Nå kan du for siste gang oppleve Markens Grøde dramatiser av Juni Dahr og Gard Eidsvold på fruktlåven på Bygdøy kongsgård. (Låven skal snart bli ysteri). Forestillingen i seg selv – med bare to skuespillere som gestalter 0 alle roller – er gripende inntil det magiske. Publikums sanser stimuleres også av ramma rundt: enkle, grove, symbolske rekvisitter og lukt av bondeland.
Visjoner Teater ved Marianne Roland står for produksjonen, regi ved Yngve Sundvor.
Musikk: Lars Horntveth og Tore Brunborg.
Det er to forestillinger: 9.sept. 2025 og 11.sept. 2025. Begge starter kl. 19.
Fruktlåven er merka tydelig med banner, og det er mulig å parkere rett ved låven.
Forestillinga varer i 1 time og 40 min. (uten pause)
Hans Petter Moland er regissør på den nye «Markens grøde»-filmen. Opptakene starter i midten av juni, mens premieren blir i løpet av høsten 2026.
Innspillingen skjer ikke i Nordland, men innerst i Sognefjorden. Det har skapt noe debatt – særlig i Nord-Norge. NRK.no skriver at nordlendinger helt opp på professor- og regjeringsnivå finner dette umulig. Isak er tatt ut av sitt naturlige habitat, lyder en av reaksjonene. En annen reaksjon lyder: Vestlandet har ikke mørketid og midnattssol, og dermed vil sammenhengen mellom sted og sinn mangle i filmen.
Se innslag om filmatiseringa i NRK Dagsrevyen den 1. juli 2025. Nyhetsinnslaget begynner kl. 21.10! Dagsrevyen 21 – NRK TV
– Filmteamet har lett i flere år etter et sted som kunne bære Sellanraa på film. Å finne et riktig sted har vært helt avgjørende for å kunne fortelle historien, forteller Moland i en pressemelding (her referert etter TV2).
Herbert Nordrum og Asta August gestalter rollene som hhv. Isak og Inger i Hamsuns Nobelpris-belønte historie fra 1917. Romanen Markens Grøde har et vell av temaer, blant annet kjærlighet, nybyggerstrev, overtro, teknologisk utvikling, barnedrap, svik og tilgivelse.
På lista over biroller finnes flere gjenkjennelige navn, blant dem Anders Baasmo, Bjørn Sundquist og Gard Eidsvoll. Sistnevnte er for øvrig også manusforfatter sammen med Moland.
Bilde: Faksimile fra tv2.no 6.6.2025
Hamsun-kjenner Ronald Nystad-Rusaanes er bl.a. tidligere litteraturformidler ved Hamsunsenteret og i dag arrangør av festivalen Det vilde Ord i Bodø. Han er blant dem som har reagert på det geografiske valget som er tatt for filminnspillingen. Innlegget under er blant annet publisert som kronikk i Avisa Nordland den 12.6.2025 (Debatt, Knut Hamsun | Om å ta Nordland ut av Hamsun). Det gjengis her etter skribentens tillatelse:
OM Å TA NORDLAND UT AV HAMSUN av Ronald Nystad-Rusaanes. 12.6.2025
Når innspillinga av Knut Hamsun «Markens grøde» tar til denne uka, er det fra Ormeli gard i Luster «inst i Sognefjorden». Dette skriver journalist Håvard Nyhus i en artikkel fra NRK Vestland 7. juni. Filmregissør Hans Petter Moland har journalisten ikke fått i tale, men henviser til en pressemelding hvor Moland uttaler: «Filmteamet har lett i fleire år etter ein stad som kunne bere Sellanraa på film. Å finne ein rett stad har vore heilt avgjerende for å kunne fortelje historia.»
I Avisa Nordland 18.3.24 var Moland opptatt av å fortelle om hvor dyrt det er å lage film i nord. Han henviste til innspillingen av «Landstrykere» på Hamarøy i 1988: «Pengene bare rant ut fordi det var valgt et innspillingssted, Sørdal, som lå veldig ubeleilig til». Nå uttaler altså Moland at filmteamet har brukt årevis på å finne sitt Sellanraa, og har bestemt seg for et sted lengst inne i Sognefjorden!
Ronald Nystad-Rusaanes
Om Luster er lavkostnad i forhold til det Saltenlandet Hamsun skrev om i «Markens grøde», sier NRK-artikkelen ingenting om. Stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth blir sitert på at «det ikkje gir meining å nappe Isak Sellanraa ut av sitt `naturlige habitat». I et facebookinnlegg har Mossleth utdypet sitt svar og det er mange grunner til å være enig i hennes innvendinger.
Hvis det utelukkende er økonomi som har vært avgjørende for Molands valg av innspillingssted for «Markens grøde», burde en nyinnspilling av Hamsuns nobelprisroman vært lagt på is. Å lykkes med Hamsuns bokstavelig talt forbilledlige romankunst på film er noe av det vanskeligste en regissør kan gi seg ut på. Filmhistorien er full av hamsunske flopper og vi trenger ikke flere. Stumfilmversjonen av «Markens grøde» fra 1921, innspilt flere steder på Helgeland er fortsatt en av de mest vellykkede overføringene av Hamsun til film.
Både geografi og samfunn i «Markens grøde» gjør valget av Sognefjorden til et uforståelig valg. Dette både i forhold til naturen i seg selv, og romanens budskap om selvberging i nord. «Markens grøde» handler også om et viktig samisk perspektiv som peker fremover mot den tvangsflyttingen reindriftsamene i nord skulle bli utsatt for som en følge av Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige fra 1919.
Nordland var på slutten av 1860-tallet nybrottslandet, eller «fattigdoms Amerika» hvor folk fra spesielt Gudbrandsdalen kunne dra til nord for å skape seg et utkomme. Utfordringene i forhold til beiteområder som dette medførte både for samer og nyrydningsfolket, løste Hamsun med å skrive reindrifts-samene ut av sin fortelling.
At Hamsun la handlingen om markgreven Isak til sitt eget Salten tilhører grunnfjellet i «Markens grøde». I det nordlandske spennet mellom nomader og bofaste har regissør Hans Petter Moland en unik inngang til å utfordre Hamsuns litterære historiesyn. «Markens grøde» aktualiserer spenninger mellom samer og kolonisering som ingen norsk film tidligere har skildret. Debatt, Knut Hamsun | «Kom det an på summens størrelse? En million»
Når NRK Vestlands-journalist Håvard Nyhus skriver at «Hamsun-romanen inneheld få `geodata`…utover ein referanse» om svenskegrensa, er dette ikke riktig. «Markens grøde» sine henvisninger til Helgeland, Trondheim, Stadhavet, Bergen, Vesterbotten og den «store Allmenning som ingen eiet, det herreløse Land», gjør at leserne aldri er i tvil om hvor i Norge vi befinner oss. Eller som det heter når Isaks kone, Inger kommer hjem fra Trondheim med: «en Symaskine i denne Landsdel!»
At «Markens grøde» foregår i Salten er like avgjørende for handlingen som at nordlandshymnen «Pan» (1894) utspiller seg ved havet et sted nord for Bodø. Som skjønnlitterær forfatter var det for Hamsun viktig å gi litterære navn til mange av de stedene han skildret. Kjerringøy ble slik til «Sirilund», etter samekonen Siri som skal ha vært den første til å drive handel på stedet.
To år etter den 1. verdenskrigens slutt i 1918 mottok Knut Hamsun nobelprisen for «Markens grøde». For første gang i nobelhistorien fikk en forfatter prisen for ett verk. For Svenska Akademien var det universelle budskapet i «Markens grøde» om selvberging og kortreist mat viktigst av alt.
«Markens grøde» er likevel de facto en nordlandsk historie; om hva som skjedde her i Salten da slåmaskinen, handelen, loven og mineralutvinning utfordret agrarsamfunnets nedfelte verdier. Gruvedriften i «Markens grøde» har slik sin parallell med de svenske investorer som initierte driften av Sulitjelmafjellene.
Høyt oppe over fjorden i Sørfold ligger husmannsplassen Kjelvik, nært fiskevann og med «bare fjellet over til Sverige» som det står i «Markens grøde». Hva dette stedet mangler som location for «Markens grøde» i forhold til Luster på Vestlandet, hadde det vært oppklarende om Hans Petter Moland kunne gi en forklaring på.
Ved at Moland velger å lage en vestlandsk «Markens grøde», så fratar han som regissør Hamsuns retten til sin egen fortelling. Du kan ta Hamsun ut av Nordland, men du tar ikke Nordland ut av Knut Hamsun.
Morgenbladet 16. mai 2025 formidler et bokessay av professor Lisbeth Wærp ved Universitetet i Tromsø. Hun tar for seg Markens Grøde og diskuterer romansitater som hyppig trekkes fram som rasistiske omtaler av samer. Wærp ser faren for at krefter på ytre høyre kan misbruke sitatene, særlig når de står løsrevet fra kontekst. Lest i kontekst kan de imidlertid forstås som klart mer moderate og åpne for ulike tolkninger. Men, skriver Wærp, de samme romanpassasjene kan også «appellere til ideologikritiske, for ikke å si Hamsun-kritiske, lesere og forskere […] også de kan misbruke slike tekstpassasjer gjennom å redusere og entydiggjøre både passasjene og tekstene de hører hjemme i, til karikaturer av det de er.»
Les hele essayet her, eller forstørr teksten i faksimilen (gjengitt med tillatelse fra Lisbeth Wærp).
Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy
Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer. Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.
Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.
Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater
Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.
Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.
Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?
Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)
Trøndelag teater satte opp Markens Grøde som teater høsten 2022. Dette var kontroversielt, da teatrets sjef under krigen ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en «Hamsun-fri sone». Men dagens teatersjef endret altså på dette, med hovedargumentet at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer. Oppsetningen og begrunnelsen førte til debatt både i pressen og i et eget seminar arrangert av teateret. I samtale med en av Hamsunsenterets Alvhild Dvergsdal vil Hansen formidle hva hun sitter igjen med av erfaringer og inntrykk etter teaterhøsten 2022: Hvor står Hamsun-debatten i dag?
Arrangementet er gratis, og det er et samarbeid mellom Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret. Det skulle egentlig gå av stabelen 27. 4., men er grunnet sykdom flyttet til 7. september kl 19 i Æventyrsalen på Hamsunsenteret. Men det strømmes altså også! Her er Lenke til strømminga (https://www.youtube.com/watch?v=Qyn8uvgoUC4)
Verk Produksjoner satte i samarbeid med Trøndelag teater opp en burlesk og poetisk versjon av Hamsuns roman Markens Grøde høsten 2022. Nå settes stykket også opp i Oslo i forbindelse med festivalen Hedda-dagene 13.-14. juni 2023.
Hamsun-Selskapet og Hamsunsenteret samarbeider om et nettarrangement i slutten av april 2023 der teatersjefen på Trøndelag teater, Elisabeth Hansen, foredrar og deltar i en samtale om akkurat denne forestillingen. Oppsetningen av Hamsuns roman reiste nemlig en rekke etiske dilemmaer og skapte mye debatt.
Se mer informasjon om selve teaterstykket og om bilettsalg i arrangementskalenderen (høyre side). Medvirkende Madalena Sousa Helly- Hansen, Håkon Mathias Vassvik, Marianne Meløy, Isak Holmen Sørensen, Marina Popović. Regi Fredrik Hannestad.
I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært «Hamsun-fri sone» av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.
Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, «og det skal vi fortsette med». Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.
Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)
Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: «I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.» Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra «det skråsikre svart-hvite verdensbildet» som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og «bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute». Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)
Visjoner Teater setter heldigvis opp igjen den fabelaktig intime og intense Markens Grøde-versjonen med Juni Dahr og Gard Eidsvold. Her må Hamsun-elskere kjenne sin besøkelsestid!
Noen flere billetter legges ut nå. Forestillinga spilles på låven på Bygdø Kongsgård 7. september kl. 19.00.
Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.
I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .
Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast «samliv» være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?
Faksimile fra uit.no/nyheter
Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.
