Ukjent tekst av Hamsun presentert på Universitetet i Tromsøs Hamsun-symposium i høst

Blant rekka av foredragsholdere under Hamsun-konferansen på UiT i september, dukka en student med nylig avlagt masteroppgave fra Universitetet i Oslo opp. Mari Klettes bokhistorisk analyse av Hamsuns novellesamling fra 1903, Kratskog, handler om prosessen bak utgivelsen av boka samt mottakelsen av den. Under arbeidet med å lese seg gjennom gamle omtaler av novellesamlinga, kom Klette over en til nå ukjent Hamsun-artikkel. Det var denne teskten som ga selv sprenglærde Hamsun-forskere i salen en liten skjelven. Les mer om både dette funnet og om andre emner fra Tromsø-symposiet på https://nordnorskdebatt.no/article/ukjent-hamsun-tekst-funnet

Faksimile fra avisa Nordlys 30.09.2019

Boksamlinga til Hamsun-forsker og litteraturprofessor Harald S. Næss selges!

Tveit Lionsklubb i Kristiansand arrangerer hver november en messe kalt Julebonanzaen i Tveithallen ved Ve skole (nær Kjevik flyplass). Årets julemesse omfatter bl.a. salg av boksamlingen på over 2000 bøker som tilhørte avdøde litteraturprofessor og Hamsun-forsker Harald S. Næss. Han var professor i skandinavisk litteratur ved Madison University, Minnesota, fra 1959 til 1991. Som pensjonist flyttet han tilbake til hjembyen Kristiansand og fortsatte studiene av særlig Hamsuns korrespondanse. Dette resulterte i den bindsterke serien Hamsuns brev.

Tveit Lions åpner for generelt salg når publikum slipper til søndag 10. november kl. 11. Sett i lys av at det ikke dreier seg om bøker fra et vanlig dødsbo, vil klubben imidlertid gi tilgang til bøkene allerede fra lørdag 9. november kl. 15 til et fåtall personer som forventes å ha særlig interesse for den typen bøker Næss hadde. Medlemmer av Hamsun-Selskapet og representanter for Bokbyen og Universitetet i Agder er særlig aktuelle, og invitasjonen for 9. nov. gjelder spesielt for disse.  

Bøkene ble av Lions mottatt nedpakket i kartonger, og de har ingen oversikt over hva boksamlingen faktisk inneholder. Dersom interessen for forhåndskjøp lørdag er liten, tar Tveit Lions forbehold om at også andre vil kunne bli invitert til forhåndssalget.

Lørdagssalget vil starte med kr. 100 pr. bok fra “øverste hylle”. Det kan betales med Vipps eller kontanter.

Fra Lions side er det ønskelig at alt som er salgbart finner nye eiere innen arrangementet avsluttes, og bøkene selges derfor på søndag til følgende priser pr. stk:

Kl.11: kr. 50, kl.12: kr. 30, kl. 13: kr.10, kl.14: Ti bøker for kr. 50,-. Etter kl.15: gratis!

Tveit Lions kontaktperson er Hans Malterud. Dersom du vil komme lørdag 9. nov. kl 15, send ham en påmeldingsmail i god tid før dette til sfidje@online.no

SULT med Riksteatret våren 2020

Hele 62 forestillinger med SULT av Hamsun vil Riksteatret spille over hele Norge fra januar 2020 og utover hele våren. Hele turneplanen finner du her.

Har du noen gang følt deg utenfor?

Dette er en av innfallsvinklene regissør Anders T. Andersen har til dramatiseringa av Hamsuns gjennombruddsroman. Fysisk sult og psykisk pine hos den navnløse hovedpersonen fascinerer og oppleves fortsatt som moderne. I promoteringsprogrammet kan vi lese:

“Hvem har ikke kjent på følelsen av å ikke høre helt til, eller være oversett av andre. Med Sult har jeg lyst til å vise at det er menneskelig å føle seg utenfor”. Regissør A.T. Andersen har flere ganger tidligere laget teater av romaner, for eksempel Roy Jacobsens De usynlige og Karl Ove Knausgårds Om våren . Han gjorde også filmatiseringa av Anne B. Ragdes Berlinerpoplene for NRK, og slipper en ny spillefilm, Fuglane , basert på Tarjei Vesaas’ roman, nå høsten 2019.

Teateroppsetninga av SULT inneholder mye bilder, video og musikk – med blant andre skuespiller Preben Hodneland og musiker Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars på scenen. Det er bare å glede seg! Premieren skjer i Oslo, Nydalen ,9. januar 2020 (generalprøve 7.jan.), mens turnépremieren skjer i Stjørdal 15. januar.

SULT -som teater skal ut på turné over hele landet, med Preben Hodneland i hovedrollen. Foto: riksteatret.no

Stoppested: Hamsun

Nysete bidrag til Hamsun-forskninga

I en serie kalt “Fra Ibsen til Knausgård” har førsteamanuensis i littearturvitenskap Even Arntzen skrevet bindet om Hamsun. Boka lanseres under “Den 7. internasjonale Hamsun-konferansen, UiT”, som starter onsdag 18. september 2019. Tittelen Hamsuns verden. Opprør, skapelse og sirkulasjon gir oss en viss retning på hva som utdypes og diskuteres her. Even Arntzen er, mellom mye annet, også tidligere leder av Hamsun-Selskapet, og trofaste medlemmer har fått oppleve mange engasjerende foredrag på seminarene våre og ikke minst lest artiklene hans i skriftserien.

Even Arntzen ute med ny Hamsun-bok

Dikterstua på Nørholm og andre høydepunkter fra IbsenHamsun-dagene i Grimstad 7.-10. august 2019

For den Hamsun-interesserte var det godbit etter godbit i årets program for IbsenHamsun-dagene i Grimstad. Allerede åpningskvelden benka publikum seg i Reimannsgården for å oppleve høytlesing fra Victoria. Kristine Nordbergs gripende formidling ble ekstra stemningsfull fordi tilhørerne samtidig kunne la øynene hvile på Elisabeth Werps kunstneriske fortolkninger av samme verk.

Kristine Nordberg leser fra de første sidene i Victoria. I bakgrunnen ses et av Werps bilder fra den Hamsun-inspirerte utstillinga Spaces between beauty and pain
Torborg Igland takker på vegne av festivalstyret Nordberg for opplesinga.

Både torsdag og søndag var det utflukt til den nyrestaurerte dikterstua på Hamsuns herregård Nørholm, der han bodde fra 1918 til sin død i 1952. Det var svært begrensa med plasser på utflukten, og billettene til dette arrangementet ble revet vekk straks begivenheten ble kunngjort i juni. Gården Nørholm er i privat eie, og det er Hamsuns oldebarn Ole-Andreas som i dag driver bruket. Familien tillater at Grimstad Museum kan ha noen svært begrensede visninger av dikterstua. “Huset mitt”, som Hamsun kalte den lille hvite bygninga, er egentlig en av to tidligere husmannsstuer som lå under Nørholm. Hamsun fikk flytta stua ned til baksida av det gedigne våningshuset for slik å kunne ha et sted å skrive relativt uforstyrra i tillegg oppbevare flesteparten av bøkene sine. Dikterstua har i årevis holdt på å råtne på rot, men takket være midler fra fylkeskommunnen i Aust-Agder, Kulturdepartementet og andre, er det nå gjennomført reparasjoner av gulv, vegger og tak. Videre har det blitt installert brannsikring. Bøkene som befant seg i dette Hamsuns private bibliotek (ca 6200 titler), er foreløpig til konservering, men det trengs mer økonomiske midler før de kan tilbakeføres til hyllene i dikterstua.

Museumssjefen i Grimstad, Anita Estensen, var leder på den mildt sagt eksklusive visitten, og gav også de heldige deltakerne en halvtimes forelesning om Hamsun og “huset”. Hun tillot gjestene å sette seg ved Hamsuns skrivebord og se ut på den samme utsikten som han hadde mens han strevde med å få sortert lappene sine og stokka ordene slik at de sa det han ville ha dem til . Bildene forteller mer.

Nørholm er ikke et museum, og det er sterke restriksjoner på tilgangen til den nyrestaurerte dikterstua til Hamsun.
Nørholm i august 2019. Knut Hamsuns grav befinner seg under gullregnen ved den hvite benken som ses til høyre for hovedbygninga.
Hamsuns “huset mitt” ligger noen hundre meter forbi hovedhuset, langs veien inn mot skogene og myrene.

Nyoppussa dikterstue

Sjef for Grimstads museer, Anita Estensen, foredrar om Hamsun og dikterstua. De tomme hyllene vil snart bli fylt med bøker igjen – og de vil bli plassert akkurat slik de stod i Hamsuns tid.
Det var Marie som lagde et system for Hamsuns bøker, og lappene henger på hyllene ennå.
Kuriositet: Hamsuns stråtøfler – som han i den kalde og trekkfulle skrivestua vinterstid fylte med avispapir – står fremdeles under skrivebordet.
Hamsuns skrivebord og stol, edderkopp-blekkhus og lampe: Under utflukten var det tillatt å sette seg ved pulten. Hamsun hadde selv snekra den og lagt en voksduk over for å beskytte bordplata. I dag er det en glassplate over voksduken igjen for å beskytte den mot ytterligere slitasje. På bildet ses Ole Bjerke, mangeårig Hamsun-Selskap-medlem og trofast deltaker på utallige litterære arrangementer. Hamsun har 160-årsdag, Bjerke 85-årsdag i august 2019. Gratulerer til begge:)
Og jammen bor det ikke en stabukk på Nørholm fortsatt!
Slik så det ut i skrivestua sin tid. Foto: digitalmuseum.no

Ved Grimstad havn ligger seilskuta “Solrik”. Torsdag i festivaluka ble den scene for “Hamsuns poesi om kjærlighet”, en opplesning akkopagnert av lutt, ved skuespiller Inger-Helen Kilsti og musiker Espen Sørensen. I steikende augustvarme satt tilhørerne på bryggekanten og hørte en rekke Hamsun-dikt bli framført med innlevelse og vemod. Seansen varte en times tid. En bokstavelig talt solrik opplevelse som varma på alle måter.

Lutt og Hamsun-lyrikk på seilskuta “Solrik”: Kilsti til venstre.

Fredagens hamsunske innslag var byvandring i Grimstad sentrum. Igjen var det museumsleder Estensen som leda an. Denne gangen måtte Hamsun dele på oppmerksomheten med Ibsen og spora etter ham i sørlandsbyen. På torget midt i Storgata henger den røde lille postkassa Hamsun brukte til å poste et “ulovlig” brevkort hjem til Nørholm for å be om nye sko mens han satt i arrest på sykehjemmet i Grimstad i 1945. Historien er utførlig skildra i Paa gjengrodde stier. Mer interessant er imidlertid en bygning et stykke lenger opp i samme gate. Bygget har inntil nylig huset bybiblioteket, men før det var dette både Grimstad sparebank (i 1. etg, der Hamsun fikk boliglån slik at han i sin tid kunne kjøpe Nørholm) og herredsretten (i 2. etg), som etter krigen idømte Hamsun erstatninsansvar og en stor bot, da man mente det påvist at dikteren var medlem av NS. I dag er bygget helt tomt, og det er er et ønske fra Grimstad museums side å gjøre det om til et Hamsun-museum (et Ibsen-museum finnes allerede). Som alltid når det gjelder minnesmerker knytta til Hamsun, er saken kontroversiell for kommunens politikere og innbyggere. Grimstad har så langt døpt plassen utenfor bygninga for Knut Hamsuns plass, og en Hamsun-byste laget av Nina Sundbye står også der. De vel 60 som deltok på byvandringa fikk komme inn i bygget, og det er fortsatt mulig å se spor etter herredsretten i dekoren på veggene 2. etg, selv om det nå er svært mange år siden retten holdt hus her (se bilder).

Avslutningsvis: For dem som ennå ikke har kjent sin besøkelsestid og deltatt i Grimstad under festivaldagene i begynnelsen av august hvert år, så kommer det nye muligheter. Her på Hamsun-Selskapets hjemmeside er det bare referert fra årets Hamsun-relevante begivenheter, men det totale festivalprogrammet var som alltid variert , tettpakka, oppdatert på det siste innafor kulturfeltet og ikke minst med noe for enhver smak. Takk til IbsenHamsun-dagens styre og alle de andre som bidro til en fabelatig gjennomføring av årets festival.

Fra Knut Hamsuns plass og bygningen som kan bli Hamsun-museum.
Fru Justitia står fremdeles i 2. etg, i mursteinsbygget langsmed Storgata , bygget som i sin tid var rettssal og arena for erstatningssaken mot Hamsun etter den 2. verdenskrigen.
Et interessert turfølge lytter til informasjon om bl.a. rettssaken mot Hamsun og om museumsplanene. Over døra ses en løve som er del av rettssalens opprinnelige utsmykning. Den opprinnelige takdekoren er også intakt.

Hamsun-løypa i Kristiansund

Dersom du er Hamsun-interessert og samtidig skulle befinne deg i Kristiansund, kan du være kulTURell og gå “Hamsun-løypa” gjennom byen.

Hva gjorde Hamsun i Kristiansund – og hva kan du gjøre?

Høsten 1891 var Hamsun på sin berømte og beryktede foredragsreise om psykologisk litteratur langs norskekysten. Etter å ha vært i Trondheim, dro han til Kristiansund, der han gikk i land for vinteren. Han var da igang med Mysterier, og trengte skrivero til å fullføre romanen. Gjennom vintermånedene knytta han kontakt med flere familier, og biografiene forteller at han både hadde et kjærlighetsforhold til Lulli (Julie A. Lous) og ble forfulgt og oppsøkt av en sjalu Anna Munch (les mer om dette i romanen Hennes løgnaktige ytre, av Selma L. Aarø). “Mysterieløypa” gjennom Kristiansund har tatt utgangspunkt i disse tre personene, og har mange lærerike og morsomme stoppunkter med lokale vinklinger på fakta og romanutdrag. Slik lærer man både om byens historie og Hamsuns liv og virke. Ved å lese seg litt opp på informasjonen om de enkelte stoppene i forkant,øker utbyttet av turen betraktelig. Fotturen er markert som grønn rute: lett, men er ikke egna for rullestolbrukere. Du kan lese mer her. Ha en fin tur!

Svart strek markerer  Hamsun-løypa.
Svart strek markerer Hamsun-løypa.

En annen måte å lese Hamsuns biografi på

Merete Morken Andersen ( forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge) står bak nettstedet “Tidsånd”, som har en ny vri på presentasjonen av norsk (og europeisk) kulturhistorie. Blant de seks tusen personene man kan søke på, er Knut Hamsun. Dette er en artig måte å lese biografien hans på, da det kulturhistoriske perspektivet er såpass tydelig uttalt (særlig når du er ferdig med å lese om barne- og ungdomsårene), og det er trukket forbindelseslinjer mellom personer, ismer og utgivelser. Du kan sjøl supplere med opplysninger til nettstedet – eller komme med korrigeringer – hvis du har behov for det. God lesning!

Sult som tegneserie

Martin Ernstsen presenterer Hamsuns «Sult» som tegneserie under Oslo Comics Expo . Å slippe å si ting med ord er tegneseriemediets styrke, og slik egner det seg godt for å fremheve hovedkarakterens indre liv : “Det blir lettere å trekke inn surrealistiske sekvenser, bruke overdrivelser”, forteller Erntsen til D2, avisa Dagens næringslivs ukesluttmagasin. Du kan leser mer om boklanseringa her.

En titt i UiB-bibliotekets Hamsun-skatter

En høstlørdag for noen år siden fikk Hamsun-Selskapets medlemmer i Oslo og omegn tilbud om å komme inn i Nasjonalbiblioteket (NB) sitt “aller helligste” rom, dvs. glassburet der utvalgte klenodier fra håndskriftsamlingen kan hentes fram og besiktiges i støvfrie, tempererte omgvelser. Det var den nå pensjonerte NB-bibliotekar og mangeårig Hamsun-Selskap-medlem Sigbjørn Grindheim som stod for seansen, og iført hvite bomullshansker bladde han forsiktig i noen av Hamsuns håndskrevne manus. Tykke bunker med skrift og overstrykninger på avrevne konvoluttsider, hotellbevpapir, fakturabaksider og mye annet var benyttet som manusark. En fascinerende – på grensa til magisk – opplevelse for de ca. 20 som dengang møtte fram.

Nå i digitaliseringens tidsalder har biblioteket til Universitetet i Bergen laget en egen Hamsun-side med noen av sine håndskrevne Hamsun-tekster. Her er det bl.a. hamsunske dedikasjoner du kan studere hjemme på din egen skjerm, og UiB har lagt litt ekstra vekt på formidle noe om Hamsuns kontakter i bergensområdet. Her er lenka:
http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/hamsun/hk.htm