Ny bok: Ståle Dingstad kritiserer Hamsuns plass i den norske offentligheten

Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotasjon av boka selv.

Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.

Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett.

Hamsun-Selskapet opplever at det viktigste er sagt gjennom innlegg og intervjuer som nå er presentert i media. Derfor velger vi å dekke denne saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag, så kan folk selv gjøre seg opp en mening.

Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag

Dingstads essay i Morgenbladet 16.4.21 og et liknenede essay i VG 17.4.21

Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgensbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedegge senteret.

Hamsunsenteret, ved fag- og forskningsleder Alvhild Dvergsdal (Ph.D) , har selv publisert en lengre argumentasjon for sin eksistens og viktigheten av å debattere Hamsun på senterets hjemmesider.

Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21 og Klassekampen gjengir oppgitte reaksjoner fra sentrale norske Hamsun-forskere 19.4.21. Klassekampen har den 20.4.21 også et intervju med norsklærere som uttaler at Dingstad undervurderer både leserne og skoleverket: ” Du har modernisten Hamsun, psykologen Hamsun og ideologen Hamsun. Det perspektivet beholder vi.”

NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”.

Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.

I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”.

“Det er ikke bare dikteren som interesserer”

Ordene i overskriften tilhører Marie Hamsun. De er brakt til vår nettside av Christian Schlüter, som er et av våre trofaste medlemmer og også tidligere leder av Hamsun-Selskapets avdeling i Oslo. Han skriver: «Driver og rydder opp etter min mor, og fant dette foredraget (…) Det er bare å dele det med folket». Foredraget som hermed deles, ble holdt av Marie Hamsun i Studentersamfundet i Trondheim i 1954. Studentersamfundet hadde bedt henne tale om Knut Hamsun, og Schlüter opplyser at initiativtaker bak det hele var en slekning av hans mor, Hans Einar Bøhn. Marie hadde året før, i 1953, utgitt Regnbuen, den første av sine to memoarbøker om ektemannen (den andre, Under gullregnen, kom i 1959).

Bøhn fikk tilsendt foredraget til gjennomlesing på forhånd.I følgebrevet fra Marie, datert p.t. Høn i Asker, 14.3.54, står det: «Er det noe, De mener ikke passer for leiligheten, så kan De jo ennu ha tid til å skrive hit om det». Marie er med andre ord åpen for å justere og tilpasse innholdet i det hun omtaler som “et lite kåseri”. Hun tar også typiske forbehold i begynnelsen av selve talen, der hun understreker at tilhørerne nå verken skal få innskt i dikteren eller politikeren, men i mennesket Knut Hamsun. Om hun holder ord, kan dere selv forsøke å lese!

Håndkolorert dias. Knut og Marie på Nørholm i 1930. Foto: Andreas B. Wilse.

Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Torsdag 5/8 vil seminaret foregå på Stormen bibliotek i Bodø (bildet). Fredag 6/8 benyttes Stormen konsertsal på andre siden av gata for biblioteket.
Foto: Sissel Hughes

Hamsun-Selskapets tradisjonelle litteraturseminar går av stabelen tors.-lør. 5. – 7. august 2021 i Bodø. Vi samarbeider noe med Nordland musikkfestuke slik at vårt arrangement harmonerer med deres program. Torsdag og fredag står vi for en rekke foredrag og kulturinnslag samt en sosial tilstelning. Lørdag blir det guidet utflukt med buss til Kjerringøy.

Tema for seminaret er “Litteratur, konflikt og krig i nord”. Roy Jacobsen og Geir Lundestad er med, i tillegg til litterater, historikere, en filmregissører, en musikerkvartett og kunstkjennere som på ulike måter vil belyse sammenhenger mellom Hamsun, litteratur fra nord, nobelpris, krig og konflikt. Programmet er meget variert og passer for lek og lærd i alle aldre. Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programpostene.

Torsdag starter vi opp ved lunsjtid og holder hus på Stormen bibliotek. Gratis inngang. Fredag er vi i Stormen konsertsal og tar 500 kroner i inngangsbillett (400,- for medlemmer i Selskapet) for et fullt dagsseminar. Utflukten til Kjerringøy lørdag har separat påmelding og går til det gamle handelsstedet og Harrs nye galleri, som har en stor Hamsun-avdeling. Utfluktspris ca. 300,- Deltakerne vil rekke tilbake til Bodø i god tid til den store åpningskonserten til musikkfestuka.

På åpningskonserten torsdag urframføres en strykekvartett-komposisjon som armeneren Sadoyan (bildet) i 1990 dediserte til Hamsun og Hamsun-Selskapet.

Selve billettsalget har ikke startet ennå, men vil du melde din interesse allerede nå og reservere plass? Send da en e-post til : polden@hamsun-selskapet.no

Om Hamsun – for øye og øre

Medlemmene våre sender stadig inn tips til lenker med Hamsun-tematikk. Her viderebringer vi noen av disse til å fylle kveldene i kalde vintermåneder:

Henning Carlsen regisserte filmen Sult (1966)

Sult (Hunger) – Interview with Henning Carlsen – YouTube (video, 41 min)

Hamsun med et skeivt blikk (artikkel publisert på hjemmesidene til Universitetet i Tromsø)

Alvhild Dvergsdal

Alvhild Dvergsdal fra Hamsunsenteret om den ekstreme Hamsun (videoforedrag fra Olsokdagene på Stiklestad 2020, 49 min.)

På Hamsunsenteret har de høytlesningsstund med Hamsun-novella “Hemmelig ve” (1897). I denne teksten ses tydelig intertekstualitet med Dostojevski, særlig motivet med de trange rommene og ønsket om å bli avslørt og straffet eller forsonet. Jeg -fortelleren underer seg over hvorfor den fremmede gjør som han gjør, og dermed også indirekte over hva han selv gjør, og over hvem som egentlig har definisjonsmakten over hvem et menneske er:) En liten artikkel fra mars 2021, forfattet av Susanne Dietricson i nettmagasinet Kilden, om novella”Hemmelig ve” kan du lese her.

Børge Strandskog, redaktør i lokalavisa Nord-Salten, postet en spennende og opplysende artikkel om lensmann Geissler i Markens Grøde på Hamsun-Selskapets facebook-side sommeren 2020.

Hamsun-kjenner Bjørn Rudborg kommenterer Tore Rems bok om Hamsuns reise til Hitler ( artikkel i tidsskriftet Tekstualitet, 2014. Ikke ny, men verdt en gjenlesing!)

Hamsun på Hitra: fersk lokalavis-artikkel (april 2021) for de biografiks interesserte.

Lars Frode Larsen om medaljejakt, nobelpris og egne prosjekter

I Hamsun-Nytt nr. 4/20 gjengir redaksjonen deler av et intervju med Lars Frode Larsen. Her følger den utvidede versjonen.

Lars Frode Larsen har forfattet bindsterke biografiske verk om Hamsun, og han stod også for redaktørjobben ved utgivelsen av Hamsuns samlede verker til 150-jubileet i 2009. For mange av Selskapets medlemmer er han dessuten en kjent skikkelse, siden han har forelest og deltatt i debatter på seminarene våre en rekke ganger gjennom tre tiår. Nå har det vært stille rundt ham en stund. Opptar Hamsun ham fremdeles? Sysles det med nye, spennende prosjekter ved Larsens arbeidsbord, kanskje?  

– Jeg følger godt med på det som skrives om Hamsun, og jeg gjør meg jo noen refleksjoner, svarer Larsen. Både Even Arntzens bok Hamsuns verden (2019) og Henning Howlid Wærps Hele livet en vandrer i naturen: Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap (2018) har spennende og aktualiserende perspektiver.

Hva angår Hamsunsenterets igangsetting av jakten på Nobel-medaljen, påpeker han at dette ikke er en ny idé. Mange har spekulert over hvor medaljen tok veien, særlig i Tyskland er det en lang historie knyttet til å spore opp gjenstander som forsvant ved kapitulasjonen. Selv diskuterte Larsen i sin tid medaljespørsmålet med Hamsun-biograf Kolloen. Man vet at Goebbels gravde ned dagbøker og verdisaker før han begikk selvmord. Dagbøkene er siden gjenfunnet i sovjetrussiske arkiver.

– Det hotteste tipset er derfor å starte letingen der. Sannsynligheten er selvsagt liten, men det gjøres fortsatt funn fra tid til annen. Skulle medaljen dukke opp og havne på Hamsunsenteret, ville det bli en stjerne i samlingen deres. Men utover det tilfører nok et medaljefunn lite ny kunnskap om forfatteren selv. Men med et funn følger et funnsted, noe som kan tilføre historikerne mer innsikt i hvor nazitoppenes verdisaker tok veien.

Lars Frode Larsen fordeler for tiden oppmerksomheten sin mellom Nansen og Hamsun . Foto: Knut Michelsen

10. desember 1920 mottok Hamsun Nobelprisen i litteratur i Stockholm, «tyk av Ære», som det står i talen han holdt ved middagen etterpå. Førte prisen til noen endring i Hamsuns syn på seg selv, eller på retningen i hans forfatterskap?

– Hvis den påvirket dikteren i det hele tatt, så var det i tilfelle negativt. Bare fjorten dager før han fikk vite om tildelingen av nobelprisen, hadde den humoristiske, satiriske og eksistensfilosofiske Konerne ved Vandposten kommet ut, og den var noe ganske annet enn Markens Grøde. Det var også i 1920 han fikk opp «huset mitt», den lille dikterstua noen hundre meter bortenfor våningshuset på Nørholm. Slik skulle han lettere kombinere jordbruker- og dikterrollen. Nobelprisen og prestisjen som fulgte med den kan faktisk ha økt prestasjonsangsten hans, for i 1923 kommer den dystre Siste Kapitel, som ikke akkurat er Hamsuns beste roman. Der tematiseres døden, det eksistensielle nullpunkt, livets paradoksale mål. Deretter stanser det opp. Skrivesperre? De som gikk og ventet på en ny Hamsun-roman var redde for at siste kapittel faktisk var skrevet. Psykoanalyseterapi må til for å få det til å løsne, og i Landstrykere (1927) ser vi fornyelser i Hamsuns forfatterskap. Aldri før hadde det gått fire år mellom to bokutgivelser. Men med hensyn til boksalget både ute og hjemme hjalp det selvsagt med en Nobelpris. Markens Grøde dro salget av de andre bøkene med seg. Leserkretsen økte. Jeg har lekt litt med den kontrafaktiske tanken: Hva hvis Hamsun ikke hadde fått Nobelprisen, hvordan hadde forfatterskapet utviklet seg da?

Er det sider ved Hamsuns forfatterskap du synes bør utforskes mer?

– Istedenfor enda flere analyser av Pan og Victoria trenger vi flere lesninger av Hamsuns verker i en spesifikt nordnorsk kontekst. Nils Magne Knutsen har åpnet noen litterære perspektiver som bør forfølges mer. Hamsunsenteret burde komme på banen her. Økonomiske, politiske og sosiale forhold i nord i Hamsuns unge år er vanskelige å forstå, særlig for dagens lesere. Hamsun berører i flere av bøkene sine nordnorske maktrelasjoner, bindinger og tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid. Hamsun-familien kom selv fra sør, fra Lom og Vågå, og en ganske annen kultur. Knut Hamsun fikk dermed stå både utenfor og innenfor det nordnorske på én gang. Disse inntrykkene har vært sterke og de gjør ham i stand til å produsere den type litteratur og miljøskildring som han gjør. Et annet område for mer utforskning, er den betydningen Hamsun har hatt for andre kunstnere. Arntzen viser i sin nye bok innflytelsen Hamsun har på noen av våre nordiske samtidsforfattere. Her er det fortsatt et kjempelerret å bleke. Det er mye ekko av Hamsun i verdenslitteraturen.   

Hva fyller Larsen dagene med nå?

– Det kommer fortsatt en del forespørsler om å gjøre noe på Hamsun, men det som virkelig tar opp tiden min, er polarlitteratur, eller mer presist, Fridtjof Nansen. Jeg holder på å ferdigstille manuset til en bok, forhåpentlig går den i trykken i løpet av 2021. Nansen var som Hamsun et rastløst menneske. Polfarerforskeren var oseaongraf og meget begeistret for mulighetene som lå i å bruke luftskip til å kartlegge nordområdene. Han mislyktes jo med å ta seg over isen, og med luftskip hadde han et redskap der han kunne unnslippe isproblemene.

Nansen og Hamsun var samtidige, men de var ikke spesielt begeistret for hverandre?

– Politisk var de ganske på linje. Hamsuns polemiske talent i offentligheten har virket mot ham i ettertid. Hamsun var mer dempet i sine politiske meninger i private brev. Med Nansen er det omvendt. Noe av det som virkelig har overrasket meg når jeg leser Nansens private brev, er hans rasistiske menneskesyn. Han går Hamsun en høy gang i holdningene til samer og svarte amerikanere.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er frimerke-hamsun-ret.jpg
Hamsun og Nansen var sam-tidige og hadde også visse likheter.

– Nansens rasisme har det imidlertid vært temmelig stille om. Har det vært for sårbart for journalister, biografer og historikere å røre ved denne siden av nasjonalhelten? I dagens debatt om å rive statuer har ikke Nansen blitt nevnt, så vidt jeg vet. Nansens brev ble publisert fra 1960-tallet og utover, så funderingene hans om å sterilisere de svarte, opprette en egen «negerstat» i USA, innføre forbud mot blandede ekteskap og mer i samme leia står å lese der svart på hvitt. Holdningene hans er ikke skjult for dem som vil gå til kildene. Derfor undres jeg: Hvorfor er Hamsun og Nansen blitt behandlet så ulikt på akkurat dette punktet?

De varig svekkede sjelsevner…

I det nettbaserte tidsskriftet psykologisk.no skriver nevropsykolog Mia Tuft den 3.5.2020 om Knut Hamsun. Hun tar for seg diagnosen dr. Langfeldt og dr. Ødegård satte på Hamsun på Psykiatrisk klinikk i Oslo. Da hadde den 86-årige dikteren vært til observasjon i fire måneder gjennom vinteren 1945-1946. Hva slags betydning lå egentlig i diagnosen “varig svekkede sjelsevner” den gangen den ble satt? Mente legene at Hamsun var blitt så svekket av åreforkalkning og alderdom at han ikke var tilregnelig? Eller innebar diagnosen noe ganske annet? Artikkelen finner du her.

Medaljejakt skaper reaksjoner

Medalje - Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem / DigitaltMuseum
Foto:digitalmuseum.no

NRK skriver at Hamsunsenteret oppfordrer til jakt på Nobelpris-medaljen Hamsun sendte nedover til Tysklands propagandaminister under krigen. Ikke alle er enige i at medaljejakten er en god idé. Kan man ikke slutte med denne evige rettergang mot dikteren, spør Karl Erik Harr.

I Hamsun-Nytt 3/20 kommenterer styret i Hamsun-Selskapet samme sak. Avisa Nordland har laget en reportasje 2.oktober 2020 der Hamsunsenteret svarer på innspillet fra Hamsun-Nytt (krever abonnement).

Mysterier som scenekunst på Sørlandet i høst

Kilde teater og konserthus i Kristiansand dramatiserer Mysterier, og premieren er 4.september. Ole Johan Skjelbred står bak manus for oppsetninga. Forhåndsomtalen lover intriger og skakninger i småbyen som følge av påfallende og plutselige begivenheter en kort sommer, og spør: Er det i virkeligheten stedet som spiller med Nagel, og ikke omvendt?   Er romanen så grenseløst kaotisk og så rik på irrganger at den nærmest løser opp seg selv?

Hovedrollen Nagel spilles av Olav Waastad, som til vanlig holder til på Nationaltheatret. Teateret Kilden har selv samlet en del av anmelderomtalene etter premieren her.

Les mer eller bestill billetter

Under åpningen av årets IbsenHamsun-festival i Grimstad, holdt teatret Kildens direktør, Valborg Frøysnes, tale foran Nørholm. Hun redegjorde i talen både for sine kvaler med å sette opp en forestilling basert på en Hamsun-roman på bakgrunn av hans politiske holdninger, og for hvorfor hun likevel gjør det. Talen høstet høflig applaus, og du finner den her.

Velborg Frøysnes åpner IbsenHamsunfestivalen 5. august 2020.

Stein Sneve: Hva gjør vi med Hamsun?

Foto: nordnorskdebatt.no

Avisa Nordland publiserte 6. agust 2020 en kommentar av journalist Stein Sneve om Hamsun-dilemmaet. Sneve holder foredrag om samme tema i Bodø fredag 7. august.

I Bodø domkirke vises etterpå stumfilmen Markens grøde fra 1921 med nyskrevet musikk til. Kronikken finner du her.

Sneve publiserte samme dag en liknende tekst om statuedebatten og Hamsun på nettavisen.no.

Nils Magne Knutsen svarer:

Nils Magne Knutsen | Nordnorsk Debatt
Foto: nordnorskdebatt.no

“Snevert om Hamsun” skriver professor em. Nils Magne Knutsen ved UiT i Avisa Nordland 7. august. Knutsens leserbrev finner du her.

Takk til Anine Kierulf og Cato Schiøtz, som deler boka “Høyesterett og Knut Hamsun” på nett.

I 2004 spurte Gyldendal  de to advokatene Cato Schiøtz og  Anine Kierulf  om å vurdere rettssaken mot Hamsun (i forbindelse med biografiarbeidet til I.S.Kolloen).  Vurderingen ble trykket som “julebok” til forretningsforbindelser, men har ikke vært i salg. Den kan imidlertid lastes ned – med tillatelse fra forfatterne – gratis her!

De to juristene gikk grundig gjennom dommene, både mot Knut Hamsun og de øvrige familiene, og deres oppsummering var klar: Det var ikke grunnlag for konklusjonen om at Hamsun var NS-medlem.

Rettsoppgjøret etter krigen blir vi aldri ferdig med, og høyesterettsdommen mot Knut Hamsun har i alle år stått sentralt. Merkelig nok er ikke dommen offentlig tilgjengelig gjennom publisering i Retstidende, som offentliggjør alle løpende høyesterettsavgjørelser. Hva årsaken til dette kan være, kan vi bare spekulere over.  Cato Schiøtz tror at en ny offentliggjøring av  deres lille avhandling kan være av interesse, særlig nå som det har gått en debatt  i Aftenposten og andre publikasjoner om rettssikkerhetsspørsmål knyttet til Forfatterforeningens æresrett som en del av landssvikoppgjøret.