Hamsundagene 2022

Hamsundagene på Hamarøy arrangeres hvert andre år, og i 2022 blir det festival fra 4.-6. august.

Hamsun-Selskapet kommer ikke til å avholde eget seminar denne gangen, men årsmøtet i Selskapet blir den 4.august klokka 1630 på Skogheim. Samme sted vil vi ha en utstilling 4.- og 5. august samt et sosialt treff for Hamsun-Selskapets medlemmer på kvelden 5.august

Hamsuns barndomshjem i Hamsund på Hamarøy

De tradisjonelle innslagene under Hamsundagene, så som blomsternedleggelse ved Hamsun-bysten i Hamsund på dikterens fødselsdag og et stort marked på Tranøy står som alltid på programmet.

Mikael Niemi (foto: Peter Knutson)

Hamsusenteret og Kunstpark Tranøy planlegger en rekke ulike aktiviteter av kulturell art. Blant annet skal Regine Hamsun stille ut bilder i låven på barndomshjemmet, og den svenske suksessforfatteren Mikael Niemi gjester Hamarøy! Se arrangementskalenderen til høyre for mer informasjon om programmet, overnatting, festivalpass mm.

Lydbok-musiker Kari Sundet: Lojal mot Hamsuns karakterer og naturen rundt dem

Kari Sundet har komponert musikken til de nye Hamsun-lydbøkene.

Gyldendal forlag slipper i disse dager en lang rekke nye Hamsun-lydbøker: Sult, Landstrykere, Benoni, Rosa, På gjengrodde stier, Ringen sluttet, Mysterier, Pan og Victoria. Og snart kommer også Markens grøde ut. Det forteller Trond C. Madsen i Gyldendals lydbokredaksjon . Hver lydbok har sitt eget musikktema komponert av Kari Sundet .

Komponisten selv forteller til Hamsun-Selskapet: Først og fremst vil jeg si at det var en glede og en ære å få sette musikk til disse bøkene. Jeg er i tillegg til å være komponist, også meget litteratur- og språkinteressert, så muligheten til å jobbe med noen av de fremste verkene i norsk literaturhistorie var svært inspirerende. 

Sundet utdyper videre: I mitt virke som komponist jobber jeg også mye med visuelle assosiasjoner – en slags filmmusikk uten filmen. Derfor var det veldig gøy å få arbeide med nettopp lydbøker. Det er en anledning til å uttrykke mine egne indre bilder i lyd, og å forhåpentligvis kunne fremkalle indre bilder hos lytteren. For meg var det viktig å tilføre, men ikke påføre,verkene musikk. Musikk er nesten aldri nøytral – hvertfall ikke hvis den er oppriktig og gjennomtenkt. Den har en sterk evne til å vekke følelser og assosiasjoner, og kan være med på å understøtte eller undergrave. Musikk kan være et kraftig retorisk verktøy.

For meg var det viktig å være veldig bevisst på hva musikken sier og formidler gjennom hele prosessen. Jeg har naturlig nok nærmet meg dette prosjektet med en viss ydmykhet. Det er utfordrende å skulle sette toner til bøker som er så kjente, og som så mange har et forhold til. I tillegg er Hamsun selv en av våre mest kjente forfattere og en kontroversiell, historisk skikkelse.  

For å kunne yte verkene så mye rettferdighet som mulig, bestemte jeg meg for at i stedet for å lure på hva slags musikk man skriver til et verk som har fått nobelprisen i litteratur, eller til en ikonisk forfatter, så valgte jeg å fokusere på menneskene som befolker bøkene: Ikke å skrive musikken til Hamsun, forfatteren, eller verkene hans – men til karakterene hans. Det er deres historie som fortelles i bøkene, så da er det deres historie jeg leter etter i musikken. Den navnløse vandreren i Sult, Abel, Nagel, Isak, Inger, Victoria, Rosa, Benoni, Løytnant Glahn og Edvarda – det er dem jeg vil være lojal mot. 

 På gjengrodde stier er eneste unntak. I møte med dette verket var det spesielt viktig å være bevisst på hva musikken formidler. Når verket er forfatterens egen røst, med en klar agenda, bør man ha varsom tilnærming. For å holde retorikken unna musikken, valgte jeg å bygge et lydlandskap som kunne sette an tonen, bl.a med noen av naturlydene som representerer Hamsun selv – men det lydlige er meget sobert, og med et visst alvor. 

Musikken til alle bøkene er bygd opp rundt det samme firetoners motivet, men med stor variasjon i stil og ganglag. Temaene er ofte plassert ut i landskap bestående av sjø, vind, fulglekvitter og andre naturlyder. Jeg ville ha en rød tråd som binder bøkene sammen, samtidig som de har sin egen karakter og signatur.  

Det var viktig å gi landskapet og naturen nok plass i musikken. Jeg bruker ofte feltopptak eller arkivopptak i mye av min musikk. Lyden av hav og vind kan være et like sterkt musikalsk element som noe. Siden naturrommet er så sentralt i Hamsuns verker, måtte det få være en sentral del av helheten. 

Mange av bøkene sentrerer seg rundt en eller flere kjærlighetshistorier. Alle disse har jeg gitt en underliggende tretakt – de er dansen mellom to mennesker.  Victoria har fått en ungdommelig vals, hvor både sjøen og tonene bruser, mens Løytnant Glahn fra Pan har fått en melodi som er ensom og vandrende, i et skoglandskap hvor vinden rusker i trekronene. Inger og Isak har fått en folkemusikkpreget vals, med sterke innslag av naturlyder. I Markens grøde er naturen og landskapet så sentralt, at temaet tilslutt får lov til å forsvinne inn i vinden som stryker gjennom gresset. 

Flere verk har fått musikk drevet mer av karakterenes psyke og personligheter. Mysteriers Nagel, med sin gule dress, har fått et tema som er mer sløyt og snikete, med en svak eim av arroganse.  Den navnløse karakteren i Sult har fått musikk som syder, koker og bobler, der han vandrer gjennom bylandskapet i tett regn. Begge disse karakterene har fått urverk som klirrer og knirker – det tikker og går under overflaten. Den resignerte Abel fra Ringen sluttet, får temaet strukket ut i blåtoner, omringet av havet. Det er tyngre, langsommere, og forsvinner til slutt inn i bølgene. 

Det var en fornøyelse å arbeide med karakterene i Hamsuns bøker, og å finne frem til personlighetene og lyden av deres indre univers. Nå kan jeg bare håpe at også lytteren vil gjenkjenne løytnant Glahn i de ensomme feletonene, og se Isak stryke hånden gjennom gresset når de hører valsen til Markens grøde, avslutter Sundet.

Gyldendals produksjonsmedarbeider Madsen kan formidle at det i tillegg til ny musikk også er benyttet kjente kunstnere til de nye innlesningene: Sult: Anders Danielsen Lie, Landstrykere: Trond Espen Seim, Benoni og Rosa: Mattis Herman Nyquist, Pan: Odin Waage, Victoria: Kingsford Siayor, Mysterier: Randeep Singh Bajwa, Ringen sluttet: Jacob Oftebro, På gjengrodde stier: Erik Hivju,. (Markens Grøde: Ikke publisert pr.14.4.22)

Faksimile av ark.nos side med de nye Hamsun-lydbøkene

Lydbøkene kan bestilles blant annet her: ARK.NO, nettbokhandel. Lydbøkene kan også strømmes, blant annet i Fabel.

En bog om lappernes liv vs. Markes grøde?

Litteraturprofessor Lispeth P. Wærp ved Universitetet i Tromsø deltok på Hamsun-Selskapets litteraturseminar i Bodø i 2021 med et foredrag om Hamsun og samene. Dette er et felt hun har forsket mye på.

I en artikkel om Wærps forskning, ført i pennen av Dag Rydmark (også UiT), er konklusjonen at Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på den aller første boka som er skrevet om samene – av en same – på samisk. Den kom i 1910, og forfatteren var Johan Turi: Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv .

Et sentralt poeng hos Wærp er at fattige nybyggerbønder så muligheter for et bedre liv ved å drive jordbruk i de samme nordnorske områdene som samene tradisjonelt benyttet til reindrift. Der Turi forteller om samenes levemåte og behov, gjør Hamsun det samme med nybyggernes. Kan det å belyse et slikt nomadisk vs. bofast “samliv” være en del av Hamsuns anliggende med Markens Grøde?

Faksimile fra uit.no/nyheter

Lørdag 19. mars 2022 er Lisbeth P. Wærp til stede på Hamsunsenteret på Hamarøy for å snakke om Hamsun og samene. Temaet har fått ny aktualitet etter kommunesammenslåinga mellom Hamarøy og deler av tidligere Tysfjord kommune for noen år siden. Siden da har nemlig spennings- og konfliktnivået mellom samiske og ikke-samiske hamarøyværinger tiltatt. Les hele Rydmarks artikkel her.

Kommet i salg nå: Hamsun-bok med litterær vri

Nå kan du bestille Knut Michelsens Rottefangeren fra Hamarøy

Du kan kjøpe eller bestille boka her eller i din bokhandel via denne linken https://bokhandel.kolofon.no/b/rottefangeren-fra-hamaroy-. Eller som ebok her.

Folkelivsskildreren Jacob Breda Bull (1853-1930) var antakelig den første som parodierte den myteomspunne Knut Hamsun i romanen «Livets triumf» fra 1911, der Hamsun kalles Hans Willum.

Hamsun-kjenneren Knut Michlesen følger tar op tråden fra opp Jacob Breda Bulls Hamsun-parodi Livets triumf ( 1911)

Hamsun-entusiasten Knut Michelsen har i flere år ment at Bulls roman burde få en oppdatert oppfølger som spiller ut Hamsuns lange liv og der høydepunktet er når han begynner å parodiere seg selv. Michelsen lar flere Hamsun-forskere opptre i lett forkledning med sine ultimate tolkninger og forsøk på å sette dikteren på formel. «Men dikteren Hamsun vinner alltid kampen om sitt eget rykte til slutt. De greier ikke avkle livet hans spillets mystikk». For litteratur er noe mer enn containere fylt med ideologi, siterer Michelsen den «nestbeste av alle Hamsun-forskere», før han fortsetter: For Hamsun var nazismen og anti-semittismen bare utenverker i hans litterære univers, utenverker som riktignok fylte ham døgnet rundt da han som gammel ikke greide å dikte lenger. Det som betydde mest i hans liv, bensinen på bålet, var driften mot kunsten, mot rusen, skriverusen, den rette skjelven – og med det pengene som fulgte med suksessen. Men pengene var kun middelet, måleverdien på suksess, det var den amerikanske lærdommen til forfatteren og dikteren Hamsun.

Knut Michelsen har begått en Hamsun-biografi md skjønnlitterære kvaliteter.

Å klatre over andre i kampen for pengene var altså ikke bare ren drift, det var plikt. Og i bunnen lå livsdriften etter anseelse, og det var noe mer enn banal berømmelse. Anseelse – løfte seg opp fra mislykketheten, fattigdom og fortapelse. Den som har kjent lukten av rennesteinen eller fattigdommen, glemmer det aldri. Å tape anseelse, tape ansikt er verre enn den verste død. For vertikalstreberen Hamsun ble det hans skjebne, livskamp. Knut Michelsen røper at boka har en twist til slutt som det bare er å glede seg til.

Komponist Maja Ratkje nominert til “Årets verk” for musikken til “Sult”

I 2018 ble Hamsuns roman Sult omgjort til en kombinert danse- og teaterforestilling. Den ble blant annet framført av Nasjonalballetten på Operaen i Oslo. Komponist Maja S.K. Ratkje stod for musikken, og det er disse musikkstykkene som nå er nominert til “Årets verk” for perioden 2018-2021. Ratkje er en av 20 innstilte blant 171 innsendte forslag. Det er tre priser, hver på 50 000 kroner.

Jo Strømgren stod for manustekst og regi mm. da Sult ble framført på Den norske opera og ballett i april-mai 2018.

Ideen om lyd fra 1800-tallet, da Hamsun skrev romanen “Sult” , var utgangspunktet. Jeg tenkte det skulle være litt mekanisk; gi assosiasjoner til lirekasse, tidlig industri og gatebilde” , uttaler komponisten selv om verket sitt på Norsk komponistforenings hjemmesider. Du finner samtlige lydspor samt et videoklipp fra den sceniske framføringa hvis du skroller et lite stykke ned på denne siden.

facebook finnes dessuten en liten video med intervju med regissør og manusforfatter Jo Strømgren om denne nokså surrealistiske Sult-forestillinga.

Gåter for Knut-lesarar

Vekeavisa Dag og Tid har ei morosam og lærerik spalte, “Klok på bok”. Under pseudonymet “Medikus Libri” presenterer avisa kvar fredag lesarane for ei litterær gåte i form av eit tekstsitat med nokre hint attåt. Medikus Libri har gjort det til ein årleg tradisjon å presentere ein “Kviss med Knut” i juleutgåva av avisa. Da er det ikkje eitt enkelt tekstsitat, men ei rekkje spørsmål frå heile forfattarskapen ein får bryne seg på.

Hamsun-Selskapet har fått lov til å dele Hamsun-gåtene denne jula her på nettstaden vår. Vi trur medlemma vil synast det er interessant å sjå gåtene. Ja, kanskje vil nokon til og med ta utfordringa og sende inn forslag til løysning! Fristen er 8. januar, og resten av informasjonen du treng, finst i utklippet under her. Lykke til!


Professor i psykologi Siri Erika Gullestad: Hamsuns kjærlighetsskildringer fyller et tomrom i psykologenes språk

Morgenbladet 12.11.21 har på trykk et lengre innlegg der Siri Gullestad tar til motmæle mot bokanmelder Karin Gundersens omtale av hennes bok Å begjære den du elsker. Kjærligheten som forsvant  samt av Sissel Grans utgivelse tidligere i år, Størst av alt er begjæret . Begge bøker tematiserer konflikten mellom begjær og mer langvarig kjærlighet. Anmelder Gundersen er kritisk til begge fordi hun mener kjærlighetens vesen i for stor grad blir redusert til psykologi og ses ensidig fra et terapeutisk perspektiv. Gullestad sier seg dels enig i kritikken, og viser til at det fins flere språk for kjærlighet enn psykologenes. Hamsuns språk, blant annet.

– Slik jeg ser det, befrukter de to språkene hverandre gjensidig” (…) “Freud sa om dikterne at de ligger langt foran når det gjelder kunnskap om menneskesinnet, fordi de har tilgang til kilder som ennå ikke er åpnet for vitenskapen”, hevder Gullestad.

Faksimile fra Morgenbladet 12.11.21

Forestillingen om kjærlighet som amor mixtus – en forening av sjelens lengsel og kroppens begjær – innebærer at kjærlighet er higenen etter å forene de to. Sjelens lengsel handler blant annet om trygghetslengsel, og det er et område psykologene er opptatt av. Skjønnheten i kjærlighetsmøtet derimot, er vanskeligere å håndtere med et psykologisk språk.

– Det er nettopp derfor også jeg gir litteraturen det siste ordet, med Hamsuns skildring av den nærmest paradisiske følelsen i et møte mellom to: «Den kom en vårnat til jorden da en yngling så to øine, to øine. Han stirret og så. Han kysset en mund, da var det som to lys traf hverandre i hans hjærte, en sol som lynte mot en stjærne. Han faldt i en favn, da hørte han og så han intet mere i hele verden.»

– Den umiddelbare opplevelsen av kontakt og samhørighet som Hamsun beskriver her, formidles sterkere i poetiske enn psykologiske vendinger. Hamsun avslutter sin skildring slik: «Og kjærligheten blev verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.»

– Blomster og blod, begge deler inngår i amor mixtus, sier  Gullestad og siterer igjen Freud: – Den de elsker, begjærer de ikke og den de begjærer, elsker de ikke . Dette en en type splittelse terapeutene ofte møter i sin yrkespraksis. -Det jeg vet, er at konflikten kan være sønderrivende og at den berører noe av det dypeste i menneskelivet. Den indre dynamikken i denne konflikten handler mer om blodet enn av blomstene, for å bli i Hamsuns språk”. Hele artikkelen kan du lese her.

Dag Solstad: Hamsun først og sist

Dag Solstads forfatterskap begynner og slutter med… Knut Hamsun! Foreløpig. Solstad er jo bare 80. Knut Hoem forteller i denne NRK BOK-podcasten på 15 minutter en historie om Solstad og hans “litterære husguder”. Noen av dem har gitt retningsskifte i skrivingen. Programmet ble sendt 27. august 2021, og du kan høre det her: Historien om Dag Solstads litterære forbilder – NRK Bok – NRK Radio

Hamsuns landssvikdom tilgjengelig på nett

Nå er det mulig å lese de fleste dokumentene som hører til Hamsun-rettssakene i perioden 1945-48 direkte på nett. Du finner dette materialet i digitalarkivet: Innhold for Landssvikarkivet, Arendal Politikammer, Grimstad, Nr. 29-32: Anr. 192/45 Knut Hamsun, 1945-1951 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

Saken består av fire arkivbokser L0029-L0032. Av disse er den første og tredje gjort tilgjengelig i sin helhet. Boks to består av en mappe med avisklipp som omtaler Hamsun, og fra denne er det kun skannet noen eksempler, mens alle dokumenter fra Erstatningsdirektoratet som ligger i samme boks er tilgjengelige. I den fjerde boksen er det kun skannet de dokumentene som ikke alt fins som kopi (eller oversettelser) i boks 1.

Faksimile av dokument fra boks 1 (L0029)

Debattkveld om Hamsun på Litteraturhuset i Oslo i oktober

Emil Hansen leder Oslo-avdelinga av Hamsun-Selskapet

Det har alltid vært kontrovers rundt Hamsuns forfatterskap. I  april 2021 utga professor Ståle Dingstad en bok om Hamsun og det norske holocaust. Den fyrte nok en gang opp debatten om hvilken plass  Hamsun skal ha i den norske offentligheten og hvordan man skal forholde seg til det ideologiske i romanene.

Oslo-avdelinga av Hamsun-Selskapet avholder et kveldsarrangement om dette temaet på Litteraturhuset i Oslo den 7. oktober 2021: “Hamsuns romaner – en forlengelse av hans nazisympatier?”

Billetter: https://litteraturhuset.no/arrangement/hamsun-og-nazismen/

FORELØPIG PROGRAM:

1900: Velkommen! Ved Oslo-avdelingas leder Emil Hansen.

1905: Foredrag ved Ingri L. Ramberg, doktorgradsstudent på Hamsun, Universitetet i Tromsø: “Hamsuns romaner – en forlengelse av hans nazisympatier?” Korte spørsmål fra salen før en pause.

2015: Psykologspesialist og Hamsun-kjenner Christian Schlüter: Hva gjør lesing av Hamsuns romaner med oss?

2030: Leder i det nasjonale Hamsun-Selskapet, Hege Faust: Mottakelselen av Dingstads bok Hamsun og det norske Holocaust (2021) i pressen og debatten som fulgte – sett i lys av tidligere Hamsun-debatter. Spørsmålsrunde med salen før arrangementet rundes av kl. 21.