toneangivende nordnorske forfattere i mellomkrigstida peker på som de viktigste veiene ut av fattigdommen. Knutsen vil i denne sammenheng trekke inn Roy Jacobsens roman Seierherrene (1991), som starter med å skildre situasjonen til noen småbrukere på Helgeland i 1930-åra. Også disse menneskene starter livet i fattigdom. Hva blir så deres utveier til et annet liv?
Hamsun-Selskapets litteraturseminar, tors. 5. august kl. 16.00