Meningsinnlegg av : Alf-Einar Øien, en av stifterne, æresmedlem og tidligere leder av Selskapet
Jeg kan like godt starte umiddelbart med min konklusjon, nemlig å be Hamsun-Selskapets styre om å avvikle sitt hovedkontor, si opp postadressen i Hamarøy (jfr. § 2 i vedtektene) og tilknytningen til Hamarøy kommune.
Vedtektenes § 1 slår fast at (sitat): «Selskapets formål er å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning og å øke kunnskapen om hans forfatterskap og de kulturhistoriske forhold som knytter seg til dette.»
Flere forhold og episoder, og ikke minst atmosfæren lokalt den senere tid i vertskommunen Hamarøy, gjør Selskapets oppgave mildt sagt svært vanskelig.
For ikke å bli for omfattende, nøyer jeg meg her med å trekke fram to skjellsettende hendelser.
Den første velger jeg å kalle en systematisk overfokusering i regi av Hamsunsenteret på Hamsuns politiske holdninger (les: nazisympatier). Konsekvensene av dette fikk vi til fulle oppleve under fjorårets Hamsundager, da både Hamsundagene, senteret selv og Hamsun-Selskapet fikk besøk av representanter fra ytterste høyre fløy. I sine svarte dresser møtte de opp og hadde funnet sted og festival som feiret «deres» Hamsun! At Selskapet deltok med foredrag, årsmøte og sosialt treff som hadde helt andre innfallsvinkler og tema, syntes ikke å endre totalbildet. For Selskapet toppet det seg under det sosiale treffet for medlemmene.
Som om ikke disse opplevelsene var nok, fant for kort tid siden såkalt kloke hoder ut at den kommende generasjonen i regionen burde slippe å møte Hamsun-navnet i sin videregående opplæring på Hamarøy. Så belastende og krenkende, fant Nordland fylkeskommune ut, at man like godt fjernet navnet Knut Hamsun fra skolen. For de fornærmede og krenkede var Hamsun ikke bare nazist, men også nå i tillegg rasist, visst nok dokumentert gjennom hans karakteristikker av samene i Markens grøde. Med stort engasjement fjernet man altså det navnet som hele regionen og ikke minst kommunen møysommelig og gjennom mange år hadde bygd opp sitt omdømme rundt.
Det er med dette som bakteppe og i den atmosfæren jeg mener det ikke vil være mulig for det nasjonale Hamsun-Selskapet å holde fram forfatteren Knut Hamsun? Hvor vil det innenfor de rammene som gis lokalt bli av den verdenskjente forfatteren, han som fra sin svært enkle bakgrunn både skapte ny litteratur, språklige formuleringer og uttrykk som både har begeistret og forundret, som har beskrevet mennesker og menneskesinnet som få andre – og i tillegg laget stor litteratur med et nordlandssamfunn i utvikling som tilbakevendende tema?
Derfor formidler jeg min konklusjon og anmodning om at Selskapet frigjør seg fra forankringen i Hamarøy for rett og slett å kunne virke i samsvar med sine egne vedtekter og det store leserflertallets meninger.
Alf Einar Øien beretter om etableringen av Hamsundagene i Årbok for Hamarøy 2024. Slik sikres også viktig kunnskap om en sentral del av Hamsun-Selskapets historie for ettertiden. Øiens konklusjon? Hamsundagene ble en kulturhistorisk suksess.
Her er et kort sammendrag for dem som ikke har anledning til å lese hele artikkelen i årboka:
De første Hamsun-dagene ble arrangert 11.–15. august 1982, en milepæl for Hamarøy og en sterk markering av Knut Hamsuns forfatterskap. Ideen sprang ut fra Karl Erik Harrs forslag om faste arrangementer for å hedre nordlandsdikterne Knut Hamsun og Petter Dass. Selv om Nordland fylkes kulturstyre opprinnelig ikke inkluderte Hamarøy i planene, reagerte det lokale kulturstyret med kraft. En intens dragkamp fulgte, for Hamarøy krevde sin rett til å være vertskap for Hamsun-dagene. Våpenet man grep til var sterke debattinnlegg både i media og direkte til fylkeskultursjefen.
Et avgjørende møte fant sted i oktober 1981, der Hamarøy fikk støtte til sitt krav. Dette markerte starten på en intens planleggingsperiode ledet av kultursekretær Kolbjørn Halmøy. Lokale entusiaster mobiliserte til en imponerende dugnadsinnsats, støttet av sentrale aktører som Karl Erik Harr og Nils Magne Knutsen. De bidro med kunstfaglig ekspertise og akademisk tyngde. Tross begrensede ressurser og erfaring med å arrangere festivaler, greide de å samle lokale og nasjonale krefter til å skape Hamsun-dagene, preget av en unik blanding av profesjonell kunst og folkelige innslag.
Åpningsdagen i august 1982 møtte utfordringer: Kraftig regnvær tvang den planlagte utendørsseremonien innendørs. Arrangementet ble likevel en stor suksess. Litteraturseminaret, med profiler som Arild Haaland og Øystein Rottem, overgikk forventningene, mens festforestillinger med kjente navn som Kjell Bekkelund og Ingerid Vardund ble uforglemmelige. En annen suksess var samarbeidet med lag og foreninger, det skapte en genuin lokal forankring.
Med erfaringene fra 1982 i bagasjen ble 1984-festivalen enda bedre organisert, hjulpet av strålende vær og samarbeid mellom Riksteatret og Hamarøy teaterlag om en forestilling basert på Hamsun-romanen Segelfoss By. Produksjonen høstet strålende anmeldelser, inkludert ros fra forfatterens sønn, Tore Hamsun.
Hamsundagene ble raskt en etablert kulturfestival, kjennetegnet av kombinasjonen litterær fordypning og folkefest. Lokale ressurser, eksempelvis Bygdetunet på Oppeid, spilte en viktig rolle. At festivalen trakk både regionale og nasjonale aktører til Hamarøy, bekreftet fylkeskultursjefens spådom: Hamsun-dagene viste seg å bli et kulturelt flaggskip. Gjennom alle de små historiene om improvisasjon, lokale helter og uforglemmelige øyeblikk som hører til i den store fortellingen om Hamsun-dagene, er festivalen et forbilledlig eksempel på hvordan entusiasme og samhold kan skape en nasjonalt anerkjent kulturarena.
Hamsun-Selskapet har mottatt en del kunst, og det er viktig å dele historiene bak kunstgavene før de går i glemmeboken. Den tyske Rudolf Reiter var en romantisk grafiker, illustratør, maler og skulptør. Hovedatelieret hans var (og er) i Erding ved München.
Reiter var en etablert og kjent kunstner i Tyskland før han kom som hovedutstiller til Hamarøy i 1986. Han hadde da alt i en rekke år vært sterkt opptatt av Hamsuns litteratur, og under sitt første opphold på Hamarøy uttalte han følgende: «Min fascinasjon for Knut Hamsun var avgjørende for min vei inn i kunsten».
Sammen med sine sponsorer tok kunstneren på eget initiativ kontakt med Hamarøy for om mulig å kunne få presentere sine arbeider, og selv om han ble invitert som hovedutstiller, betalte han og samarbeidspartene hans både reise og opphold selv.
Det gjengitte trykket fra utstillingen (bildet ) kan virke unnselig, men mange både på og utenfor Hamarøy har Hamsun-relaterte trykk av Reiter i sine hjem. Det er heller ikke dette enkle trykket som gjør at vi gir Reiter ekstra stor plass og omtale. Engasjementet hans og den han kaller «fascinasjonen for Knut Hamsun» gjorde at han besøkte Hamarøy også etter 1986, i alt tre ganger og med ei mindre utstilling på Skogheim i 1990. Og under besøkene på Hamarøy brukte han skisseblokka flittig, blant annet med datteren Victoria som motiv i ulike posisjoner i naturen rundt kommunesenteret Oppeid. Valget av navn på datteren var selvsagt ikke tilfeldig, og Victoria driver hans galleri i Erding videre etter hans død i 2019.
Størst betydning for Hamsundagene på Hamarøy og Hamsun-Selskapet fikk Reiter da han tok initiativ til, sto ansvarlig for og sammen med kultur- og næringslivet i Bayern var lokal arrangør i den storstilte Hamsunmarkeringen over flere dager i Erdings kulturhus i 1990. I forkant reiste han bl.a. til Bodø og møter med Nordland fylkeskommunes kulturavdeling for å presentere sin idè og sitt ønske om et større Hamsunarrangement i hjembyen sin, og ideen endte i den størst anlagte Hamsun-markeringen utenlands – både inntil da og senere.
Nordlandsposten 14. aug. 1986. (tekst: B. Trymbo, foto: B. Olsen).
Her presenterte nord-norsk kulturliv seg, og ikke minst gjennom utstillinger av Karl Erik Harr, Kajsa Zetterquist og Per Adde. Arrangementet lokalt i Erding var omfattende og et stort løft for Reiter og hans støttespillere, men det var også krevende for både Hamarøymiljøet og Hamsun-Selskapet. Verdifull støtte og hjelp fra bl.a. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, SAS, Nordland fylkeskommune og – ikke minst Norges sjømatråd og medbrakte mesterkokker fra Norge, gjorde deltakelsen fra “oss” mulig. De to mesterkokkene var forøvrig på plass i en hel uke for å forberede og under hovedarrangementet servere særlig lakseprodukter til 800 gjester på en gang!
Gjestelista i Erdings kulturhus var lang, og blant disse kan nevnes både Norges ambassadør i Tyskland, Bayerns kulturminister, Erdings borgermester, Horst Tappert («Derrick») ogTore Hamsun, foruten en rekke andre prominente gjester. Tappert fikk forøvrig gave fra Hamarøy og invitasjon til å besøke de neste Hamsundagene, noe han gjorde. (Også han uten noen kostnader for Hamarøy eller Selskapet.
Hans begeistring for Hamarøy førte som kjent til at han senere bygde seg hus/hytte på Tranøy i Hamarøy med planer om å bosette seg der.) Rudolf Reiter ble under hovedseremonien utnevnt til æresmedlem av Hamsun-Selskapet. Det skjedde gjennom overrekkelse fra scenen av det mest forseggjorte beviset Hamsun-Selskapet har utformet – i glass og ramme og tegnet av Karl Erik Harr, den nordnorske kunstneren Reiter hadde spesielt ønsket som utstiller under dagene i Erding. Utnevnelsen betydde mye for Reiter. Hovedarrangementet i Erdings kulturhus fikk betydelig oppmerksomhet med store oppslag i regionale aviser samt TV-overføringer i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hele arrangementet med oppmerksomhet og publisitet sier kanskje noe om statusen Knut Hamsun som forfatter har internasjonalt.
Seminaret går over to dager, torsdag 5. og fredag 6. august. I tillegg kommer en guidet busstur til Kjerringøy lørdag 7. august med egen påmelding.
Ønsker du å melde deg på seminar eller utflukt?Send en e-post til polden@hamsun-selskapet.no, eller betal direkte med vipps til 959 06 415 (økonomiansvarlig Randi Eilertsen) eller til konto 4509 10 43673. Seminaret koster 500,- for ikke-medlemmer og 400,- for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Utflukten til Kjerringøy koster 300,- Merk betalingen med «seminar» ev. også «utflukt».
Samarbeidspartnere under seminaret:
PROGRAM torsdag 5. august:
Sted: Stormen bibliotek, Bodø sentrum
Seminarstart 1430, sekretariatet åpner 1330.
Inngang: Gratis. De som har kjøpt billett til seminaret fredag får reservert plass torsdag.
Velkomsthilsner ved Bodøs varaordfører Ola Smeplass og ved styreleder i Hamsun-Selskapet, Hege Faust
Åpningskonsert med Musikk i Nordland-ensemblet De framfører en klaverkvintett av Schumann samt en strykekvartett dedisert til Hamsun av den armenske komponisten Edouard Sadoian. Introduksjon til sistnevnte verk ved Helga Wiik og Alf-Einar Øien. De forteller også kort om arrangementets mini-utstilling med utvalgte kunstverk i Hamsun-Selskapets eie.
Åpningsforedrag ved. prof.em. Nils Magne Knutsen: Kampen mot fattigdommen i nordnorsk litteratur, blant annet hos Hamsun og Roy Jacobsen (se forhåndsomtale lenger ned).
Roy Jacobsen i sofasamtale om Hamsun, Nord-Norge og eget forfatterskap
Spørsmål fra salen, diskusjon. Seminarslutt ca. 1800.
Roy Jacobsen og Anneliese Pitz deltar i scenesamtale fredag om å skrive historisk roman.
PROGRAM fredag 6. august:
Sted: Stormen konserthus – Lille sal (vis a vis Stormen bibliotek)
Seminarstart: 0930, sekretariat og krambodsalg åpner 0900.
Inngang: Dagsbillett: kr. 500,- (400,- for medlemmer i Hamsun-Selskapet).
Prof. Lisbeth Wærp: Anisemittisme? Rasisme? Markens Grøde – en nylesning
Leder av «Det Vilde Ord», Ronald Nystad-Rusaanes: Vandringens tilblivelse – fra Hamsun til Dylan
Roy Jacobsen og Anneliese Pitz om å skrive en historisk roman sammen: Mannen som elsket Sibir. Scenesamtale.
Dr. Evgenia Tetimova: Hamsun, 1. verdenskrig, Bugaria og øyet fra massegraven.Lunsjpause 1230-1330
Tidl. offiser Jan Petter Pettersen har forfattet flere bøker om krigen i Nord-Norge, og særlig om Narvik-felttoget i 1940. Han foredrar om dette emnet på fredagsdelen av seminaret.
Professor i psykiatri Terje Øiesvold: «Aa Gud – aa Gud for Falskhet og Løgn gjennom hele Forklaringen!» Hamsuns blyantskrevne kommentarer i rettsdokumentet og Paa gjengrodde stier
Krigsbokhistoriker og tidl. offiser Jan Petter Pettersen: «Narvik-felttoget i 1940. En oversett historie?»
Spørsmål fra salen, diskusjon.
Filmprodusent Trond Eliassen forteller om – og viser klipp fra – den nye storfilmen «Slaget om Narvik», som har premiere høsten 2021.
Spørsmål fra salen, diskusjon, avrunding.
Seminarslutt ca. 1630 (seinest 17).
UTFLUKT lørdag 7. august:
Unik mulighet til guidet bussutflukt til Kjerringøy! Nils-Magne Knutsen forteller om handelsstedenes plass i nordnorsk historie og Hamsuns romanunivers. Omvisning i det nye Harr-museet ved kunstneren Karl Erik Harr selv. Fri vandring i Zahl-fjøsen, som har en stor Hamsun-avdeling. Omvisning på Handelsstedet ved lokale guider. Dette er plassen der Hamsun lånte penger av handelsbaron Zahl for å realisere forfatterdrømmen som endte i Nobelpris.
Utfluktens varighet: Kl. 10-16. Oppmøte på sentrumsterminalen i Bodø (Tollbugata 8-10), med avreise 10.00. Lunsjpause underveis (lunsj er ikke inkludert i prisen). Kun forhåndspåmelding: polden@hamsun-selskapet.no eller ring/send sms til tlf 95085285. Pris: kr 300,- Vipps eller kontonr. som nevnt øverst i ingressen.
Åpningskonserten til musikkfestuka er lørdag kveld. Der vil altså bli rikelig med anledninger til kulturelle opplevelser i Bodø også utenom seminaret. Musikkfestukas program finner du her.
Forhåndsomtaler:
Kampen mot fattigdommen i nordnorsk litteratur
Mellomkrigstida var en stor periode for nordnorsk litteratur. Det største navnet var selvsagt Knut Hamsun, men andre som fikk mye oppmerksomhet og oppnådde store salgstall var bl.a. Andreas Markusson fra Ofoten og Lars Berg fra Tromsø, Andreas Haukland og Jul. Sundsvik fra Helgeland, Sigurd Sivertsen fra Raftsundet og Regine Normann fra Ves
Prof.em. Nils Magne Knutsen holder seminarets åpningsforedrag: Kampen mot fattigdommen i nordnorsk litteratur.
terålen.
Utgangspunktet for de fleste romankarakterene er at de er fattige. Hovedproblemet for dem er derved å finne veier ut av fattigdommen, ut av gjelden og de økonomiske bekymringene. Hva slags muligheter og hva slags framtid er det da disse skikkelsene ser for seg? Slit og strev og sparsommelighet, i tråd med de de har lært av sine foreldre, er den mest nærliggende handlemåten. Men en rekke av mellomkrigstidas forfattere nekter selv å følge i foreldrenes fotspor, de hevder at andre grep må til om man skal holde fattigdommen fra livet.
I åpningsforedraget på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø 7.-9. august vil professor em. Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø gi en oversikt over det som toneangivende nordnorske forfattere i mellomkrigstida peker på som de viktigste veiene ut av fattigdommen. Knutsen vil i denne sammenheng trekke inn Roy Jacobsens roman Seierherrene (1991), som starter med å skildre situasjonen til noen småbrukere på Helgeland i 1930-åra. Også disse menneskene starter livet i fattigdom. Hva blir så deres utveier til et annet liv?
Hamsun-Selskapets litteraturseminar, tors. 5. august kl. 16.00
