Dag: 4. oktober 2022

Ordskifte om Trøndelag teaters oppsetning av Markens Grøde

av

I arrangementskalenderen kan du lese om Trøndelag teaters oppsetning av Hamsuns roman Markens Grøde. Stykket spilles fram til 5. november. Trondheimsavisa Adressa forteller at Trøndelag teater i 2009, i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, ble erklært “Hamsun-fri sone” av daværende teatersjef Otto Homlung. Grunnen var at Hamsun støttet Tyskland under 2. verdenskrig. Teatrets grunnlegger Henry Gleditsch var også teatersjef ved inngangen til 1940-årene . Han var en kjent antinazist og ble henrettet av okkupasjonsmakten i oktober 1942 som en del av en større tysk gjengjeldelsesaksjon.

Dagens teatersjef, Elisabeth Egseth Hansen, forteller i avisa Adressa at Gleditsch var opptatt av å bruke teatret som arena for den frie ytring, “og det skal vi fortsette med”. Det er hun som besørger kransenedleggelse i foajeen på Trøndelag Teater når det i disse dager er 80 år siden Gleditsch, midt under innøving av Ibsens Vildanden, ble hentet av Gestapo og fraktet til Falstadskogen.

Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ved Trøndelag teater (foto: Erik Johansen)

Hansen mener man trygt kan åpne for dialog nå: “I forlengelsen av spørsmålene som Markens grøde og det å sette opp Hamsun bringer med seg, arrangerer vi også Gleditsch-konferansen lørdag 1. oktober, der temaet er kunstnerisk ytringsfrihet.” Hansen vil ta tilbake samtalen og nyansene fra “det skråsikre svart-hvite verdensbildet” som etter hennes mening får for mye plass. Teatres strategi er å ikke vise Hamsun isolert, men sette dialogen om det problematiske på agendaen og “bringe samtalen inn i teatret i stedet for å stenge den ute”. Teaterets nettsted tilbyr spennende intervjuer og ulike synspunkter på egen forestilling : Markens grøde – Trøndelag Teater (trondelag-teater.no)

Les hele reportasjen her: De fleste trodde bannlysninga ville vare evig. Frem til nå – adressa.no. Adressas lederskribent kommenterer også oppsetningen av Markens grøde: Det bør alltid være en skygge over Knut Hamsun på Trøndelag Teater – adressa.no. Ukeavisa Morgenbladet har en lengre artikkel om saken (bak betalingsmur). Nettstedet Midtnorsk debatt har publisert et leserinnlegg 7.10.11 om samme sak. NRK bidrar i samme forbindelse med en artikkel om Gleditsch’ skjebne :Teatersjef Henry Gleditsch ble drept for sin kamp mot nazistene – Kultur (nrk.no)

Hvordan kan Knut Hamsun bidra til å forstå det juridiske grenseskillet mellom den forsettlige forbrytelsen og det straffrie uhellet?

av

Det er jusstudent Terje Hovet Horpestad som stiller disse spørsmålene i det digitale tidsskriftet Juristen den 29.9.2022. Han filosoferer rundt muligheten for at et menneske kan ha gjort noe med vilje uten noen gang å ha tenk det slik. Et uhell kan nemlig fritas for straff, men ikke en forsettlig forbrytelse. Horpestad vurderer om Knut Hamsuns skrifter kan bidra til å opplyse ytterligere rundt såkalt “sløret forsett”: Man gjør noe straffbart uten først å tenke aktivt rundt det man gjør. I vurdering av bakgrunnen for et lovbrudd skilles det mellom uforsiktighet og forsettlighet. Høyesterettsdommene som er avgitt rundt denne type tematikk, kommer etter Horpestads mening til kort. De er dels selvmotsigende og dels vage. Men Knut Hamsuns skrifter, eksemplifisert med romanen Pan, kan muligens være til hjelp?

Faksimile 29.9.22 fra Juristen.no

Løytnant Glahn i Pan innleder et turbulent forhold til Edvarda Mack. Under en båtutflukt med mange til stede, har han et følelsesutbrudd der han kaster skoen hennes i vannet. I ettertid funderer han selv over om det var “af Glæde over, at hun var nær, eller af Trang til at gjøre mig gældende og minde hende om, at jeg var til, – jeg ved det ikke. Det hele gik saa hurtigt, jeg tænkte ikke, jeg fik blot den Indskydelse.”

Horpestad forklarer at denne passasjen fra Pan er interessant fordi den får fram både manien og angeren. Han opplever at Hamsun på et vis beskriver idéen om “sløret forsett på en helt annen måte enn noen jurist har klart hittil”:  Det skjer noe overilt, og det beskrives fra “lovbryterens ” synsvinkel (selv om det ikke er snakk om et lovbrudd i juridisk forstand) . Scenen åpnet en innsikt hos Horpestad. Det er allmennmenneskelig å begå mer eller mindre plutselige handlinger uten å ha en eneste tanke i hodet før etterpå: “Det er som om det ligger til menneskenaturen at det ubevisste tidvis vinner kampen om kontroll over våre handlinger, mens bevisstheten og fornuften må gi tapt. Når det ubevisste leder mennesket til en straffbelagt handling, blir det relevant å snakke om det juridiske begrepet sløret forsett.” Artikkelen trekker mot slutten også inn kombinasjoner av det ubevisste sjeleliv og aktive handlinger i Sult og Mysterier, og konkluderer med at der jussens språk ikke strekker til for å forklare “sløret forsett”, kan Hamsun hjelpe.

Les hele innlegget her: Hamsun og sløret forsett (juristen.no)