Hamsun-Selskapet kommer til Hamsundagene i august!

Drama & livets spill er årets festivaltittel

Hamsun-Selskapet er på plass under festivalen Hamsundagene på Hamarøy i august 2024. Vi bidrar til programmet med noen poster i egen regi og noen i samarbeid med Hamsundagene. Vekt på økt innsikt i og refleksjon rundt Hamsuns liv og verk står selvsagt i sentrum for oss.

Hele festivalen varer fra 4.-10. august. De første dagene er det mest vekt på dramatisering og musikk. Årets festivalkunstner er Jonathan Chedeville, som spilte hovedrollen i filmen Sult 2020 (fra 2023) og som laget all visuell kunst i den filmen. Utstillingen er i kafe Sult på Hamsunsenteret. Vigdis Hjorth deltar bl.a. 4. og 5. august i samtaler og det er hele fire ulike teaterforestillinger på kveldstid. De tre siste dagene, altså 8.-10-august, øker vekten på den litterære delen med tradisjonelle foredrag og forfattermøter. Det er på disse tre siste dagene at Hamsun-Selskapet har sine arrangementer. Et unntak er blomsternedleggelse ved bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag 4. august, som Hamsun-Selskapet sørger for. Se hele programmet for Hamsundagene her.

Foredragene i Hamsun-Selskapets regi samt deltakelse i samtaler/debatter vil forgå i Æventyrsalen vegg i vegg med Hamsunsenteret. Årsmøtet vårt torsdag 8. august kl 17, så vel som det sosiale kveldstreffet for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre interesserte den 9. august kl 20 tar derimot plass på Skogheim (Hamsuns bolig 1911-1917, da han flyttet tilbake til barndomsriket Hamarøy). Vi vil også ha en krambod med et spennende utvalg av nye og brukte Hamsun-relaterte bøker begge disse dagene.

Minnestund for Even Arntzen: Rett etter årsmøtet den 8.august, ca. kl 1730, vil Hamsun-Selskapet avholde en minnestund på Skogheim for nylig avdøde professor Even Arntzen, som i perioden 2000-2012 var styreformann i Hamsun-Selskapet. Bl.a. vil tidligere sogneprest i Hamarøy, Rolf Steffensen, tale. Det er åpent for alle som kjente Even å ta ordet.

Billetter til festivalen finner du her. Det er svært gunstige priser på festivalpass, og det er ekstra rabatt for medlemmer av Hamsun-Selskapet. Prisen for enkeltarrangement er ikke med rabatt.

Torsdag 8. august

  • 10-11: Frokostforedrag: «Tok Hamsun i bruk nazi-retorikk i de politiske artiklene 1933 – 45?»ved Alvhild Dvergsdal, forskningsleder på Hamsunsenteret. 5. etg.
  • 1200-1245: Slampoesi med Kjersti Anfinnsen og Petter Pogo, om
    Hamsun, kvener og livet . Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Filmpremiere: “Voi minun kultani” (Å, gullet mitt). Kvensk
    dokumentar. Introduksjon og samtale. Æventyrsalen.
  • 1415.1500: Foredrag ved Ronald Rusaanæs: «Hamsun og juristene». Æventyrsalen.
  • 1500-1530: Oppfølgngssamtale om Hamsun og jus med styreleder i
    Hamsun-Selskapet, Hege Faust. Æventyrsalen.
  • 1600-1645: Boksamtale med forfatter og festivalsjef Ingvild Solstad-Nøis
    og festivalsjef Anita Overelv. Æventyrsalen.
  • 1700: Årsmøte i Hamsun-Selskapet, Skogheim
  • 1730: Minnestund for Even Arntzen, Skogheim
  • 17-1900: Vernissasje med presentasjon av årets festivalkunstner med maler og skuespiller Jonathan Chedeville inkl. samtale mellom kunstneren og Martin Losvik, festivaldesigner. Kafe SULT. 
  • 1900-2100: Bok-bingo og Pøbb. Æventyrsalen.
  • 2100-2400: Mingling & dansing med DJ Saunasatan. Æventyrsalen.
Knut Michelsen vil se på Hamsuns romandialogkunst etter perioden med dramaskrivin

Fredag 9. august

  • 10-11: Frokostforedrag: Frode Boasson om Sult. 5. etg.
  • 1200-1245: «Velkommen til Losvik kommune» ved Martin Losvik. Æventyrsalen.
  • 1300-1400: Hamsun-Selskapet presenterer: Foredrag ved Knut Michelsen: «Hamsuns drama & livets spill 1895-1906 – Veien til seg selv. Om kvalitets-endring i Hamsuns roman-dialoger etter perioden med
    dramaskriving». Innledning ved styreleder i Hamsun-Selskapet.
  • 1415-1515: Forsmak på teaterforestillinga «Marie Min» og samtale med Sara B. Olsen og Thomas Espedal. Samtaleleder: Alvhild Dvergsdal. Æventyrsalen.
  • 1530-1630: Panelsamtale med Olsen og Boasson om Hamsun og dramaet. Samtaleleder: Dr.phil. Ingri Løkholm
    Ramberg. Æventyrsalen.
  • 1900-2000: «Tallboy Live». Therese Bakkevoll leser utdrag fra romanen «Tallboy» til live-musikk og sang fra Aggie Frost. Æventyrsalen.
  • 2000-2200: Sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer og andre
    som ønsker å komme på Skogheim. Underholdning, quiz, hyggelig samvær. Enkel servering. Bokbodsalg mm.
  • 2100-0200: Festivalpubb på Camp Hamarøy.
Kamilla Aslaksen forteller om Hamsun som leser

Lørdag 10. august:

  • 1230-1315: Bokprat med forfatter Tomas Espedal, ledet av Bendik Osland Kalsnes. Æventyrsalen.
  • 1330- 1430: Hamsun-selskapet presenterer: Foredrag ved bokhistoriker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen: «Hamsuns bibliotek på Nørholm. Om arbeidet med restaurering og katalogisering av boksamlinga og dikterstua på Nørholm». Innledning ved nestleder i Hamsun-Selskapet,Truls Nilsen. Æventyrsalen.
  • 1445-1530  Boksamtale med forfatter Ivo de Figueiredo om hans biografi om Munch. Samtaleleder er Bjørn Wiik, Tranøy Galleri. 5 etg.
  • 1600-1730: Matprat og boksamtale om identitet, nordnorsk og Hamsun med forfatter av «Hamsunkokeboka, Inge Fagerbakk. Samtaleleder: Sissel Holtet. Litt smaksprøver underveis. NB! Forhåndspåmelding, også for dem med festivalpass (send sms merket «mat&prat» til 48189490). Sted: Festivalbibloteket.
  • 2000-2130: Urframføring ved Ensemble Ylajali m/band. Hamsun-inspirerte tekster av Tonje Undstad. Æventyrsalen.
  • 2100-0100: Tårnfest! På tre ulike plan på Hamsunsenteret.

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER!

Vi oppfordrer interesserte til å sjekke hele programmet for festivalen – med klokkeslett mm. – her. Billetter selges i døra (enkeltforedrag), og medlemmer av Hamsun-Selskapet får altså rabatt på festivalpass. Sikre deg festivalpass eller enkeltbilletter på nett? Sjekk og bestill her.

Hamsun-Selskapet takker Fritt Ord og Gyldendal norsk forlag for arrangementsstøtte!

Even Arntzen (1962-2024) til minne

Even Arntzen på Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Even Arntzens bortgang. Familien har vår dypeste medfølelse. Litteratur-Norge har mistet en bror, Hamsun-miljøet en nestor. Even Arntzen var professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Selv om doktorgradsarbeidet hans var om Hans Kinck, var det Hamsun som ble Evens livslange prosjekt. Spesielt var han opptatt av intertekstualitet og andre typer påvirkning forfattere imellom. Even kunne sin Hamsun og strødde om seg med med anekdoter og romansitater som fikk folk til å gapskratte.

Even Arntzen var styreleder i Hamsun-Selskapet i perioden 2000 til 2012. Han hadde da ansvar for litteraturseminarene til Selskapet, ofte i samarbeid med blant andre en annen Tromsø-basert professor, Nils Magne Knutsen. Seminaret på Sortland i 2012 var et fantastisk høydepunkt i omfang og innhold under Evens ledelse. Han var også redaktør for hele 12 bøker i Hamsun-Selskapets skriftserie. Disse bokutgivelsene inneholder i hovedsak foredrag fra seminarene eller fra de internasjonale Hamsun-konferansene i Tromsø. Ikke sjelden bidro han selv med foredrag. Bibliografien hans viser også en roman og selvsagt flere akademiske verker. I 2019 kunne vi glede oss over Hamsuns verden – opprør, skapelse og sirkulasjon : fra Ibsen til Knausgård.

Takk for alle de gode minnene, Even. Håper du har fred der du er nå.

(Even Arntzen ble bisatt i Lødingen 12. juli i en lukket seremoni kun for nærmeste familie og inviterte venner)

Sommer med Sværmere

Av: Nils Aagaard-Nilsen

Som sommerlektyre leser jeg for tiden Hamsuns fornøyelige bok Sværmere (1904). Jeg har lest den før, flere ganger, men man greier liksom ikke å forlate Rosengaard med Mack, telegrafist Rolandsen, Marie van Loos, Elise Mack, for ikke å snakke om kumpanene Levion og Enok. Hvem fryder seg ikke over Hamsuns mesterlige beskrivelse av slåsskampen mellom «store Ulrik» og Rolandsen. Aldri har vel et knyttneveslag blitt beskrevet så detaljert og poetisk som det telegrafisten tildelte Ulrik: «det lange og seige slag med flat tværhånd mot kjevebenet; slaget skal treffe på siden av haken. Det går gjennom hodet en uhyre rystelse av dette slag, alt blir en hvirvel i en og man styrter til jorden. (…) Hans ben kom i kors, de faldt sammen under ham som om de døde, hvirvelen hadde bemæktiget sig ham.»

Når man leser en bok flere ganger så er det vel kjent at teksten kommer tettere på leseren. Detaljer som man ofte ikke legger merke til ved første gangs lesning, kommer tydeligere frem. Slik ble jeg oppmerksom på et merkelig brudd i Hamsuns tidsperspektiv i Sværmere. 

Telegrafist Rolandsen holder på med en oppfinnelse, og trenger derfor penger for å kunne realisere prosjektet. Han svindler handelsmann Mack for fire hundre daler, og rømmer så til en øy ute i havgapet, og håper oppfinnelsen hans blir godkjent mens han oppholder seg der. Som en ensom skipbrudden på kropp og sjel, lever han en kummerlig tilværelse. Sulten og maroder strever han med å finne nok mat. Hundedagene var over. (…) Rolandsen var sulten og han tænkte først å sanke sig et godt snes måkeæg til et måltid. Men det viste seg at æggene var blit med unger. 

Det er her Hamsun, som ellers var kjent for å kunne sin Almanakk, gjør en litterær merkverdighet. Hundedagene har vi i perioden 23. (24.) juli til 23. (24.) august, og det er nærmest en gåte at Hamsun skriver om måkeæg og at æggene var blit med unger i slutten av august! Slår vi opp i fuglebøker, så finner vi at måkene har sin hekketid tidlig på våren, gjerne i april-mai-juni. Her «bommer» faktisk Hamsun med to-tre måneder. Det er altså aldeles at Rolandsen på den øde øy skulle kunne finne måsegg med unger i i slutten av august! Hamsun, som ellers i sin oppvekst på Hamsund fartet rundt i naturen, registrerte årstidenes gang, la grunnen for sin naturfølelse, har altså «bommet» på hundedager og måkehekking! 

Hvordan skal vi kunne forklare denne «blunder» fra Hamsun? Hamsun-forskningen har påvist at Knut Hamsun hadde en nokså lettbent omgang med biografiske data, årstall, stedsnavn. Lars Frode Larsen skriver i sin bok Den unge Hamsun 1859-1888: 

Knut Hamsun var gjennomgående lite påpasselig når det gjaldt å kontrollere hvorvidt biografiske opplysninger (..) var korrekte . (…). Når det gjelder utsagn om eget liv og egen bakgrunn, er Hamsun derfor i utgangspunktet svært upålitelig. (..) Helt frem til 1910 oppga han for eksempel ved gjentatte anledninger feilaktig fødselsår – 1860 – i stedet for det korrekte 1859. (..) I et selvbiografisk riss fra 1894 forteller han at han er «født 4 august 1860 i Lom eller maaske Vaage.»


Kan dette være svaret på Hamsuns litterære kortslutning i Sværmere? Han skrev og skrev, brydde seg lite om trivielle ting. Hadde nok med sine romaner. 

Uansett. Her står vi altså overfor en litteraturhistorisk pussighet fra den store forfatters side. Men han er tilgitt, for Sværmere er så full av språklige krumspring, morsomme episoder, artige personskildringer at man fristes til å lese boken atter en gang.  

Hamsunstugu og Pan

Torstein Garmo , leiar av Hamsunlaget i Lom, har drive så smått som slåttekar i sommar. Ein av plassane som no har litt lågare gras, er «tunet» til Hamunstugu. Hamsun blei født der i 1859.

Steinen som ligg rett bak stugua kan gjerne ha vore sjølve inspirasjonen til ei kjend skildring frå Pan.

(begge foto: Torstein Garmo)

Diktardagar 2024

Programmet er som alltid svært godt og variert, og det integrerer lokalt tilhøyre med nasjonalt og internasjonalt kunstnarskap.

Interessante namn som  Ivo de Figueiredo, Siri Helle og Brynjulf Jung Tjønn står på plakaten.  Under litteraturseminaret laurdag 31. august er det mellom anna lagt opp til paneldebatt om Knut Hamsun og Edvard Munch! Dagen etter kan ein vere med på ein kulturell utflukt i Hamsun og Munchs fotspor.

Heile programmet finn du på nett  her .

Hamsuns programartikkel fra 1890 på eksamen i norsk hovedmål for vg3

«Skriv en fagartikkel der du gjør rede for den modernistiske tradisjonen og drøfter om modernistisk litteratur kan gi unge mennesker større forståelse for hvordan det er å være menneske. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.

Vedlegg: Knut Hamsun: «Fra det ubevisste sjeleliv» (Samtiden, 1890), utdrag fra artikkel. Tarjei Vesaas: «Innbying» (1953), fra diktsamlinga Løynde eldars land. Jon Fosse : Kvitleik – forteljing (2023), romanutdrag. «

Faksimile fra vedlegg til eksamensoppgaver våren 2024

Kjøp og salg: Hamsuns samlede brev

Ett av våre medlemmer i Tromsø ønsker å selge Hamsuns samlede brev i 7 bind.

Professor Harald S. Næss utga 1994-2001 Knut Hamsuns samlede brev
1879-1950 på Gyldendal. Det er 6 bind+ et supplementsbind. Brevene er ordnet kronologisk med nummerering og noter, med flere forskjellige registre.

Selges for kr 1.500. Bruk Vipps. Kan sendes i posten mot at kjøper betaler porto. Kontakt bjarne.eilertsen@gmail.com.

Hamsun og bildekunstneren Rudolf Reiter (1944-2019)

Av: Alf-Einar Øien

Reiter var en etablert og kjent kunstner i Tyskland før han kom som hovedutstiller til Hamarøy i 1986. Han hadde da alt i en rekke år vært sterkt opptatt av Hamsuns litteratur, og under sitt første opphold på Hamarøy uttalte han følgende: «Min fascinasjon for Knut Hamsun var avgjørende for min vei inn i kunsten».

Sammen med sine sponsorer tok kunstneren på eget initiativ kontakt med Hamarøy
for om mulig å kunne få presentere sine arbeider, og selv om han ble invitert som hovedutstiller, betalte han og samarbeidspartene hans både reise og opphold selv.

Det gjengitte trykket fra utstillingen (bildet ) kan virke unnselig, men mange både på og utenfor Hamarøy har Hamsun-relaterte trykk av Reiter i sine hjem. Det er heller ikke dette enkle trykket som gjør at vi gir Reiter ekstra stor plass og omtale. Engasjementet hans og den han kaller «fascinasjonen for Knut Hamsun» gjorde at han besøkte Hamarøy også etter 1986, i alt tre ganger og med ei mindre utstilling på Skogheim i 1990. Og under besøkene på Hamarøy brukte han skisseblokka flittig, blant annet med datteren Victoria som motiv i ulike posisjoner i naturen rundt kommunesenteret Oppeid. Valget av navn på datteren var selvsagt ikke tilfeldig, og Victoria driver hans galleri i Erding videre etter hans død i 2019.

Størst betydning for Hamsundagene på Hamarøy og Hamsun-Selskapet fikk Reiter da han tok initiativ til, sto ansvarlig for og sammen med kultur- og næringslivet i Bayern var lokal arrangør i den storstilte Hamsunmarkeringen over flere dager i Erdings kulturhus i 1990. I forkant reiste han bl.a. til Bodø og møter med Nordland fylkeskommunes kulturavdeling for å presentere sin idè og sitt ønske om et større Hamsunarrangement i hjembyen sin, og ideen endte i den størst anlagte Hamsun-markeringen utenlands – både inntil da og senere.

Nordlandsposten 14. aug. 1986. (tekst: B. Trymbo, foto: B. Olsen).

Her presenterte nord-norsk kulturliv seg, og ikke minst gjennom utstillinger av Karl Erik Harr, Kajsa Zetterquist og Per Adde. Arrangementet lokalt i Erding var omfattende og et stort løft for Reiter og hans støttespillere, men det var også krevende for både Hamarøymiljøet og Hamsun-Selskapet. Verdifull støtte og hjelp fra bl.a. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, SAS, Nordland fylkeskommune og – ikke minst Norges sjømatråd og medbrakte mesterkokker fra Norge, gjorde deltakelsen fra “oss” mulig. De to mesterkokkene var forøvrig på plass i en hel uke for å forberede og under hovedarrangementet servere særlig lakseprodukter til 800 gjester på en gang!


Gjestelista i Erdings kulturhus var lang, og blant disse kan nevnes både Norges ambassadør i Tyskland, Bayerns kulturminister, Erdings borgermester, Horst Tappert («Derrick») ogTore Hamsun, foruten en rekke andre prominente gjester. Tappert fikk forøvrig gave fra Hamarøy og invitasjon til å besøke de neste Hamsundagene, noe han gjorde. (Også han uten noen kostnader for Hamarøy eller Selskapet.

Hans begeistring for Hamarøy førte som kjent til at han senere bygde seg hus/hytte på Tranøy i Hamarøy med planer om å bosette seg der.) Rudolf Reiter ble under hovedseremonien utnevnt til æresmedlem av Hamsun-Selskapet. Det skjedde gjennom overrekkelse fra scenen av det mest forseggjorte beviset Hamsun-Selskapet har utformet – i glass og ramme og tegnet av Karl Erik Harr, den nordnorske kunstneren Reiter hadde spesielt ønsket som utstiller under dagene i Erding. Utnevnelsen betydde mye for Reiter. Hovedarrangementet i Erdings kulturhus fikk betydelig oppmerksomhet med store oppslag i regionale aviser samt TV-overføringer i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hele arrangementet med oppmerksomhet og publisitet sier kanskje noe om statusen Knut Hamsun som forfatter har internasjonalt.

Glemt svensk Hamsun-dokumentar?

Sveriges televisjon, SVT, sendte 16.august 1983 denne dokumentaren: «Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare». Interessant å høre bl.a. den svenske avisjournalistens «forklaring» på egen opptreden i møte med Hamsun utendørs og innendørs på gamlehjemmet i Grimstad etter krigen.

Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare (SVT 1983-08-16) (youtube.com)

Varighet: 1.17.46.

Debatt om innhold og profil på Hamsundagene på Hamarøy

Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget «Hva skjedde med Hamsundagene?» ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).

Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.

Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:

Første innlegg i Minerva ( Mikaelsen og Horpstad) : Hva skjedde med Hamsundagene? (minerva.no)

Svar fra Hamsundagene (av festivalsjef Anita Overelv): Hamsundagene da og nå (minerva.no)

Oppfølgingsinnlegg fra Mikaelsen og Horpstad: Hamsundagene bør handle om Knut Hamsun (minerva.no)

Lokalpresse om saken: Avisa Nordland

(Faksimiler: Minerva og AN)