Diktardagar er ein festival som tar plass i Lom, Skjåk og Vågå i månadskiftet august-september kvart år. I 2024 er tittelen «Heim, det å høyre til», og det er særleg Knut Hamsun som får merksemd i dagane 29. august til 1. september.
Programmet er som alltid svært godt og variert, og det integrerer lokalt tilhøyre med nasjonalt og internasjonalt kunstnarskap.
Interessante namn som Ivo de Figueiredo, Siri Helle og Brynjulf Jung Tjønn står på plakaten. Under litteraturseminaret laurdag 31. august er det mellom anna lagt opp til paneldebatt om Knut Hamsun og Edvard Munch! Dagen etter kan ein vere med på ein kulturell utflukt i Hamsun og Munchs fotspor.
Hamsuns bidrag til den modernistiske tradisjonen innenfor verdenslitteraturen gjør ham evig aktuell. Den 22. mai 2024 ble følgende oppgave gitt blant de tre langsvarsoppgavene ca. 30 000 avgangselever på vg3 fikk velge mellom på eksamen i norsk hovedmål :
«Skriv en fagartikkel der du gjør rede for den modernistiske tradisjonen og drøfter om modernistisk litteratur kan gi unge mennesker større forståelse for hvordan det er å være menneske. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg: Knut Hamsun: «Fra det ubevisste sjeleliv» (Samtiden, 1890), utdrag fra artikkel. Tarjei Vesaas: «Innbying» (1953), fra diktsamlinga Løynde eldars land. Jon Fosse : Kvitleik – forteljing (2023), romanutdrag. «
Faksimile fra vedlegg til eksamensoppgaver våren 2024
Ett av våre medlemmer i Tromsø ønsker å selge Hamsuns samlede brev i 7 bind.
Professor Harald S. Næss utga 1994-2001 Knut Hamsuns samlede brev 1879-1950 på Gyldendal. Det er 6 bind+ et supplementsbind. Brevene er ordnet kronologisk med nummerering og noter, med flere forskjellige registre.
Selges for kr 1.500. Bruk Vipps. Kan sendes i posten mot at kjøper betaler porto. Kontakt bjarne.eilertsen@gmail.com.
Sveriges televisjon, SVT, sendte 16.august 1983 denne dokumentaren: «Knut Hamsun Nobelpristagare, Landsförrädare». Interessant å høre bl.a. den svenske avisjournalistens «forklaring» på egen opptreden i møte med Hamsun utendørs og innendørs på gamlehjemmet i Grimstad etter krigen.
Et leserinnlegg i tidsskriftet Minerva 13. januar 2024 kritiserer festivalen Hamsundagene for å inneholde for lite om Hamsuns forfatterskap og biografi. Hamsundagene arrangeres hvert andre år, og har historisk strekt seg over tre-ti dager i starten av august. Innlegget «Hva skjedde med Hamsundagene?» ble skrevet av Johan Mikaelsen (fersk master i historie) og Terje Horpestad (jusstudent).
Innlegget har ført til en debatt samt synliggjort et behov for oppklaring rundt festivalens historikk og hvem som i dag har ansvar for hva.
Minerva, Avisa Nordland (AN) og ulike Hamsun-relaterte facebook-grupper har fulgt opp innlegget. Her kan du lese sentrale innlegg og tilsvar:
Birgitte Furberg Moe disputerte sankthansaften 2023 : «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)».
Moe tar for seg Knut Hamsuns siste bok i doktorgradsavhandlinga. Hun går gjennom alle tilgjengelige fragmenter, utkast til og revideringer på manuskriptet til Paa gjengrodde Stier fra årene 1945–1949. Videre gransker hun brev og andre tekster fra perioden som kan kaste lys over tilblivelsen av verket og hvordan det kan forstås som en slags botsgang etter krigen. Å undersøke førtekstene kan bidra til å øke forståelsen av sluttproduktet. Særlig vektlegger Moe spørsmålet om moralsk og religiøs skyld: Uttrykte eller erkjente Hamsun skyld for sine ideologisk motiverte gjerninger under andre verdenskrig?
Møtet mellom nazisme og kristendom utgjør interessefeltet. Derfor ser hun også på sider ved den kulturhistoriske konteksten med ideologier og historiske hendelser, og hvordan dette også reflekteres i Hamsuns skriveprosess. «Det har vært et mål å utforske kristent funderte motiver og tematikk som ikke tidligere har vært tilstrekkelig belyst i Hamsun-forskningen.»
Universitetet i Oslo omtaler avhandlingen om Hamsun her: Følte Knut Hamsun aldri skyld etter krigen? – Institutt for lingvistiske og nordiske studier (uio.no)
I arrangementsrekka «Månedens klassiker» står Hamsuns Mysterier (1892) på plakaten tirsdag 19. september kl. 18.
Bergen offentlige bibliotek er arrangør. I panlesamtalen om denne nokså eksperimentelle Hamsun-romanen deltar litteraturprofessor ved UiB Eirik Vassenden og Hamsunsentrets forskningssjef Alvhild Dvergsdal. Leder for samtalen er bibliotekets formidler Robin van de Walle.
De skal bl.a. reflektere rundt romanes aktualitet og merkelighet.
NRK-serien Agenda sendte på høsten 1998 en episode som handlet om filmatisering av bl.a. Hamsun-novella «Hemmelig ve» i St.Petersburg, Russland. Dette programmet på 28 minutter bar tittelen «Hamsun og post-sovjetika». Det ble frigitt av NRK nå i april 2023. Norsk medregissør: Maria Warsinski.
En rekke russere uttaler seg her om Hamsuns litteratur og politiske standpunkt under krigen. Synes du det er verdt en titt i disse tider med et ekstra anstrengt forhold til vår nabo i øst, kan du se det her!
For noen måneder siden utga Inge Eidsvåg sin 16. bok. Ved siden av å være forfatter, er Eidsvåg blant annet kjent for sitt lange virke som rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Hamsun-entusiaster husker kanskje også at han bidro med et svært underholdende foredrag under Hamsun-Selskapets litteraturseminar på Hamarøy i 2014.
Tittelen på den nye boka, Etterslått, signaliserer at det fortsatt spirer og gror i det spennende landskapet av betraktninger rundt og skråblikk på skandinavisk kulturliv og- især litteraturlivet – Eidsvåg er kjent for å formidle. I bokas hoveddel sammenlignes Alf Prøysen og Tor Jonsson; man gripes av religiøsiteten hos Hans Børli; Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst blir presentert; det er fordypning i yndlingspoeten Tomas Tranströmer; Edith Södergrans korte og intense liv skildres med intensitet– og ikke minst: Inge Eidsvåg skriver to lengre artikler om Knut Hamsun.
Hamsun er en dikter han har lest og undervist om i hele sitt voksne liv. Den første teksten henter tittel fra utsagnet til en annen norsk forfatter: ”Ja, nettopp av ham hadde jeg ventet noe slikt.” Undertittelen presiserer at artikkelen tar opp forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun.
Undset mistet jo i verdenskrigens første dager sin eldste sønn, Anders (27 år). Selv ble hun etter hvert flyktning i USA. Derfra kjempet hun med penn og munn for et fritt Norge. Hamsun satt på samme tid på Nørholm og skrev i avisene til støtte for den tyske okkupasjonsmakten. Hennes bøker ble fjernet fra bibliotek og bokhandler både i Tyskland og Norge. Tysk presse og radio hadde forbud mot å nevne Undsets navn. Hans bøker ble trykt i store opplag, og Markens grøde ble gitt som julegave til tyske soldater i Norge i 1944. Hun solgte sin Nobelmedalje til inntekt for Finlandshjelpen (1939). Han sendte sin som gave til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels (1943). Hun fikk i 1947 Storkorset av St. Olavs orden «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Han ble etter krigen satt i arrest, mentalundersøkt og til slutt idømt et stort erstatningsbeløp for å ha vært medlem av NS. Eidsvåg tar for seg forholdet mellom de to og gir noen svar på hvordan de havnet de der de havnet.
Det andre essayet om Hamsun har overskriften: ”- en isbrent mark med fjorgress”. Hamsun og jakten på ungdomskilden. Her er det Hamsuns forakt for alderdommen og hans higen etter ungdommelig friskhet som beskrives. Selv ble Hamsun 92 år gammel. Mon tro om han i sin alders høst leste om igjen talene sine til studenter i København og Kristiania? spør Eidsvåg. I kjent polemisk stil uttalte Hamsun at autoritet bør falle for aldersgrensen og at 80-åringen som dør, han har ”vært død i tyve, tredve år. Han har bare ikke vært begravet før”.
I Hamsun-Nytt 2/23 ble det vist et bilde av en håndskrevet gloseliste bakerst i en sliten, fransk eventyrbok. Bildeteksten fortalte at dette var notater gjort av Knut Hamsun. Det er ikke rett. Glosene er skrevet av Marianne Hamsun. To lesere/medlemmer har gjort oss oppmerksom på feilen. Vi beklager inderlig at dette ikke ble sjekket opp godt nok før nyhetsbulletinen gikk ut. Vi lover å skjerpe oss!
