Vellykket litteraturseminar for 19. gang

For Hamsun-Selskapet er det å arrangere litteraturseminaret i august hvert annet år blant de aller viktigste oppgavene.I år tok denne begivenheten plass 2.-3. august i Æventyrsalen, vegg i vegg med Hamsunsenteret på Hamarøy. Tittelen “Motstrøms” signaliserte at det på programmet var flere poster  med  en vinkling på Knut Hamsun som en “litt bakvendt” mann som gikk rundt “med bunden i været og så tingene litt opp ned”, som det står i en av romanene hans, Ny jord (1893).

Nils Magne Knutsen

De ca 100 frammøtte på seminarets første dag fikk etter innledningsforedraget til leder Hege Faust, oppleve prof. em. Nils Magne Knutsen fortelle om Hamsuns forrykende produktive femårsperiode 1889-1894, der dikteren med skarp sarkasme og mye humor gikk løs på en rekke ulike emner i et spenn fra amerikansk scenekunst til norsk indremisjon.

Den neste som entret scenen var Wenche Torrissen. Hun tok for seg Hamsun og teatret. Friske perspektiver på Hamsun sett i en lang og bred teaterhistorisk  kontekst, førte til mange spørsmål fra salen.

Wenche Torrissen

Siste post torsdag var samf.økonom Emil Hansen, som ga publikum en innføring i enkel spillteori og deretter viste hvordan ulike karakterer i Hamsuns romaner faktisk følger kjente “spiller”-strategier i sin agering og i forhandlingssituasjoner, blant dem Benoni  og telegrafist Rolandsen (Sværmere).

Emil Hansen

Lørdag morgen benket publikum seg i stort antall for å høre om “Et samisk samfunn i møte med Knut Hamsun”. Fra Arran lulesamisk senter kom Anne Kalstad Mikkelen og holdt et personlig foredrag om det å være same og leser av Hamsuns tekster. Hun kom selvfølgelig særlig inn på omtalen av “lapper” i en roman som Marken Grøde. Foredraget  ble for mange en slags “wake-up-call”, men skapte også debatt i salen. Særlig dreide uenigheten seg om hva som kan ha vært Hamsuns intensjoner; utsagn og metaforer noen opplever som krenkende eller rasistisk, mener andre er feillesning eller tolkningsmisforståelser.

Anne Kalstad Mikkelsen

Neste foredrag  skapte ikke slike bølger. Lektor Johan Rosdahl, leder av Pontoppidan-Selskapet i Danmark, sammenliknet de to nobelprisvinnerne Hamsun og Pontoppidan sett i lys av  Nobels formuleringer om hva som kreves av en vinner av litteraturprisen: “Det utmärktaste i idealisk riktning”. Rosdahl  med sitt pedagogisk talent og sine mange humørfylte kommentarer holdt godt på publikumsinteresse, selv om Pontoppidan ikke er så kjent i Norge. Det var nok mange i salen som etterpå ville skaffe seg noen av Pontoppidans romaner.

Johan Rosdahl

Sistemann ut før lunsj var Henning Howlid Wærp, professor ved Universitetet i Tromsø. Han har lang fartstid som foreleser for Hamsun-Selskapet, og denne gangen var temaet  (den motsatte) vandring som sivilisasjonskritikk.  Wærps bygde sin forelesning på en artikkel fra sin rykende ferske Hamsun-bok Hele livet en vandrer i naturen.

Hennin H. Wærp

Kafé Sult i Hamsunsenteret stod for lunsj, og etter en times pause entret professor Hanna Eglinger-Bartl fra Universitetet i Erlangen – Nürnberg podiet. Hun analyserte ulike karakterers mistolkninger som “litteraturens lott(eri)” og så også på andre “kreative urimeligheter” i Hamsuns verk.

Hanna Eglinger-Bartl

Neste siste post på seminarprogrammet denne augustdagen var en kommende stjerne på den norske forfatterhimmelen. Birger Emanuelsen har nettopp utgitt sin fjerde bok, til strålende kritikker, og han har også god greie på Hamsun. Av den grunn holdt han først et velformulert og spennende innlegg med betraktninger rundt Hamsuns litteratur, og deretter stilte han til sofaintervju. Selskapets leder, Hege Faust, stilte spørsmål om  både skrivekunst, Hamsun og om den nye romanen. Emanuelsens friske, intellektuelle svar så vel som karismatiske og avvæpnende stil fikk virkelig salen til å lytte.

Birger Emanuelsen (foto:nrk.no)

Etter en lang dag i Æventyrsalen avsluttet Selskapet årets seminar med låtskriver, gitarist og Dylan-oversetter Tom Roger Aadland. I form av et slags sitatkåseri med musikalske godbiter viste han oss i salen klare paralleller mellom de to nobelprisvinnerne Hamsun og Dylan. Disse ses i temaer og motiv som natur, vandring, kvinnekvaler, kunstneridentitet  og det å leve livet i motvind. Da han avsluttet, var det til stående applaus, og mang en grepet publkummer hadde tårer i øynene av den vakre sårbarheten ordene, musikken og musikeren uttrykte.

Tom-Roger Aadland

 

Foruten de faglige innslagene på programmet, bestod seminaret også av både 30-årsfering av Hamsun-Selskapet torsdag kveld, sosialt treff  fredag kveld og busstur i Hamsuns fotspor lørdag formiddag. Disse begivenhetene har fått egne nyhetsoppslag, se under. Hamsun-Selskapet ønsker å takke sine seminarsponsorer : Fritt Ord, Norsk Kulturråd og Gyldendal Forlag.

Fra det sosiale treffet fredagskvelden
Erna Jordet fra Aurdal har samlet alt Hamsun-stoff derfra på en minnepenn som hun overleverte til Selskapets leder Hege Faust.

Feiring av Hamsun-Selskapet 30 år

I starten av august 2018 var det 30 år siden Hamsun-Selskapet ble stiftet. Det var derfor en glimrende anledning å kunne feire dette den 2/8, samtidig som årets litterturseminar gikk av stabelen. Gjestene var invitert til åpent hus i 5. etasje, “Tårnet”, på Hamsunsenteret, som raust lot Selskapet få benytte deres lokaler til feiringen som en gave til ‘bursdagen’. Det var også senterdirektør Arne André Solvang som holdt velkomsttalen.

Flere av stifterne av Selskapet er fortsatt aktive i foreninga, og fem av dem bidro spesielt til å sette stemning på jubileumskvelden. Alf-Einar Øien var en av disse. Han gav gjestene en underholdende og tankevekkende historietime ved hjelp av blant annet en lysbildeserie med faksimiler av gamle, kostelige avisoppslag samt bilder av sentrale personer og hendelser. Innimellom lysbildene førte han en panelsamtale med to sentrale Hamsun-Selskap-stiftere, Helga Wiik og Nils Magne Knutsen.

Alf-Einar Øien i samtale med Nils-Magne Knutsen og Helga Wiik. Faksimilen i bakgrunnen viser et leserinnlegg som omtaler Hamsun-Selskapet som såpefabrikk:)

Helga Wiik kunne bl.a. fortelle om og vise fram en koffert med Hamsuns samlede verker, mange av dem førsteutgaver, og der 1. bind har en dedikasjon fra krigens dager fra Knut til eldstesønnen Tore (se bilde). Bokkofferten var i sin tid en gave fra  Tores 2. kone, Marianne Hamsun,  til Selskapet.

I anledning 30-årsjubileet hadde kustner Karl Erik Harr  forfattet en beundringsverdig  og ikke så lite hamsunsk prolog som han selv framførte til stor glede for de frammøtte.

Harr framfører sin prolog

Konferansier Wenche Rokkan Iversen kunne stolt  vise fram et stort maleri signert Tore Hamsun og et litografi  signert Albert Engström. Begge kunstverkene har Selskapet nylig mottatt i testamentgave fra Knut Hamsuns  avdøde barnebarn Anne Marie og hennes mann Jan Thurmann-Moe. Vi er ydmyke og takknemlige for denne enestående gaven.

Wenche Rokkan Iversen viser fram to fantastiske testamentgaver

Tre gjester ble spesielt beæret med gave og navns nevnelse: Toril Halmøy, som  ga seg som sekretær for Selskapet i 2017, etter over 20 år s innsats, og Hedvig og Gert Rasmussen, som drev hjemmesiden til Selskapet  fra 1997 – 2016, og som ellers på mange vis ennå fremmer interessen for og deler av sin kunnskap om Hamsuns liv og virke ved å svare på henvendelser fra “hele verden”.

Stemningsfull avrunding på arrangementet sørget Henny Moan for da hun med gripende innlevelse framførte dikt av Knut Hamsun og André Bjerke. Det var velinformerte,  inntrykksmette og smilende gjester som forlot “Tårnet” i 23-tiden.

Hamsuns egne ord til sin sønn Tore
Stappfullt av gjester under 30-årsjubileet

Busstur i Hamsuns fotspor på dikterens fødselsdag 4. august

H.C. Steinsvåg fra Hamarøy teaterlag leste nydelig fra en Hamsun-novelle der Glimma er nevnt.

Lørdag 4. august arrangerte Hamsun-Selskapet i forlengelse av litteraturseminaret en busstur i Hamsuns fotspor.  Ca 25 deltakerer fikk være med på en reise som starta ved havstrømmen Glimma med kaffekopp, kort om Glimmas plass i Hamsuns diktning og en stemningsfull formidling av novella “Alexander og Leonarda” ved Hans Christian Steinsvåg.

Knutsen innleder om Glimmas plass i Hamsuns liv og diktning.
Knutsen i aksjon igjen, denne gangen om den unge handelsbetjent Knud som trådte rundt på nettopp dette gulvet hos kjøpmann Walsøe på Tranøy.

 

 

 

Deretter gikk turen til Tranøy, der vi fikk en titt på fyret fra bussvinduene og før vi stanset en times tid ved Hamsun-galleriet. Det bygget er samme hus som  den unge Knud Pedersen Hamsund tjente som handelsbetjent  i ett år på midten av 1870-tallet. Det var også tid til vandring i kulturlandskapet og besøk på det lokale bakeriet.

Neste stopp var Hamsund. En kort gåtur opp til bysten først, der Kristine Hamsun holdt tale og la ned krans. Så beveget et stort følge seg opp til selve barndomshjemmet og fikk høre en appell for dagen samt en fabelaktig høytlesningskonsert med tekst fra Markens Grøde, begge deler i regi av Hamsunsenteret.

 

Gråvær da oldebarnet Kristine Hamsun holdt tale og la ned krans ved bysten på Hamsund, assistert av sin far Leif.
Markens Grøde som opplesningskonsert inne i barndomshjemmet.
Stappfullt inne i barndomshjemmet under opplesningskonserten.

Siste stopp på turen var på Skogheim på Opppeid, der Hamsun og Marie bodde fra 1911-1917. I “Marie-rommet” fikk deltakerne bl.a. se den helt nyrestaurerte røde kjolen Marie fikk i gave fra Knut Hamsun da de var nygift. Bildene tilføyer flere detaljer.

Kultursjef Hilde Fredheim forteller om Maries røde kjole, som nå står utstilt på Skogheim. “Marie-rommet” brukes i dag bl.a. til borgerlig vigsel .