Ny bok: Ståle Dingstad kritiserer Hamsuns plass i den norske offentligheten

Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotering av boka selv.

Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.

Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag.

Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med en flom av ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken moralsk og politisk påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har registrert to-tre innlegg som støtter Dingstad (se lenker lenger nede).

Hamsun-Selskapet opplever at mye vettugt og viktig er sagt gjennom innlegg, motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media. Vi velger primært å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag, så kan folk selv gjøre seg opp en mening.

Dingstads essay i Morgenbladet 16.4.21 og et liknenede essay i VG 17.4.21

Lisbeth Wærp stiller spørsmålstegn ved påstandene om samehets i Markens Grøde

Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgenbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedlegge senteret. Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendiat Ingri Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget er Bernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskevannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21). – Hamsun var ikke antisamisk, skriver professor Lisbeth Wærp i en kronikk i Morgenbladet (UiT) den 11.5.21, og viser hvor begeistret Hamsun skriver om samiske Johan Turis bok (1911) om samene, og hvordan nobelprisromanen Markens Grøde er et slags “norsk” svar på noen av de reindrifts-samiske utfordringene som presenteres i Turis roman.

Den samisk-amerikanske litteraturprofessoren Troy Storfjell gir i Morgenbladet 2.5.21 støtte til noen av Dingstads poenger knyttet til samiske lesemøter med Hamsuns romaner. Journalist, forfatter, historiker , tidligere AKP’er og frontkjempersønn Bjørn Westlie skriver i et personlig essay i samme avis den 21.5.21 både at han tror Hamsuns protyske politiske holdninger kan ha bidratt til at faren vervet seg til Østfronten i 1941, og at han ikke er i tvil om dette. Westlie (født i 1949) er gift med Marie Hamsun-biografen Anne Hege Simonsen. Han gav i 2008 ut boka Fars krig. Der relaterer ikke Bjørn Westlie sin fars valg om å verve seg til Østfronten til Hamsun idet hele tatt, men nå har han ombestemt seg. Årsaken? Han har lest Dingstads bok , “det var en glede”, samt funnet igjen en skoleoppgave han selv skrev om Ozzietsky-saken som 13-åring. Med disse kildene har flere brikker han har grublet på, falt på plass. Bare noen få sider etter Westlies essay i Morgenbladet 21.5.21 står kommentaren “De som elsket Hamsun” av litteraturprofessor ved UiB, Erik Bjerck Hagen. “Diskusjon har ikke Hamsuns romaner vondt av”, skriver Hagen, og deretter plukker han fra hverandre Dingstads analyser av karakterer med samisk eller (angivelig) jødisk bakgrunn i flere av Hamsuns romaner. Bjerck Hagen legger seg på linje med Sigurd Hoel og Johan Borgen, som etter krigen betraktet Hamsuns dårlige ideer og holdninger som stein i skoen og “striper i mannen”. Framstillingen av romankarakterene med samisk eller jødisk bakgrunn er onde, gode, komiske og reasitiske og burleske og sammensatte, slik som tilfellet er med alle andre karakterer , konkluderer Hagen, ja, de er “først og fremst frie borgere av Hamsuns litterære landskap”.

Hamsunsenteret, ved fag- og forskningsleder Alvhild Dvergsdal (Ph.D), har selv publisert en lengre argumentasjon for senterets eksistens og viktigheten av å debattere Hamsun. Artikkelen er lagt ut på senterets hjemmesider. I tillegg har Dvergsdal en tosiders kronikk i Morgenbladet 7. mai der hun utdyper sider ved “Dilemmaet Hamsun” (nettversjonen har en annen tittel enn papirversjonen).

Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. . Aftenposten har på trykk en svært velskrevet kronikk av dr.philos. Jørgen Haugan den 9. mai. Haugans innlegg er ikke et uttalt innlegg i Dingstad-debatten, men en refleksjon over Hamsuns manglende opptatthet av moral i de skjønnlitterære tekstene han forfattet: “Hamsun kunne være en satan, men han skrev som en gud”.

Klassekampen gjengir oppgitte reaksjoner fra sentrale norske Hamsun-forskere 19.4.21. Klassekampen har den 20.4.21 også et intervju med norsklærere som uttaler at Dingstad undervurderer både leserne og skoleverket: ” Du har modernisten Hamsun, psykologen Hamsun og ideologen Hamsun. Det perspektivet beholder vi.” Og stilisten Hamsun, kan vi i Hamsun-Selskapet legge til. Produsent Stig Andersen er oppgitt over at dagens rådende moral tilsynelatende skal trumfe alt annet. Klassekampen trykker et innlegg av Dingstad selv 28. 4.21 : “Bortgemte motstemmer”. I avisas lørdagstillegg Bokmagasinet, svarer den 8. 5.21. UiT-stipendiat Ingri L. Ramberg ved å stille spørsmålet om det er slik at i møtet mellom moral og estetikk har sistnevnte knapt noen litterær betydning? Klassekampen har forøvrig en samleside for sin avis sin Hamsun-debatt knyttet til Dingstads bok.

NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).

Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.

I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”. Bokanmelder Sara Høgestøl mener i samme avis 30.4.21 at Dingstads bok kanskje sier mer om strømninger i vår egen tid enn om Hamsun.

Faksimile fra Avisa Nordland 28.4.21

Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”

Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.

I Tønsberg blad 10. 5.21 skriver Finn Stenstad i sin bokanmeldelse at det er vanskelig å akseptere premissene Dingstad legger til grunn for resonnementer og konklusjoner. Leder for Grimstad museer, Anita Estensen uttaler i Grimstad adressetidende (udatert artikkel) at vi må fortsette å snakke om det som er vanskelig. Hun har lite forståelse for Dingstads utspill. Nils Magne Knutsen bidrar på nettstedet “Nordnorsk debatt” med en ytring den 3. juni 2021 om hat og kjærlighet i Hamsun-debatten.

Dingstad oppsummerer sine egne inntrykk av debatten så langt i Morgenbladet 27. mai : Knut Hamsuns forfatterskap er en lenke i litteraturhistorien.

I Dagsavisen 4. juli 2021 setter Mattis Øybø debatten om motstandsbevegelser under 2.verdenskrig i Norge, norsk anisemittisme som sådan før/under krigen, momenter i debattene rundt bøkene fra bl.a. Marte Michelet og Ståle Dingstad og mer til inn i et større bilde. Han avslutter slik: «I fremtiden vil vi kanskje kunne se for oss følgende: At avgrensingen mellom venn og fiende under krigen ikke bare går mellom gode nordmenn og nazister, mellom studenter og hird, mellom motstandsfolk og tyskere, mellom jøssinger og quislinger, men mellom jødene og alle de andre.

Vellykket litteraturseminar for 19. gang

For Hamsun-Selskapet er det å arrangere litteraturseminaret i august hvert annet år blant de aller viktigste oppgavene.I år tok denne begivenheten plass 2.-3. august i Æventyrsalen, vegg i vegg med Hamsunsenteret på Hamarøy. Tittelen “Motstrøms” signaliserte at det på programmet var flere poster  med  en vinkling på Knut Hamsun som en “litt bakvendt” mann som gikk rundt “med bunden i været og så tingene litt opp ned”, som det står i en av romanene hans, Ny jord (1893).

Nils Magne Knutsen

De ca 100 frammøtte på seminarets første dag fikk etter innledningsforedraget til leder Hege Faust, oppleve prof. em. Nils Magne Knutsen fortelle om Hamsuns forrykende produktive femårsperiode 1889-1894, der dikteren med skarp sarkasme og mye humor gikk løs på en rekke ulike emner i et spenn fra amerikansk scenekunst til norsk indremisjon.

Den neste som entret scenen var Wenche Torrissen. Hun tok for seg Hamsun og teatret. Friske perspektiver på Hamsun sett i en lang og bred teaterhistorisk  kontekst, førte til mange spørsmål fra salen.

Wenche Torrissen

Siste post torsdag var samf.økonom Emil Hansen, som ga publikum en innføring i enkel spillteori og deretter viste hvordan ulike karakterer i Hamsuns romaner faktisk følger kjente “spiller”-strategier i sin agering og i forhandlingssituasjoner, blant dem Benoni  og telegrafist Rolandsen (Sværmere).

Emil Hansen

Lørdag morgen benket publikum seg i stort antall for å høre om “Et samisk samfunn i møte med Knut Hamsun”. Fra Arran lulesamisk senter kom Anne Kalstad Mikkelen og holdt et personlig foredrag om det å være same og leser av Hamsuns tekster. Hun kom selvfølgelig særlig inn på omtalen av “lapper” i en roman som Marken Grøde. Foredraget  ble for mange en slags “wake-up-call”, men skapte også debatt i salen. Særlig dreide uenigheten seg om hva som kan ha vært Hamsuns intensjoner; utsagn og metaforer noen opplever som krenkende eller rasistisk, mener andre er feillesning eller tolkningsmisforståelser.

Anne Kalstad Mikkelsen

Neste foredrag  skapte ikke slike bølger. Lektor Johan Rosdahl, leder av Pontoppidan-Selskapet i Danmark, sammenliknet de to nobelprisvinnerne Hamsun og Pontoppidan sett i lys av  Nobels formuleringer om hva som kreves av en vinner av litteraturprisen: “Det utmärktaste i idealisk riktning”. Rosdahl  med sitt pedagogisk talent og sine mange humørfylte kommentarer holdt godt på publikumsinteresse, selv om Pontoppidan ikke er så kjent i Norge. Det var nok mange i salen som etterpå ville skaffe seg noen av Pontoppidans romaner.

Johan Rosdahl

Sistemann ut før lunsj var Henning Howlid Wærp, professor ved Universitetet i Tromsø. Han har lang fartstid som foreleser for Hamsun-Selskapet, og denne gangen var temaet  (den motsatte) vandring som sivilisasjonskritikk.  Wærps bygde sin forelesning på en artikkel fra sin rykende ferske Hamsun-bok Hele livet en vandrer i naturen.

Hennin H. Wærp

Kafé Sult i Hamsunsenteret stod for lunsj, og etter en times pause entret professor Hanna Eglinger-Bartl fra Universitetet i Erlangen – Nürnberg podiet. Hun analyserte ulike karakterers mistolkninger som “litteraturens lott(eri)” og så også på andre “kreative urimeligheter” i Hamsuns verk.

Hanna Eglinger-Bartl

Neste siste post på seminarprogrammet denne augustdagen var en kommende stjerne på den norske forfatterhimmelen. Birger Emanuelsen har nettopp utgitt sin fjerde bok, til strålende kritikker, og han har også god greie på Hamsun. Av den grunn holdt han først et velformulert og spennende innlegg med betraktninger rundt Hamsuns litteratur, og deretter stilte han til sofaintervju. Selskapets leder, Hege Faust, stilte spørsmål om  både skrivekunst, Hamsun og om den nye romanen. Emanuelsens friske, intellektuelle svar så vel som karismatiske og avvæpnende stil fikk virkelig salen til å lytte.

Birger Emanuelsen (foto:nrk.no)

Etter en lang dag i Æventyrsalen avsluttet Selskapet årets seminar med låtskriver, gitarist og Dylan-oversetter Tom Roger Aadland. I form av et slags sitatkåseri med musikalske godbiter viste han oss i salen klare paralleller mellom de to nobelprisvinnerne Hamsun og Dylan. Disse ses i temaer og motiv som natur, vandring, kvinnekvaler, kunstneridentitet  og det å leve livet i motvind. Da han avsluttet, var det til stående applaus, og mang en grepet publkummer hadde tårer i øynene av den vakre sårbarheten ordene, musikken og musikeren uttrykte.

Tom-Roger Aadland

 

Foruten de faglige innslagene på programmet, bestod seminaret også av både 30-årsfering av Hamsun-Selskapet torsdag kveld, sosialt treff  fredag kveld og busstur i Hamsuns fotspor lørdag formiddag. Disse begivenhetene har fått egne nyhetsoppslag, se under. Hamsun-Selskapet ønsker å takke sine seminarsponsorer : Fritt Ord, Norsk Kulturråd og Gyldendal Forlag.

Fra det sosiale treffet fredagskvelden

Erna Jordet fra Aurdal har samlet alt Hamsun-stoff derfra på en minnepenn som hun overleverte til Selskapets leder Hege Faust.

Hamsun-Selskapets litteraturseminar under Hamsun-dagene 2018

Vårt populære litteraturseminar tar plass på Hamarøy under Hamsun-dagene i august 2018.

IMG_0762
Presteid og Hamsunsenteret, med Æventyrsalen til venstre (bilde: seenorway.wordpress.com)

Begge dager bruker vi Æventyrsalen, som ligger vegg i vegg  med Hamsunsenteret på Presteid.

Torsdag 2. august er det Årsmøte i Hamsun-Selskapet kl 13-14,  og selve seminarstarten blir kl 1530.  Vi avslutter den faglige delen fredag 3. august ca kl 17.  Årets seminartittel er “Hamsun mot strømmen” – i tråd med Hamsun-dagenes festivalnavn “Motstrøms”.

Begge kvelder (torsdag og fredag) er det sosialt samvær for deltakerne. Torsdag kveld er vi  i Tårnet, 5. etg. i Hamsunsenteret og feirer at Hamsun-Selskapt fyller 30 år! Dette starter kl 21. Åpent for alle. Fredag kveld flytter vi oss til den mer uformelle kantina ved Hamarøy sentralskole/hybelhusene. Der blir det selvfølgelig passiar, underholdningsinnslag mm., og  ikke minst Hamsun-quiz.

Lørdag 4. august arrangerer vi guidet busstur i Hamsuns fotspor ca kl 10-15, med følgende rute: Glimma (med  opplesning, miniforedrag, kaffe og kjeks i fjæra), Skogheim ved innendørs omvisning, Hamsund (inkl. kransenedleggelse ved bysten og hagefest med enkel servering) og  til slutt Tranøy, med besøk og miniforedrag i kramboden det Hamsunarbeidet i sin ungdomstid. Tid til spasertur i skulpturparken og  tid til lunsj (ikke-inkludert) blir det også, før vi returnerer til Oppeid.  Man kan forhåndsreservere plass ved å kontate Hege Faust, tlf. 95085285, epost: hege.faust@gmail.com. Man kan også bare møte opp på ett av følgende steder og betale i bussdøra: Bussholdeplassen nedenfor Hamarøy sentralskole på Oppeid (kl 09.50) eller på parkeringsplassen ved Hamsunsenteret (kl 10).  Maks antall er 50.

Fullstendig seminarprogramm finner du her: program for seminaret pr 28.07.18

Seminarprisen er kr.  1200,-  for medlemmer, og kr 1500,- for ikke-medlemmer  Bussturen vil ha egen påmelding og pris på ca 250,-

Påmeldinga er åpen, billetter kan kjøpes elektronisk på denne lenka. Billetter selges også i døra.

Vi i Hamsun-Selskapet kan være behjelpelig med å videreformidle behov for overnatting hos private  hybelutleiere for dem som ikke  finner ledige plasser via de alminnelige kanalene.  Det er da fortrinnsvis snakk om området Oppeid/Presteid og relativt enkel standard. Hamarøy fiskecamp, som  ligger et steinkast fra Hamsunsenteret, og har hytter til utleie også denne sommeren, men ryktene sier at der er det fullt nå. Har man bil, er Ulvsvåg gjestgveri et alternativ, ca 14 km unna.  Man kan og leie rom hos privatpersoner, behjelpelig her er Frivilligsentralen på Hamarøy,   957 20 012 – post@hamaroy.frivilligsentral.no .

For å komme deg til Hamarøy med bil eller kollektivtransport, kan du sjekke denne siden.

Vi i Hamsun-Selskapet  disponerer en minibuss som kjører mellom arrangementssteder og overnattingssteder for dem som er dårlige til beins. Denne tjenesten er gratis.

Årets seminarplakat har motiv tegnet av  Karl Erik Harr, og kan kjøpes under seminaret (se bilde).

Selve festivalen Hamsun-dagene tar plass 1. – 5. august, og tilbyr konserter, bokbad, debattpanel, posislam, utstillinger, aktiviteter for barn mm. Festivalen tilbyr sterkt rabattert pris på festivalpass for dem som er deltakere på litteraturseminaret. Se nærmere info på hamsunsenteret.no eller i siste Hamsun-Nytt (nr 1/18 og 2/18). Blant de store begivenhetene utenom seminaret, er  ‘Hamsun møter

Tom Waits’, et slags musikkteati Hamsun-Selskapet er. Vi samarbeider tett med senteret for å supplere hverandres tilbud og vi forsøker å unngå kollisjoner mellom  populære poster. Publikum vil jo gjerne ha med seg så mye Hamsun og kulturopplevelser som mulig når de først har tatt turen:)

 

Talen til Rolf Steffensen på Hamsund-tunet 4. august 2017

Hamsun-Selskapet har fått lov til å publisere den sterke og viktige talen Rolf Steffensen holdt i hagen utenfor Hamsund-gården i forbindelsen med feiringen av Knut Hamsuns fødselsdag 4. august 2017. Steffensen har mange ganger bidratt med tankevekkende lesninger og kommentarer til Hamsuns tekster og biografi.

Rolf Steffenssen holder hovedtalen på Hamsuns fødselsdag 4.aug.17 på Hamsund på Hamarøy.

Kombinasjonen av presteutdanning, nordlandsk tilhørighet, kjærlighet til Hamsuns litteratur og innsikt i samisk kultur samt hans retoriske taleferdigheter og jordnære klokskap  gjør Steffensen til en stemme det er verdt å lytte til.  Takk, Rolf! God lesning!

 

Hamsund-gården i nydelig sommervær.

Talen finner du her:  Rolf Steffensen Markens Grøde 040817

“VARSKU”: Symposium om Markens Grøde 100 år / Tråante 2017

Forskningsdagene 2017 går av stabelen 28.-29. september i Bodø, på  Árran lulesamisk senter og på Hamsunsenteret på Hamarøy. Hovedtema for dagene er verdier og bærekraft knyttet til naturen og til mennesket.  I 2017 er det 100 år siden Hamsun ga ut Markens Grøde, men det er også 100 år siden det første samiske landsmøtet ble holdt. Tråante er en nasjonal markering av samiske verdier og identitet. Spenningen mellom natur og menneske, tradisjon og modernitet er viktig både i Markens Grøde og i samisk historie.  Hamsun selv kalte Nobelpris-romanen sin et “varsku til min norske samtid”.  Hamsunsenteret med samarbeidspartnere har laget et variert program som oser av kvalitet. Fullt program finner du her:  VARSKU! MARKENS GRØDE 100 ÅR PROGRAM SYMPOSIUM. Billetter fås  bl.a. ved å trykke på denne lenka: Hamsunsenteret.

NB! Hamsun-Selskapet er ikke medarrangør av symposiet, men medlemmer av Hamsun-Selskapet får reduserte priser! Kontakt  da Anita Overelv ved Hamsunsenteret: tlf 909 91 222

 

Àrran lulesamisk senter i Tysfjord