Sult litteraturfestival er det nye navnet på det som tidligere het IbsenHamsun-dagene i Grimstad. I år varte festivalen fra 6. til 9. august.
Fredag 8. august ga særlig oppmerksomheten til Hamsun:
Først ute var professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen, som holdt Hamsun-foredraget klokka 14. Han tok for seg hvordan Hamsun hadde debattert og tilkjennegitt sterke meninger allerede før gjennombruddet med Sult i 1890, og at det deretter gikk slag i slag gjennom 60 år med konfrontasjoner, krangling, «trefninger» og angrep på anerkjente verdier. Hamsun presenterte et syn på verden som beveget seg mellom «det vareste og det hardeste», poengterte Vassenden.
Deretter beveget han seg inn på lesninger av Hamsun i dagens høyreekstreme miljøer, både utenlands og i Norge. I disse miljøene leses Hamsun (og da fortrinnsvis Markens Grøde) både fordi forfatteren støttet opp om den tyske siden under begge verdenskrigene og i tida i mellom dem, men også fordi det ER noe i Hamsuns tekster som sådan, og særlig i sakprosaen hans, som vi ikke kan underslå at kan appellere til tankegods som omfavnes av mannosfæren ytterst til høyre i det politiske landskapet. Vassenden mente bl.a. at «Hamsun skriver i en hierarkisk ånd» og at det «farlige» hos Hamsun er beundringen for makt og dominans. Han kommenterte også at den nevnte mannosfæren gjerne anser seg selv som bedre til å forstå Hamsun enn andre lesere, og at forfatteren i noen grad oppfattes som en martyr i det miljøet.
Straks dette foredraget var over, tok leder for Grimstad bys museer, Anita Estensen, med seg en gjeng som talte et 30-talls personer med på litterær vandring i Hamsuns fotspor i Grimstad sentrum. Etter en sprudlende og interessevekkende innledning ved Apotekergaarden var det to stopp: først ved Ibsen-museet og deretter i Storgata foran det som i dag er et Hamsun-museum. Museet ligger i bygget som tidligere huset Grimstad Sparebank i 1. etg. (der Hamsun var kunde og bl.a. tok opp lån for å kunne kjøpe Nørholm rundt 1917) og som også fungerte som Sands herredsrett i 2. etg., der både Knut og Marie ble stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Museet viser en kort film om Hamsuns liv og forfatterskap. Ellers er det nokså sparsomt med innhold foreløpig. I 2. etg. er det satt opp stoler merket med navn og funksjonstitler som illustrerer hvem som satt hvor under erstatningssaken mot Hamsun, som altså ble ført der i desember 1947.
Klokka 18 ble scenen i Apotekergaarden inntatt av den britiskfødte Hamsun- og Ibsen-biograf Robert Ferguson. Det var duket for samtale mellom ham og tidligere leder for IbsenHamsun-dagene, Torolf Kroglund. Tema? Om kunsten å skrive om forfatteres liv. Kroglund er en modig mann, det er tøft å gjennomføre en intervjusamtale – på engelsk – om tre så store litterære emner som Ibsen, Hamsun og biografien som sjanger i løpet av en snau time.
I Enigma: The Life of Knut Hamsun (1987) utforsker Ferguson Hamsuns verker, hans komplekse personlighet og utfordrende politiske preferanser. For den Hamsun-interesserte publikummer var det fint å oppleve at selv kontroversielle og moralske aspekter ble håndtert med både alvor og glimt i øyet av de to på scenen. Ferguson avrundet med bramfritt å erklære at Knausgård er den nye Hamsun i Norge.
For den som hadde tatt turen til Grimstad denne så vel sol- som innholdsrike augustfredagen, var det vel verdt investeringen det var å ta en dag fri fra jobb og reise til sørlandsbyen. Takk til festivalstyret for godt program og vel gjennomført dag!
