I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært “Hamsun-fri sone” av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.
Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, “og det skal vi fortsette med”. Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.
Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)
Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: “I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.” Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra “det skråsikre svart-hvite verdensbildet” som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og “bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute”. Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)
Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt “sløret forsett”: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?
Faksimile 29.9.22 fra Juristen.no
Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var “af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.”
Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om “sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil”: Det skjer noe overilt, og det beskrives fra “lovbryterens ” synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: “Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.” Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare “sløret forsett”, kan Hamsun hjelpe.
Under åpninga av årets Hamsun-dager på Hamarøy holdt sametingsråd Mikkelsen en åpningstale der han tok sterk avstand fra den skildring Hamsun gir av samene i Markens grød; de holder seg i utkanten, de unngår lys og luft, «som utøi og makk». Sametingsråd Mikkelsens skarpe oppgjør med Hamsun fikk støtte av sogneprest Rolf Steffensen som i et innlegg i Avisa Nordland (11/8) bl. a. hevdet at Markens grøde skildrer kolonisering av samiske leveområder. Ved sine rasistiske kommentarer umenneskeliggjør Hamsun samene.
Nils Magne Knutsen gir en foreløpig oppsummering av debatten i Avisa Nordland om Hamsun og samene høsten 2022.
I et innlegg i Avisa Nordland ga Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret en redegjørelse for Hamsunsenterets posisjon i denne vanskelige diskusjonen hvor man må ta inn over seg de ubehagelige og rasistiske kommentarene i Markens grøde. Et par dager seinere (19/8) kom professor Lisbeth Wærp fra Universitetet i Tromsø med en kritisk kommentar til Steffensens artikkel, og påpekte at i en diskusjon om Hamsun og samene bør man ta med Hamsuns positive omtale av den svenske samen Johan Turis bok En bok om samenes liv (1911).
Et sentralt punkt i denne boka er de problemer som svenske samer fikk etter unionsoppløsninga i 1905. Etter 1751 hadde svenske samer rett til å la sine reinsdyr beite i Norge, en rettighet som Norge og norske samer mente var problematisk og burde stanses. Dette problemet var Hamsun fullt klar over.
Så kom et innlegg der to litteraturprofessorer, Wenche Torrissen fra Høgskulen i Volda, og Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø, ga støtte til Lisbeth Wærps nyanserte og presise lesning av Markens grøde. I sitt innlegg tok de utgangspunkt i Frank A. Jensens roman Saltbingen (1981) som jo er en systematisk innføring i den måten den nordnorske rasismen artet seg på i etterkrigstida, dels ved en jevnlig bruk av etterslengte skjellsord som «lappfan» og «lappjævel», dels ved kontinuerlig latterliggjøring av samisk måte å snakke norsk på.
Forfatternes hovedpoeng er at om man skal diskutere Hamsuns skildring av samene, så må man ta med hele bildet, ikke bare Markens grøde, som jo er et unntak i forfatterskapet. Hamsun omtaler samer i 5-6 andre bøker, og her forekommer ikke slike skjellsord og slik språklig latterliggjøring. Tvert imot omtales samene helt nøytralt eller med stor respekt. Et eksempel på det er omtalen av den kloke samekvinnen Åse i Men livet lever (1933): «Hun skridde dronningaktig frem, stolt av væsen». Torrissens og Knutsens konklusjon er at ved å utelate de mange positive omtalene av samer, er det kanskje ikke Hamsun som umenneskeliggjør samene, men snarere Steffensen som umenneskeliggjør Hamsun.
Den sterke Kritikk av Hamsun som ble framført av sametingsråd Mikkelsen, og som ble bekreftet og utdypet i et avisinnlegg av Rolf Steffensen, ble altså i løpet av debatten sterkt modifisert, dels gjennom Lisbeth Wærps grundige nærlesning av Markens grøde, dels gjennom Torrissens og Knutsens henvisning til de mange positive omtalene samene får i Hamsuns forfatterskap.
Debatten om Markens grøde omfatter også spørsmålet om kolonisering av samisk områder. I et interessant og velinformert innlegg i AN (5/9) kommer Ronald Nystad-Rusaanes, konservator ved Saltdal bygdetun, nærmere inn på historia om de mange bureisningsbrukene i Nordland etter 1920.
En dekkende konklusjon på denne debatten kan være Lisbeth Wærps sluttkommentar: Vi må ta inn over oss Hamsuns ubehagelige omtale av samene i Markens grøde, men «det er ingen grunn til å gjøre vondt verre».
Program: Kai Wiksnes fra styret i Hamsun-Selskapet/Oslo ønsker velkommen Tidl. direktør i Norsk filminstitutt, Jan Erik Holst, innleder kort om Hamsun og film Visning av intervju gjort i Frankrike med nå avdøde regissør Henning Carlsen Pause Sult-filmen vises i sin helhet
Torsdag 5/8 er seminaret på Stormen bibliotek i Bodø (bildet). Fredag 6/8 benyttes Lille sal i Stormen konserthus tvers over gata. ( Foto: Sissel Hughes)
Hamsun-Selskapets tradisjonelle litteraturseminar går av stabelen tors.-lør. 5. – 7. august 2021 i Bodø. Vi samkjører med Nordland musikkfestuke slik at vårt arrangement harmonerer med deres program. Torsdag og fredag står en rekke foredrag og kulturinnslag på programmet. Lørdag blir det guidet utflukt med buss til Kjerringøy.
Tittelen for seminaret er “Hamsun, konflikt og krig i nord”. Roy Jacobsen er med, i tillegg til litterater, en historiker, en psykiater, en filmregissører, en musikerkvintett fra Musikk i Nordland og kunstkjennere som på ulike måter vil belyse sammenhenger mellom Hamsun, litteratur fra nord, krig og konflikt. Programmet er meget variert og passer for lek og lærd.
Roy Jacobsen vil snakke om Hamsun, Nord-Norge og eget forfatterskap
På åpningskonserten torsdag urframføres en strykekvartett-komposisjon som armeneren Sadoian i 1990 dediserte til Hamsun og Hamsun-Selskapet.
Torsdag starter vi opp ca. kl 13.30 og holder hus på Stormen bibliotek. Gratis inngang.
Fredag kl 09 er vi i gang igjen i Stormen konserthus – Lille sal og tar 500 kroner i inngangsbillett (400,- for medlemmer i Selskapet) for et fullt dagsseminar. Vi anbefaler forhåndskjøp av billett for å sikre plass, men det vil også være billettsalg i døra fram til det er fullt (det er 120 korona-godkjente seter).
Litteraturprofessor Lisbeth Wærp kikker nærmere på Hamsuns syn på samer.
FilmprodusentTrond Eliassen tar oss med bak kulissene i den kommende storfilmen “Slaget om Narvik”.
Utflukten til Kjerringøy lørdag har separat påmelding og går til det gamle handelsstedet og Karl Erik Harrs nye museum og galleriet Zahl-fjøsen rett ved siden, som begge har en betydelig Hamsun-avdeling.
KJerringøy ligger ca. 4 mil nord for Bodø. Utflukten lørdag varer i 5-6 timer.
Guiding: Underveis på bussen ved Nils Magne Knutsen, på Handelsstedet og Zahl-fjøsen ved lokale omvisere og galleriet til Harr ved kunstneren selv . Utfluktspris 300,- Varighet: kl 10-16. Her er det kun forhåndspåmelding. Deltakerne vil rekke tilbake til Bodø i tide til den store åpningskonserten til musikkfestuka.
Pris for dagsseminar fredag 6.8.: Kr. 500 for ikke-medlemmer, 400,- for medlemmer. Kjerringøyturen lørdag: 300,- Betaling til kontonr. 4509 10 43673 eller vipps til nestleder/regnskapsansvarlig Randi Eilertsen på 959 06 415. Merk med “seminar” + ev. “utflukt”. Spørsmål? Kontakt oss på polden@hamsun-selskapet.no eller send en sms til 95085285 (leder Hege Faust).
Til opplysning vil forelesere og styret bo på Thon Hotel Nordlys.
Samarbeidspartnere og økonomiske støttespillere: Musikk i Nordland, Nordland fylkeskommune, Nordnorsk musikkfestuke, Gyldendal norsk forlag, Fritt ord og Kulturrådet.
Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotering av boka selv.
Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.
Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag.
Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med en flom av ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken moralsk og politisk påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har registrert to-tre innlegg som støtter Dingstad (se lenker lenger nede).
Hamsun-Selskapet opplever at mye vettugt og viktig er sagt gjennom innlegg, motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media. Vi velger primært å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag, så kan folk selv gjøre seg opp en mening.
Lisbeth Wærp stiller spørsmålstegn ved påstandene om samehets i Markens Grøde
Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgenbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedlegge senteret. Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendiat Ingri Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget erBernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskevannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21). – Hamsun var ikke antisamisk, skriver professor Lisbeth Wærp i en kronikk i Morgenbladet (UiT) den 11.5.21, og viser hvor begeistret Hamsun skriver om samiske Johan Turis bok (1911) om samene, og hvordan nobelprisromanen Markens Grøde er et slags “norsk” svar på noen av de reindrifts-samiske utfordringene som presenteres i Turis roman.
Den samisk-amerikanske litteraturprofessorenTroy Storfjellgir i Morgenbladet 2.5.21 støtte til noen av Dingstads poenger knyttet til samiske lesemøter med Hamsuns romaner. Journalist, forfatter, historiker , tidligere AKP’er og frontkjempersønnBjørn Westlie skriver i et personlig essay i samme avis den 21.5.21 både at han tror Hamsuns protyske politiske holdninger kan ha bidratt til at faren vervet seg til Østfronten i 1941, og at han ikke er i tvil om dette. Westlie (født i 1949) er gift med Marie Hamsun-biografen Anne Hege Simonsen. Han gav i 2008 ut boka Fars krig. Der relaterer ikke Bjørn Westlie sin fars valg om å verve seg til Østfronten til Hamsun idet hele tatt, men nå har han ombestemt seg. Årsaken? Han har lest Dingstads bok , “det var en glede”, samt funnet igjen en skoleoppgave han selv skrev om Ozzietsky-saken som 13-åring. Med disse kildene har flere brikker han har grublet på, falt på plass. Bare noen få sider etter Westlies essay i Morgenbladet 21.5.21 står kommentaren “De som elsket Hamsun” av litteraturprofessor ved UiB, Erik Bjerck Hagen. “Diskusjon har ikke Hamsuns romaner vondt av”, skriver Hagen, og deretter plukker han fra hverandre Dingstads analyser av karakterer med samisk eller (angivelig) jødisk bakgrunn i flere av Hamsuns romaner. Bjerck Hagen legger seg på linje med Sigurd Hoel og Johan Borgen, som etter krigen betraktet Hamsuns dårlige ideer og holdninger som stein i skoen og “striper i mannen”. Framstillingen av romankarakterene med samisk eller jødisk bakgrunn er onde, gode, komiske og reasitiske og burleske og sammensatte, slik som tilfellet er med alle andre karakterer , konkluderer Hagen, ja, de er “først og fremst frie borgere av Hamsuns litterære landskap”.
Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. . Aftenposten har på trykk en svært velskrevet kronikk av dr.philos. Jørgen Haugan den 9. mai. Haugans innlegg er ikke et uttalt innlegg i Dingstad-debatten, men en refleksjon over Hamsuns manglende opptatthet av moral i de skjønnlitterære tekstene han forfattet: “Hamsun kunne være en satan, men han skrev som en gud”.
NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).
Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.
I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”. Bokanmelder Sara Høgestøl mener i samme avis 30.4.21 at Dingstads bok kanskje sier mer om strømninger i vår egen tid enn om Hamsun.
Faksimile fra Avisa Nordland 28.4.21
Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”
Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.
I Dagsavisen 4. juli 2021 setter Mattis Øybø debatten om motstandsbevegelser under 2.verdenskrig i Norge, norsk anisemittisme som sådan før/under krigen, momenter i debattene rundt bøkene fra bl.a. Marte Michelet og Ståle Dingstad og mer til inn i et større bilde. Han avslutter slik: «I fremtiden vil vi kanskje kunne se for oss følgende: At avgrensingen mellom venn og fiende under krigen ikke bare går mellom gode nordmenn og nazister, mellom studenter og hird, mellom motstandsfolk og tyskere, mellom jøssinger og quislinger, men mellom jødene og alle de andre.“
Av: prof.em. Nils Magne Knutsen, Universitetet i Tromsø
Språkbruken i Hamsun-diskusjonen er blitt skarpere: Hamsun var tidligere bare reaksjonær, men omtales nå som kriminell. Hamsunsenteret foreslås nedlagt. Bøkene er fulle av rasisme og kvinnehat, og litteraturforskere som ikke uforbeholdent aksepterer dette, blir nå stemplet som suspekte. Foreløpig er det ikke fremmet forslag om at slike litteraturforskere skal fratas sine stillinger, men den autoritære tonen er truende nok.
Med fare for å miste all medborgerlig aktelse vil jeg foreslå at i diskusjonen om Hamsuns rasisme og hans kvinnehat, bør vi koste på oss et blikk på Segelfoss by (1915). Her møter vi en kvinnelig innvandrer, Mariane, halvt indianer, halvt norsk, den første innvandrerkvinne med sentral rolle i en norsk roman. Hamsun legger ikke skjul på hennes u-norske utseende, hun er mørkhåret, gul i huden, med lavt hårfeste, stor munn og stor nese.
Hva synes så rasisten Hamsun om henne? Han elsker henne!
Hva synes bygda om henne? De elsker henne, de også! Og det kan man godt forstå, for hun er morsom, intelligent, omtenksom, musikalsk og sjarmerende suveren i sosiale sammenhenger. Fire av mennene frir til henne. Det er bare to som ikke liker henne, det er prestens to sjalu og rasistiske døtre. – Tenk at hun er indianer, sier den ene. – Ja, tenk at noen vil være indianer, sier den andre. Dermed latterliggjøres, pussig nok, den norske rasismen av rasisten Hamsun.
Skildringa av innvandrerkvinnen Mariane fjerner ingen av de støtende uttrykkene vi kan finne i andre av Hamsuns bøker, men det gjør bildet litt mer sammensatt. Og i alle fall kan ikke romanen brukes som bekreftelse på Hamsuns rasisme, og slett ikke som eksempel på hans negative skildringer av mennesker av blandingsrase slik Tore Rem gjør i sin bok Reisen til Hitler (s. 134-135), forhåpentligvis fordi han ikke hadde lest romanen. Men det hadde tydeligvis heller ikke anmelderne gjort, så det gikk bare godt.
Når professor Troy Storfjell beskylder Hamsun for kvinnehat, har han ikke bare glemt den herlige Mariane, han har også glemt å ta med andre sterke kvinner i Hamsuns forfatterskap – Edvarda i Pan, Ane Maria i Landstrykere, Pauline i August og Cornelia og den samiske Åse i Men livet lever. Tøffe damer, alle som en, som ikke lar seg verken skremme eller overkjøre av menn.
Om de årlige Hamsun-debattene skal føre noe godt med seg, så kunne det kanskje være å få interesserte lesere til å vende tilbake til bøkene og lese tekstene på nytt, og gjerne med kritikk. Flere av bøkene vil kanskje vise seg å være bedre enn sitt rykte.
Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret om den ekstreme Hamsun (videoforedrag fra Olsokdagene på Stiklestad 2020, 49 min.)
På Hamsunsenteret har de høytlesningsstund med Hamsun-novella “Hemmelig ve” (1897). I denne teksten ses tydelig intertekstualitet med Dostojevski, særlig motivet med de trange rommene og ønsket om å bli avslørt og straffet eller forsonet. Jeg -fortelleren undrer seg over hvorfor den fremmede gjør som han gjør. Indirekte undrer han seg da også over hva han selv gjør, og over hvem som egentlig har definisjonsmakten over hvem et menneske er:) En liten artikkel fra mars 2021, forfattet av Susanne Dietricson i nettmagasinet Kilden, om novella”Hemmelig ve” kan du lese her.
Børge Strandskog, redaktør i lokalavisa Nord-Salten, postet en meget spennende og opplysende artikkel om lensmann Geissler i Markens Grødepå Hamsun-Selskapets facebook-side sommeren 2020.
