Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Torsdag 5/8 er seminaret på Stormen bibliotek i Bodø (bildet). Fredag 6/8 benyttes Stormen konsertsal tvers over gata. ( Foto: Sissel Hughes)

Hamsun-Selskapets tradisjonelle litteraturseminar går av stabelen tors.-lør. 5. – 7. august 2021 i Bodø. Vi samkjører med Nordland musikkfestuke slik at vårt arrangement harmonerer med deres program. Torsdag og fredag står en rekke foredrag og kulturinnslag på programmet. Lørdag blir det guidet utflukt med buss til Kjerringøy.

Tittelen for seminaret er “Hamsun, konflikt og krig i nord”. Roy Jacobsen er med, i tillegg til litterater, historikere, en psykiater, en filmregissører, en musikerkvintett fra Musikk i Nordland og kunstkjennere som på ulike måter vil belyse sammenhenger mellom Hamsun, litteratur fra nord, krig og konflikt. Programmet er meget variert og passer for lek og lærd.

Roy Jacobsen vil snakke om Hamsun, Nord-Norge og eget forfatterskap

HER kan du laste ned hele programmet . Se også arrangementskalenderen til høyre for informasjon og detaljer om seminarpostene.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er sadoyan-bilde-musikkskatt.png
På åpningskonserten torsdag urframføres en strykekvartett-komposisjon som armeneren Sadoian i 1990 dediserte til Hamsun og Hamsun-Selskapet.

Torsdag starter vi opp ca. kl 13.30 og holder hus på Stormen bibliotek. Gratis inngang.

Fredag kl 09 er vi i gang igjen i Stormen lille konsertsal og tar 500 kroner i inngangsbillett (400,- for medlemmer i Selskapet) for et fullt dagsseminar. Vi anbefaler forhåndskjøp av billett for å sikre plass, men det vil også være billettsalg i døra fram til det er fullt (det er 125 korona-godkjente seter).

Litteraturprofessor Lisbeth Wærp kikker nærmere på Hamsuns syn på samer.
FilmprodusentTrond Eliassen tar oss med bak kulissene i den kommende storfilmen “Slaget om Narvik”.

Utflukten til Kjerringøy lørdag har separat påmelding og går til det gamle handelsstedet og Karl Erik Harrs nye museum og galleriet Zahl-fjøsen rett ved siden, som begge har en betydelig Hamsun-avdeling.

KJerringøy ligger ca. 4 mil nord for Bodø. Utflukten lørdag varer i 5-6 timer.

Guiding: Underveis på bussen ved Nils Magne Knutsen, på Handelsstedet og Zahl-fjøsen ved lokale omvisere og galleriet til Harr ved kunstneren selv . Utfluktspris 300,- Varighet: kl 10-16. Her er det kun forhåndspåmelding. Deltakerne vil rekke tilbake til Bodø i tide til den store åpningskonserten til musikkfestuka.

Pris for dagsseminar fredag 6.8.: Kr. 500 for ikke-medlemmer, 400,- for medlemmer. Kjerringøyturen lørdag: 300,- Betaling til kontonr. 4509 10 43673 eller vipps til nestleder/regnskapsansvarlig Randi Eilertsen på 959 06 415. Merk med “seminar” + ev. “utflukt”. Spørsmål? Kontakt oss på polden@hamsun-selskapet.no eller send en sms til 95085285 (leder Hege Faust).

Til opplysning vil forelesere og styret bo på Thon Hotel Nordlys.

Samarbeidspartnere og økonomiske støttespillere: Musikk i Nordland, Nordland fylkeskommune, Nordnorsk musikkfestuke, Gyldendal norsk forlag, Fritt ord og Kulturrådet.

Ny bok: Ståle Dingstad kritiserer Hamsuns plass i den norske offentligheten

Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotasjon av boka selv.

Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.

Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag.

Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med en flom av ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken moralsk og politisk påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har registrert to innlegg som støtter Dingstad (I Morgenbladet hhv. 2.5. og 21.5.2021, se lenker lenger nede).

Hamsun-Selskapet opplever at mye vettugt og viktig er sagt gjennom innlegg, motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media. Vi velger primært å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag, så kan folk selv gjøre seg opp en mening.

Dingstads essay i Morgenbladet 16.4.21 og et liknenede essay i VG 17.4.21

Lisbeth Wærp stiller spørsmålstegn ved påstandene om samehets i Markens Grøde

Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgensbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedegge senteret. Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendat Ingri Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget er Bernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskevannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21). – Hamsun var ikke antisamisk, skriver professor Lisbeth Wærp i en kronikk i Morgenbladet (UiT) den 11.5.21, og viser hvor begeistert Hamsun skriver om samiske Johan Turis bok (1911) om samene, og hvoran nobelprisromenen Markens Grøde er et slags “norsk” svar på noen av de reindrifts-samiske utfordringene som presenteres i Turis roman.

Den samisk-amerikanske litteraturprofessoren Troy Storfjell gir i Morgenbladet 2.5.21 støtte til noen av Dingstads poenger knyttet til samiske lesemøter med Hamsuns romaner. Journalist, forfatter, historiker , tidligere AKP’er og frontkjempersønn Bjørn Westlie skriver i et personlig essay i samme avis den 21.5.21 både at han tror Hamsuns protyske politiske holdninger kan ha bidratt til at faren vervet seg til Østfronten i 1941, og at han ikke er i tvil om dette. Westlie (født i 1949) er gift med Marie Hamsun-biografen Anne Hege Simonsen. Han gav i 2008 ut boka Fars krig. Der relaterer ikke Bjørn Westlie sin fars valg om å verve seg til Østfronten til Hamsun idet hele tatt, men nå har han ombestemt seg. Årsaken? Han har lest Dingstads bok , “det var en glede”, samt funnet igjen en skoleoppgave han selv skrev om Ozzietsky-saken som 13-åring. Med disse kildene har flere brikker han har grublet på, falt på plass. Bare noen få sider etter Westlies essay i Morgenbladet 21.5.21 står kommentaren “De som elsket Hamsun” av litteraturprofessor ved UiB, Erik Bjerck Hagen. “Diskusjon har ikke Hamsuns romaner vondt av”, skriver Hagen, og deretter plukker han fra hverandre Dingstads analyser av karakterer med samisk eller (angivelig) jødisk bakgrunn i flere av Hamsuns romaner. Bjerck Hagen legger seg på linje med Sigurd Hoel og Johan Borgen, som etter krigen betraktet Hamsuns dårlige ideer og holdninger som stein i skoen og “striper i mannen”. Framstillingen av romankarakterene med samisk eller jødisk bakgrunn er onde, gode, komiske og reasitiske og burleske og sammensatte, slik som tilfellet er med alle andre karakterer , konkluderer Hagen, ja, de er “først og fremst frie borgere av Hamsuns litterære landskap”.

Hamsunsenteret, ved fag- og forskningsleder Alvhild Dvergsdal (Ph.D), har selv publisert en lengre argumentasjon for senterets eksistens og viktigheten av å debattere Hamsun. Artikkelen er lagt ut på senterets hjemmesider. I tillegg har Dvergsdal en tosiders kronikk i Morgenbladet 7. mai der hun utdyper sider ved “Dilemmaet Hamsun” (nettversjonen har en annen tittel enn papirversjonen).

Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. . Aftenposten har på trykk en svært velskrevet kronikk av dr.philos. Jørgen Haugan den 9. mai. Haugans innlegg er ikke et uttalt innlegg i Dingstad-debatten, men en refleksjon over Hamsuns manglende opptatthet av moral i de skjønnlitterære tekstene han forfattet: “Hamsun kunne være en satan, men han skrev som en gud”.

Klassekampen gjengir oppgitte reaksjoner fra sentrale norske Hamsun-forskere 19.4.21. Klassekampen har den 20.4.21 også et intervju med norsklærere som uttaler at Dingstad undervurderer både leserne og skoleverket: ” Du har modernisten Hamsun, psykologen Hamsun og ideologen Hamsun. Det perspektivet beholder vi.” Og stilisten Hamsun, kan vi i Hamsun-Selskapet legge til. Produsent Stig Andersen er oppgitt over at dagens rådende moral tilsynelatende skal trumfe alt annet. Klassekampen trykker et innlegg av Dingstad selv 28. 4.21 : “Bortgemte motstemmer”. I avisas lørdagstillegg Bokmagasinet, svarer den 8. 5.21. UiT-stipendiat Ingri L. Ramberg ved å stille spørsmålet om det er slik at i møtet mellom moral og estetikk har sistnevnte knapt noen litterær betydning? Klassekampen har forøvrig en samleside for sin avis sin Hamsun-debatt knyttet til Dingstads bok.

NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).

Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.

I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”. Bokanmelder Sara Høgestøl mener i samme avis 30.4.21 at Dingstads bok kanskje sier mer om strømninger i vår egen tid enn om Hamsun.

Faksimile fra Avisa Nordland 28.4.21

Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”

Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.

I Tønsberg blad 10. 5.21 skriver Finn Stenstad i sin bokanmeldelse at det er vanskelig å akseptere premissene Dingstad legger til grunn for resonnementer og konklusjoner. Leder for Grimstad museer, Anita Estensen uttaler i Grimstad adressetidende (udatert artikkel) at vi må fortsette å snakke om det som er vanskelig. Hun har lite forståelse for Dingstads utspill. Nils Magne Knutsen bidrar på nettstedet “Nordnorsk debatt” med en ytring den 3. juni 2021 om hat og kjærlighet i Hamsun-debatten.

Dingstad oppsummerer sine egne inntrykk av debatten så langt i Morgenbladet 27. mai : Knut Hamsuns forfatterskap er en lenke i litteraturhistorien.

I Dagsavisen 4. juli 2021 setter Mattis Øybø debatten om motstandsbevegelser under 2.verdenskrig i Norge, norsk anisemittisme som sådan før/under krigen, momenter i debattene rundt bøkene fra bl.a. Marte Michelet og Ståle Dingstad og mer til inn i et større bilde. Han avslutter slik: «I fremtiden vil vi kanskje kunne se for oss følgende: At avgrensingen mellom venn og fiende under krigen ikke bare går mellom gode nordmenn og nazister, mellom studenter og hird, mellom motstandsfolk og tyskere, mellom jøssinger og quislinger, men mellom jødene og alle de andre.

Autoritære toner i Hamsun-debatten

Av: prof.em. Nils Magne Knutsen, Universitetet i Tromsø

Språkbruken i Hamsun-diskusjonen er blitt skarpere: Hamsun var tidligere bare reaksjonær, men omtales nå som kriminell. Hamsunsenteret foreslås nedlagt. Bøkene er fulle av rasisme og kvinnehat, og  litteraturforskere som ikke uforbeholdent aksepterer dette, blir nå stemplet som suspekte. Foreløpig er det ikke fremmet forslag om at slike litteraturforskere skal fratas sine stillinger, men den autoritære tonen er truende nok.

 Med fare for å miste all medborgerlig aktelse vil jeg foreslå at i diskusjonen om Hamsuns rasisme og hans kvinnehat, bør vi koste på oss et blikk på Segelfoss by (1915). Her møter vi en kvinnelig innvandrer, Mariane, halvt indianer, halvt norsk, den første innvandrerkvinne med sentral rolle i en norsk roman. Hamsun legger ikke skjul på hennes u-norske utseende, hun er mørkhåret, gul i huden, med lavt hårfeste, stor munn og stor nese.

Hva synes så rasisten Hamsun om henne? Han elsker henne!

Hva synes bygda om henne? De elsker henne, de også! Og det kan man godt forstå, for hun er morsom, intelligent, omtenksom, musikalsk og sjarmerende suveren i sosiale sammenhenger. Fire av mennene frir til henne. Det er bare to som ikke liker henne, det er prestens to sjalu og rasistiske døtre.  – Tenk at hun er indianer, sier den ene. – Ja, tenk at noen vil være indianer, sier den andre. Dermed latterliggjøres, pussig nok, den norske rasismen av rasisten Hamsun.

Skildringa av innvandrerkvinnen Mariane fjerner ingen av de støtende uttrykkene vi kan finne i andre av Hamsuns bøker, men det gjør bildet litt mer sammensatt. Og i alle fall kan ikke romanen brukes som bekreftelse på Hamsuns rasisme, og slett ikke som eksempel på hans negative skildringer av mennesker av blandingsrase slik Tore Rem gjør i sin bok Reisen til Hitler (s. 134-135), forhåpentligvis fordi han ikke hadde lest romanen. Men det hadde tydeligvis heller ikke anmelderne gjort, så det gikk bare godt.

Når professor Troy Storfjell beskylder Hamsun for kvinnehat, har han ikke bare glemt den herlige Mariane, han har også glemt å ta med andre sterke kvinner i Hamsuns forfatterskap  –  Edvarda i Pan, Ane Maria i Landstrykere, Pauline i August og Cornelia og den samiske Åse i Men livet lever. Tøffe damer, alle som en, som ikke lar seg verken skremme eller overkjøre av menn.

Om de årlige Hamsun-debattene skal føre noe godt med seg, så kunne det kanskje være å få interesserte lesere til å vende tilbake til bøkene og lese tekstene på nytt, og gjerne med kritikk.  Flere av bøkene vil kanskje vise seg å være bedre enn sitt rykte.

                                                                      

Psykolog Torkil Berge: “Det må bli På gjengrodde stier”

… jeg lå om nettene og ønsket meg istedet et ordinært sykehus,

et ordinært fengsel, en ordinær vakttjeneste, tvangsarbeide,

hvasomhelst bare ikke det psykiatriske dårehus på Vindern. (På gjengrodde stier, 1949)

Tidsskriftet Psykologi hadde høsten 2019 et langt intervju med psykologfaglig rådgiver Torkil Berge ved voksenpsykiatrisk avdeling på Vindern i Oslo. Da han skulle velge seg en skjønnlitterær bok som har betydd mye for ham, svarte han at det måtte bli På gjengrodde stier. Berge har kontor så å si vegg i vegg med rommet der KnutHamsun bodde i fire måneder vinteren 1945-46 mens han skulle mentalundersøkes. Psykologen mener Hamsuns kritikk av institusjonen fortsatt har noe for seg.

En skarp iakttaker

En interessant side ved Hamsuns siste bok er ifølge Berge at man kommer svært tett på Hamsun mens han er underlagt “en helt utilbørlig form for rettspsykiatrisk observasjon”. Han synes Hamsun er en skarp iakttaker av hva som skjedde med ham selv mens han oppholdt seg der. Dr. Langfeldts undersøkelse var løsrevet fra lovgivningen, ifølge Berge. Noe Hamsun formidler tydelig, er den fryktkulturen han ser hos dem rundt seg på psykiatrisk avdeling. Både de innlagte og personalet er redde for den autoritære overlegen: “Slik kan boken leses som et lærerstykke i hvordan vi i helsevesenet ikke skal opptre”. Artikkelen er svært leseverdig, og du finner den her.

Om Hamsun – for øye og øre

Medlemmene våre sender stadig inn tips til lenker med Hamsun-tematikk. Her viderebringer vi noen av disse til å fylle dager og netter med:

Henning Carlsen regisserte filmen Sult (1966)

Sult (Hunger) – Interview with Henning Carlsen – YouTube (video, 41 min)

Hamsun med et skeivt blikk (artikkel publisert på hjemmesidene til Universitetet i Tromsø)

Alvhild Dvergsdal

Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret om den ekstreme Hamsun (videoforedrag fra Olsokdagene på Stiklestad 2020, 49 min.)

På Hamsunsenteret har de høytlesningsstund med Hamsun-novella “Hemmelig ve” (1897). I denne teksten ses tydelig intertekstualitet med Dostojevski, særlig motivet med de trange rommene og ønsket om å bli avslørt og straffet eller forsonet. Jeg -fortelleren undrer seg over hvorfor den fremmede gjør som han gjør. Indirekte undrer han seg da også over hva han selv gjør, og over hvem som egentlig har definisjonsmakten over hvem et menneske er:) En liten artikkel fra mars 2021, forfattet av Susanne Dietricson i nettmagasinet Kilden, om novella”Hemmelig ve” kan du lese her.

Litteraturhuset i Fredrikstad hadde i mars 2020 arrangementet “En bok, én stemme”: Om Hamsun og Markens Grøde

Børge Strandskog, redaktør i lokalavisa Nord-Salten, postet en meget spennende og opplysende artikkel om lensmann Geissler i Markens Grøde på Hamsun-Selskapets facebook-side sommeren 2020.

Om man føler for tonsatt hamsunpoesi, har vi alltids youtube med klassikere som “Lina” ved Tubben & Ero., “Drot” med Paus/Bjørnstad og det nye stjerneskudet Elias Jung med “Saa vender jeg om” (og flere).

Hamsun-kjenner Bjørn Rudborg kommenterer Tore Rems bok om Hamsuns reise til Hitler ( artikkel i tidsskriftet Tekstualitet, 2014. Ikke ny, men verdt en gjenlesing!)

Hamsun på Hitra: fersk lokalavis-artikkel (april 2021) for de biografisk interesserte.

Hamsun-nummer av Nordlit

Universitetet i Tromsø utgir tidsskriftet Nordlit. Siste nummer i 2020 er i sin helhet viet fordrag fra den store, internasjonale Hamsun-konferansen., “Hamsun og grenser”, som ble avholdt i Tromsø i september 2019. UiT avholder Hamsun-konferanser hvert 4. år, og dette var den sjuende i rekka.

Tidsskriftutgaven er tilgjengelig på denne lenka. Redaktører er Linda Nesby og Ingrid Løkholm Ramberg. God lesning!

Mange artikler og spennende vinklinger på Hamsuns liv og virke ii Nordlit nr. 47

Lars Frode Larsen om medaljejakt, nobelpris og egne prosjekter

I Hamsun-Nytt nr. 4/20 gjengir redaksjonen deler av et intervju med Lars Frode Larsen. Her følger den utvidede versjonen.

Lars Frode Larsen har forfattet bindsterke biografiske verk om Hamsun, og han stod også for redaktørjobben ved utgivelsen av Hamsuns samlede verker til 150-jubileet i 2009. For mange av Selskapets medlemmer er han dessuten en kjent skikkelse, siden han har forelest og deltatt i debatter på seminarene våre en rekke ganger gjennom tre tiår. Nå har det vært stille rundt ham en stund. Opptar Hamsun ham fremdeles? Sysles det med nye, spennende prosjekter ved Larsens arbeidsbord, kanskje?  

– Jeg følger godt med på det som skrives om Hamsun, og jeg gjør meg jo noen refleksjoner, svarer Larsen. Både Even Arntzens bok Hamsuns verden (2019) og Henning Howlid Wærps Hele livet en vandrer i naturen: Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap (2018) har spennende og aktualiserende perspektiver.

Hva angår Hamsunsenterets igangsetting av jakten på Nobel-medaljen, påpeker han at dette ikke er en ny idé. Mange har spekulert over hvor medaljen tok veien, særlig i Tyskland er det en lang historie knyttet til å spore opp gjenstander som forsvant ved kapitulasjonen. Selv diskuterte Larsen i sin tid medaljespørsmålet med Hamsun-biograf Kolloen. Man vet at Goebbels gravde ned dagbøker og verdisaker før han begikk selvmord. Dagbøkene er siden gjenfunnet i sovjetrussiske arkiver.

– Det hotteste tipset er derfor å starte letingen der. Sannsynligheten er selvsagt liten, men det gjøres fortsatt funn fra tid til annen. Skulle medaljen dukke opp og havne på Hamsunsenteret, ville det bli en stjerne i samlingen deres. Men utover det tilfører nok et medaljefunn lite ny kunnskap om forfatteren selv. Men med et funn følger et funnsted, noe som kan tilføre historikerne mer innsikt i hvor nazitoppenes verdisaker tok veien.

Lars Frode Larsen fordeler for tiden oppmerksomheten sin mellom Nansen og Hamsun . Foto: Knut Michelsen

10. desember 1920 mottok Hamsun Nobelprisen i litteratur i Stockholm, «tyk av Ære», som det står i talen han holdt ved middagen etterpå. Førte prisen til noen endring i Hamsuns syn på seg selv, eller på retningen i hans forfatterskap?

– Hvis den påvirket dikteren i det hele tatt, så var det i tilfelle negativt. Bare fjorten dager før han fikk vite om tildelingen av nobelprisen, hadde den humoristiske, satiriske og eksistensfilosofiske Konerne ved Vandposten kommet ut, og den var noe ganske annet enn Markens Grøde. Det var også i 1920 han fikk opp «huset mitt», den lille dikterstua noen hundre meter bortenfor våningshuset på Nørholm. Slik skulle han lettere kombinere jordbruker- og dikterrollen. Nobelprisen og prestisjen som fulgte med den kan faktisk ha økt prestasjonsangsten hans, for i 1923 kommer den dystre Siste Kapitel, som ikke akkurat er Hamsuns beste roman. Der tematiseres døden, det eksistensielle nullpunkt, livets paradoksale mål. Deretter stanser det opp. Skrivesperre? De som gikk og ventet på en ny Hamsun-roman var redde for at siste kapittel faktisk var skrevet. Psykoanalyseterapi må til for å få det til å løsne, og i Landstrykere (1927) ser vi fornyelser i Hamsuns forfatterskap. Aldri før hadde det gått fire år mellom to bokutgivelser. Men med hensyn til boksalget både ute og hjemme hjalp det selvsagt med en Nobelpris. Markens Grøde dro salget av de andre bøkene med seg. Leserkretsen økte. Jeg har lekt litt med den kontrafaktiske tanken: Hva hvis Hamsun ikke hadde fått Nobelprisen, hvordan hadde forfatterskapet utviklet seg da?

Er det sider ved Hamsuns forfatterskap du synes bør utforskes mer?

– Istedenfor enda flere analyser av Pan og Victoria trenger vi flere lesninger av Hamsuns verker i en spesifikt nordnorsk kontekst. Nils Magne Knutsen har åpnet noen litterære perspektiver som bør forfølges mer. Hamsunsenteret burde komme på banen her. Økonomiske, politiske og sosiale forhold i nord i Hamsuns unge år er vanskelige å forstå, særlig for dagens lesere. Hamsun berører i flere av bøkene sine nordnorske maktrelasjoner, bindinger og tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid. Hamsun-familien kom selv fra sør, fra Lom og Vågå, og en ganske annen kultur. Knut Hamsun fikk dermed stå både utenfor og innenfor det nordnorske på én gang. Disse inntrykkene har vært sterke og de gjør ham i stand til å produsere den type litteratur og miljøskildring som han gjør. Et annet område for mer utforskning, er den betydningen Hamsun har hatt for andre kunstnere. Arntzen viser i sin nye bok innflytelsen Hamsun har på noen av våre nordiske samtidsforfattere. Her er det fortsatt et kjempelerret å bleke. Det er mye ekko av Hamsun i verdenslitteraturen.   

Hva fyller Larsen dagene med nå?

– Det kommer fortsatt en del forespørsler om å gjøre noe på Hamsun, men det som virkelig tar opp tiden min, er polarlitteratur, eller mer presist, Fridtjof Nansen. Jeg holder på å ferdigstille manuset til en bok, forhåpentlig går den i trykken i løpet av 2021. Nansen var som Hamsun et rastløst menneske. Polfarerforskeren var oseaongraf og meget begeistret for mulighetene som lå i å bruke luftskip til å kartlegge nordområdene. Han mislyktes jo med å ta seg over isen, og med luftskip hadde han et redskap der han kunne unnslippe isproblemene.

Nansen og Hamsun var samtidige, men de var ikke spesielt begeistret for hverandre?

– Politisk var de ganske på linje. Hamsuns polemiske talent i offentligheten har virket mot ham i ettertid. Hamsun var mer dempet i sine politiske meninger i private brev. Med Nansen er det omvendt. Noe av det som virkelig har overrasket meg når jeg leser Nansens private brev, er hans rasistiske menneskesyn. Han går Hamsun en høy gang i holdningene til samer og svarte amerikanere.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er frimerke-hamsun-ret.jpg
Hamsun og Nansen var sam-tidige og hadde også visse likheter.

– Nansens rasisme har det imidlertid vært temmelig stille om. Har det vært for sårbart for journalister, biografer og historikere å røre ved denne siden av nasjonalhelten? I dagens debatt om å rive statuer har ikke Nansen blitt nevnt, så vidt jeg vet. Nansens brev ble publisert fra 1960-tallet og utover, så funderingene hans om å sterilisere de svarte, opprette en egen «negerstat» i USA, innføre forbud mot blandede ekteskap og mer i samme leia står å lese der svart på hvitt. Holdningene hans er ikke skjult for dem som vil gå til kildene. Derfor undres jeg: Hvorfor er Hamsun og Nansen blitt behandlet så ulikt på akkurat dette punktet?

Norsk provinsialisme i håndteringen av Hamsun?

Frode Saugestad: Fra Harvard til Tour de France
Frode Saugestad (foto: studenttorget.no)

Frode Saugestad skriver i Aftenposten 27.5.20 om Hamsun. Hvorfor får ikke 100-årsjubileet for Nobelprisen i 2020 mer oppmerksomhet i offentligheten? (Les kronikken her). Saugestad har doktorgrad på Hamsun. En av dem som svarer ham, er Audhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret på Hamarøy (les svaret her)

Hamsun-Selskapets litteraturseminar blir utsatt til august 2021

Smittevernstiltak og arrangementsbegrensninger i den sammenheng fører til at Hamsun-Selskapets litteraturseminar blir utsatt i ett år. Vi planlegger nå for seminar i samarbeid med Musikkfestuka i Nordland i august 2021 i stedet.

Årsmøtet fredag 7. august vil gå som oppsatt, men gjennomføres digitalt. HamsunSelskapets medlemmer mottar ca. to uker før årsmøtet en sms med informasjon om hvordan møtet vil foregå. Innkomne forslag, årsberetning, regnskap og valgkomiteens innstilling vil bli tilgjengelig for medlemmene via en link. Selskapet har valgt å ikke sende ut giroer for betaling av medlemskap for 2020 ennå, da ett av forslagene til årsmøtet går ut på å sette medlemsavgiften til kr 0,-. Nærmere info står i Hamsun-Nytt nr 2/20, som er sendt medlemmene i juni.

Programmet for Hamsun-Selskapets seminar i Bodø i 2021 vil bli relativt likt det som var planen for arrangementet som nå utgår, med de samme solide personene og spennende temaene. Musikkinnslag og bildekunst vil fortsatt krydre de allerede varierte postene, og vi legger vekt på at forelesningene egner seg for både lek og lærd. Det opprinnelige programmet for 2020 finner du her. Sannsynligvis blir det årsmøte i 2021 i forkant av seminaret, og da fysisk i Bodø, ikke digitalt.

.

Ny monografi om Hamsuns jeg-forteller

Helge Vidar Holm, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, har skrevet forordet til en monografi om Hamsuns jeg-forteller. Den kom ut på fransk våren 2018. Det dreier seg om en omarbeidet  masteroppgave om Sult og den såkalte “vandrertrilogien”: Yannick Legault:  “Romans autobiographiques, figures d’auteur et champ littéraire” (Presses de l’Université du Québec, coll Droit au Pôle, 2018).

Legaults eget sammendrag samt forordet skrevet av Holm (“Hamsun et le je-narrateur fictionnel”), er trykket i både fransk og norsk versjon i boka.  På et arrangement i Montréal i april presenterte Legault verket, og Holm holdt et foredrag om Hamsun.  

Digital lenke til boka

Helge Vidar Holm har vært så raus å dele de norske oversettelsene av sammendraget og forordet med Hamsun-Selskapet.

Resumé Hamsun – oversatt til norsk

Forord på norsk

Oversettelsene er gjort av Solveig Helene Lygren og Birgitte Vågnes Bakken.

 

God lesning!