For eitt år sidan delte vi på denne nettstaden «Klok på bok»-spalta til vekeavisa Dag og Tid. Kvifor? Jo, julenummeret av avisa har alltid gåter med Hamsun-tema. Det er framleis den hemmelege “Medikus Libri” som lagar gåtene. Da vi delte «Klok på bok» på tampen av 2021, var det ca. 150 stykk som var inne og studerte spørsmåla på nettstaden vår. Altså fatta såpass mange interesse at vi prøver i år igjen!
Tar du utfordringa og sender inn svar? Fristen er 6. januar. Kva du må finne ut av og kvar du sender inn svaret, finn du sist i utklippet/biletet under her.
Niels Christian Geelmuyden har begått boka Når de døde våkner.Fra Eidsvoll til Villa Villekulla – 18 portrettintervjuer med personene som har formet oss. Fellesnevneren i disse fiktive intervjuene er spørsmålet om galskap. De som svarer, er ei rekke nordiske kulturpersonligheter, og denne måten å møte forfattere og malere på, er underholdende og lærerik og maner til ettertanke. Selv om spørsmålene er dikta opp, er svarene faktuelle.
Geelmuyden har skrevet i mange sjangre oppigjennom, blant annet biografisjangeren. Han kan derfor kunsten å vekke leserens interesse. Et vellykka grep i den nye boka er at han møter kunstnerne mens de står i krevende situasjoner, et annet grep er å la dem avsløre noen av sine «hemmeligheter». Hamsun intervjues noen år etter at Sult utkom, og da er han noe bitter på mottakelsen han har fått i hjemlandet. Kunstnerne som «våkner» er, som vi forstår av tittelen, alle døde nå. Verket til Geelmuyden bindes ellers sammen av historiske linjer gjennom 1800- og 1900-tallet, og også det er et velfungerende grep. Boka er utgitt på Gyldendal. Kanskje ei bok å legge under juletreet – til glede for en selv eller noen andre?
Ingri Løkholm Ramberg foredrar om institusjonsbøkene til Hamsun og Skram (foto: Torje Jensen/UiT)
Hamsunsenteret på Hamarøy planlegger å ha minst ett Hamsun-foredrag hvert halvår. Det skal holdes fysisk OG strømmes digitalt. Deretter legges opptaket på nettsidene deres, slik at interesserte fra inn- og utland kan få glede av dem. Hamsun-Selskapet samarbeider med senteret om dette, og foreslår tema og foredragsholder for det ene av de to foredragene hvert år framover. Selskapet bidrar også økonomisk til gjennomføringen.
Det første foredraget avholdes i og strømmes fra Hamsunsenterets Æventyrsal og sendes 24.november kl. 19.00.
« I institusjonens vold ?«
Ingri Løkholm Ramberg, Ph.D. fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har skrevet en doktoravhandling som ble godkjent nå i 2022. Der analyserer hun tre langt på vei selvbiografiske litterære verk: Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Nå får vi høre om henne i samtale med senterets egen Alvhild Dvergsdal om Hamsuns skildringer av klinikker og gamlehjem.
Så var Hamsundagene på Hamarøy over for 2022. Et av årets høydepunkter var møtet med festivalkunstner Regine Hamsun. Bildene hennes er store av format og kledde godt å bli utstilt på veggene i den røffe steinkjelleren til låven på barndomshjemmet i Hamsund.
Årets festivalkunstner Regine Hamsun (t.h.) , her sammen med forfatteren Mikael Niemi på tunet ved Hamsuns barndomshjem på Hamarøy.
Hamsunsenterets leder, Solveig Hirsch, hadde på åpningsdagen en samtale med Regine Hamsun, som altså er Knut Hamsuns yngste barnebarn. Etternavnet forplikter, fortalte maleren, og la til at å lese Hamsun var en del av «utdannelsen» hennes. I tillegg har hun selvsagt alltid måttet forholde seg til at begge foreldrene hennes også var bildende kunstnere. Da hører det med å kjenne på angsten for ikke å få det til: «men det har vært en fruktbar kamp fylt med kjærlighet».
Om bildene til festivalutstillinga sa Regine Hamsun at de uttrykker en viss kamp: å skape kunst er en farlig øvelse, men samtidig uttrykker bildene stemmer fra livsfasen hun nå er i (50 +), der man blir modigere, mer utprøvende. Arbeidene ville hun selv karakterisere som en blanding av figurative og abstrakte: » menneskets saftige natur i farger, form, rytmer, ytre og indre liv ispedd distanse, selvironi, humor, frustrasjon og lengsel». Stemmene i bildene er varme, indre skrik, og «ja, de uttrykker en sult», avsluttet Regine Hamsun med glimt i øyet. Årets festivalplakat (ses i oppslaget under dette) viser nettopp bildet «Stemmen». Til stor overraskelse for de frammøtte kunne ordfører Brit Kristoffersen i Hamarøy fortelle at kommunen har kjøpt inn nettopp dette bildet og forærer det til Hamsunsenteret i anledning Hamsundagenes 40-årsjubileum i år.
Festivalåpningen falt sammen med datoen for Hamsuns fødselsdag , 4. august. Tidligere var det en tradisjon med taler og kransenedleggelse ved Hamsun-bysten i Hamsund. De siste årene har festivalen valgt å ikke ha dette på programmet. Hamsun-Selskapets avtroppende nestleder Randi Eilertsen tok derfor bokstavelig talt saken i egne hender og flettet en nydelig krans som ble lagt ved bysten. Gratulerer med dagen til Knut!
Ellers var det nok – iallfall for de litteraturinteressertes del – den svenske forfatteren Mikael Niemi som ble det andre kulturelle høydepunktet. I en fullstappet Æventyrsal ved Hamsunsenteret ble Niemi bokbadet 4. august om sin siste roman, Koke bjørn. Niemi imponerte ikke bare med sine litterære refleksjoner, han viste seg også å være et formidlertalent av de sjeldne. Publikumsreaksjonene underveis vekslet mellom åndenød, gapskratt og trampeklapp. Det samme gjentok seg da Niemi dagen etter skulle anbefale bøker: Han serverte fine boktips og underholdende anekdoter på løpende bånd.
Tidligere leder av Hamsunsenteret, Arne Andre Solvang, bokbader Mikael Niemi i Æventyrsalen.
Signering av bøker hører med på festival.
Hamsun-Selskapets årsmøte ble avviklet i løpet av Hamsundagene. Det var ikke meldt inn noen speislelle saker til møtet. Den vedtektsbestemte agendaen ble fulgt. Om punktet «valg» er følgende å berette: Nestleder de siste årene, Randi Eilertsen fra Narvik, hadde meddelt valgkomiteen at hun ønsket å tre ut av styret. Valgkomiteen foreslo som ny nestleder Truls Nilsen fra Senja. I tillegg ønsket 3.vara Erik Gjestvang fra Vinje å trekke seg etter 14 års tjeneste, og han erstattes av Knut Michelsen, Ås. Nilsen og Michelsen ble valgt inn enstemmig.
Hamsun-Selskapet arrangerte også et sosialt treff på Skogheim kvelden den 5. august. Her møttes styret, kjente og kjære medlemmer fra hele landet, Hamsun-familien, senterledelsen og folk fra kommunen. På programmet stod underholdning, Hamsun-prat, mimring og mingling. Kvelden ble svært hyggelig!
Rørende musikkinnslag fra unge Hamarøy-musikere på Selskapets sosiale treff på Skogheim
Også Knut Hamsun selv (Tor Walle) tok ordet på Skogheim fredagskvelden:)
Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.
Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy
Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4. og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre inviterte kl.20 den 5.august.
Den tradisjonelle åpningsseansen til Hamsundagene skjer som alltid ved barndomshjemmet i Hamsund. I år faller den på dikterens fødselsdag, ons. 4. aug. kl. 10 (buss fra Hamsunsenteret 9.20/Oppeid 9.30 for dem som trenger transport). Det store markedet på Tranøy tar plass fredag 5. aug. Man oppfordrer folk til å sjekke yr.no for eventuell fare for regn.
Mikael Niemi vil snakke om sin siste roman, Koke bjørn (foto: Peter Knutson)
Hamsunsenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art i løpet av festivalen. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet i Hamsund, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Det blir også mye musikk og debatt. I og med at det er de «skeives» år i år, vil skeiv tematikk være en del av festivalen. Noen programposter er spesielt rettet mot barn og ungdom, så her er det lett å engasjere hele familien.
Hamsunsentret står for designet av årets festivalplakat. Bildet «Stemmen» er malt av festivalkunstner for 2022, Regine Hamsun.
Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.
Fullt program for Hamsundagene 2022 finner du også her.
Den splitter nye sommerutstillinga er å se i Storgata 44. Det er samme bygg som både sparebanken der Hamsun tok opp lån for å kjøpe Nørholm i 1918 engang lå, og som rettssaken mot Hamsun etter krigen fant sted. Den som tar turen til Grimstads nye kulturtilbud vil derfor oppleve historisk-biografisk sus både i eksteriør og interiør.
Museet/utstillinga holder åpent hver dag i tidsrommet 1. juli – 14. august kl. 11-16. Billetter kan bl.a. kjøpes her.
Museet er lett å finne, sentralt som det ligger midt i sentrum av Grimstad
Hamsun-bysten utenfor det nyåpnede museet i Storgata
Kari Sundet har komponert musikken til de nye Hamsun-lydbøkene.
Gyldendal forlag slipper i disse dager en lang rekke nye Hamsun-lydbøker: Sult, Landstrykere, Benoni, Rosa, På gjengrodde stier, Ringen sluttet, Mysterier, Pan og Victoria. Og snart kommer også Markens grøde ut. Det forteller Trond C. Madsen i Gyldendals lydbokredaksjon . Hver lydbok har sitt eget musikktema komponert av Kari Sundet .
Komponisten selv forteller til Hamsun-Selskapet: Først og fremst vil jeg si at det var en glede og en ære å få sette musikk til disse bøkene. Jeg er i tillegg til å være komponist, også meget litteratur- og språkinteressert, så muligheten til å jobbe med noen av de fremste verkene i norsk literaturhistorie var svært inspirerende.
Sundet utdyper videre: I mitt virke som komponist jobber jeg også mye med visuelle assosiasjoner – en slags filmmusikk uten filmen. Derfor var det veldig gøy å få arbeide med nettopp lydbøker. Det er en anledning til å uttrykke mine egne indre bilder i lyd, og å forhåpentligvis kunne fremkalle indre bilder hos lytteren. For meg var det viktig å tilføre, men ikke påføre,verkene musikk. Musikk er nesten aldri nøytral – hvertfall ikke hvis den er oppriktig og gjennomtenkt. Den har en sterk evne til å vekke følelser og assosiasjoner, og kan være med på å understøtte eller undergrave. Musikk kan være et kraftig retorisk verktøy.
For meg var det viktig å være veldig bevisst på hva musikken sier og formidler gjennom hele prosessen. Jeg har naturlig nok nærmet meg dette prosjektet med en viss ydmykhet. Det er utfordrende å skulle sette toner til bøker som er så kjente, og som så mange har et forhold til. I tillegg er Hamsun selv en av våre mest kjente forfattere og en kontroversiell, historisk skikkelse.
For å kunne yte verkene så mye rettferdighet som mulig, bestemte jeg meg for at i stedet for å lure på hva slags musikk man skriver til et verk som har fått nobelprisen i litteratur, eller til en ikonisk forfatter, så valgte jeg å fokusere på menneskene som befolker bøkene: Ikke å skrive musikken til Hamsun, forfatteren, eller verkene hans – men til karakterene hans. Det er deres historie som fortelles i bøkene, så da er det deres historie jeg leter etter i musikken. Den navnløse vandreren i Sult, Abel, Nagel, Isak, Inger, Victoria, Rosa, Benoni, Løytnant Glahn og Edvarda – det er dem jeg vil være lojal mot.
På gjengrodde stier er eneste unntak. I møte med dette verket var det spesielt viktig å være bevisst på hva musikken formidler. Når verket er forfatterens egen røst, med en klar agenda, bør man ha varsom tilnærming. For å holde retorikken unna musikken, valgte jeg å bygge et lydlandskap som kunne sette an tonen, bl.a med noen av naturlydene som representerer Hamsun selv – men det lydlige er meget sobert, og med et visst alvor.
Musikken til alle bøkene er bygd opp rundt det samme firetoners motivet, men med stor variasjon i stil og ganglag. Temaene er ofte plassert ut i landskap bestående av sjø, vind, fulglekvitter og andre naturlyder. Jeg ville ha en rød tråd som binder bøkene sammen, samtidig som de har sin egen karakter og signatur.
Det var viktig å gi landskapet og naturen nok plass i musikken. Jeg bruker ofte feltopptak eller arkivopptak i mye av min musikk. Lyden av hav og vind kan være et like sterkt musikalsk element som noe. Siden naturrommet er så sentralt i Hamsuns verker, måtte det få være en sentral del av helheten.
Mange av bøkene sentrerer seg rundt en eller flere kjærlighetshistorier. Alle disse har jeg gitt en underliggende tretakt – de er dansen mellom to mennesker. Victoria har fått en ungdommelig vals, hvor både sjøen og tonene bruser, mens Løytnant Glahn fra Pan har fått en melodi som er ensom og vandrende, i et skoglandskap hvor vinden rusker i trekronene. Inger og Isak har fått en folkemusikkpreget vals, med sterke innslag av naturlyder. I Markens grøde er naturen og landskapet så sentralt, at temaet tilslutt får lov til å forsvinne inn i vinden som stryker gjennom gresset.
Flere verk har fått musikk drevet mer av karakterenes psyke og personligheter. Mysteriers Nagel, med sin gule dress, har fått et tema som er mer sløyt og snikete, med en svak eim av arroganse. Den navnløse karakteren i Sult har fått musikk som syder, koker og bobler, der han vandrer gjennom bylandskapet i tett regn. Begge disse karakterene har fått urverk som klirrer og knirker – det tikker og går under overflaten. Den resignerte Abel fra Ringen sluttet, får temaet strukket ut i blåtoner, omringet av havet. Det er tyngre, langsommere, og forsvinner til slutt inn i bølgene.
Det var en fornøyelse å arbeide med karakterene i Hamsuns bøker, og å finne frem til personlighetene og lyden av deres indre univers. Nå kan jeg bare håpe at også lytteren vil gjenkjenne løytnant Glahn i de ensomme feletonene, og se Isak stryke hånden gjennom gresset når de hører valsen til Markens grøde, avslutter Sundet.
Gyldendals produksjonsmedarbeider Madsen kan formidle at det i tillegg til ny musikk også er benyttet kjente kunstnere til de nye innlesningene: Sult: Anders Danielsen Lie, Landstrykere: Trond Espen Seim, Benoni og Rosa: Mattis Herman Nyquist, Pan: Odin Waage, Victoria: Kingsford Siayor, Mysterier: Randeep Singh Bajwa, Ringen sluttet: Jacob Oftebro, På gjengrodde stier: Erik Hivju, Markens Grøde: Karl Erik Harr.
Faksimile av ark.nos side med de nye Hamsun-lydbøkene
Lydbøkene kan bestilles blant annet her: ARK.NO, nettbokhandel. Lydbøkene kan også strømmes, blant annet i Fabel.
Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.
I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .
Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast «samliv» være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?
Faksimile fra uit.no/nyheter
Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.
Folkelivsskildreren Jacob Breda Bull (1853-1930) var antakelig den første som parodierte den myteomspunne Knut Hamsun i romanen «Livets triumf» fra 1911, der Hamsun kalles Hans Willum.
Hamsun-kjenneren Knut Michlesen følger tar op tråden fra opp Jacob Breda Bulls Hamsun-parodi Livets triumf ( 1911)
Hamsun-entusiasten Knut Michelsen har i flere år ment at Bulls roman burde få en oppdatert oppfølger som spiller ut Hamsuns lange liv og der høydepunktet er når han begynner å parodiere seg selv. Michelsen lar flere Hamsun-forskere opptre i lett forkledning med sine ultimate tolkninger og forsøk på å sette dikteren på formel. «Men dikteren Hamsun vinner alltid kampen om sitt eget rykte til slutt. De greier ikke avkle livet hans spillets mystikk». For litteratur er noe mer enn containere fylt med ideologi, siterer Michelsen den «nestbeste av alle Hamsun-forskere», før han fortsetter: For Hamsun var nazismen og anti-semittismen bare utenverker i hans litterære univers, utenverker som riktignok fylte ham døgnet rundt da han som gammel ikke greide å dikte lenger. Det som betydde mest i hans liv, bensinen på bålet, var driften mot kunsten, mot rusen, skriverusen, den rette skjelven – og med det pengene som fulgte med suksessen. Men pengene var kun middelet, måleverdien på suksess, det var den amerikanske lærdommen til forfatteren og dikteren Hamsun.
Knut Michelsen har begått en Hamsun-biografi md skjønnlitterære kvaliteter.
Å klatre over andre i kampen for pengene var altså ikke bare ren drift, det var plikt. Og i bunnen lå livsdriften etter anseelse, og det var noe mer enn banal berømmelse. Anseelse – løfte seg opp fra mislykketheten, fattigdom og fortapelse. Den som har kjent lukten av rennesteinen eller fattigdommen, glemmer det aldri. Å tape anseelse, tape ansikt er verre enn den verste død. For vertikalstreberen Hamsun ble det hans skjebne, livskamp. Knut Michelsen røper at boka har en twist til slutt som det bare er å glede seg til.
