Kommer snart: Hamsun-bok med litterær vri

Knut Michelsen slipper bok på nyåret: Rottefangeren fra Hamarøy

Folkelivsskildreren Jacob Breda Bull (1853-1930) var antakelig den første som parodierte den myteomspunne Knut Hamsun i romanen «Livets triumf» fra 1911, der Hamsun kalles Hans Willum.

Hamsun-kjenneren Knut Michlesen følger tar op tråden fra opp Jacob Breda Bulls Hamsun-parodi Livets triumf ( 1911)

Hamsun-entusiasten Knut Michelsen har i flere år ment at Bulls roman burde få en oppdatert oppfølger som spiller ut Hamsuns lange liv og der høydepunktet er når han begynner å parodiere seg selv. Michelsen lar flere Hamsun-forskere opptre i lett forkledning med sine ultimate tolkninger og forsøk på å sette dikteren på formel. «Men dikteren Hamsun vinner alltid kampen om sitt eget rykte til slutt. De greier ikke avkle livet hans spillets mystikk». For litteratur er noe mer enn containere fylt med ideologi, siterer Michelsen den «nestbeste av alle Hamsun-forskere» før han fortsetter: For Hamsun var nazismen og anti-semittismen bare utenverker i hans litterære univers, utenverker som riktignok fylte ham døgnet rundt da han som gammel ikke greide å dikte lenger. Det som betydde mest i hans liv, bensinen på bålet, var driften mot kunsten, mot rusen, skriverusen, den rette skjelven – og med det pengene som fulgte med suksessen. Men pengene var kun middelet, måleverdien på suksess, det var den amerikanske lærdommen til forfatteren og dikteren Hamsun. Å klatre over andre i kampen for pengene var altså ikke bare ren drift, det var plikt. Og i bunnen lå livsdriften etter anseelse, og det var noe mer enn banal berømmelse. Anseelse – løfte seg opp fra mislykketheten, fattigdom og fortapelse. Den som har kjent lukten av rennesteinen eller fattigdommen, glemmer det aldri. Å tape anseelse, tape ansikt er verre enn den verste død. For vertikalstreberen Hamsun ble det hans skjebne, livskamp. Knut Michelsen røper at boka har en twist til slutt som det bare er å glede seg til.

Professor i psykologi Siri Erika Gullestad: Hamsuns kjærlighetsskildringer fyller et tomrom i psykologenes språk

Morgenbladet 12.11.21 har på trykk et lengre innlegg der Siri Gullestad tar til motmæle mot bokanmelder Karin Gundersens omtale av hennes bok Å begjære den du elsker. Kjærligheten som forsvant  samt av Sissel Grans utgivelse tidligere i år, Størst av alt er begjæret . Begge bøker tematiserer konflikten mellom begjær og mer langvarig kjærlighet. Anmelder Gundersen er kritisk til begge fordi hun mener kjærlighetens vesen i for stor grad blir redusert til psykologi og ses ensidig fra et terapeutisk perspektiv. Gullestad sier seg dels enig i kritikken, og viser til at det fins flere språk for kjærlighet enn psykologenes. Hamsuns språk, blant annet.

– Slik jeg ser det, befrukter de to språkene hverandre gjensidig” (…) “Freud sa om dikterne at de ligger langt foran når det gjelder kunnskap om menneskesinnet, fordi de har tilgang til kilder som ennå ikke er åpnet for vitenskapen”, hevder Gullestad.

Faksimile fra Morgenbladet 12.11.21

Forestillingen om kjærlighet som amor mixtus – en forening av sjelens lengsel og kroppens begjær – innebærer at kjærlighet er higenen etter å forene de to. Sjelens lengsel handler blant annet om trygghetslengsel, og det er et område psykologene er opptatt av. Skjønnheten i kjærlighetsmøtet derimot, er vanskeligere å håndtere med et psykologisk språk.

– Det er nettopp derfor også jeg gir litteraturen det siste ordet, med Hamsuns skildring av den nærmest paradisiske følelsen i et møte mellom to: «Den kom en vårnat til jorden da en yngling så to øine, to øine. Han stirret og så. Han kysset en mund, da var det som to lys traf hverandre i hans hjærte, en sol som lynte mot en stjærne. Han faldt i en favn, da hørte han og så han intet mere i hele verden.»

– Den umiddelbare opplevelsen av kontakt og samhørighet som Hamsun beskriver her, formidles sterkere i poetiske enn psykologiske vendinger. Hamsun avslutter sin skildring slik: «Og kjærligheten blev verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.»

– Blomster og blod, begge deler inngår i amor mixtus, sier  Gullestad og siterer igjen Freud: – Den de elsker, begjærer de ikke og den de begjærer, elsker de ikke . Dette en en type splittelse terapeutene ofte møter i sin yrkespraksis. -Det jeg vet, er at konflikten kan være sønderrivende og at den berører noe av det dypeste i menneskelivet. Den indre dynamikken i denne konflikten handler mer om blodet enn av blomstene, for å bli i Hamsuns språk”. Hele artikkelen kan du lese her.

Dag Solstad: Hamsun først og sist

Dag Solstads forfatterskap begynner og slutter med… Knut Hamsun! Foreløpig. Solstad er jo bare 80. Knut Hoem forteller i denne NRK BOK-podcasten på 15 minutter en historie om Solstad og hans “litterære husguder”. Noen av dem har gitt retningsskifte i skrivingen. Programmet ble sendt 27. august 2021, og du kan høre det her: Historien om Dag Solstads litterære forbilder – NRK Bok – NRK Radio

Hamsuns landssvikdom tilgjengelig på nett

Nå er det mulig å lese de fleste dokumentene som hører til Hamsun-rettssakene i perioden 1945-48 direkte på nett. Du finner dette materialet i digitalarkivet: Innhold for Landssvikarkivet, Arendal Politikammer, Grimstad, Nr. 29-32: Anr. 192/45 Knut Hamsun, 1945-1951 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

Saken består av fire arkivbokser L0029-L0032. Av disse er den første og tredje gjort tilgjengelig i sin helhet. Boks to består av en mappe med avisklipp som omtaler Hamsun, og fra denne er det kun skannet noen eksempler, mens alle dokumenter fra Erstatningsdirektoratet som ligger i samme boks er tilgjengelige. I den fjerde boksen er det kun skannet de dokumentene som ikke alt fins som kopi (eller oversettelser) i boks 1.

Faksimile av dokument fra boks 1 (L0029)

Debattkveld om Hamsun på Litteraturhuset i Oslo i oktober

Emil Hansen leder Oslo-avdelinga av Hamsun-Selskapet

Det har alltid vært kontrovers rundt Hamsuns forfatterskap. I  april 2021 utga professor Ståle Dingstad en bok om Hamsun og det norske holocaust. Den fyrte nok en gang opp debatten om hvilken plass  Hamsun skal ha i den norske offentligheten og hvordan man skal forholde seg til det ideologiske i romanene.

Oslo-avdelinga av Hamsun-Selskapet avholder et kveldsarrangement om dette temaet på Litteraturhuset i Oslo den 7. oktober 2021: “Hamsuns romaner – en forlengelse av hans nazisympatier?”

Billetter: https://litteraturhuset.no/arrangement/hamsun-og-nazismen/

FORELØPIG PROGRAM:

1900: Velkommen! Ved Oslo-avdelingas leder Emil Hansen.

1905: Foredrag ved Ingri L. Ramberg, doktorgradsstudent på Hamsun, Universitetet i Tromsø: “Hamsuns romaner – en forlengelse av hans nazisympatier?” Korte spørsmål fra salen før en pause.

2015: Psykologspesialist og Hamsun-kjenner Christian Schlüter: Hva gjør lesing av Hamsuns romaner med oss?

2030: Leder i det nasjonale Hamsun-Selskapet, Hege Faust: Mottakelselen av Dingstads bok Hamsun og det norske Holocaust (2021) i pressen og debatten som fulgte – sett i lys av tidligere Hamsun-debatter. Spørsmålsrunde med salen før arrangementet rundes av kl. 21.

På hjørnet av Hamsun og Ibsen

Ikke alle fiskeutsalg har en utsmykning som kan måle seg med den på Torskeholmen i Grimstad. (foto:privat)

Bilde- og street art-kunstneren Arne Wilhelm Tellefsen fra Kristiansand har boltret seg på Torskeholmen i Grimstad. Byens to store forfattere kan nå betraktes hver for seg eller sammen, avhengig av hvilken synsvinkel du inntar!

All god kunst bør vekke følelser, og ulike sørlandsaviser beretter om både glødende begeistring og lokal misnøye. Enkelte facebook-kommentatorer foreslår heller å ha f.eks. fiskere eller et par nålevende Grimstad-celebriteter som motiv.

Uansett har en hittil trist bygning i sjøkanten nå fått sprelske farger, og Grimstad har fått en ny attraksjon.

“Det er ikke bare dikteren som interesserer”

Ordene i overskriften tilhører Marie Hamsun. De er brakt til vår nettside av Christian Schlüter, som er et av våre trofaste medlemmer og også tidligere leder av Hamsun-Selskapets avdeling i Oslo. Han skriver: «Driver og rydder opp etter min mor, og fant dette foredraget (…) Det er bare å dele det med folket». Foredraget som hermed deles, ble holdt av Marie Hamsun i Studentersamfundet i Trondheim i 1954. Studentersamfundet hadde bedt henne tale om Knut Hamsun, og Schlüter opplyser at initiativtaker bak det hele var en slekning av hans mor, Hans Einar Bøhn. Marie hadde året før, i 1953, utgitt Regnbuen, den første av sine to memoarbøker om ektemannen (den andre, Under gullregnen, kom i 1959).

Bøhn fikk tilsendt foredraget til gjennomlesing på forhånd.I følgebrevet fra Marie, datert p.t. Høn i Asker, 14.3.54, står det: «Er det noe, De mener ikke passer for leiligheten, så kan De jo ennu ha tid til å skrive hit om det». Marie er med andre ord åpen for å justere og tilpasse innholdet i det hun omtaler som “et lite kåseri”. Hun tar også typiske forbehold i begynnelsen av selve talen, der hun understreker at tilhørerne nå ikke skal få utvidet innsikt i dikteren eller i politikeren, men i mennesket Knut Hamsun. Om hun holder ord, kan dere selv forsøke å lese!

Håndkolorert dias. Knut og Marie på Nørholm i 1930. Foto: Andreas B. Wilse.

Lobotomeringen av Ellinor Hamsun

På nettstedet psykologisk.no stod det 8. mars 2020 en artikkel av nevropsykolog Mia Tuft om Ellinor Hamsun (1916-1987). Tuft forteller (riktignok med flere unyanserte biografiske påstander) om den historiske, og da især medisinske skjebnen til Knut Hamsuns eldste datter. Tuft har forsket på epilepsiens historie, og det var i den sammenheng hun kom over en del dansk arkivmateriale om Ellinor Hamsun. Ellinor bodde de siste 34 årene av sitt liv på et pleiehjem i Danmark og ble blant annet lobotomert to ganger. Tufts artikkel finner du her.

Ellinor Hamsun på hjemgården Nørholm ved Grimstad
i 1939 (Foto: Andreas Wilse (falt i det fri))

En lengre artikkelversjon av samme sak fins på engelsk i tidsskriftet Epilepsy & Behavior Case Reports:

Psykolog Torkil Berge: “Det må bli På gjengrodde stier”

… jeg lå om nettene og ønsket meg istedet et ordinært sykehus,

et ordinært fengsel, en ordinær vakttjeneste, tvangsarbeide,

hvasomhelst bare ikke det psykiatriske dårehus på Vindern. (På gjengrodde stier, 1949)

Tidsskriftet Psykologi hadde høsten 2019 et langt intervju med psykologfaglig rådgiver Torkil Berge ved voksenpsykiatrisk avdeling på Vindern i Oslo. Da han skulle velge seg en skjønnlitterær bok som har betydd mye for ham, svarte han at det måtte bli På gjengrodde stier. Berge har kontor så å si vegg i vegg med rommet der KnutHamsun bodde i fire måneder vinteren 1945-46 mens han skulle mentalundersøkes. Psykologen mener Hamsuns kritikk av institusjonen fortsatt har noe for seg.

En skarp iakttaker

En interessant side ved Hamsuns siste bok er ifølge Berge at man kommer svært tett på Hamsun mens han er underlagt “en helt utilbørlig form for rettspsykiatrisk observasjon”. Han synes Hamsun er en skarp iakttaker av hva som skjedde med ham selv mens han oppholdt seg der. Dr. Langfeldts undersøkelse var løsrevet fra lovgivningen, ifølge Berge. Noe Hamsun formidler tydelig, er den fryktkulturen han ser hos dem rundt seg på psykiatrisk avdeling. Både de innlagte og personalet er redde for den autoritære overlegen: “Slik kan boken leses som et lærerstykke i hvordan vi i helsevesenet ikke skal opptre”. Artikkelen er svært leseverdig, og du finner den her.

Minneord Kirsten Hedvig Rasmussen

På kvelden onsdag 20. januar 2021 gikk Hedvig ut av tiden. Bisettelsen har funnet sted i hennes fødebys kirke i Tiset sør for Aarhus. Kreft-sykdommen rev henne fra Gert så altfor tidlig.

Hedvig har gjort livet rikere for svært mange, og det var tungt å motta det triste budskapet om hennes bortgang. Hun var særdeles kunnskapsrik og en markant personlighet. Sammen med ektemannen Gert stod hun for driften av Hamsun-Selskapets nettsider i nesten 20 år før stafettpinnen ble gitt videre til noen andre. Ildsjelen Hedvig var i årtier et viktig bindeledd mellom de mange interesserte lesere og forskere i den engelsk-, tysk- og skandinaviskspråklige Hamsun-verden. Om man var leg eller lærd betydde ikke noe for Hedvig, hun var like glødende engasjert og nysgjerrig og vennlig og hjelpsom og gavmild og hjertelig i møte med alle som delte fascinasjonen hennes for Hamsun. Framtidige litteraturseminarer og festivaldager vil merke at noe mangler. At én mangler. Hedvig er borte, og med henne en æra. Våre varmeste tanker går nå til Gert.