Meningsinnlegg av : Alf-Einar Øien, en av stifterne, æresmedlem og tidligere leder av Selskapet
Jeg kan like godt starte umiddelbart med min konklusjon, nemlig å be Hamsun-Selskapets styre om å avvikle sitt hovedkontor, si opp postadressen i Hamarøy (jfr. § 2 i vedtektene) og tilknytningen til Hamarøy kommune.
Vedtektenes § 1 slår fast at (sitat): «Selskapets formål er å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning og å øke kunnskapen om hans forfatterskap og de kulturhistoriske forhold som knytter seg til dette.»
Flere forhold og episoder, og ikke minst atmosfæren lokalt den senere tid i vertskommunen Hamarøy, gjør Selskapets oppgave mildt sagt svært vanskelig.
For ikke å bli for omfattende, nøyer jeg meg her med å trekke fram to skjellsettende hendelser.
Den første velger jeg å kalle en systematisk overfokusering i regi av Hamsunsenteret på Hamsuns politiske holdninger (les: nazisympatier). Konsekvensene av dette fikk vi til fulle oppleve under fjorårets Hamsundager, da både Hamsundagene, senteret selv og Hamsun-Selskapet fikk besøk av representanter fra ytterste høyre fløy. I sine svarte dresser møtte de opp og hadde funnet sted og festival som feiret «deres» Hamsun! At Selskapet deltok med foredrag, årsmøte og sosialt treff som hadde helt andre innfallsvinkler og tema, syntes ikke å endre totalbildet. For Selskapet toppet det seg under det sosiale treffet for medlemmene.
Som om ikke disse opplevelsene var nok, fant for kort tid siden såkalt kloke hoder ut at den kommende generasjonen i regionen burde slippe å møte Hamsun-navnet i sin videregående opplæring på Hamarøy. Så belastende og krenkende, fant Nordland fylkeskommune ut, at man like godt fjernet navnet Knut Hamsun fra skolen. For de fornærmede og krenkede var Hamsun ikke bare nazist, men også nå i tillegg rasist, visst nok dokumentert gjennom hans karakteristikker av samene i Markens grøde. Med stort engasjement fjernet man altså det navnet som hele regionen og ikke minst kommunen møysommelig og gjennom mange år hadde bygd opp sitt omdømme rundt.
Det er med dette som bakteppe og i den atmosfæren jeg mener det ikke vil være mulig for det nasjonale Hamsun-Selskapet å holde fram forfatteren Knut Hamsun? Hvor vil det innenfor de rammene som gis lokalt bli av den verdenskjente forfatteren, han som fra sin svært enkle bakgrunn både skapte ny litteratur, språklige formuleringer og uttrykk som både har begeistret og forundret, som har beskrevet mennesker og menneskesinnet som få andre – og i tillegg laget stor litteratur med et nordlandssamfunn i utvikling som tilbakevendende tema?
Derfor formidler jeg min konklusjon og anmodning om at Selskapet frigjør seg fra forankringen i Hamarøy for rett og slett å kunne virke i samsvar med sine egne vedtekter og det store leserflertallets meninger.