Lars Frode Larsen om medaljejakt, nobelpris og egne prosjekter

I Hamsun-Nytt nr. 4/20 gjengir redaksjonen deler av et intervju med Lars Frode Larsen. Her følger den utvidede versjonen.

Lars Frode Larsen har forfattet bindsterke biografiske verk om Hamsun, og han stod også for redaktørjobben ved utgivelsen av Hamsuns samlede verker til 150-jubileet i 2009. For mange av Selskapets medlemmer er han dessuten en kjent skikkelse, siden han har forelest og deltatt i debatter på seminarene våre en rekke ganger gjennom tre tiår. Nå har det vært stille rundt ham en stund. Opptar Hamsun ham fremdeles? Sysles det med nye, spennende prosjekter ved Larsens arbeidsbord, kanskje?  

– Jeg følger godt med på det som skrives om Hamsun, og jeg gjør meg jo noen refleksjoner, svarer Larsen. Både Even Arntzens bok Hamsuns verden (2019) og Henning Howlid Wærps Hele livet en vandrer i naturen: Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap (2018) har spennende og aktualiserende perspektiver.

Hva angår Hamsunsenterets igangsetting av jakten på Nobel-medaljen, påpeker han at dette ikke er en ny idé. Mange har spekulert over hvor medaljen tok veien, særlig i Tyskland er det en lang historie knyttet til å spore opp gjenstander som forsvant ved kapitulasjonen. Selv diskuterte Larsen i sin tid medaljespørsmålet med Hamsun-biograf Kolloen. Man vet at Goebbels gravde ned dagbøker og verdisaker før han begikk selvmord. Dagbøkene er siden gjenfunnet i sovjetrussiske arkiver.

– Det hotteste tipset er derfor å starte letingen der. Sannsynligheten er selvsagt liten, men det gjøres fortsatt funn fra tid til annen. Skulle medaljen dukke opp og havne på Hamsunsenteret, ville det bli en stjerne i samlingen deres. Men utover det tilfører nok et medaljefunn lite ny kunnskap om forfatteren selv. Men med et funn følger et funnsted, noe som kan tilføre historikerne mer innsikt i hvor nazitoppenes verdisaker tok veien.

Lars Frode Larsen fordeler for tiden oppmerksomheten sin mellom Nansen og Hamsun . Foto: Knut Michelsen

10. desember 1920 mottok Hamsun Nobelprisen i litteratur i Stockholm, «tyk av Ære», som det står i talen han holdt ved middagen etterpå. Førte prisen til noen endring i Hamsuns syn på seg selv, eller på retningen i hans forfatterskap?

– Hvis den påvirket dikteren i det hele tatt, så var det i tilfelle negativt. Bare fjorten dager før han fikk vite om tildelingen av nobelprisen, hadde den humoristiske, satiriske og eksistensfilosofiske Konerne ved Vandposten kommet ut, og den var noe ganske annet enn Markens Grøde. Det var også i 1920 han fikk opp «huset mitt», den lille dikterstua noen hundre meter bortenfor våningshuset på Nørholm. Slik skulle han lettere kombinere jordbruker- og dikterrollen. Nobelprisen og prestisjen som fulgte med den kan faktisk ha økt prestasjonsangsten hans, for i 1923 kommer den dystre Siste Kapitel, som ikke akkurat er Hamsuns beste roman. Der tematiseres døden, det eksistensielle nullpunkt, livets paradoksale mål. Deretter stanser det opp. Skrivesperre? De som gikk og ventet på en ny Hamsun-roman var redde for at siste kapittel faktisk var skrevet. Psykoanalyseterapi må til for å få det til å løsne, og i Landstrykere (1927) ser vi fornyelser i Hamsuns forfatterskap. Aldri før hadde det gått fire år mellom to bokutgivelser. Men med hensyn til boksalget både ute og hjemme hjalp det selvsagt med en Nobelpris. Markens Grøde dro salget av de andre bøkene med seg. Leserkretsen økte. Jeg har lekt litt med den kontrafaktiske tanken: Hva hvis Hamsun ikke hadde fått Nobelprisen, hvordan hadde forfatterskapet utviklet seg da?

Er det sider ved Hamsuns forfatterskap du synes bør utforskes mer?

– Istedenfor enda flere analyser av Pan og Victoria trenger vi flere lesninger av Hamsuns verker i en spesifikt nordnorsk kontekst. Nils Magne Knutsen har åpnet noen litterære perspektiver som bør forfølges mer. Hamsunsenteret burde komme på banen her. Økonomiske, politiske og sosiale forhold i nord i Hamsuns unge år er vanskelige å forstå, særlig for dagens lesere. Hamsun berører i flere av bøkene sine nordnorske maktrelasjoner, bindinger og tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid. Hamsun-familien kom selv fra sør, fra Lom og Vågå, og en ganske annen kultur. Knut Hamsun fikk dermed stå både utenfor og innenfor det nordnorske på én gang. Disse inntrykkene har vært sterke og de gjør ham i stand til å produsere den type litteratur og miljøskildring som han gjør. Et annet område for mer utforskning, er den betydningen Hamsun har hatt for andre kunstnere. Arntzen viser i sin nye bok innflytelsen Hamsun har på noen av våre nordiske samtidsforfattere. Her er det fortsatt et kjempelerret å bleke. Det er mye ekko av Hamsun i verdenslitteraturen.   

Hva fyller Larsen dagene med nå?

– Det kommer fortsatt en del forespørsler om å gjøre noe på Hamsun, men det som virkelig tar opp tiden min, er polarlitteratur, eller mer presist, Fridtjof Nansen. Jeg holder på å ferdigstille manuset til en bok, forhåpentlig går den i trykken i løpet av 2021. Nansen var som Hamsun et rastløst menneske. Polfarerforskeren var oseaongraf og meget begeistret for mulighetene som lå i å bruke luftskip til å kartlegge nordområdene. Han mislyktes jo med å ta seg over isen, og med luftskip hadde han et redskap der han kunne unnslippe isproblemene.

Nansen og Hamsun var samtidige, men de var ikke spesielt begeistret for hverandre?

– Politisk var de ganske på linje. Hamsuns polemiske talent i offentligheten har virket mot ham i ettertid. Hamsun var mer dempet i sine politiske meninger i private brev. Med Nansen er det omvendt. Noe av det som virkelig har overrasket meg når jeg leser Nansens private brev, er hans rasistiske menneskesyn. Han går Hamsun en høy gang i holdningene til samer og svarte amerikanere.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er frimerke-hamsun-ret.jpg
Hamsun og Nansen var sam-tidige og hadde også visse likheter.

– Nansens rasisme har det imidlertid vært temmelig stille om. Har det vært for sårbart for journalister, biografer og historikere å røre ved denne siden av nasjonalhelten? I dagens debatt om å rive statuer har ikke Nansen blitt nevnt, så vidt jeg vet. Nansens brev ble publisert fra 1960-tallet og utover, så funderingene hans om å sterilisere de svarte, opprette en egen «negerstat» i USA, innføre forbud mot blandede ekteskap og mer i samme leia står å lese der svart på hvitt. Holdningene hans er ikke skjult for dem som vil gå til kildene. Derfor undres jeg: Hvorfor er Hamsun og Nansen blitt behandlet så ulikt på akkurat dette punktet?

Hamsun-Selskapets litteraturseminar 2021

Grunnet koronaen måtte Hamsun-Selskapets tradisjonsrike litteraturseminar utsettes i ett år. Nå er nytt tidspunkt klart: Tors.-lør. 5. – 7. august 2021. Stedet er det samme, Bodø. Hamsun-Selskapet samarbeider med Nordland musikkfestuke, og seminaret inngår i deres program.Torsdag og fredag inneholder arrangementet en rekke foredrag og kulturinnslag samt en sosial tilstelning. Lørdag blir det utflukt med buss til Kjerringøy.

Tema for seminaret vårt er “Litteratur, konflikt og krig i nord”. Vi kan allerede nå røpe at Roy Jacobsen og Geir Lundestad blir med, i tillegg til historikere, litterater, en filmregissører, en musikerkvartett og kunstkjennere som på ulike måter vil belyse sammenhenger mellom Hamsun, litteratur fra nord, nobelpris, krig og konflikt. Programmet er meget variert og passer for både lek og lærd.

Torsdag starter vi opp ved lunsjtid og holder hus på Stormen bibliotek. Gratis inngang. Fredag benytter vi Stormen konsertsal og tar rundt 500 kroner i inngangsbillett (400,- for medlemmer i Selskapet) for et fullt dagsseminar. Utflukten til Kjerringøy lørdag har separat påmelding og går til det gamle handelsstedet og Harrs nye galleri, som har en stor Hamsun-avdeling. Utfluktspris ca. 300,- Deltakerne vil rekke tilbake til Bodø i god tid til den store åpningskonserten til musikkfestuka.

Torsdag 5/8 vil seminaret ta plass på Stormen bibliotek i Bodø (bildet). Fredag 6/8 benyttes konserthuset på andre siden av gata for biblioteket.
Foto: Sissel Hughes

Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon. Programmet vil ferdigstilles i løpet av januar.

Selve billettsalget har ikke startet ennå, men vil du melde din interesse allerede nå og reservere plass? Send da en e-post til : polden@hamsun-selskapet.no

De varig svekkede sjelsevner…

I det nettbaserte tidsskriftet psykologisk.no skriver nevropsykolog Mia Tuft den 3.5.2020 om Knut Hamsun. Hun tar for seg diagnosen dr. Langfeldt og dr. Ødegård satte på Hamsun på Psykiatrisk klinikk i Oslo. Da hadde den 86-årige dikteren vært til observasjon i fire måneder gjennom vinteren 1945-1946. Hva slags betydning lå egentlig i diagnosen “varig svekkede sjelsevner” den gangen den ble satt? Mente legene at Hamsun var blitt så svekket av åreforkalkning og alderdom at han ikke var tilregnelig? Eller innebar diagnosen noe ganske annet? Artikkelen finner du her.

Medaljejakt skaper reaksjoner

Medalje - Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem / DigitaltMuseum
Foto:digitalmuseum.no

NRK skriver at Hamsunsenteret oppfordrer til jakt på Nobelpris-medaljen Hamsun sendte nedover til Tysklands propagandaminister under krigen. Ikke alle er enige i at medaljejakten er en god idé. Kan man ikke slutte med denne evige rettergang mot dikteren, spør Karl Erik Harr.

I Hamsun-Nytt 3/20 kommenterer styret i Hamsun-Selskapet samme sak. Avisa Nordland har laget en reportasje 2.oktober 2020 der Hamsunsenteret svarer på innspillet fra Hamsun-Nytt (krever abonnement).

Mysterier som scenekunst på Sørlandet i høst

Kilde teater og konserthus i Kristiansand dramatiserer Mysterier, og premieren er 4.september. Ole Johan Skjelbred står bak manus for oppsetninga. Forhåndsomtalen lover intriger og skakninger i småbyen som følge av påfallende og plutselige begivenheter en kort sommer, og spør: Er det i virkeligheten stedet som spiller med Nagel, og ikke omvendt?   Er romanen så grenseløst kaotisk og så rik på irrganger at den nærmest løser opp seg selv?

Hovedrollen Nagel spilles av Olav Waastad, som til vanlig holder til på Nationaltheatret. Teateret Kilden har selv samlet en del av anmelderomtalene etter premieren her.

Les mer eller bestill billetter

Under åpningen av årets IbsenHamsun-festival i Grimstad, holdt teatret Kildens direktør, Valborg Frøysnes, tale foran Nørholm. Hun redegjorde i talen både for sine kvaler med å sette opp en forestilling basert på en Hamsun-roman på bakgrunn av hans politiske holdninger, og for hvorfor hun likevel gjør det. Talen høstet høflig applaus, og du finner den her.

Velborg Frøysnes åpner IbsenHamsunfestivalen 5. august 2020.

Stein Sneve: Hva gjør vi med Hamsun?

Foto: nordnorskdebatt.no

Avisa Nordland publiserte 6. agust 2020 en kommentar av journalist Stein Sneve om Hamsun-dilemmaet. Sneve holder foredrag om samme tema i Bodø fredag 7. august.

I Bodø domkirke vises etterpå stumfilmen Markens grøde fra 1921 med nyskrevet musikk til. Kronikken finner du her.

Sneve publiserte samme dag en liknende tekst om statuedebatten og Hamsun på nettavisen.no.

Nils Magne Knutsen svarer:

Nils Magne Knutsen | Nordnorsk Debatt
Foto: nordnorskdebatt.no

“Snevert om Hamsun” skriver professor em. Nils Magne Knutsen ved UiT i Avisa Nordland 7. august. Knutsens leserbrev finner du her.

Takk til Anine Kierulf og Cato Schiøtz, som deler boka “Høyesterett og Knut Hamsun” på nett.

I 2004 spurte Gyldendal  de to advokatene Cato Schiøtz og  Anine Kierulf  om å vurdere rettssaken mot Hamsun (i forbindelse med biografiarbeidet til I.S.Kolloen).  Vurderingen ble trykket som “julebok” til forretningsforbindelser, men har ikke vært i salg. Den kan imidlertid lastes ned – med tillatelse fra forfatterne – gratis her!

De to juristene gikk grundig gjennom dommene, både mot Knut Hamsun og de øvrige familiene, og deres oppsummering var klar: Det var ikke grunnlag for konklusjonen om at Hamsun var NS-medlem.

Rettsoppgjøret etter krigen blir vi aldri ferdig med, og høyesterettsdommen mot Knut Hamsun har i alle år stått sentralt. Merkelig nok er ikke dommen offentlig tilgjengelig gjennom publisering i Retstidende, som offentliggjør alle løpende høyesterettsavgjørelser. Hva årsaken til dette kan være, kan vi bare spekulere over.  Cato Schiøtz tror at en ny offentliggjøring av  deres lille avhandling kan være av interesse, særlig nå som det har gått en debatt  i Aftenposten og andre publikasjoner om rettssikkerhetsspørsmål knyttet til Forfatterforeningens æresrett som en del av landssvikoppgjøret.

Norsk provinsialisme i håndteringen av Hamsun?

Frode Saugestad: Fra Harvard til Tour de France
Frode Saugestad (foto: studenttorget.no)

Frode Saugestad skriver i Aftenposten 27.5.20 om Hamsun. Hvorfor får ikke 100-årsjubileet for Nobelprisen i 2020 mer oppmerksomhet i offentligheten? (Les kronikken her). Saugestad har doktorgrad på Hamsun. En av dem som svarer ham, er Audhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret på Hamarøy (les svaret her)

Hamsun-Selskapets litteraturseminar blir utsatt til august 2021

Smittevernstiltak og arrangementsbegrensninger i den sammenheng fører til at Hamsun-Selskapets litteraturseminar blir utsatt i ett år. Vi planlegger nå for seminar i samarbeid med Musikkfestuka i Nordland i august 2021 i stedet.

Årsmøtet fredag 7. august vil gå som oppsatt, men gjennomføres digitalt. HamsunSelskapets medlemmer mottar ca. to uker før årsmøtet en sms med informasjon om hvordan møtet vil foregå. Innkomne forslag, årsberetning, regnskap og valgkomiteens innstilling vil bli tilgjengelig for medlemmene via en link. Selskapet har valgt å ikke sende ut giroer for betaling av medlemskap for 2020 ennå, da ett av forslagene til årsmøtet går ut på å sette medlemsavgiften til kr 0,-. Nærmere info står i Hamsun-Nytt nr 2/20, som er sendt medlemmene i juni.

Programmet for Hamsun-Selskapets seminar i Bodø i 2021 vil bli relativt likt det som var planen for arrangementet som nå utgår, med de samme solide personene og spennende temaene. Musikkinnslag og bildekunst vil fortsatt krydre de allerede varierte postene, og vi legger vekt på at forelesningene egner seg for både lek og lærd. Det opprinnelige programmet for 2020 finner du her. Sannsynligvis blir det årsmøte i 2021 i forkant av seminaret, og da fysisk i Bodø, ikke digitalt.

.

Tips til NRK-programmer om Hamsun og hans kunst

Guddommelig galskap: Biografisk serie i tre episoder om Hamsuns liv og verk.

I forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, produserte NRK i 2009 en god dokumentarserie om hele Hamsuns biografi og mye av hans litteratur. Mange Hamsun-kjennere er intervjuet underveis i den kronologiske gjennomgangen av dikterens liv. Tre episoder,hver på ca. 50 minutter. Vel verdt tidsbruk!

“Dessværre. Gudskjelov.”

SULT i radioversjon:

Knut Hoem og Marta Norheim trekker i en spesiallaget P2-serie fram høyepunkter i norsk litteraturhistorie. I denne episoden er det den navnløse Sult-helten, kunstneren som i hungrer etter absolutt alt, vandrer i loop rundt i Kristiania. Episoden ble første gang sendt:NRK P2 den 26. 12. 2019. Varighet:27 minutter.

I Knut Hamsuns nordnorske fotspor

NRK i samtale med blant annet Henny Moan, Nils Magne Knutsen og Alf Einar Øien om Hamsun og Nord-Norge og distriktspolitiske sider i dette “Studio nord”-programmet fra 1988. Varighet: 40 min.

Hamsun og nazismen: Antenne 10 var et aktualitetsprogram i NRK på 1990-talet. Denne episoden fra 19. mai 1992 diskuterer Knut Hamsun og nazismen. Varighet : 39 min.