I dette foredraget ser litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden på hvordan Hamsuns første ordentlige bok både forarget og begeistret da den kom – og hvordan den har fortsatt å både forarge og begeistre helt inn i vår tid.
Arrangementet finner sted i Hamsun-museet i Grimstad.
«Hele den moderne romantradisjonen kommer fra Hamsun,» skrev forfatter og senere nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer i 1966. Og slik er det vi ser denne romanen i dag; intens jeg-følelse, fragmentarisk form og mangel på sammenhengende, overgripende komposisjon.
Men hvordan leste man denne romanen da den kom ut? Det ville være en grov overdrivelse å si at kritikerne var begeistret. En hel del av kritikerne avviste den: De så den som «en uferdig materialansamling», «utmattende», «kjedelig» – dette var bare noen av innvendingene som kom. Boken utløste også en heftig debatt i Fædrelandsvennen mellom den begeistrede, unge Vilhelm Krag og den eldre og svært kritiske Olaf Knudsen.
Sult litteraturfestival er det nye navnet på det som tidligere het IbsenHamsun-dagene i Grimstad. I år varte festivalen fra 6. til 9. august.
Hamsun-foredraget 2025 ble holdt av professor Eirik Vassenden, UiB.
Fredag 8. august ga særlig oppmerksomheten til Hamsun:
Først ute var professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen, som holdt Hamsun-foredraget klokka 14. Han tok for seg hvordan Hamsun hadde debattert og tilkjennegitt sterke meninger allerede før gjennombruddet med Sult i 1890, og at det deretter gikk slag i slag gjennom 60 år med konfrontasjoner, krangling, «trefninger» og angrep på anerkjente verdier. Hamsun presenterte et syn på verden som beveget seg mellom «det vareste og det hardeste», poengterte Vassenden.
Deretter beveget han seg inn på lesninger av Hamsun i dagens høyreekstreme miljøer, både utenlands og i Norge. I disse miljøene leses Hamsun (og da fortrinnsvis Markens Grøde) både fordi forfatteren støttet opp om den tyske siden under begge verdenskrigene og i tida i mellom dem, men også fordi det ER noe i Hamsuns tekster som sådan, og særlig i sakprosaen hans, som vi ikke kan underslå at kan appellere til tankegods som omfavnes av mannosfæren ytterst til høyre i det politiske landskapet. Vassenden mente bl.a. at «Hamsun skriver i en hierarkisk ånd» og at det «farlige» hos Hamsun er beundringen for makt og dominans. Han kommenterte også at den nevnte mannosfæren gjerne anser seg selv som bedre til å forstå Hamsun enn andre lesere, og at forfatteren i noen grad oppfattes som en martyr i det miljøet.
Anita Estensen avslutta sin litterære vandring i Hamsuns fotspor foran Hamsun-museet i Storgata.
Straks dette foredraget var over, tok leder for Grimstad bys museer, Anita Estensen, med seg en gjeng som talte et 30-talls personer med på litterær vandring i Hamsuns fotspor i Grimstad sentrum. Etter en sprudlende og interessevekkende innledning ved Apotekergaarden var det to stopp: først ved Ibsen-museet og deretter i Storgata foran det som i dag er et Hamsun-museum. Museet ligger i bygget som tidligere huset Grimstad Sparebank i 1. etg. (der Hamsun var kunde og bl.a. tok opp lån for å kunne kjøpe Nørholm rundt 1917) og som også fungerte som Sands herredsrett i 2. etg., der både Knut og Marie ble stilt for retten i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Museet viser en kort film om Hamsuns liv og forfatterskap. Ellers er det nokså sparsomt med innhold foreløpig. I 2. etg. er det satt opp stoler merket med navn og funksjonstitler som illustrerer hvem som satt hvor under erstatningssaken mot Hamsun, som altså ble ført der i desember 1947.
Klokka 18 ble scenen i Apotekergaarden inntatt av den britiskfødte Hamsun- og Ibsen-biograf Robert Ferguson. Det var duket for samtale mellom ham og tidligere leder for IbsenHamsun-dagene, Torolf Kroglund. Tema? Om kunsten å skrive om forfatteres liv. Kroglund er en modig mann, det er tøft å gjennomføre en intervjusamtale – på engelsk – om tre så store litterære emner som Ibsen, Hamsun og biografien som sjanger i løpet av en snau time.
I Enigma: The Life of Knut Hamsun (1987) utforsker Ferguson Hamsuns verker, hans komplekse personlighet og utfordrende politiske preferanser. For den Hamsun-interesserte publikummer var det fint å oppleve at selv kontroversielle og moralske aspekter ble håndtert med både alvor og glimt i øyet av de to på scenen. Ferguson avrundet med bramfritt å erklære at Knausgård er den nye Hamsun i Norge.
Hamsun-(og Ibsen-)biograf Robert Ferguson (t.h.) i en herlig samtale med Torolf Kroglund
For den som hadde tatt turen til Grimstad denne så vel sol- som innholdsrike augustfredagen, var det vel verdt investeringen det var å ta en dag fri fra jobb og reise til sørlandsbyen. Takk til festivalstyret for godt program og vel gjennomført dag!
Godt med besøkende i Apotekergaarden da biograf Ferguson var scenens hovedperson.
Professor Eirik Vassenden ved Universitetet i Bergen er Hamsun-kjenner. I ukeavisa Morgenbladet nr. 10/2025 hadde han på trykk en fem siders kronikk om lesing av Hamsun i ytre-høyre-sfæren, en sfære som bl.a. omfavner mye av ideologien til USAs president Trump. Vassenden frykter at analyser av Knut Hamsuns skjønnlitteratur kan misbrukes dersom den som analyserer ikke samtidig eksplisitt uttrykker kritikk av Hamsuns politiske syn i og/eller utenfor fiksjonen. Ytre høyre har nemlig ifølge professoren bl.a. en strategi der de «legitimerer» sine ekstreme ideologiske lesninger av Hamsun ved å plukke der det passer dem fra mer mainstram-forskning. Ifølge Vassenden må man derfor fra nå av unngå «rene estetiske» analyser av verkene.
Lenke til hele Vassendens kronikk (krever abonnement) finner du her. Morgenbladets kulturjournalist Arne Borge fulgte opp Vassendens redegjørelse i samme nummer med en nokså likelydende kommentar (lenke her).
Uka etter, altså i Morgenbladet nr.11 2025, presenterte ukeavisa reaksjoner på kronikken til Vassenden. Avisa hadde sendt de to samme spørsmålene til fem Hamsun-kjennere. En av disse mottakerne av spørsmål var Hamsun-Selskapet ved leder Hege Faust. De andre var professor Hennig H. Wærp (Universitetet i Tromsø), forfatter Karl Ove Knausgård , den relativt nyslåtte dr.philos (på Hamsun) Birgitte F. Moe og Hamsunsenteret på Hamarøy ved forskningsleder Alvhild Dvergsdal. Grunnet opphavsrettigheter kan ikke alle svarene gjengis her. Knausgård omtalte formuleringen av spørsmålene fra Morgenbladet som om de var «spørsmål fra Bakvendtland». Han var heller ikke enig med Vasssenden. Det var heller ikke Wærp i særlig grad. De to siste var mer enige med problemstillingene som ble presentert i nr. 10.
Det vi KAN gjøre her på hjemmesiden vår, er å presentere – i sin helhet – det innspillet som Hamsun-Selskapet selv bidro med som svar på spørsmålene . Lenke til Morgenbladet nr. 11 med reaksjonene finnes for øvrig her.
De to spørsmålene fra Morgenbladets redaksjon lød:
Den radikale høyresiden med Trump i spissen opplever for tiden massiv fremgang. Hvordan påvirker det forståelsen av Hamsuns forfatterskap og hans «litterære dobbeltkommunikasjon»?
Lar Hamsuns politiske synspunkter seg lenger skille fra forfatterskapet, om de noensinne har gjort det?
Hamsun-Selskapets svar: 1. All ære til Vassenden for redegjørelsen om dyrkinga av Hamsun i det høyreradikale landskapet. Nye ideologiske tolkninger fra ytre høyre som venstre er selvsagt interessante å lese: Hva påstår de og hva er argumentene? Etter krigen har det knapt vært mulig å lese Hamsun uten naziskyggen over seg, så der Vassenden skriver at «fortryllelsen må brytes», blir han uklar. Men: Framgangen til ytre høyre- mannosfæren må utvilsomt få nye konsekvenser for forståelsen av forfatterskapet. Vi må tilegne oss mer kunnskap om neofascistene og lese både dem og Hamsun med mer skjerpa blikk. I artikkelen trekkes en parallell mellom Hamsuns litterære dobbeltkommunikasjon (flerstemmighet, selvmotsigelser, ironi, paradokser) – og nettets mem-dobbeltkommunikasjon i den nevnte mannosfæren. Mem brukes primært for å trolle (provosere og manipulere) folk man er uenig med på en ironisk eller ondsinna måte, eller til å spre innforståtte synspunkter innvidde imellom. Parallelliseringen virker derfor søkt og tabloid for meg. Flerstemmighet er et kvalitetstegn ved skjønnlitteratur. Bergens tidende hadde i 1978 et poeng da de skrev at Hamsun i sin litteratur overvant sin verste fiende, Hamsun. Et hamsunsk grep å merke seg er imidlertid hans alltid dypt menneskelige fortellerinstans: subjektiv, disharmonisk, mannlig, hvit, fordomsfull. Og ikke sjelden toppes utsagn med en humoristisk tone. Er det det Vassenden tolker som kommunikasjonstrolling? Ingen tanke var for øvrig fjernere for Hamsun enn å formidle balanserte demokratiske holdningskampanjer i romanform.
2. Professsor Erik Bjerck Hagen skrev i Morgenbladet at han tilhører dem som er «målløse over Hamsuns litterære kvaliteter», men ikke forsøker å bortforklare politikken i romanene. Stein Mehren sa: Vi måtte dømme Hamsun, men selv ikke Hamsun kan ødelegge det beste i sine verker. Jeg er så enig med dem. Vassenden frykter at «ren» estetisk analyse (hans ord) som ikke formidler kritikk av verkets moral fort kan bli mat for koko-høyre. Men skal frykt for slikt misbruk sette deler av litteraturfagets egenart til side? Det er mangler i den estetiske lesninga, for eksempel finnes ingen sammenhengende stilstudie av Hamsuns bøker fra 1913 og utover. Og så er det mye med Hamsun som er mer interessant enn nazisten: Hvilken litterær hendelse var mest betydningsfull av å skrive en bok som Sult og nekrologen over Hitler? Han som skrev Sult og nekrologen er den samme. Men forfatterskapet i alle tiårene imellom er enestående, nyskapende og sammensatt. Er det ikke da akademisk fallitt å studere det som ideologi framfor alt?
Forskningsdagene 2017 går av stabelen 28.-29. september i Bodø, på Árran lulesamisk senter og på Hamsunsenteret på Hamarøy. Hovedtema for dagene er verdier og bærekraft knyttet til naturen og til mennesket. I 2017 er det 100 år siden Hamsun ga ut Markens Grøde, men det er også 100 år siden det første samiske landsmøtet ble holdt. Tråante er en nasjonal markering av samiske verdier og identitet. Spenningen mellom natur og menneske, tradisjon og modernitet er viktig både i Markens Grøde og i samisk historie. Hamsun selv kalte Nobelpris-romanen sin et «varsku til min norske samtid». Hamsunsenteret med samarbeidspartnere har laget et variert program som oser av kvalitet. Fullt program finner du her: VARSKU! MARKENS GRØDE 100 ÅR PROGRAM SYMPOSIUM. Billetter fås bl.a. ved å trykke på denne lenka: Hamsunsenteret.
NB! Hamsun-Selskapet er ikke medarrangør av symposiet, men medlemmer av Hamsun-Selskapet får reduserte priser! Kontakt da Anita Overelv ved Hamsunsenteret: tlf 909 91 222
