Tok doktorgraden på Hamsuns siste bok

Birgitte Furberg Moe disputerte  sankthansaften 2023 :  “Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)”.

Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?

Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»

Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)

“Mysterier” under lupen i Bergen

I arrangementsrekka “Månedens klassiker” står Hamsuns Mysterier (1892) på plakaten tirsdag 19. september kl. 18.

Bergen offentlige bibliotek er arrangør. I panlesamtalen om denne nokså eksperimentelle Hamsun-romanen deltar litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden og Hamsunsentrets forskningssjef Alvhild Dvergsdal. Leder for samtalen er bibliotekets formidler Robin van de Walle.

De skal bl.a. reflektere rundt romanes aktualitet og merkelighet.

NB! Til hver klassiker Bergensbiblioteket arrangerer, følger en introduksjon, en panelsamtale, en podkast-episode og en lesesirkel. Podcast-episoden kan være av interesse for Hamsun-lesere. Du kan – etter  at arrangementet er over – finne Mysterier-episoden her: Stream BOBCAST | Listen to Månedens klassiker (spilleliste) playlist online for free on SoundCloud

Gikk denne under radaren for 25 år siden? Hamsun og post-sovjetika

NRK-serien Agenda sendte på høsten 1998 en episode som handlet om filmatisering av bl.a. Hamsun-novella “Hemmelig ve” i St.Petersburg, Russland. Dette programmet på 28 minutter bar tittelen “Hamsun og post-sovjetika”. Det ble frigitt av NRK nå i april 2023. Norsk medregissør: Maria Warsinski.

En rekke russere uttaler seg her om Hamsuns litteratur og politiske standpunkt under krigen. Synes du det er verdt en titt i disse tider med et ekstra anstrengt forhold til vår nabo i øst, kan du se det her!

Gled deg! Strømmet samtale den 7. 9. kl. 19 med teatersjefen ved Trøndelag teater: Å dramatisere Markens Grøde i vår tid

Hamsunsenterets Æventyrsal (til venstre) i det fantastiske landskapet på Hamarøy

Trøndelag teater satte opp Markens Grøde på sin hovedscene høsten 2022. Dette var kontroversielt, da det samme teatrets sjef under siste verdenskrig ble arrestert og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Lenge var derfor Trøndelag teater en “Hamsun-fri sone”. Men dagens teatersjef, Elisabeth E. Hansen, ville i fjor ha slutt på scenenekten. Hovedargumentet hennes var at teaterscenen må få være et sted for frie ytringer.  Oppsetningen av Markens Grøde og begrunnelsen for avgjørelsen førte med seg mye debatt i pressen. Gleditsch-konferansen i Trondheim høsten-22 fortsatte samtalen mellom dem som var for og imot Hamsun-fri teatersone.

Den opprinnelige datoen for dette strømmede arrangementet (som er gratis), var 27. april 2023. Grunnet sykdom måtte det utsettes.

Elisabeth E. Hansen, sjef for Trøndelag teater

Hamsunsenteret gjennomfører arrangementet i samarbeid med Hamsun-Selskapet, og formen er altså en kombinasjon av foredrag og samtale med teatersjef Hansen i Æventyrsalen på Presteid på Hamarøy. For dem som bor i rimelig avstand til Presteid, er det selvsagt ønskelig og flott om man kommer som publikum til Æventyrsalen på kvelden den 7.september. Arrangementet blir filmet og video-lenken er her.

Medlemmer av Hamsun-Selskapet får tilsendt lenka på e-post noen dager før den 7/9 med påminnelse om tidspunkt. Lenka kan også benyttes for tilgang til et varig opptak, så man kan også se arrangementet seinere.

Hansen vil innlede med å fortelle om erfaringer knyttet til Markens Grøde-dramatiseringen høsten 2022. Deretter vil det bli samtale mellom Hansen og forskningsleder Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret. Hvor står Hamsun-debatten i dag?

Les mer i arrangementskalenderen (på høyre side på nettsida, nederst ved lesing på mobil)

Ibsen- og Hamsundager i Grimstad 2.-5-aug.

For den Hamsun-interesserte er det fredag 4. august som gjelder:

14.00 Mímir Kristjánsson: Hamsunforedraget / Apotekergaarden

15.00 Litterær byvandring: Knut Hamsun / Ibsenmuseet

I tillegg er Hamsun-museet i Storgata 44 åpent klokka 11-16 hver dag fram til 16. august. Billetter: Åpningstider og billetter – Hamsun i Grimstad (gbm.no)

Her er programmet for hele festivalen:  Ibsen- Og hamsundagene/Ibsen- og Hamsundagene (ibsenhamsun.no)

Hamsuns boksamling på Nørholm er ferdig katalogisert

1.juni 2023 kunne NRK fortelle at boksamlinga Hamsun hadde i skrivestua på Nørholm er ferdig gjennomgått. Om lag 6500 av Hamsuns private bøker har i løpet av en treårsperiode (fra våren 2020) blitt renset for mugg og fuktskader så langt det er mulig. Bøkene har stått til tørk i rundt to av disse årene i et såkalt klimaregulert telt på lageret til Jernverksmuseet på Nes. Deretter har hvert enkelt eksemplar blitt renset for hånd. Nå er bøkene satt tilbake i den vesle, hvitmalte bygningen Hamsun kalte “huset mitt” på Nørholm (bildet).

Samtidig med rensearbeidet har førsteamanuensis Kamilla Aslaksen ved Høgskolen i Innlandet videreført registreringen som fylkesarkivar i Aust-Agder, Anton Olav Aalholm, begynte på i 1959. Aslaksen er har doktorgrad i bibliotekvitenskap, og er fornøyd med at bøkene ser ut til å ha tatt liten skade. Hun har blant annet systematisert samtlige av Hamsuns kommentarer i bøkene han har lesti. Disse kommentarene er videre kategorisert etter type, som f. eks. rene utbrudd (“Huff”), kommentarer til (mangelfull) innholdslogikk, ren korrektur av språk eller mer oppsummerende bemerkninger etter endt lesning.

Dikterstua på Nørholm (foto: Hege Faust)

Det er planer om å publisere denne katalogen over bøker og kommentarer. Stiftelsen Nørholm har kontaktet Aslaksen om dette. Både forskere og allmennheten vil ha interesse av at katalogiseringen blir tilgjengeliggjort. Les hele saken til NRK Sørlandet her.

Hamsun-artikler i Inge Eidsvågs “Etterslått”

For noen måneder siden utga Inge Eidsvåg sin 16. bok. Ved siden av å være forfatter, er Eidsvåg blant annet kjent for sitt lange virke som rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Hamsun-entusiaster husker kanskje også at han bidro med et svært underholdende foredrag under Hamsun-Selskapets litteraturseminar på Hamarøy i 2014.

Tittelen på den nye boka, Etterslått, signaliserer at det fortsatt spirer og gror i det spennende landskapet av betraktninger rundt og skråblikk på skandinavisk kulturliv og- især litteraturlivet – Eidsvåg er kjent for å formidle. I bokas hoveddel sammenlignes Alf Prøysen og Tor Jonsson; man gripes av religiøsiteten hos Hans Børli; Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst blir presentert; det er fordypning i yndlingspoeten Tomas Tranströmer; Edith Södergrans korte og intense liv skildres med intensitet– og ikke minst: Inge Eidsvåg skriver to lengre artikler om Knut Hamsun.

Hamsun er en dikter han har lest og undervist om i hele sitt voksne liv. Den første teksten henter tittel fra utsagnet til en annen norsk forfatter: ”Ja, nettopp av ham hadde jeg ventet noe slikt.” Undertittelen presiserer at artikkelen tar opp forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun.

Undset mistet jo i verdenskrigens første dager sin eldste sønn, Anders (27 år). Selv ble hun etter hvert flyktning i USA. Derfra kjempet hun med penn og munn for et fritt Norge. Hamsun satt på samme tid på Nørholm og skrev i avisene til støtte for den tyske okkupasjonsmakten. Hennes bøker ble fjernet fra bibliotek og bokhandler både i Tyskland og Norge. Tysk presse og radio hadde forbud mot å nevne Undsets navn. Hans bøker ble trykt i store opplag, og Markens grøde ble gitt som julegave til tyske soldater i Norge i 1944. Hun solgte sin Nobelmedalje til inntekt for Finlandshjelpen (1939). Han sendte sin som gave til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels (1943). Hun fikk i 1947 Storkorset av St. Olavs orden «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Han ble etter krigen satt i arrest, mentalundersøkt og til slutt idømt et stort erstatningsbeløp for å ha vært medlem av NS. Eidsvåg tar for seg forholdet mellom de to og gir noen svar på hvordan de havnet de der de havnet.

Det andre essayet om Hamsun har overskriften: ”- en isbrent mark med fjorgress”. Hamsun og jakten på ungdomskilden. Her er det Hamsuns forakt for alderdommen og hans higen etter ungdommelig friskhet som beskrives. Selv ble Hamsun 92 år gammel. Mon tro om han i sin alders høst leste om igjen talene sine til studenter i København og Kristiania? spør Eidsvåg. I kjent polemisk stil uttalte Hamsun at autoritet bør falle for aldersgrensen og at 80-åringen som dør, han har ”vært død i tyve, tredve år. Han har bare ikke vært begravet før”.

Boka er utgitt på Cappelen.

Inge Eidsvåg har begått Etterslått

Beklager feilopplysning i Hamsun-Nytt 2/23

I Hamsun-Nytt 2/23 ble det vist et bilde av en håndskrevet gloseliste bakerst i en sliten, fransk eventyrbok. Bildeteksten fortalte at dette var notater gjort av Knut Hamsun. Det er ikke rett. Glosene er skrevet av Marianne Hamsun. To lesere/medlemmer har gjort oss oppmerksom på feilen. Vi beklager inderlig at dette ikke ble sjekket opp godt nok før nyhetsbulletinen gikk ut. Vi lover å skjerpe oss!

Salt og søtt: Ny Hamsun-kokebok i salg nå

Av: Inge Fagerbakk

Flatbrødbaking, Nesflaten 1912. A. B. Wilse, Norsk Folkemuseum.

“Og jeg stekte den fugl”. Slik forteller løytnant Glahn om starten på forholdet til den syndig søte Edvarda Mack. Les mer om frihet, forelskelse, fugl og fisk i Hamsun-kokeboka.

Hamsuns figurer spiser i det hele tatt en del mat. Fra gjennombruddet med Sult (1890) og til og med På gjengrodde stier (1949) spekes, stekes, smakes, meskes og maules kopiøse mengder av både salt og søtt. I tillegg drikkes det: vaskevann, hårvann, cognac og champagne – og det meste der imellom. Litteratur skal riktignok leses, men kan også spises! I det minste i Hamsuns tekster. Hamsunkokeboka kom ut i 2010 på  Orkana forlag. I 2023 er boka fornyet. Noen oppskrifter er fjernet og andre lagt til. Du kan bestille boka her: Hamsunkokeboka – Orkana Forlag

På sporet av å berge verda?

Av: Torstein Garmo, Hamsunlaget i Lom

Kva samanheng er det mellom ei mogleg løysing på framtidas energimangel og Knut Hamsuns slekt i Gudbrandsdalen?

Den 13. desember 2022 kalla U.S.A. sin energiminister, Jennifer Granholm, inn til ein pressekonferanse i Washington DC, der ho informerte om at forskarar ved Lawrence Livermore National Laboratory for fyrste gong i historia hadde greid å få meir energi ut av ein såkalla kontrollert fusjonsreaksjon enn det som vart sett inn for å få reaksjonen i gang. Ho sa det slik: « I eit svært kort – men viktig øyeblikk – lyktest det å generere 50 % meir energi enn ein brukte. Dei gjer eit arbeid som vil hjelpe menneska å løyse nokre av dei mest komplekse og presserende problem som vil komme, som å skape rein energi som vil kunne bekjempe den klimakrisa vi står overfor».

Trass i at det står igjen 25 til 30 års forsking og utvikling før ein får utvikla reaktorer og anna som kan omforme fusjonsenergi til nyttbar energi, så vil nok den 5. des. 2022 bli ståande som som ein merkedag i historia, for det var den dagen den historiske fusjonen vart gjennomført.

Vi skal i denne omgang vende interessa mot den personen som gav institusjonen i California namn, nemleg Ernest Orlando Lawrence. Og den enkle grunnen til at dette blir tema på Hamsun-Selskapets nettstad, er at Ernest var i slekt meg Knut Hamsun. Mora til Ernest, Gunda Regine, var tremenning med Hamsun.

Ernest vart fødd i prærielandsbyen Canton i Sør-Dakota. Etter utdanning ved tre ulike universitet i Midt-vesten tok han doktorgraden ved University of Yale i 1925, berre 24 år gamal. Han fann opp cyclotronen i 1929.  Denne oppfinninga fekk han Nobelprisen i fysikk for i 1939, fordi det tok 10 år før det faglege miljøet fann ut kva for gjennombrot dette var. Han blei professor ved University of California i Berkeley i 1930, 28 år gamal, og han er framleis den yngste som har blitt professor der. Lawrence starta oppbygginga av Radiation Laboratory i 1931.  I 1946 vart dette Laboratoriet lagt direkte under Department of Energy i Washington og fekk da namnet Berkeley National Laboratory.

M.S. Livingston og Ernest Lawrence foran syklotronen i 1930 (Foto: falt i det fri)

I 1952 var han med  på etableringa av eit nytt laboratorium i den vesle stasjonsbyen Livermore, nokre mil søraust for universitetsområdet i Berkeley. Dette senteret vart frå starten direkte underlagt Department of Energy (DOE) og fekk namnet Livermore National Laboratory. Da Ernest døde i 1958 fatta DOE det vedtaket at laboratoria både i Berkeley og i Livermore skulle bera hans namn, og vart da til Lawrence Livermore National Laboratory, og tilsvarande i Berkeley.

Skulegang og utdanninga til Ernest står i grell kontrast til den svært så mangelfulle som Knut fekk. I fem av åra han gjekk på grunnskulen var Knut utplassert hjå onkelen Hans. Han skriv om det i På gjengrodde stier: «Jeg var åtte år da jeg kom til ham og blev oppdressert til å skrive alt for ham. Det skete under skammelig tukt.» I tillegg skriv han om manglande kosthald i denne perioden, der det bla. a. står: «Hans husholderske het Sissel (Storøygard), hun var kanske et bra menneske, men hun sulteforet meg i flere år.»  Det var vel etter instruks frå hennar arbeidsgjevar.  Dei som var skolelærarar, som dei vart kalla, var slike som hadde vore skuleflinke og derfor fekk tilbod om å ta slikt arbeid. Den eine med utdanning som Knut fekk undervisning av, var vel presten Honoratsius Halling da han gjekk til konfirmantundervisning i Lom.

Om vi skal sjå litt på slektskapsbanda mellom desse to Nobelprisvinnarane, må vi gå til ein søskenflokk på tre ungar på Nyrneshaugen i Lom. Denne plassen var husmannsplass under garden Nyrnes, og ligg på grensa til Vågå. For å få litt bedre oversikt set eg det opp litt skjematisk:

  1. IVAR f. 1795.  Barn: Mari f. 1823. Gift 1849 med Knut Skultbakken.  Da dei døypte dottera Embjørg 17. mai 1857 så er broren til denne Knut, Peder Trædet, fadder.  Knut S. var altså onkelen til Knut Hamsun, og det er vel liten tvil om at det er etter denne onkelen han har fått namnet sitt.
  2. MARI f. 1799 Gift med Ole Pedersen Garmotrædet. Barn: Thora (Torø), mor til Knut Hamsun.
  3. KNUT f. 1802 Oldefar til Nobelprisvinnar Ernest O. Lawrence. Barn: 1. Mari f. 1830  Fadder til Knut Hamsun da han vart døypt den 24. aug. 1859. 2. Marit f, 1834 Gift med Erik Garmosøygard. Besteforeldra til Ernest O. Lawrence. 3. Hans f. 1841  Fadder til Knut Hamsun

Som det går fram av dette oppsettet så var desse to familiane vevd tett saman før dei reiste frå bygda, på kvar sin kant. Ein familie nordover til Hamarøy og den andre vestover – til Dakota, USA.

I 1968 kom det ut ei bok om Ernest i U.S.A. Den hadde tittelen An American Genius. Denne boka kom eg over på eit antikvariat i Chicago. På det same antikvariatet fann eg også ei anna bok. Den hadde tittelen «Hunger» og var utgjeven i 1967 av forlaget Farrar, Strauss and Giroux.  Isaac Basehvis Singer hadde skrive ein introduksjon. Der skriv Singer bla.a. slik: «Knut Hamsun`s genius is totally a product of self-searching and introspection».

I desse bøkene blir dei to slektningane karakteriserte som geni.  Det er da lett å tenke på kven som er den som eventuelt kunne overført felles gener mellom dei to. Den næraste til det er bestemora til Knut, Mari frå Nyrneshaugen. Ho døde berre 64 år gamal, knappe to år etter at dei kom opp til Hamarøy. Tore Hamsun nemner ho i ei setning i sin biografi. Der står det slik: «Peder hadde kone og fire barn , svigerfar, svigermor og svoger med på turen (til Hamarøy). Og ettersom den gamle svigermoren nu lå død i sin grav, så kan man kanskje ikke si at de var fulltallige der de satt».  Noko anna har eg ikkje funne om henne. I ei gamal regnskapsbok etter oldefar min fann eg derimot noko interessant.  Fyrste gongen eg fann dette så stussa eg fælt, for det stod på toppen av sida slik: «Skulen i 1860 begynte den 20. August». Kva hadde oldefar med skulen å gjera, tenkte eg.  Men etter kvart så gjekk det opp eit ljos for meg.  Her i Lom så seier vi skulen med tjukk l om skurdonna. Så dette var rekneskapen med dei kvinnfolka som hadde deltatt her under skuronna i 1860. Der står midt nede på lista: «Torø Træet og Mari». Men oldefar har sett ein tynn strek over Mari, truleg for å markere at ho likevel ikkje deltok i arbeidet. Torø måtte med andre ord ha med seg mora når ho var i grannegarden på arbeid. Da var Mari over 60 år (f.1799).  Dette fortel oss vel at det var ei årsak til at det er så lite å finne om ho. Dei som hadde problem av ein eller annan art skulle ikkje nemnast. 

Eg synest no det er heilt ufatteleg at Knut Hamsun, utan utdanning, pålag sjølvlært, og som kom frå nabogarden og som for 163 år sidan truleg krabba rundt på golvet i det rommet eg nå sit og skriv ned desse tankane, skulle få ein slik attest av den store forfattaren Isaac B. Singer i ein annan verdensdel som at «he is the father of the the modern school of literature in his every aspect.»