Ny bok: Ståle Dingstad kritiserer Hamsuns plass i den norske offentligheten

Tittelen Knut Hamsun og det norske holocaust signaliserer at Dingstad legger opp til en polemisk innfallsvinkel i boka som kom ut 16. april. Samme dag publiserte flere norske aviser esssays fra Dingstad, som slik til dels oppnådde å regissere både debatt rundt og promotasjon av boka selv.

Konklusjonene Dingstad trekker er i korte trekk at Hamsun gjennom et reaksjonært verdisyn i romanene sine er direkte medansvarlig for at mange norske jøder døde i holocaust. Staten bør av den grunn finne bedre formål å bruke offentlige midler på enn å finansiere f.eks. Hamsunsenteret.

Litteraturprofessor Dingstad ble umiddelbart møtt med ulike konstruktive og kritiske røster. Særlig påpeker disse at Dingstad overdriver til det absurde hvilken påvirkningskraft og rekkevidde Hamsuns romaner har og har hatt på leserne. Videre kommenterer flere at Dingstad både bedriver ren spekulasjon og trekker paralleller og slutninger som ikke holder vann, verken litteraturfaglig eller historisk sett. Vi har ikke registrert ett eneste innlegg som støtter Dingstad.

Hamsun-Selskapet opplever at så mye vettugt og viktig er sagt gjennom motinnlegg og intervjuer som nå er presentert i media, at vi velger å dekke saken gjennom å dele lenker til aktuelle oppslag. Så kan folk selv gjøre seg opp en mening.

Boka er på 550 sider og er lett tilgjengelig gjennom alle større nettbokhandler. Utgivelsen er gjort på Dreyers forlag

Dingstads essay i Morgenbladet 16.4.21 og et liknenede essay i VG 17.4.21

Morgenbladets intervju med Dingstad 16.4.21 og Morgensbladets presentasjon av Hamsunsenterets reaksjon (samme dag) på ideen om å nedegge senteret.

Morgenbladet fortsetter debatten 23. 4.21 med hele fem oppslag i avisen: Først står et stort intervju med Tore Rem, som forsvarer seg mot flere påstander Dingstad ytrer om Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler (2014). Deretter kommer et innlegg fra stipendat Ingrid Løkholm Ramberg ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på Hamsuns selvforsvarsbok utgitt i 1949, Paa gjengrodde Stier. “Noe av det som virker å være ensidige konklusjoner fra Dingstad”, kan heller ses på som begynnelsen på en samtale om etikk og estetikk, skriver Ramberg. Deretter følger et tresiders intervju med ulike samiske institusjoner og talspersoner i Nordland, der fokuset særlig ligger på den lulesamiske minoritetens opplevelse av både Hamsuns tekster og måten Hamsun minnes eller synliggjøres på i regionen. Det femte oppslaget er Bernhard Ellefsens anmeldelse av Dingstads bok. Anmelderen finner knapt noe nytt fra Dingstad i det hele tatt når det gjelder kritikken han reiser. Han avrunder med å slå fast at skal man forholde seg så banalt til kunst at det bare er oppbyggelige verk som kan verdsettes, forsvinner store deler av verdens litterære kanon ut med vaskvannet. På toppen av de mange avisoppslagene har Morgenbladet laget en podcast på 38 min. kalt “Hamsun og holocaust”, der debatten oppsummeres så langt (23.4.21).

Hamsunsenteret, ved fag- og forskningsleder Alvhild Dvergsdal (Ph.D) , har selv publisert en lengre argumentasjon for sin eksistens og viktigheten av å debattere Hamsun. Artikkelen er lagt ut på senterets hjemmesider.

Anmelder Ingunn Økland i Aftenposten har liten sans for boka 16.4.21. Dingstad svarer på Aftenpostens anmeldelse 20.4.21. og Klassekampen gjengir oppgitte reaksjoner fra sentrale norske Hamsun-forskere 19.4.21. Klassekampen har den 20.4.21 også et intervju med norsklærere som uttaler at Dingstad undervurderer både leserne og skoleverket: ” Du har modernisten Hamsun, psykologen Hamsun og ideologen Hamsun. Det perspektivet beholder vi.” Og stilisten Hamsun, kan vi i Hamsun-Selskapet legge til. Klassekampem har forøvrig en samleside for sin avis sin Hamsun-debatt knyttet til Dingstads bok. Her har Dingstad blant annet et langt tilsvar til en del av den negative kritikken boka hans har vakt . Produsent Stig Andersen er oppgitt over at dagens rådende moral tilsynelatende skal trumfe alt annet.

NRK ved Knut Hoem mener i en anmeldelse 21.4.21 at Dingstad blir “i overkant entydig”. Lørdag 1. mai fikk Dingstads Hamsun-angrep plass i NRKs dagsrevysending på TV, uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene. Direktøren på Hamsunsenteret fikk imidlertid gi tilsvar på kravet fra Dingstad om å stenge senteret. Se klippet her (starter på 29.22).

Dagbladet ved Cathrine Krøger kaller 21.4.21 boka konspiratorisk, og håper den ikke er representativ for norsk universitetsforskning, for “da står det virkelig dårlig til”.

I avisa Vårt land 21.4.21 skriver en provosert lektor i osloskolen, Kristin Ask , at konsekvensen av slutte å undervise om Hamsun i klasserommet fordi dikteren ikke er ideologisk forbilde, vil være “katastrofal og føre til gigantiske hull i både norsk og europeisk kulturhistorie”.

Avisa Nordlands medarbeider Stein Sneve skriver 28.4.21 en nærmest knusende bokanmeldelse: “Er moral eneste målestokk trenger vi moralfilosofer, psykologer og etikere til å analysere bøkene. En litteraturviter er faktisk like lite kvalifisert til å ytre seg om moral som alle oss andre, så tok Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse relativt raskt.”

Dag og tid spanderer en helside 30.4.21, der fast anmelder, prof.em. Arild Pedersen ved UiO, skriver at Dingstad følger amerikansk mote og er blitt woke. Dingstad berømmes for godt innledningskapittel om tidstypiske antisemittiske utsagn hos en rekke norske forfattere tilbake til Holberg, og for kapitlet om den Vestfold-bosatte familien Sachnowits’ skjebne under 2. verdenskrig. Øvrige kapitler får kritikk for ikke å skille mellom litteratur og private brev, og ikke minst for “oppfinnsam bruk av mistenksam fortolkning”. I femte og siste kapittel “går det heilt over styr for Dingstad”, skriver anmelderen, blant annet er ikke en eneste av påstandene om hva Hamsun kan ha kjent til om holocaust belagt med kilder. Likevel konkluderer Dingstad knallhart: om noen fremdeles måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.

“Det er ikke bare dikteren som interesserer”

Ordene i overskriften tilhører Marie Hamsun. De er brakt til vår nettside av Christian Schlüter, som er et av våre trofaste medlemmer og også tidligere leder av Hamsun-Selskapets avdeling i Oslo. Han skriver: «Driver og rydder opp etter min mor, og fant dette foredraget (…) Det er bare å dele det med folket». Foredraget som hermed deles, ble holdt av Marie Hamsun i Studentersamfundet i Trondheim i 1954. Studentersamfundet hadde bedt henne tale om Knut Hamsun, og Schlüter opplyser at initiativtaker bak det hele var en slekning av hans mor, Hans Einar Bøhn. Marie hadde året før, i 1953, utgitt Regnbuen, den første av sine to memoarbøker om ektemannen (den andre, Under gullregnen, kom i 1959).

Bøhn fikk tilsendt foredraget til gjennomlesing på forhånd.I følgebrevet fra Marie, datert p.t. Høn i Asker, 14.3.54, står det: «Er det noe, De mener ikke passer for leiligheten, så kan De jo ennu ha tid til å skrive hit om det». Marie er med andre ord åpen for å justere og tilpasse innholdet i det hun omtaler som “et lite kåseri”. Hun tar også typiske forbehold i begynnelsen av selve talen, der hun understreker at tilhørerne nå verken skal få innskt i dikteren eller politikeren, men i mennesket Knut Hamsun. Om hun holder ord, kan dere selv forsøke å lese!

Håndkolorert dias. Knut og Marie på Nørholm i 1930. Foto: Andreas B. Wilse.

Lobotomeringen av Ellinor Hamsun

På nettstedet psykologisk.no stod det 8. mars 2020 en artikkel av nevropsykolog Mia Tuft om Ellinor Hamsun (1916-1987). Tuft forteller (riktignok med flere unyanserte biografiske påstander) om den historiske, og da især medisinske skjebnen til Knut Hamsuns eldste datter. Tuft har forsket på epilepsiens historie, og det var i den sammenheng hun kom over en del dansk arkivmateriale om Ellinor Hamsun. Ellinor bodde de siste 34 årene av sitt liv på et pleiehjem i Danmark og ble blant annet lobotomert to ganger. Tufts artikkel finner du her.

Ellinor Hamsun på hjemgården Nørholm ved Grimstad
i 1939 (Foto: Andreas Wilse (falt i det fri))

En lengre artikkelversjon av samme sak fins på engelsk i tidsskriftet Epilepsy & Behavior Case Reports:

Psykolog Torkil Berge: “Det må bli På gjengrodde stier”

… jeg lå om nettene og ønsket meg istedet et ordinært sykehus,

et ordinært fengsel, en ordinær vakttjeneste, tvangsarbeide,

hvasomhelst bare ikke det psykiatriske dårehus på Vindern. (På gjengrodde stier, 1949)

Tidsskriftet Psykologi hadde høsten 2019 et langt intervju med psykologfaglig rådgiver Torkil Berge ved voksenpsykiatrisk avdeling på Vindern i Oslo. Da han skulle velge seg en skjønnlitterær bok som har betydd mye for ham, svarte han at det måtte bli På gjengrodde stier. Berge har kontor så å si vegg i vegg med rommet der KnutHamsun bodde i fire måneder vinteren 1945-46 mens han skulle mentalundersøkes. Psykologen mener Hamsuns kritikk av institusjonen fortsatt har noe for seg.

En skarp iakttaker

En interessant side ved Hamsuns siste bok er ifølge Berge at man kommer svært tett på Hamsun mens han er underlagt “en helt utilbørlig form for rettspsykiatrisk observasjon”. Han synes Hamsun er en skarp iakttaker av hva som skjedde med ham selv mens han oppholdt seg der. Dr. Langfeldts undersøkelse var løsrevet fra lovgivningen, ifølge Berge. Noe Hamsun formidler tydelig, er den fryktkulturen han ser hos dem rundt seg på psykiatrisk avdeling. Både de innlagte og personalet er redde for den autoritære overlegen: “Slik kan boken leses som et lærerstykke i hvordan vi i helsevesenet ikke skal opptre”. Artikkelen er svært leseverdig, og du finner den her.

Minneord Kirsten Hedvig Rasmussen

På kvelden onsdag 20. januar 2021 gikk Hedvig ut av tiden. Bisettelsen har funnet sted i hennes fødebys kirke i Tiset sør for Aarhus. Kreft-sykdommen rev henne fra Gert så altfor tidlig.

Hedvig har gjort livet rikere for svært mange, og det var tungt å motta det triste budskapet om hennes bortgang. Hun var særdeles kunnskapsrik og en markant personlighet. Sammen med ektemannen Gert stod hun for driften av Hamsun-Selskapets nettsider i nesten 20 år før stafettpinnen ble gitt videre til noen andre. Ildsjelen Hedvig var i årtier et viktig bindeledd mellom de mange interesserte lesere og forskere i den engelsk-, tysk- og skandinaviskspråklige Hamsun-verden. Om man var leg eller lærd betydde ikke noe for Hedvig, hun var like glødende engasjert og nysgjerrig og vennlig og hjelpsom og gavmild og hjertelig i møte med alle som delte fascinasjonen hennes for Hamsun. Framtidige litteraturseminarer og festivaldager vil merke at noe mangler. At én mangler. Hedvig er borte, og med henne en æra. Våre varmeste tanker går nå til Gert. 

Hamsun-nummer av Nordlit

Universitetet i Tromsø utgir tidsskriftet Nordlit. Siste nummer i 2020 er i sin helhet viet fordrag fra den store, internasjonale Hamsun-konferansen., “Hamsun og grenser”, som ble avholdt i Tromsø i september 2019. UiT avholder Hamsun-konferanser hvert 4. år, og dette var den sjuende i rekka.

Tidsskriftutgaven er tilgjengelig på denne lenka. Redaktører er Linda Nesby og Ingrid Løkholm Ramberg. God lesning!

Mange artikler og spennende vinklinger på Hamsuns liv og virke ii Nordlit nr. 47

Lars Frode Larsen om medaljejakt, nobelpris og egne prosjekter

I Hamsun-Nytt nr. 4/20 gjengir redaksjonen deler av et intervju med Lars Frode Larsen. Her følger den utvidede versjonen.

Lars Frode Larsen har forfattet bindsterke biografiske verk om Hamsun, og han stod også for redaktørjobben ved utgivelsen av Hamsuns samlede verker til 150-jubileet i 2009. For mange av Selskapets medlemmer er han dessuten en kjent skikkelse, siden han har forelest og deltatt i debatter på seminarene våre en rekke ganger gjennom tre tiår. Nå har det vært stille rundt ham en stund. Opptar Hamsun ham fremdeles? Sysles det med nye, spennende prosjekter ved Larsens arbeidsbord, kanskje?  

– Jeg følger godt med på det som skrives om Hamsun, og jeg gjør meg jo noen refleksjoner, svarer Larsen. Både Even Arntzens bok Hamsuns verden (2019) og Henning Howlid Wærps Hele livet en vandrer i naturen: Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap (2018) har spennende og aktualiserende perspektiver.

Hva angår Hamsunsenterets igangsetting av jakten på Nobel-medaljen, påpeker han at dette ikke er en ny idé. Mange har spekulert over hvor medaljen tok veien, særlig i Tyskland er det en lang historie knyttet til å spore opp gjenstander som forsvant ved kapitulasjonen. Selv diskuterte Larsen i sin tid medaljespørsmålet med Hamsun-biograf Kolloen. Man vet at Goebbels gravde ned dagbøker og verdisaker før han begikk selvmord. Dagbøkene er siden gjenfunnet i sovjetrussiske arkiver.

– Det hotteste tipset er derfor å starte letingen der. Sannsynligheten er selvsagt liten, men det gjøres fortsatt funn fra tid til annen. Skulle medaljen dukke opp og havne på Hamsunsenteret, ville det bli en stjerne i samlingen deres. Men utover det tilfører nok et medaljefunn lite ny kunnskap om forfatteren selv. Men med et funn følger et funnsted, noe som kan tilføre historikerne mer innsikt i hvor nazitoppenes verdisaker tok veien.

Lars Frode Larsen fordeler for tiden oppmerksomheten sin mellom Nansen og Hamsun . Foto: Knut Michelsen

10. desember 1920 mottok Hamsun Nobelprisen i litteratur i Stockholm, «tyk av Ære», som det står i talen han holdt ved middagen etterpå. Førte prisen til noen endring i Hamsuns syn på seg selv, eller på retningen i hans forfatterskap?

– Hvis den påvirket dikteren i det hele tatt, så var det i tilfelle negativt. Bare fjorten dager før han fikk vite om tildelingen av nobelprisen, hadde den humoristiske, satiriske og eksistensfilosofiske Konerne ved Vandposten kommet ut, og den var noe ganske annet enn Markens Grøde. Det var også i 1920 han fikk opp «huset mitt», den lille dikterstua noen hundre meter bortenfor våningshuset på Nørholm. Slik skulle han lettere kombinere jordbruker- og dikterrollen. Nobelprisen og prestisjen som fulgte med den kan faktisk ha økt prestasjonsangsten hans, for i 1923 kommer den dystre Siste Kapitel, som ikke akkurat er Hamsuns beste roman. Der tematiseres døden, det eksistensielle nullpunkt, livets paradoksale mål. Deretter stanser det opp. Skrivesperre? De som gikk og ventet på en ny Hamsun-roman var redde for at siste kapittel faktisk var skrevet. Psykoanalyseterapi må til for å få det til å løsne, og i Landstrykere (1927) ser vi fornyelser i Hamsuns forfatterskap. Aldri før hadde det gått fire år mellom to bokutgivelser. Men med hensyn til boksalget både ute og hjemme hjalp det selvsagt med en Nobelpris. Markens Grøde dro salget av de andre bøkene med seg. Leserkretsen økte. Jeg har lekt litt med den kontrafaktiske tanken: Hva hvis Hamsun ikke hadde fått Nobelprisen, hvordan hadde forfatterskapet utviklet seg da?

Er det sider ved Hamsuns forfatterskap du synes bør utforskes mer?

– Istedenfor enda flere analyser av Pan og Victoria trenger vi flere lesninger av Hamsuns verker i en spesifikt nordnorsk kontekst. Nils Magne Knutsen har åpnet noen litterære perspektiver som bør forfølges mer. Hamsunsenteret burde komme på banen her. Økonomiske, politiske og sosiale forhold i nord i Hamsuns unge år er vanskelige å forstå, særlig for dagens lesere. Hamsun berører i flere av bøkene sine nordnorske maktrelasjoner, bindinger og tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid. Hamsun-familien kom selv fra sør, fra Lom og Vågå, og en ganske annen kultur. Knut Hamsun fikk dermed stå både utenfor og innenfor det nordnorske på én gang. Disse inntrykkene har vært sterke og de gjør ham i stand til å produsere den type litteratur og miljøskildring som han gjør. Et annet område for mer utforskning, er den betydningen Hamsun har hatt for andre kunstnere. Arntzen viser i sin nye bok innflytelsen Hamsun har på noen av våre nordiske samtidsforfattere. Her er det fortsatt et kjempelerret å bleke. Det er mye ekko av Hamsun i verdenslitteraturen.   

Hva fyller Larsen dagene med nå?

– Det kommer fortsatt en del forespørsler om å gjøre noe på Hamsun, men det som virkelig tar opp tiden min, er polarlitteratur, eller mer presist, Fridtjof Nansen. Jeg holder på å ferdigstille manuset til en bok, forhåpentlig går den i trykken i løpet av 2021. Nansen var som Hamsun et rastløst menneske. Polfarerforskeren var oseaongraf og meget begeistret for mulighetene som lå i å bruke luftskip til å kartlegge nordområdene. Han mislyktes jo med å ta seg over isen, og med luftskip hadde han et redskap der han kunne unnslippe isproblemene.

Nansen og Hamsun var samtidige, men de var ikke spesielt begeistret for hverandre?

– Politisk var de ganske på linje. Hamsuns polemiske talent i offentligheten har virket mot ham i ettertid. Hamsun var mer dempet i sine politiske meninger i private brev. Med Nansen er det omvendt. Noe av det som virkelig har overrasket meg når jeg leser Nansens private brev, er hans rasistiske menneskesyn. Han går Hamsun en høy gang i holdningene til samer og svarte amerikanere.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er frimerke-hamsun-ret.jpg
Hamsun og Nansen var sam-tidige og hadde også visse likheter.

– Nansens rasisme har det imidlertid vært temmelig stille om. Har det vært for sårbart for journalister, biografer og historikere å røre ved denne siden av nasjonalhelten? I dagens debatt om å rive statuer har ikke Nansen blitt nevnt, så vidt jeg vet. Nansens brev ble publisert fra 1960-tallet og utover, så funderingene hans om å sterilisere de svarte, opprette en egen «negerstat» i USA, innføre forbud mot blandede ekteskap og mer i samme leia står å lese der svart på hvitt. Holdningene hans er ikke skjult for dem som vil gå til kildene. Derfor undres jeg: Hvorfor er Hamsun og Nansen blitt behandlet så ulikt på akkurat dette punktet?

10. desember er det 100 år siden utdelingen av nobelprisen i litteratur til Knut Hamsun for Markens Grøde

Billetter til prisutdelingen: En til Knut og en til Marie
Middag på Stockholms slott dagen etter, 11. desember 2020

Nobeltalen til Hamsun var kort og rørende og typisk hamsunsk i form og innhold:

“Mine damer og Herrer!

Nei hvad skal jeg gjøre overfor en saa hjærtelig Elskværdighet! De løfter mig iveiret og jeg mister Fotfæstet, Salen farer avsted med mig. Det er ikke godt at være mig nu, jeg er blit tyk av Ære og Rikdom i Kvæld, men den sidste Hyldest den var en Bølge, den faar mig til at svaie.

Det kommer mig da tilgode at jeg ogsaa før i Livet – i Ungdommens Dager – kan ha vært i det Tilfælde at jeg har svaiet. Jeg er da fristet til at si at alle Livets Ting kommer tilgode engang.

Men jeg skal vel vogte mig for at tale Visdom til en saa utvalgt Forsamling – isæe efter at den store Videnskap har hat Ordet. Jeg har at takke Akademiet og Sverige paa mit Lands Vegne for Æren som er vist mig, personlig har jeg at bøie mit Hode under Vægten av en høi Utmærkelse. Jeg er stolt av at Akademiet har tiltrodd min Nakke Styrke nok til at bære den.

Jeg skriver mine bøker paa min lille Vis, men jeg har lært av alle, ikke mindst av den siste Menneskealders svenske Lyrik. Og hvis jeg nu var lit forfaren i Litteratur saa vilde jeg utvikle dette noget bedre, i Tilknytning til den siste Tale. Men det vilde jo bare bli utvortes Flinkhet og Mundprat fra min Side, uten en eneste Brysttone. Jeg har heller ikke Ungdommen til det, jeg orker ikke.

Hvad jeg heller vilde i denne Stund, i alt dette Lys og i denne straalende Forsamling – det var at gaa om til hver især av Dem med Blomster og Vers og Gaver, at være ung igjen, at ride paa Bølgen. Det var det jeg vilde for en stor Anlednings Skyld, for en siste Gangs Skyld. Men jeg vaager det ikke mere, jeg kunde ikke redde Billedet fra Karikaturen. Jeg er blit tyk av Ære og Rikdom i Stockholm idag – javel, men jeg mangler det viktigste, det eneste, jeg mangler Ungdommen. Det er ingen av os saa gammel at vi ikke mindes den. Det sømmer sig at vi ældede træder tilbake, men vi gjør det med Honnør.

Uanset hvad jeg burde nu – det vet jeg ikke – uanset hvad som passer best – det vet jeg ikke – jeg tømmer mit Glas for Sveriges Ungdom, for al Ungdom, for alt ungt i Livet.”

Avisa The Concordia Sentinel ,som utkom i Vidalia i Louisiana, USA, trykket 8. januar 1921 en omtale av den norske nobleprisvinneren med en noe original vri: “Did you ever hear of Knut Hamsun before he won the Nobel prize for literature? Well, you needn’t feel lonesome-unless you are an old-time resident of Chicago, where he was a horse-car conductor back in the eighties.”

Nobelpris-arrangementet til Hamsunlaget i Lom er flyttet fra desember 2020 til mai 2021

Knut Hamsun (Markens grøde)
Leif Hamsun, barnebarn av Knut, kommer til Lom og 100-årsmarkeringen. Foto: Hedvig Rasmussen

Hamsunlaget i Lom skulle opprinnelig gjennomføre et flott jubileumsarrangement 10.desember 2020 i forbindelse med 100-årsdagen for tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Knut Hamsun. Grunnet restriksjoner i sammenheng med covid-19-pandemien blir hele senansen flyttet til 14. mai 2021. Arrangementskalenderen til høyre på våre nettsider vil holdes oppdatert på tidspunkt og programinnhold.

De varig svekkede sjelsevner…

I det nettbaserte tidsskriftet psykologisk.no skriver nevropsykolog Mia Tuft den 3.5.2020 om Knut Hamsun. Hun tar for seg diagnosen dr. Langfeldt og dr. Ødegård satte på Hamsun på Psykiatrisk klinikk i Oslo. Da hadde den 86-årige dikteren vært til observasjon i fire måneder gjennom vinteren 1945-1946. Hva slags betydning lå egentlig i diagnosen “varig svekkede sjelsevner” den gangen den ble satt? Mente legene at Hamsun var blitt så svekket av åreforkalkning og alderdom at han ikke var tilregnelig? Eller innebar diagnosen noe ganske annet? Artikkelen finner du her.