Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret om den ekstreme Hamsun (videoforedrag fra Olsokdagene på Stiklestad 2020, 49 min.)
På Hamsunsenteret har de høytlesningsstund med Hamsun-novella “Hemmelig ve” (1897). I denne teksten ses tydelig intertekstualitet med Dostojevski, særlig motivet med de trange rommene og ønsket om å bli avslørt og straffet eller forsonet. Jeg -fortelleren undrer seg over hvorfor den fremmede gjør som han gjør. Indirekte undrer han seg da også over hva han selv gjør, og over hvem som egentlig har definisjonsmakten over hvem et menneske er:) En liten artikkel fra mars 2021, forfattet av Susanne Dietricson i nettmagasinet Kilden, om novella”Hemmelig ve” kan du lese her.
Børge Strandskog, redaktør i lokalavisa Nord-Salten, postet en meget spennende og opplysende artikkel om lensmann Geissler i Markens Grødepå Hamsun-Selskapets facebook-side sommeren 2020.
Universitetet i Tromsø utgir tidsskriftet Nordlit. Siste nummer i 2020 er i sin helhet viet fordrag fra den store, internasjonale Hamsun-konferansen., “Hamsun og grenser”, som ble avholdt i Tromsø i september 2019. UiT avholder Hamsun-konferanser hvert 4. år, og dette var den sjuende i rekka.
Tidsskriftutgaven er tilgjengelig på denne lenka. Redaktører er Linda Nesby og Ingri Løkholm Ramberg. God lesning!
Mange artikler og spennende vinklinger på Hamsuns liv og virke ii Nordlit nr. 47
I Hamsun-Nytt nr. 4/20 gjengir redaksjonen deler av et intervju med Lars Frode Larsen. Her følger den utvidede versjonen.
Lars Frode Larsen har forfattet bindsterke biografiske verk om Hamsun, og han stod også for redaktørjobben ved utgivelsen av Hamsuns samlede verker til 150-jubileet i 2009. For mange av Selskapets medlemmer er han dessuten en kjent skikkelse, siden han har forelest og deltatt i debatter på seminarene våre en rekke ganger gjennom tre tiår. Nå har det vært stille rundt ham en stund. Opptar Hamsun ham fremdeles? Sysles det med nye, spennende prosjekter ved Larsens arbeidsbord, kanskje?
– Jeg følger godt med på det som skrives om Hamsun, og jeg gjør meg jo noen refleksjoner, svarer Larsen. Både Even Arntzens bok Hamsuns verden (2019) og Henning Howlid Wærps Hele livet en vandrer i naturen: Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap (2018) har spennende og aktualiserende perspektiver.
Hva angår Hamsunsenterets igangsetting av jakten på Nobel-medaljen, påpeker han at dette ikke er en ny idé. Mange har spekulert over hvor medaljen tok veien, særlig i Tyskland er det en lang historie knyttet til å spore opp gjenstander som forsvant ved kapitulasjonen. Selv diskuterte Larsen i sin tid medaljespørsmålet med Hamsun-biograf Kolloen. Man vet at Goebbels gravde ned dagbøker og verdisaker før han begikk selvmord. Dagbøkene er siden gjenfunnet i sovjetrussiske arkiver.
– Det hotteste tipset er derfor å starte letingen der. Sannsynligheten er selvsagt liten, men det gjøres fortsatt funn fra tid til annen. Skulle medaljen dukke opp og havne på Hamsunsenteret, ville det bli en stjerne i samlingen deres. Men utover det tilfører nok et medaljefunn lite ny kunnskap om forfatteren selv. Men med et funn følger et funnsted, noe som kan tilføre historikerne mer innsikt i hvor nazitoppenes verdisaker tok veien.
Lars Frode Larsen fordeler for tiden oppmerksomheten sin mellom Nansen og Hamsun . Foto: Knut Michelsen
10. desember 1920 mottok Hamsun Nobelprisen i litteratur i Stockholm, «tyk av Ære», som det står i talen han holdt ved middagen etterpå. Førte prisen til noen endring i Hamsuns syn på seg selv, eller på retningen i hans forfatterskap?
– Hvis den påvirket dikteren i det hele tatt, så var det i tilfelle negativt. Bare fjorten dager før han fikk vite om tildelingen av nobelprisen, hadde den humoristiske, satiriske og eksistensfilosofiske Konerne ved Vandposten kommet ut, og den var noe ganske annet enn Markens Grøde. Det var også i 1920 han fikk opp «huset mitt», den lille dikterstua noen hundre meter bortenfor våningshuset på Nørholm. Slik skulle han lettere kombinere jordbruker- og dikterrollen. Nobelprisen og prestisjen som fulgte med den kan faktisk ha økt prestasjonsangsten hans, for i 1923 kommer den dystre Siste Kapitel, som ikke akkurat er Hamsuns beste roman. Der tematiseres døden, det eksistensielle nullpunkt, livets paradoksale mål. Deretter stanser det opp. Skrivesperre? De som gikk og ventet på en ny Hamsun-roman var redde for at siste kapittel faktisk var skrevet. Psykoanalyseterapi må til for å få det til å løsne, og i Landstrykere (1927) ser vi fornyelser i Hamsuns forfatterskap. Aldri før hadde det gått fire år mellom to bokutgivelser. Men med hensyn til boksalget både ute og hjemme hjalp det selvsagt med en Nobelpris. Markens Grøde dro salget av de andre bøkene med seg. Leserkretsen økte. Jeg har lekt litt med den kontrafaktiske tanken: Hva hvis Hamsun ikke hadde fått Nobelprisen, hvordan hadde forfatterskapet utviklet seg da?
Er det sider ved Hamsuns forfatterskap du synes bør utforskes mer?
– Istedenfor enda flere analyser av Pan og Victoria trenger vi flere lesninger av Hamsuns verker i en spesifikt nordnorsk kontekst. Nils Magne Knutsen har åpnet noen litterære perspektiver som bør forfølges mer. Hamsunsenteret burde komme på banen her. Økonomiske, politiske og sosiale forhold i nord i Hamsuns unge år er vanskelige å forstå, særlig for dagens lesere. Hamsun berører i flere av bøkene sine nordnorske maktrelasjoner, bindinger og tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid. Hamsun-familien kom selv fra sør, fra Lom og Vågå, og en ganske annen kultur. Knut Hamsun fikk dermed stå både utenfor og innenfor det nordnorske på én gang. Disse inntrykkene har vært sterke og de gjør ham i stand til å produsere den type litteratur og miljøskildring som han gjør. Et annet område for mer utforskning, er den betydningen Hamsun har hatt for andre kunstnere. Arntzen viser i sin nye bok innflytelsen Hamsun har på noen av våre nordiske samtidsforfattere. Her er det fortsatt et kjempelerret å bleke. Det er mye ekko av Hamsun i verdenslitteraturen.
Hva fyller Larsen dagene med nå?
– Det kommer fortsatt en del forespørsler om å gjøre noe på Hamsun, men det som virkelig tar opp tiden min, er polarlitteratur, eller mer presist, Fridtjof Nansen. Jeg holder på å ferdigstille manuset til en bok, forhåpentlig går den i trykken i løpet av 2021. Nansen var som Hamsun et rastløst menneske. Polfarerforskeren var oseaongraf og meget begeistret for mulighetene som lå i å bruke luftskip til å kartlegge nordområdene. Han mislyktes jo med å ta seg over isen, og med luftskip hadde han et redskap der han kunne unnslippe isproblemene.
Nansen og Hamsun var samtidige, men de var ikke spesielt begeistret for hverandre?
– Politisk var de ganske på linje. Hamsuns polemiske talent i offentligheten har virket mot ham i ettertid. Hamsun var mer dempet i sine politiske meninger i private brev. Med Nansen er det omvendt. Noe av det som virkelig har overrasket meg når jeg leser Nansens private brev, er hans rasistiske menneskesyn. Han går Hamsun en høy gang i holdningene til samer og svarte amerikanere.
Hamsun og Nansen var sam-tidige og hadde også visse likheter.
– Nansens rasisme har det imidlertid vært temmelig stille om. Har det vært for sårbart for journalister, biografer og historikere å røre ved denne siden av nasjonalhelten? I dagens debatt om å rive statuer har ikke Nansen blitt nevnt, så vidt jeg vet. Nansens brev ble publisert fra 1960-tallet og utover, så funderingene hans om å sterilisere de svarte, opprette en egen «negerstat» i USA, innføre forbud mot blandede ekteskap og mer i samme leia står å lese der svart på hvitt. Holdningene hans er ikke skjult for dem som vil gå til kildene. Derfor undres jeg: Hvorfor er Hamsun og Nansen blitt behandlet så ulikt på akkurat dette punktet?
Frode Saugestad skriver i Aftenposten 27.5.20 om Hamsun. Hvorfor får ikke 100-årsjubileet for Nobelprisen i 2020 mer oppmerksomhet i offentligheten? (Les kronikken her). Saugestad har doktorgrad på Hamsun. En av dem som svarer ham, er Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret på Hamarøy (les svaret her)
Smittevernstiltak og arrangementsbegrensninger i den sammenheng fører til at Hamsun-Selskapets litteraturseminar blir utsatt i ett år. Vi planlegger nå for seminar i samarbeid med Musikkfestuka i Nordland i august 2021 i stedet.
Årsmøtet fredag 7. august vil gå som oppsatt, men gjennomføres digitalt. HamsunSelskapets medlemmer mottar ca. to uker før årsmøtet en sms med informasjon om hvordan møtet vil foregå. Innkomne forslag, årsberetning, regnskap og valgkomiteens innstilling vil bli tilgjengelig for medlemmene via en link. Selskapet har valgt å ikke sende ut giroer for betaling av medlemskap for 2020 ennå, da ett av forslagene til årsmøtet går ut på å sette medlemsavgiften til kr 0,-. Nærmere info står i Hamsun-Nytt nr 2/20, som er sendt medlemmene i juni.
Programmet for Hamsun-Selskapets seminar i Bodø i 2021 vil bli relativt likt det som var planen for arrangementet som nå utgår, med de samme solide personene og spennende temaene. Musikkinnslag og bildekunst vil fortsatt krydre de allerede varierte postene, og vi legger vekt på at forelesningene egner seg for både lek og lærd. Det opprinnelige programmet for 2020 finner du her. Sannsynligvis blir det årsmøte i 2021 i forkant av seminaret, og da fysisk i Bodø, ikke digitalt.
Helge Vidar Holm, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, har skrevet forordet til en monografi om Hamsuns jeg-forteller. Den kom ut på fransk våren 2018. Det dreier seg om en omarbeidet masteroppgave om Sult og den såkalte “vandrertrilogien”: Yannick Legault: “Romans autobiographiques, figures d’auteur et champ littéraire” (Presses de l’Université du Québec, coll Droit au Pôle, 2018).
Legaults eget sammendrag samt forordet skrevet av Holm (“Hamsun et le je-narrateur fictionnel”), er trykket i både fransk og norsk versjon i boka. På et arrangement i Montréal i april presenterte Legault verket, og Holm holdt et foredrag om Hamsun.
Filmen “Telegrafisten” (1993), regi Erik Gustavson, er basert på Hamsun-romenen Svæmere fra 1904. I forbindelse med 25-årsjubileet for filmen ønska Bodø Filmfestival i samarbeid med Hamsunsenteret på Hamarøy å vie filmen litt ekstra oppmerksomhet. Den ble i kåret til «Beste nordiske film» på Amanda-prisutdelingen i utgivelsesåret, og ble videre en publikumssuksess. Både på Hamsunsenteret, på Kjerringøy og i Bodø var det filmvisning i slutten av oktober.
I avisa Nordland (se faksimile) fremmer professor em. Nils Magne Knusten, Universitett i Tromsø, den 02.11.18 kritikk mot filmen. Knutsens innlegg kan du lese i sin helhet her: Telegrafisten
Vårt populære litteraturseminar tar plass på Hamarøy under Hamsun-dagene i august 2018.
Presteid og Hamsunsenteret, med Æventyrsalen til venstre (bilde: seenorway.wordpress.com)
Begge dager bruker vi Æventyrsalen, som ligger vegg i vegg med Hamsunsenteret på Presteid.
Torsdag 2. august er det Årsmøte i Hamsun-Selskapet kl 13-14, og selve seminarstarten blir kl 1530. Vi avslutter den faglige delen fredag 3. august ca kl 17. Årets seminartittel er “Hamsun mot strømmen” – i tråd med Hamsun-dagenes festivalnavn “Motstrøms”.
Begge kvelder (torsdag og fredag) er det sosialt samvær for deltakerne. Torsdag kveld er vi i Tårnet, 5. etg. i Hamsunsenteret og feirer at Hamsun-Selskapt fyller 30 år! Dette starter kl 21. Åpent for alle. Fredag kveld flytter vi oss til den mer uformelle kantina ved Hamarøy sentralskole/hybelhusene. Der blir det selvfølgelig passiar, underholdningsinnslag mm., og ikke minst Hamsun-quiz.
Lørdag 4. august arrangerer vi guidet busstur i Hamsuns fotspor ca kl 10-15, med følgende rute: Glimma (med opplesning, miniforedrag, kaffe og kjeks i fjæra), Skogheim ved innendørs omvisning, Hamsund (inkl. kransenedleggelse ved bysten og hagefest med enkel servering) og til slutt Tranøy, med besøk og miniforedrag i kramboden det Hamsunarbeidet i sin ungdomstid. Tid til spasertur i skulpturparken og tid til lunsj (ikke-inkludert) blir det også, før vi returnerer til Oppeid. Man kan forhåndsreservere plass ved å kontate Hege Faust, tlf. 95085285, epost: hege.faust@gmail.com. Man kan også bare møte opp på ett av følgende steder og betale i bussdøra: Bussholdeplassen nedenfor Hamarøy sentralskole på Oppeid (kl 09.50) eller på parkeringsplassen ved Hamsunsenteret (kl 10). Maks antall er 50.
Seminarprisen er kr. 1200,- for medlemmer, og kr 1500,- for ikke-medlemmer Bussturen vil ha egen påmelding og pris på ca 250,-
Påmeldinga er åpen, billetter kan kjøpes elektronisk på denne lenka. Billetter selges også i døra.
Vi i Hamsun-Selskapet kan være behjelpelig med å videreformidle behov for overnatting hos private hybelutleiere for dem som ikke finner ledige plasser via de alminnelige kanalene. Det er da fortrinnsvis snakk om området Oppeid/Presteid og relativt enkel standard. Hamarøy fiskecamp, som ligger et steinkast fra Hamsunsenteret, og har hytter til utleie også denne sommeren, men ryktene sier at der er det fullt nå. Har man bil, er Ulvsvåg gjestgveri et alternativ, ca 14 km unna. Man kan og leie rom hos privatpersoner, behjelpelig her er Frivilligsentralen på Hamarøy, 957 20 012 – post@hamaroy.frivilligsentral.no .
For å komme deg til Hamarøy med bil eller kollektivtransport, kan du sjekke denne siden.
Vi i Hamsun-Selskapet disponerer en minibuss som kjører mellom arrangementssteder og overnattingssteder for dem som er dårlige til beins. Denne tjenesten er gratis.
Årets seminarplakat har motiv tegnet av Karl Erik Harr, og kan kjøpes under seminaret (se bilde).
Selve festivalen Hamsun-dagene tar plass 1. – 5. august, og tilbyr konserter, bokbad, debattpanel, posislam, utstillinger, aktiviteter for barn mm. Festivalen tilbyr sterkt rabattert pris på festivalpass for dem som er deltakere på litteraturseminaret. Se nærmere info på hamsunsenteret.no eller i siste Hamsun-Nytt (nr 1/18 og 2/18). Blant de store begivenhetene utenom seminaret, er ‘Hamsun møter
Tom Waits’, et slags musikkteati Hamsun-Selskapet er. Vi samarbeider tett med senteret for å supplere hverandres tilbud og vi forsøker å unngå kollisjoner mellom populære poster. Publikum vil jo gjerne ha med seg så mye Hamsun og kulturopplevelser som mulig når de først har tatt turen:)
For folk i østlandsområdet er det nå en glimrende anledning til å få med seg arrangementer knyttet til 100-årsjubileet for nobelprisromanen Markens grøde. På SALT, Langkaia i Oslo (vis a vis Operaen) er det fra man 20. nov til fre 24. nov. kun Hamsun på plakaten hver kveld: Litterære samtaler og foredrag, konsert, teater, bokbad og litterært gjestebud (middag med konsert). Navn som Selma Lønning Aarø, Bjørn Sundqvist, Aslak Sira Myhre og Kronprinsesse Mette Marit er trekkplastre. I tillegg blir det en Markens Grøde-ballett på Operaen, ved Kristian Støvind. Programmet er ikke 100 % klart, men en skisse finner du her.
Kristian Støvind danser Markens Grøde. Bildet er fra danseinfo.no
Hamsun-Selskapet har fått lov til å publisere den sterke og viktige talen Rolf Steffensen holdt i hagen utenfor Hamsund-gården i forbindelsen med feiringen av Knut Hamsuns fødselsdag 4. august 2017. Steffensen har mange ganger bidratt med tankevekkende lesninger og kommentarer til Hamsuns tekster og biografi.
Rolf Steffenssen holder hovedtalen på Hamsuns fødselsdag 4.aug.17 på Hamsund på Hamarøy.
Kombinasjonen av presteutdanning, nordlandsk tilhørighet, kjærlighet til Hamsuns litteratur og innsikt i samisk kultur samt hans retoriske taleferdigheter og jordnære klokskap gjør Steffensen til en stemme det er verdt å lytte til. Takk, Rolf! God lesning!